Holde barn skjult for besteforeldre?

[BethB]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan kan du få et uplanlagt barn? Du gikk vel gravid, eller kom det storken en søndags morgen uten forvarsel?

Anonymkode: 27278...e02

Seriøst, få bort den pekefingeren og drit i å svar hvis du ikke vil svare på TS sine spørsmål.

[AnonymBruker]

solmåneogstjerner skrev (Akkurat nå):

Det er liksom ikke helt sånn det fungerer med barn...

Han kan jo helt fint gjøre det han. Han har ingen kontakt med barnet, og har aldri møtt barnet.

Anonymkode: 6cb0f...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei det er det da. Jeg har ikke så lyst til å brenne alle broer med han… Jeg har sagt flere ganger at jeg syntes de fortjener å vite, men han ønsker å legge alt bak seg og late som om ingenting har skjedd.

 

ts

Anonymkode: 6cb0f...564

Er man gammel nok til å ha sex, så er man også gammel nok til å forstå at sex kan føre til barn. Det er ikke synd på han, og du bør absolutt ikke føle skyld. 

Han kan selvfølgelig velge å ikke være involvert i sitt barns liv. Men har han rett til å ta det valget på andres vegne, og frarøve barnet omsorg og støtte fra familie? Det synes ikke jeg. 

Fortell barnefar at du er ikke ute etter å gjøre livet hans vanskelig, og at du respekterer at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre, men at du ønsker det beste for barnet, og at barnet skal få kjenne sine besteforeldre om de er interessert i det.

Enten forteller han det, eller så gjør du det. 

Anonymkode: 83c2b...ef4

[AnonymBruker]

Han har gjort deg gravid, dette er ikke bare ditt ansvar, barnet er like mye hans. Det er ikke en selvfølge at du skal ta abort når du blir gravid, han må gå ut i fra at det er en mulighet at det blir barn når man har sex. Men å ta abort er et veldig stort og vanskelig spørsmål. At du velger å beholde er en fin ting synes nå jeg:) At han ikke er enig er ikke din skyld. Du skylder han ingenting. Har må på et eller annet vis ta ansvar. Han kan ikke si at han ikke vil lenger, når han er den som har starte hele prosessen

Foreldrene hans må vite dette. Men kanskje la barnefar få mulighet til å fortelle dem det selv? Han kan ikke bare late som ingenting har skjedd mens livet ditt endres fullstendig! Han må gjerne ikke ønske kontakt, men birdrag skal betales og barnet har rett på familie. Han kommer ikke utenfor dette ansvaret uansett. Du skal i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet! Du har ikke gjort noe galt? Å ønske sitt barn kan da ikke være galt? Slutt å unnskylde han og deg selv. Han må ta ansvar for valgene han har tatt. og hvis han tror dette kan skyves under teppe ved at foreldrene hans ikke får vite noe, er fullstendig idioti. Han virker umoden, så det kan hende at verdiene hans endres med tiden. 

Men vær så snill og ikke sitt med en skyldfølelse for å velge å beholde et barn. Det er du som må stå i dette, og du fortjener støtte fra barnefar. 

Anonymkode: 17066...0a5

[AnonymBruker]

Og en ting til. Han kan bli så sint han vil. Tenker det uansett går fort over når han skjønner at katta er ute av sekken.. Du har mulighet til å kreve en farsskapstest av han hvis han nekter for at det er hans. Hvis han ikke vil, blir han hentet av politiet og tvangstestes. Deretter tar NAV over og krever inn bidrag, så du slipper å styre med så mye. Han fortjener ikke bedre behandling når han er så drittsekk. Det virker ikke som han skjønner alvoret. Tenk på deg selv og barnet ditt nå. Gjør det som er rett for dere, ikke for han. 

Anonymkode: 17066...0a5

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg, bortsett fra at BF fortalte familien sin om barnet. I starten var han interessert, så backet han helt unna og ville ikke han noe med barnet å gjøre lenge, så kom han på banen igjen da hun var 5-6 år (jeg sendte en melding etter litt press fra min daværende samboer, så ville han plutselig treffes). Han hadde meg hele tiden på FB og fikk jo litt oppdateringer der, men jeg holdt meg ellers helt unna.

Nå er hun 16 og har jevnlig kontakt med ham og familien, men de bor langt unna så de sees ikke så ofte utenom SoMe. Jeg pushet aldri, men gjorde det klart at ingen broer var brent. Hvor gammel er BF? Min var veldig ung, derfor gav jeg ham tid, er han allerede godt voksen er det vel mindre sannsynlig at han endrer mening. Jeg ville nok sendt et brev til besteforeldrene etter hvert, men det er jo stor mulighet for at de kommer i svis med sin sønn og velger ham foran barnebarnet.

Anonymkode: 1c8f6...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Men er det i barnets interesse å gjøre bf forbanna på meg? 
 

ts

Anonymkode: 6cb0f...564

Far har uansett meldt seg ut. Jeg syns både barn og besteforeldre bør få en sjanse til å bli kjent. 

 

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei det er det da. Jeg har ikke så lyst til å brenne alle broer med han… Jeg har sagt flere ganger at jeg syntes de fortjener å vite, men han ønsker å legge alt bak seg og late som om ingenting har skjedd.

 

ts

Anonymkode: 6cb0f...564

Men hvor lenge kan han stikke hodet i sanden og lage som at han ikke har et barn?

Hvorfor er du så opptatt av å please en mann du hadde en ons med?

Anonymkode: a580d...01f

[AnonymBruker]

Er vel ikke bare besteforeldre det er snakk om, men potensielle tanter, onkler, søskenbarn. Ring de og fortell! Her MANGE flere å ta hensyn til enn vattnissen av en mann du fikk barn med.

Anonymkode: 430b8...1f3

[AnonymBruker]

Jeg er selv tante til et barn som ble til etter ONS. Min bror, barnets far, ønsket ikke å ha noe med barnet å gjøre. Heldigvis tok barnemor kontakt med våre foreldre etter at barnet var født. Vi gjorde det klinkende klart ovenfor broren min at vi, tanter, onkler og besteforeldre, kom til å ha kontakt med barnet uansett hva han mente. Ting gikk seg til og i dag har både min bror og resten av familien veldig god kontakt med mor og barn.

Anonymkode: 3e542...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har relativt nylig fått et barn. Barnet var uplanlagt og et resultat av et ons. Barnets far vil ikke ha noe med barnet å gjøre, greit nok, jeg kan respektere det. Han har ikke fortalt noen at han har et barn og ønsker ikke å fortelle. 
 

Jeg veg ikke hvorfor, men jeg får så dårlig samvittighet ovenfor foreldrene hans, kanskje spesielt moren. De vet jo ikke at de har et barnebarn. Jeg hadde syntes det var helt forferdelig om det var meg. Skjønner jo at det blir å lage et helvete om jeg forteller dem det, men jeg får ikke ro i sjela. 

Anonymkode: 6cb0f...564

Vet du noe om foreldrene hans? Altså: vet du nok om dem til å vite at de, gitt at de ønsker kontakt med barnet, vil utgjøre en positiv ressurs for barnet?

Om besteforeldrene "går glipp" av kontakt er helt underordnet spørsmålet om denne kontakten er til fordel for barnet. Å si fra til et sett besteforeldre som bare vil være til bry og drama, eller vil ønske kontakt de ikke er egnet til å ha med et barn tjener ingen hensikt. 

Anonymkode: e7107...865

[AnonymBruker]

Hvis jeg leser litt mellom linjene her så virker det som du ønsker at han skal snu og komme tilbake til deg og barnet, og at du derfor ikke ønsker å gjøre han sint og "brenne broer".  Ønsker å realitetsorientere deg.. Han kommer til å gå videre, og trolig også finne seg ei ny dame etter hvert. Det er sårt og tøft, men sånn er det ofte i disse tilfellene. Har en bekjent som har gått igjennom noe lignende. Hun også satt lenge i båten og ventet på at barnefar skulle komme tilbake. Tonen endret seg fort da han fikk ny dame og barn med henne. Da ble det full krig med bidrag og krav. Det beste du kan gjøre er å være ryddig i starten. Han har sagt han ikke vil, det får være greit. Men da må dere gjøre det beste ut av det. å late som lille ikke finnes er ikke å gjøre det beste ut av det. Sett den lille i fokus. Ikke aksepter at barnefar ikke vil, og la han slippe unna alt. Ikke la han tro han har noe valg, for det har han ikke. Prøv å skape et best mulig liv for deg og barnet. Det beste for barnet er å vite hvem far og familien er. 

Det vil alltid være et sår for deg at han har sagt at han ikke ønsker deg og barnet. Disse ordene kan han aldri ta tilbake, uansett. Ikke finn deg i for mye. Lag livet ditt som du vil ha det så godt det går fra starten av, og ikke vent på han! Han kommer ikke, men du kan trolig ha han i livet ditt ved å fortelle foreldrene hans og registrere han som far i folkeregisteret. 

Anonymkode: 17066...0a5

[AnonymBruker]

Besteforeldrene har ikke rett eller krav på noen ting, hvis han sier at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre så er det ikke din oppgave å gå bak hans rygg for å fortelle familien.

Anonymkode: 6694d...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Besteforeldrene har ikke rett eller krav på noen ting, hvis han sier at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre så er det ikke din oppgave å gå bak hans rygg for å fortelle familien.

Anonymkode: 6694d...585

Det er ikke bare snakk om besteforeldrenes rett, men hva som er best for barnet her. 

Anonymkode: 12e73...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har relativt nylig fått et barn. Barnet var uplanlagt og et resultat av et ons. Barnets far vil ikke ha noe med barnet å gjøre, greit nok, jeg kan respektere det. Han har ikke fortalt noen at han har et barn og ønsker ikke å fortelle. 
 

Jeg veg ikke hvorfor, men jeg får så dårlig samvittighet ovenfor foreldrene hans, kanskje spesielt moren. De vet jo ikke at de har et barnebarn. Jeg hadde syntes det var helt forferdelig om det var meg. Skjønner jo at det blir å lage et helvete om jeg forteller dem det, men jeg får ikke ro i sjela. 

Anonymkode: 6cb0f...564

Tenker det kan være smart å vente litt til barnet er litt eldre, kan jo være han tar til vett selv etter litt tid og klarer å gjøre rett valg selv. Vil lage et enda dårligere klima om du gjør de valgene for han.
Det er ikke din jobb å ha dårlig samvittighet ovenfor hans foreldre. 

Anonymkode: 26279...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Vet du noe om foreldrene hans? Altså: vet du nok om dem til å vite at de, gitt at de ønsker kontakt med barnet, vil utgjøre en positiv ressurs for barnet?

Om besteforeldrene "går glipp" av kontakt er helt underordnet spørsmålet om denne kontakten er til fordel for barnet. Å si fra til et sett besteforeldre som bare vil være til bry og drama, eller vil ønske kontakt de ikke er egnet til å ha med et barn tjener ingen hensikt. 

Anonymkode: e7107...865

Jeg vet ingen ting, har bare stalka litt på fb. De er gift, i 60 årene, Jobber, og har ingen andre barnebarn. Det er alt jeg vet.

 

ts

Anonymkode: 6cb0f...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hvis jeg leser litt mellom linjene her så virker det som du ønsker at han skal snu og komme tilbake til deg og barnet, og at du derfor ikke ønsker å gjøre han sint og "brenne broer".  Ønsker å realitetsorientere deg.. Han kommer til å gå videre, og trolig også finne seg ei ny dame etter hvert. Det er sårt og tøft, men sånn er det ofte i disse tilfellene. Har en bekjent som har gått igjennom noe lignende. Hun også satt lenge i båten og ventet på at barnefar skulle komme tilbake. Tonen endret seg fort da han fikk ny dame og barn med henne. Da ble det full krig med bidrag og krav. Det beste du kan gjøre er å være ryddig i starten. Han har sagt han ikke vil, det får være greit. Men da må dere gjøre det beste ut av det. å late som lille ikke finnes er ikke å gjøre det beste ut av det. Sett den lille i fokus. Ikke aksepter at barnefar ikke vil, og la han slippe unna alt. Ikke la han tro han har noe valg, for det har han ikke. Prøv å skape et best mulig liv for deg og barnet. Det beste for barnet er å vite hvem far og familien er. 

Det vil alltid være et sår for deg at han har sagt at han ikke ønsker deg og barnet. Disse ordene kan han aldri ta tilbake, uansett. Ikke finn deg i for mye. Lag livet ditt som du vil ha det så godt det går fra starten av, og ikke vent på han! Han kommer ikke, men du kan trolig ha han i livet ditt ved å fortelle foreldrene hans og registrere han som far i folkeregisteret. 

Anonymkode: 17066...0a5

Ikke til meg, han var bare et ons, men til barnet hadde jeg jo ønsket at han skulle ha et forhold.
 

det hadde ikke vært sårt eller tøft, jeg håper litt på det. Jeg tenker kanskje at hvis han får et barn til, så kanskje han vil ønske kontakt med det barnet han allerede har. 
 

Han har jo et valg. Jeg kan ikke tvinge han til å være en aktiv forelder når han ikke vil. Det er bare hans valg. 
 

ts

Anonymkode: 6cb0f...564

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan kan du få et uplanlagt barn? Du gikk vel gravid, eller kom det storken en søndags morgen uten forvarsel?

Anonymkode: 27278...e02

Ikke lek dum, alle vet hva det betyr å få et uplanlagt barn

[AnonymBruker]

Håper du krever barnebidrag fra han via NAV, han har forsørgeransvar for dette barnet selv om han ikke ønsker kontakt med det. Du skal heller ikke ha dårlig samvittighet for å ikke ha tatt abort, det er ikke noe alle kan leve med på samvittigheten, og ingen skal kreve det av deg. Om han er en ons regner jeg med dere ikke egentlig har noe forhold vennskapelig eller annet utover denne ons og barnet som ble resultat. Da brenner du ingen broer ved å informere besteforeldre at de har barnebarn sønnen ikke ønsker kontakt med, da det er ingen bro å brenne slik han forholder seg til saken. Send dem bilde og kontaktinfo og la det være opp til dem om de vil ha kontakt eller ha samme holdning som sønnen sin. 

Anonymkode: cfa4d...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Håper du krever barnebidrag fra han via NAV, han har forsørgeransvar for dette barnet selv om han ikke ønsker kontakt med det. Du skal heller ikke ha dårlig samvittighet for å ikke ha tatt abort, det er ikke noe alle kan leve med på samvittigheten, og ingen skal kreve det av deg. Om han er en ons regner jeg med dere ikke egentlig har noe forhold vennskapelig eller annet utover denne ons og barnet som ble resultat. Da brenner du ingen broer ved å informere besteforeldre at de har barnebarn sønnen ikke ønsker kontakt med, da det er ingen bro å brenne slik han forholder seg til saken. Send dem bilde og kontaktinfo og la det være opp til dem om de vil ha kontakt eller ha samme holdning som sønnen sin. 

Anonymkode: cfa4d...fa0

Nei, jeg gjør ikke det. Han ble så fortvilet da jeg sa jeg ikke ville ta abort, sa at jeg ødela livet hans, så da lovte jeg han at han ikke trengte å betale. 
 

vi hverken hadde eller har noe forhold, men jeg er redd for å gjøre han mer forbanna og at han da skal ta det ut over barnet.

 

ts

Anonymkode: 6cb0f...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, jeg gjør ikke det. Han ble så fortvilet da jeg sa jeg ikke ville ta abort, sa at jeg ødela livet hans, så da lovte jeg han at han ikke trengte å betale. 
 

vi hverken hadde eller har noe forhold, men jeg er redd for å gjøre han mer forbanna og at han da skal ta det ut over barnet.

 

ts

Anonymkode: 6cb0f...564

Da håper jeg du har økonomi til det uten at barnet blir skadelidende under det. Livet ditt blir jo mer «ødelagt» enn hans, og dere var 2 om å ikke bruke bra nok prevensjon går jeg ut i fra? Hvorfor og hvordan er du redd han skal ta det ut over barnet? Har han truet med noe? Uansett synes jeg du skal informere øvrig familie. Barnet er en del av familien selv om faren er en uansvarlig drittunge. 

Anonymkode: cfa4d...fa0