Jeg har vært sengeliggende og deprimert i 1 år - gi meg motivasjon

[AnonymBruker]

Jeg er DRITT lei av å være så deprimert at Jeg låser meg i huset mitt. I 1 år, uten å overdrive, så har jeg stått opp, lagt meg i sofaen og enten scrollet endeløst på telefonen, eller sovet bort dagen til kvelden. Så kommer kvelden; jeg spiser noe, ser på tlf, og sover. I 1 år. Jeg føler meg så jævlig.

Jeg føler ikke dette livet er verdig, og for hver dag som går hater jeg omverden bare mer og mer. Men nå orker jeg ikke dette. Jeg vil ut av dette fengselet.

Jeg vil starte å trene, begynne å søke etter en OK deltidsjobb og samtidig begynne å ta opp noen fag slik at jeg kan studere heltid neste år. Kan dere si noe oppløftende ord? Det trenger jeg akkurat nå❤️

Anonymkode: 907a1...3e9

[Elysion]

Jeg vet ikke hvor mye dette hjelper, men jeg skal gi det et forsøk om ikke annet.

Jeg har også hatt perioder der jeg har låst meg inne og praktisk talt isolert meg fra omverdenen. Tankegangen min var at mennesker irriterte meg, og jeg ville bare være alene. Det viste seg dog i ettertid, at i de periodene jeg virkelig ville ha alle andre mennesker lengst mulig unna meg, var nettopp de tidene der jeg virkelig trengt å være rundt mennesker. 

Det er en klisjé herfra til evigheten, og jeg beklager for å måtte si det, men - å bare være hjemme, det gjør ting så uendelig mye verre. Om du så bare tar en gåtur på fem minutter, kom deg ut. Frisk luft, bare det å være litt i bevegelse, det hjalp mye for meg. Det var et lite avbrekk fra en uutholdelig hverdag der alle dagene fløt sammen i et eneste stort virvar av "Tilværelsen min er forjævlig, jeg hater mennesker, og det her orker jeg ikke mer". 

All kreds til deg for at du har mål med å starte med trening, ta opp fag og søke etter en deltidsjobb. Det at du har mål for deg selv er superbra.

[Loff77]

Tenker du er godt på vei når du er kommet til konklusjonen at her må det forandring til;)

Høres helt jævlig ut å være hjemme uten mål og mening. Får du behandling medisiner? 
 

Deltidsjobb og komme seg ut høres jo helt topp ut

[AnonymBruker]

Loff77 skrev (Akkurat nå):

Tenker du er godt på vei når du er kommet til konklusjonen at her må det forandring til;)

Høres helt jævlig ut å være hjemme uten mål og mening. Får du behandling medisiner? 
 

Deltidsjobb og komme seg ut høres jo helt topp ut

Jeg går på antidep ja, og føler ærlig talt samtaler er så lite nyttig for meg. Hjelper ikke noen ting. Men drar på samtaler siden jeg er pliktig til å gjøre det pga rettighetene mine.

Jeg vil starte smått, og ikke gi opp hjelpen jeg får nå, for da står jeg helt alene. 

Anonymkode: 907a1...3e9

[Gjest Dævendøtte]

Lag en liste på tre ting du SKAL gjennomføre hver dag.

Selv hadde jeg å gå tur i skogen, en tur i butikken (hadde angst for det) og rydde 15 min i huset.

Så la jeg til litt yoga og styrketrening (egenvekt hjemme i stua) som et pluss om jeg orket. 

Hadde også et stort fokus på sunnere mat. 

Etter tre måneder med gjennomføring av disse tingene, ble alt veldig mye bedre. Så begynte jeg å tenke fine tanker, jeg jobbet hardt med å fokusere på bra tanker i stedet for å lulle meg inn i selvmedlidenhet. 

Nå er alt over blitt en livsstil og vane, jeg går turer, drar i butikken, reiser meg ALLTID opp fra sofaen og senga selv om alt jeg vil er å ligge der. Tvinger meg selv til å ta tak i livet mitt. For jeg oppdaget plutselig at hvis ikke jeg gjør det selv, er det i hvert fall ingen andre som gjør det.  Og ser framover, ikke bakover. 

Lykke til ❤️ 

[AnonymBruker]

Wednesday Addams skrev (3 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor mye dette hjelper, men jeg skal gi det et forsøk om ikke annet.

Jeg har også hatt perioder der jeg har låst meg inne og praktisk talt isolert meg fra omverdenen. Tankegangen min var at mennesker irriterte meg, og jeg ville bare være alene. Det viste seg dog i ettertid, at i de periodene jeg virkelig ville ha alle andre mennesker lengst mulig unna meg, var nettopp de tidene der jeg virkelig trengt å være rundt mennesker. 

Det er en klisjé herfra til evigheten, og jeg beklager for å måtte si det, men - å bare være hjemme, det gjør ting så uendelig mye verre. Om du så bare tar en gåtur på fem minutter, kom deg ut. Frisk luft, bare det å være litt i bevegelse, det hjalp mye for meg. Det var et lite avbrekk fra en uutholdelig hverdag der alle dagene fløt sammen i et eneste stort virvar av "Tilværelsen min er forjævlig, jeg hater mennesker, og det her orker jeg ikke mer". 

All kreds til deg for at du har mål med å starte med trening, ta opp fag og søke etter en deltidsjobb. Det at du har mål for deg selv er superbra.

Tusen takk for dette!

Anonymkode: 907a1...3e9

[AnonymBruker]

Har du forsøkt (eventuell lavdose) medisiner? 

Før du tar tak i de tingene du lister opp - som er veldig bra mål - så handler det litt om å øve opp utholdenheten på utetid.

Hva med å fange Pokémons? 🤷‍♀️😅 Jeg er faktisk seriøs, for mange bidrar det til å etterhvert legg bak seg endel kilometer og ha fokus på noe konkret. Så etterhvert frister det kanskje mer å ta for seg noen lokale småtopper i skogen osv.

Med det kommer nok litt ekstra pådriv til å orke de tingene du ønsker  

Anonymkode: b148e...99e

[AnonymBruker]

Dette er veldig alvorlig. Er det umulig for det å igangsette enhver aktivitet? Om så må du vel ha bedre oppfølging. Om du greier synes jeg du må sette deg som et minimums mål at du går en liten tur i skogen. Har du et menneske som du kan ha en avtale med?

Anonymkode: d2a90...37d

[AnonymBruker]

Heier på deg! Tenker at det med å ta en deltidsjobb innebærer automatisk mer bevegelse og mye sosialt enn sånn du beskriver nå-situasjonen! Og så kan du ta opp fag hvis du får deg en deltidsjobb, eller om du tar opp fag først! Start på nytt der hvor du kjenner at det blir mest riktig for deg. 💚💫

Hilsen en som har vært der selv, jeg er snart ferdig med master, og fått mange nye vennskap og er derfor aktiv, både fysisk og psykisk. Jeg har perioder fortsatt hvor jeg er helt slått ut fordi jeg er sliten, og har en fysisk sykdom som gjør at jeg lever med sterke smerter og en del funksjonsnedsettelser som er ganske flaut, men jeg vil heller ha dette livet enn å "bare" ligge rett ut og ikke føle jeg er til nytte for noe eller noen som helst

Anonymkode: 8b594...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Dette er veldig alvorlig. Er det umulig for det å igangsette enhver aktivitet? Om så må du vel ha bedre oppfølging. Om du greier synes jeg du må sette deg som et minimums mål at du går en liten tur i skogen. Har du et menneske som du kan ha en avtale med?

Anonymkode: d2a90...37d

Hvorfor er det veldig alvorlig? Blir bekymret😥

Anonymkode: 907a1...3e9