Jeg får ikke til livet...

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg vil si helt. Det er bare et hjertesukk ☹️

Jeg føler meg mislykka. Er misfornøyd med det meste av livet. Jeg har en håndfull venninner, men de forstår ikke dette, føler jeg. De prøver å være medfølende, men skal alltid trekke inn en historie fra deres eget liv for liksom å vise at de også sliter. Men det viser bare hvor lite de forstår. 

Jeg har aldri hatt en ordentlig, langvarig kjæreste. Den eneste gjensidige relasjonen var med en sta og vrang person (kalte seg selv sosiopat, tror ikke han var det, men noe var absolutt galt) som nesten aldri hadde tid til å møtes. Jeg er for høy og for tynn og føler menn ikke synes jeg er søt, som de lave damene. Jeg er ikke direkte stygg, men er så misfornøyd med utseendet. Nesten ingen menn har vært interessert i noe seriøst. 

Jeg har heller ikke fått til det med jobb. Jeg har hatt jobb innimellom, men først la jeg drømmejobben på hylla (forfatter), så utdannet jeg meg til noe praktisk, men har ikke fått jobb med dette heller. Bytter mellom yrker som både er dårlig lønn og kjedelige, forrige var på rema, hvor jeg følte meg fanget.

Økonomisk er det også vanskelig. Det går rundt. Noen måneder greier jeg spare mye, 10 000 kanskje, andre ganger må jeg ta av sparepengene. Jeg har lyst til å kjøpe bolig i Bergen (her mitt kontaktnett er), starte livet, men det bare skjer ikke med meg. Jeg er i 30-årene. Jeg greier ikke spare til egenkapital. Men selv om jeg kom så langt, så hadde jeg ikke hatt høy nok lønn til å låne nok penger til en leilighet som passer seg for noen på min alder.

Føler alle venninnene mine ikke forstår min situasjon. Jeg ønsker å nyte livet. Merker jeg begynner å misunne venner mer nå som korona er over igjen. De planlegger flotte kjæresteferier, de drar på hytta sammen, de inviterer til middag, hvor jeg er den eneste single. De får hund og barn. Jeg føler ikke jeg har kommet meg noen vei siden jeg var 20, unntatt et studielån som nærmer seg en halv million.

Anonymkode: ccbba...6cc

[Othea]

Jeg får ikke helt til livet her jeg også. Har ingen venner, ingen kjæreste heller. Er helt alene i denne triste og vonde verdenen. Ensom og forlatt.

[AnonymBruker]

Just now, Othea said:

Jeg får ikke helt til livet her jeg også. Har ingen venner, ingen kjæreste heller. Er helt alene i denne triste og vonde verdenen. Ensom og forlatt.

Hva skal sånne som oss gjøre? For meg blir det bare verre. Jeg prøver, men henger lengre og lengre bak.

Jeg kjenner nok også på ensomhet. Jeg har som sagt noen venninner, men de forstår meg ikke på noe som helst nivå.

Anonymkode: ccbba...6cc

[AnonymBruker]

Jeg er over 40 år og bor i en knøttliten leilighet 

har ikke lappen

har ikke mann

har ikke barn 

er ikke særlig flott med mitt lange nesegrev. 
 

Har en sykdom som gjør at jeg ikke klarer å jobbe mer enn 70-80 prosent

 

Men er ikke trist for det. 
 

en dag skal jeg bli gjeldfri og fornøyd med meg selv. Så lenge jeg lever er det håp. 

Anonymkode: aecf2...6d5

[AnonymBruker]

Hva med å legge en plan? Skjønner at du syns ting er tungt, men hva med å starte med de tingene du kan endre,istedenfor å tenke på alt som er galt.

Jeg elsker lister, så lager en liste for hva jeg ville gjort hvis jeg var deg:

-Finne nye venner i samme livssituasjon, da mener jeg barnløse venninner i samme alder også gjerne single, anbefaler deg hey girl på facebook,jeg har selv fått tre gode venninner via den gruppen

-Skaff deg en hund hvis du har mulighet og tid, en hund øker kontakt med andre mennesker og vil hjelpe mot ensomhet

-sette pris på høyden din, det er noe råflott over en dame som er høy med lange bein synes jeg,hva med å kjøpe deg noen nye fine bukser som kan gi deg en god følelse

Start med disse tingene så får kjæreste komme av seg selv, jobb og utdanning kan du jo alltids endre eller bygge videre på.

Lykke til🥰

Anonymkode: 94938...f27

[SVK]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva med å legge en plan? Skjønner at du syns ting er tungt, men hva med å starte med de tingene du kan endre,istedenfor å tenke på alt som er galt.

Jeg elsker lister, så lager en liste for hva jeg ville gjort hvis jeg var deg:

-Finne nye venner i samme livssituasjon, da mener jeg barnløse venninner i samme alder også gjerne single, anbefaler deg hey girl på facebook,jeg har selv fått tre gode venninner via den gruppen

-Skaff deg en hund hvis du har mulighet og tid, en hund øker kontakt med andre mennesker og vil hjelpe mot ensomhet

-sette pris på høyden din, det er noe råflott over en dame som er høy med lange bein synes jeg,hva med å kjøpe deg noen nye fine bukser som kan gi deg en god følelse

Start med disse tingene så får kjæreste komme av seg selv, jobb og utdanning kan du jo alltids endre eller bygge videre på.

Lykke til🥰

Anonymkode: 94938...f27

Gode tips!

[Gjest Lilleluring]

Får ikke til livet jeg heller.. Jeg er syk og ufør... Har type nå da men livredd for at han er utro og sårer meg så jeg kommer vel til og ødelegge det og bli singel igjen så jeg blir enda mer mislykket... 

 

Men har du prøvd dating apper osv da? Selvom det er mer "knulle apper" enn dating... 

[AnonymBruker]

Jeg syns du har potensialet til å gjøre noe med det. Du har god helse, ikke ufør. Det er en fin start. 
 

Mye av de tingene du nevner kan gjøres noe med, men du må ta tak i det selv. Jeg kan skjønne venninnene dine, for som de sier, alle sliter med noe. Det virker som om du har havna i en ond sirkel og synes synd på deg selv. 

Anonymkode: 527a9...418

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i innlegget ditt.  Vi er mange i samme situasjon. Angående ensomheten. Tror deler av problemet er at vi som skammer oss over livene våre ikke er så flinke på å skaffe venner.

I tillegg synes jeg ikke det er så lett å ha venner i samme situasjon. Jeg forsøkte å bli venninne med en i samme situasjon og man oppstår to motstridende hensyn. På den ene siden så ønsker man å ha noen å klage til. Men man ønsker jo også ofte å slippe å høre på klagingen fra den andre parten. Det kan bli veldig dystert om man bare sitter og klager hele  tiden i stedet for å prøve å sette pris på tingene. 

 

Anonymkode: ba12d...1d8

[AnonymBruker]

Hva slags forfatter? 

Anonymkode: 829b8...fd3

[AnonymBruker]

Takk for støtte. ❤️ Det hjelper at andre føler lignende ting. Huff, det er kanskje stygt tenkt, for vil jo ingen vondt, men føler meg mindre alene da. Ja, jeg kan kanskje gjøre mer med situasjonen. Jeg tror jeg føler at jeg har prøvd så mange ganger, søkt på så mange jobber, begynt på nye studier, prøvd å ta initiativ når jeg liker en fyr (og så blir han med på date, eller vi har til og med sex, og så ingenting). Samme med økonomi. Føler jeg er ganske sparsommelig, drar nesten ikke på ferie, og da til type Polen eller Spania noen dager på en billig ferie. Jeg kjøper nesten ikke ting og prøver å spare på mat. På mat og drikke er jeg nok dårlig til å spare. Og da trøster jeg meg liksom litt med en del ting, prøver å spise sunt osv. 

 Jeg skal fortsette å prøve. Innimellom blir alt så mørkt. Dette skjer nok et par ganger i året. At jeg gir opp noen uker. Jeg kan ikke ha hund enda, er ikke lov i utleieleilighet. Det er enda en grunn til at jeg vil eie. Men kanskje å få venner som er et litt likere sted i livet. 

- TS

Anonymkode: ccbba...6cc