Ekstrem ensomhet. Er det helsefarlig?

[Gjest AthenaRavenLuna]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ble psylotisk av det

Anonymkode: afd25...dd6

Ja, man kan også bli psykotisk.  Så ja veldig skadelig. 

 

[Tradegy]

Har et ganske likt liv, så du er ikke alene

Vi har ulike terskler for hva som gir ensomhetsfølelse. 

Man venner seg til det, og det er ikke bra det heller

Også er det lurt å ha ekstra tålmodighet med seg selv i disse tider

Så bra at du har meldt deg inn i Røde kors! Det er første steg til å justere litt på det fastlåste. Å være til hjelp for andre, er beviselig et punkt for å dempe ensomhet.

Ikke gi opp!  Ingen grunn til å dyrke tanker om døden. For alle andre dager, utenom èn, så skal du leve

Endret 30. august 2021 av Tradegy

[AnonymBruker]

Prøv å skaffe deg en bil! Det løser mye, du kan lettere komme deg rundt. 

Anonymkode: b80f3...495

[Gjest venom31]

Muligens men har klart meg bra de siste ti årene.

[AnonymBruker]

Ja. Ensomhet kan være en alvorlig stressfaktor som medfører skade for både fysisk og psykisk helse.
Man må lære seg å identifisere følelsene og ensomheten, og angripe den med de rette metodene.

Anonymkode: c3314...3d0

[AnonymBruker]

Jeg synes det er bra at du selv reflekterer rundt dette, og veldig bra at du har kontaktet Røde kors og skal begynne som frivillig. Skjønner at det er vanskelig å komme seg ut og treffe folk når du ikke har bil. Har du forsøkt å melde deg inn i ulike hobby-grupper på Facebook? De er ofte ganske sosiale, noen ganger treffes folk i virkeligheten og andre ganger får man gode nettvenner. Nettvenner (eller gammeldagse brevvenner) er venner like så gode som andre venner.

Et annet forslag (som du kanskje ikke vil like, men jeg slenger det ut likevel), er å bli med i en gruppe i den lokale kirken. Mange steder foregår det mye sosialt på menighetshuset og da arrangeres det gjerne samkjøring sånn at man kan bli hentet. Et arrangement som er veldig popluært her jeg bor er felles middag. Det er en fast dag i uken, og ofte kommer det folk som bare vil teste det en gang men som kommer igjen neste uke. Det er veldig hyggelig. De som har mulighet til å komme tidlig lager middag, så ber vi en kort bordbønn og spiser og prater om alt mulig, og til slutt vasker noen opp. Blir mye koselig småprating på kjøkkenet mens vi lager mat eller vasker opp.
Jeg er ikke religiøs men liker samholdet i menigheten. Hos oss er det ikke noe prat om religion på fellesmiddagene, det eneste er bordbønnen som tar noen sekunder. Er klar over at mange har litt motforestillinger mot kirken, men anbefaler deg likevel å sjekke ut hva din lokale kirke tilbyr og teste om du liker fellesskapet de kan tilby. 

Anonymkode: 1da1b...cf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Prøv å skaffe deg en bil! Det løser mye, du kan lettere komme deg rundt. 

Anonymkode: b80f3...495

Ja,men har ikke kjørt på flere år så må bli vandt til det igjen. Har tenkt en stund på å skaffe en rimelig bil. For det kunne gi mer frihet som jeg ønsker veldig sterkt. Føler meg veldig fanget og begrenset av å gå slik. 

Anonymkode: b8dc2...2db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja,men har ikke kjørt på flere år så må bli vandt til det igjen. Har tenkt en stund på å skaffe en rimelig bil. For det kunne gi mer frihet som jeg ønsker veldig sterkt. Føler meg veldig fanget og begrenset av å gå slik. 

Anonymkode: b8dc2...2db

Hvor bor du? Er det en småby med lite kollektivtransport så er det absolutt verdt å kjøpe bil.

Anonymkode: 9b7c8...ba2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. Ensomhet kan være en alvorlig stressfaktor som medfører skade for både fysisk og psykisk helse.
Man må lære seg å identifisere følelsene og ensomheten, og angripe den med de rette metodene.

Anonymkode: c3314...3d0

Våkner av og til om nettene og kjenner på en grusom ensomhetsfølelse. Som om jeg er alene i verden. Lite input i hverdagen. Samme tralten. Savner at folk hadde brydd seg mer,invitert til mer.  
Det har pågått noen år dette her(før covid) og vil så gjerne komme i normal gjenge igjen. Enkelte ting er bare mer vanskelig enn andre. 
 

Hvilke metoder snakker du om?

Anonymkode: b8dc2...2db

[AnonymBruker]

Athena79 skrev (1 time siden):

Ja, man kan også bli psykotisk.  Så ja veldig skadelig. 

 

Slutt å være så dramatisk. Men ja,man føler noen ganger at man mister forstanden. Blir litt redd da. Gråter litt så blir det litt bedre. Men ønsker sterkt en bedre tilværelse.  

Anonymkode: b8dc2...2db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor bor du? Er det en småby med lite kollektivtransport så er det absolutt verdt å kjøpe bil.

Anonymkode: 9b7c8...ba2

Liten småby, ja. 

Anonymkode: b8dc2...2db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Liten småby, ja. 

Anonymkode: b8dc2...2db

Kan du ikke gå dit du vil i byen din da? Bil medfører ofte store utgifter og bekymringer!

Anonymkode: 6656c...7e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kan du ikke gå dit du vil i byen din da? Bil medfører ofte store utgifter og bekymringer!

Anonymkode: 6656c...7e8

Ja,klar over at det er noen utgifter med bil. Tror det kan løse fangenskapet jeg har vært i,i flere år med å ikke komme meg dit jeg ønsker. Rundt om lokalt,til hytta uten at andre må gjøre det. Tur til andre byer osv. 

For å kome seg til fjellturer og greier må man ha bil. Enklere enn buss osv. 

Anonymkode: b8dc2...2db

[AnonymBruker]

Det er alltids en mulighet å pakke sakene sine og flytte til et nytt sted med nye muligheter. Når alt kommer til alt er det ditt eget hode og tanker som setter begrensningene. Det er ikke enkelt å forandre på livet, men du har ikke så mye å tape på å prøve. Det blir ihvertfall ikke verre en det er.

Anonymkode: c4786...5db

[AnonymBruker]

Hørtes ut som du har det ganske jævlig. For å være ærlig ❤️ Var mange unnskyldinger for å ikke være sosial, og når man er langt bede er det jo helt naturlig å svartmale alt. Så sånnsett er det totalt normalt. 
Hva med å be venninna på besøk en konkret dato og klokkeslett? Kjøpe en billig bil og øve deg på å kjøre når det er lite folk ute, fks om natten? Du ligger uansett med angstfylte tanker da, hvorfor ikke øve deg på å kjøre slik at du får tankene over på noe annet, samtidig som du blir trygg nok til å komme deg rundt med bil? Hva med å jobbe som frivillig? På et sykehjem fks eller noe annet? Få litt relasjoner på den måten. Trenger ikke skaffe en bestevenn med en gang, men å møte folk noen timer hver dag kan få deg ut av isolasjonen. Og hva med å være sosial over chat? Trenger ikke bil for å gjøre det. Det var bare noen forslag. Kan krølle de sammen som en ball og kaste de hvis de er uaktuelle. Garantert mange andre ting du kan gjøre også. Ønsker det alt godt, helt oppriktig   

Anonymkode: e318b...dfb

[AnonymBruker]

Det er noe som heter "det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det."

Jeg også var i mange år fryktelig ensom, hadde ingen i livet mitt, satt alene på bursdag og julaften.

Det høres kanskje teit ut for noen, men den dagen jeg skaffet meg katt, har jeg aldri følt meg ensom ett sekund.

Gradvis, dag etter dag, og måned etter måned, opplevde jeg at kjærligheten mellom meg og katten min, utviklet seg til at jeg fikk en mer indre ro med meg selv. Det skjedde så en enorm forandring når jeg gikk ute blant folk. Jeg følte meg ikke lenger ensom, tenke aldri på det. Og det var da jeg begynte å "tiltrekke" meg folk som ble gode venner. 

Ja dette var i religiøse steder. Og jeg er ikke religiøs. Men jeg er faktisk litt nysgjerrig på bibelhistorie, og det er ikke mange timene i uken man trenger å dra dit for å høre på. Og de timene er så viktige, for det er da man blir kjent med folk der, og de fleste der er faktisk alene, svært kontaktsøkende og svært svært hyggelige. Man blir invitert med ut på cafe, middag, og danner etterhvert mer personlige vennskap. 

Så hele poenget mitt er - hvis du går rundt og føler deg desperat, og du da møter noen du liker osv, som du vil ha mer kontakt med, så kan utgangspunktet ditt være feil. Andre vil merke at man er trengende (desperat) etter å ikke være ensom, og en slik forutsetning å gå utifra i et vennskap er usunt.

Så gjør noe selv, for å føle deg ovenpå. Jeg råder deg også til å snakke med legen for å begynne med medisiner. 

Og i mitt tilfelle, og mange mange tusen bare her i Norge sitt tilfelle - få seg et kjæledyr.  

Hvis du liker hunder og kan ha det, så møter du hver dag, hele dagen lang folk ute når d er ute med hunden. Du blir kjent med dem fordi folk flest er veldig åpne. Det kan være en begynnelse. 

Men også fylle deg selv med noe som gjør deg glad. Opplevelser. Drømmer.

Anonymkode: 7b659...cec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er noe som heter "det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det."

Jeg også var i mange år fryktelig ensom, hadde ingen i livet mitt, satt alene på bursdag og julaften.

Det høres kanskje teit ut for noen, men den dagen jeg skaffet meg katt, har jeg aldri følt meg ensom ett sekund.

Gradvis, dag etter dag, og måned etter måned, opplevde jeg at kjærligheten mellom meg og katten min, utviklet seg til at jeg fikk en mer indre ro med meg selv. Det skjedde så en enorm forandring når jeg gikk ute blant folk. Jeg følte meg ikke lenger ensom, tenke aldri på det. Og det var da jeg begynte å "tiltrekke" meg folk som ble gode venner. 

Ja dette var i religiøse steder. Og jeg er ikke religiøs. Men jeg er faktisk litt nysgjerrig på bibelhistorie, og det er ikke mange timene i uken man trenger å dra dit for å høre på. Og de timene er så viktige, for det er da man blir kjent med folk der, og de fleste der er faktisk alene, svært kontaktsøkende og svært svært hyggelige. Man blir invitert med ut på cafe, middag, og danner etterhvert mer personlige vennskap. 

Så hele poenget mitt er - hvis du går rundt og føler deg desperat, og du da møter noen du liker osv, som du vil ha mer kontakt med, så kan utgangspunktet ditt være feil. Andre vil merke at man er trengende (desperat) etter å ikke være ensom, og en slik forutsetning å gå utifra i et vennskap er usunt.

Så gjør noe selv, for å føle deg ovenpå. Jeg råder deg også til å snakke med legen for å begynne med medisiner. 

Og i mitt tilfelle, og mange mange tusen bare her i Norge sitt tilfelle - få seg et kjæledyr.  

Hvis du liker hunder og kan ha det, så møter du hver dag, hele dagen lang folk ute når d er ute med hunden. Du blir kjent med dem fordi folk flest er veldig åpne. Det kan være en begynnelse. 

Men også fylle deg selv med noe som gjør deg glad. Opplevelser. Drømmer.

Anonymkode: 7b659...cec

Takk for svar.

 

Er faktisk i prosess med å skaffe meg katt😊Tror det kan bli koselig og selskap med den😊

 

Har ikke villet gå på medisiner. Har beroligende,Vival 5 mg,men det er vanedannende og på dopinglista så det brukes kun i nød. På 8 mnd har jeg tatt 7,5 av 20 i en boks. Ikke hver mnd en gang. Så langt fra storforbruk. 

Anonymkode: b8dc2...2db

[AnonymBruker]

Sliter med å komme meg ut og rundt om pga denne isolasjonen. Blir aldri bedre dette. Har som nevnt beroligende men de skal ikke brukes i tide og utide. Har ikke tatt siden juli nå,så er langt fra avhengig. Er «kun» 5 mg men jeg blir som mitt gamle jeg når jeg har tatt en. Den er på dopinglista så jeg vil liksom ikke ta en bare for å ta en. Må være en utfordring for å skulle ta en.

Anonymkode: b8dc2...2db

[anonMrX]

Nei det er ikke farlig. Jeg lever ennå

[AnonymBruker]

Er der litt selv, og merker jeg sliter. Etter at jeg ble ufør hadde jeg ikke råd til å bo i storbyen lenger, så flyttet tilbake til hjembyen. Bil har jeg definitivt ikke råd til, og det er rimelig håpløst å få seg en kjæreste som ufør. Har prøvd å finne en forening som kunne passet for meg, men akkurat nå ser det veldig dårlig ut. Kanskje det blir lettere når alle smittevernsrestriksjonene er borte.

En ting jeg merker tydeligere her enn i storbyen, er at folk går mye mindre ut, men heller sitter på hver sin tue. De er sosiale, men da hjemme hos hverandre. Var vant med at det bare var å finne et par klubber og foreninger, gå på foredrag, teater og konsert, men slikt finnes jo bare ikke her.

Anonymkode: 49fa3...341