Stebarn og belønning

[Hengebuksvinet]

Jeg svarte deg lenger oppe, men en tilleggskommentar siden flere er litt krasse mot deg:

2 barn har 2 av 4 uker en tilstedeværende pappa, som begrenser jobbing og bruker all fritiden sin på dem. I tillegg har de en helg hver i måneden alene med far.

Det tredje barnet har far i huset 4 av 4 uker, med unntak av annenhver helg. 2 av 4 uker har faren mest fokus på eldre søsken. 2 av 4 uker jobber far ekstra, driver mer med egne hobbier og er borte i helgene.

Er det da virkelig sånn at det tredje barnet er så mye heldigere? Usikker jeg. Har også en stesønn, men hadde mistet litt troen om mannen oppførte seg på denne måten. Man må jo prøve å bygge litt fellesskap i en familie, og verdsette dem man ser hver dag også.

[fru Alving]

Dine to stebarn må nesten få følelsen av å være en naturlig del av familien, det får de ikke om alt legges opp etter dem. Dette hadde vært ok om far så barna kun i feriene, da kan det være greit å legge opp livet slik men ikke med 50/50 løsning.

Men si meg, er ikke foreldrene bekymret over at de ikke har venner?

Om du velger å gå så trøst deg med at mannen nok blir en fabelaktig samværsforelder🤣

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke at du godtar dette, TS.

Anonymkode: 1ca1f...ab3

[minister-mio]

Å ta ekstravakter de ukene barna bor hos mor er en selvfølge.

Ellers tror jeg du har helt rett i at det har gått for langt med denne belønningen. Det er jo helt latterlig å be om penger for å dra fra gardinene eller premie for å ikke krangle i bilen.

[Loff77]

Anonymus Notarius skrev (12 timer siden):

Det er mange som tydeligvis synes veldig synd på unger med skilte foreldre, det ser jeg også på noen av svarene du får. Så lenge foreldrene samarbeider godt, er det ikke noe mer synd på dem enn andre.

Det er nok ofte dårlig samvittighet som ligger bak når foreldrene overkompenserer når de har ungene halve tida. Men de gjør ungene en bjørnetjeneste når det alltid er som på hotell både hos mamma og pappa. For når skal de lære om vanlig familieliv da?

Unger har ikke behov for en far (eller mor) som dedikerer hele fritida til dem når de er så store. Som en annen bruker skrev, jeg har aldri hatt en alenehelg med hverken min mor eller min far i hele mitt liv - og har aldri savna det heller. Dette er ikke noen menneskerett eller noe barn av skilte foreldre bare må ha for å overleve sitt grufulle liv som skilsmissebarn... Skilsmissebarn som har to oppegående foreldre som samarbeider godt, har det overhodet ikke dårligere enn andre unger!

 

👏👏👏

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg fatter ikke at du godtar dette, TS.

Anonymkode: 1ca1f...ab3

Ikke jeg heller. Men jeg ser jo at enkelte mener jeg forsøker å få mannen til å bortprioritere barna og ellers kun tenker på meg selv... 

Anonymkode: 92e1b...7a4

[Gjest Hvemsomhelst]

Så utrolig vanskelig det er med stebarn/stemor.  Jeg har vært stemor til voksne, der moren var død, men det var annerledes. Det var ingen konflikter, men de avviste meg da faren deres døde. 

jeg tenker at mange kvinner som leser KG blir vettskremte og styrer unna forhold hvor mannen har småbarn.  Man får alltid høre at man ikke må være ego og tenke på sine egne behov, at man ikke har noe man skulle ha sagt, og at det meste man gjør eller tenker er helt idiotisk, så egentlig skal stemor bare holde munn og være usynlig.  Det burde stå et stort fareskilt på fedre som søker ny kjæreste.  Det kan være en umulig oppgave, spesielt når det finnes en eks.

Det finnes selvfølgelig gode og lykkelige forhold, men i motsatt fall kan det være tøft for et menneske.

[Liljerød]

Det er sinnsykt tøft å være stemor, det kan jeg skrive under på. Man må ta så mange kamper, og det tar nesten all tid og energi å prøve å finne en måte å leve sammen på uten for mange konflikter. 

Her er det litt annerledes enn hos dere, vi har ikke noen fellesbarn, men jeg har selv to barn fra før. 

Det er veldig mange konflikter, selv om min slett ikke er noen sirkuspappa slik som din. Han var det litt i starten etter bruddet, men så roet det seg. Men han kan være litt motsatt av din, nemlig at han skal dra på trening mens han (les: vi) har barna hans. Han kan også delta på arrangementer i regi av jobben mens han har barna (før korona). Det er ikke så innmari kult å bli etterlatt med hans barn mens han selv stikker avgårde på trening to kvelder i uka heller. Da får du mye ansvar som du kanskje ikke er klar for å ta. Det er tross alt ikke dine barn, og det er ikke ålreit å føle seg som en slags gratis barnevakt. 

Men en mellomting hadde kanskje vært fint? Jeg kan godt forstå ditt ønske om et mer balansert familieliv hvor ting som skal ordnes i hagen feks også kan ordnes i de ukene hvor stebarna er der, eller om han av og til tok med seg fellesbarnet på alenetur. Jeg synes mange i tråden er krasse mot deg, det er lite rom for nyanser dessverre her i forumet. 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Hvemsomhelst said:

Så utrolig vanskelig det er med stebarn/stemor.  Jeg har vært stemor til voksne, der moren var død, men det var annerledes. Det var ingen konflikter, men de avviste meg da faren deres døde. 

jeg tenker at mange kvinner som leser KG blir vettskremte og styrer unna forhold hvor mannen har småbarn.  Man får alltid høre at man ikke må være ego og tenke på sine egne behov, at man ikke har noe man skulle ha sagt, og at det meste man gjør eller tenker er helt idiotisk, så egentlig skal stemor bare holde munn og være usynlig.  Det burde stå et stort fareskilt på fedre som søker ny kjæreste.  Det kan være en umulig oppgave, spesielt når det finnes en eks.

Det finnes selvfølgelig gode og lykkelige forhold, men i motsatt fall kan det være tøft for et menneske.

Dette var riktig også for meg. Jeg nekter i åresvis å date menn som hadde barn. Jeg omtrent reiste meg og gikk fra date (den gangen vi brukte sukker og ikke tinder) om det kom frem at der var et barn. Jeg hadde nemlig hørt fra venninner og lest her. 

Men så møtte jeg en mann, via andre kanaler. Og vips så sitter jeg her. 

Jeg tror ikke noen som ikke har opplevd det kan forestille seg følelsen av avmakt man får. 

Ts

Anonymkode: 92e1b...7a4

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette var riktig også for meg. Jeg nekter i åresvis å date menn som hadde barn. Jeg omtrent reiste meg og gikk fra date (den gangen vi brukte sukker og ikke tinder) om det kom frem at der var et barn. Jeg hadde nemlig hørt fra venninner og lest her. 

Men så møtte jeg en mann, via andre kanaler. Og vips så sitter jeg her. 

Jeg tror ikke noen som ikke har opplevd det kan forestille seg følelsen av avmakt man får. 

Ts

Anonymkode: 92e1b...7a4

Ja, livet skjer, og jeg forstår deg så utrolig godt, med at du er i en vanskelig situasjon.  Skjønner også at du gjerne vil holde ut, ikke gi opp og være snill og tålmodig, strekker deg så langt du kan, og enda lenger, men du må ikke utslette deg selv. Du fortjener også et godt familieliv.  Begynn på en liste, vurder konsekvenser og muligheter, la det modnes. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette var riktig også for meg. Jeg nekter i åresvis å date menn som hadde barn. Jeg omtrent reiste meg og gikk fra date (den gangen vi brukte sukker og ikke tinder) om det kom frem at der var et barn. Jeg hadde nemlig hørt fra venninner og lest her. 

Men så møtte jeg en mann, via andre kanaler. Og vips så sitter jeg her. 

Jeg tror ikke noen som ikke har opplevd det kan forestille seg følelsen av avmakt man får. 

Ts

Anonymkode: 92e1b...7a4

Ser at det største problemet for dere er far alene helger med hvert barn som jo spiser av resten av familiens tid. Dette bør far slutte med, han kan ha den tiden i det ordinære samværet etter min mening. Sett ned foten på akkurat den tingen er min mening,  ett sted på du starte når du og fellesbarnet aldri får en helg alene med far.

Anonymkode: 8f1e7...7aa

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Håhå, dette er noe som kommer tilbake og biter han hardt i rævva om noen år. Trust me, jeg har sett det med mine egne øyne.

Min samboer var ikke så ille som din, men barna slapp unna alt av konsekvenser, husarbeid og oppdragelsen ble preget av en far som var livredd for trusler om å reise til mamma hvis de ikke fikk viljen sin.

Da de ble tenåringer og virkelig startet å gjøre opprør, viste far ikke sine arme råd og startet så alt for sent å prøve å oppta to tenåringer. Hvis han hever stemmen får han slengt i trynet at han kan bare drite i å være så sur. Og når han nå, så alt så alt for sent, prøver seg på å gi konsekvenser er det rett og slett mentale sammenbrudd og tredje-verdenskrig innenfor husets fire vegger.

Jeg som stemor har prøvd å advare han om framtiden i mange år. Tilslutt ga jeg opp. Nå rømmer jeg og fellesbarna huset når det egges opp til krig annenhver uke. Jeg gidder ikke. Disse kampene får han ta for seg selv. Og han angrer som en hund, for at barna har fått styret showet i alle disse årene 

Anonymkode: 65a4a...bc0

Jeg har også tenkt mye på hvordan dette vil påvirke dem over tid. Hvordan vil de passe inn når det sosiale samspillet blir mer voksent? Hva skjer i den første jobben, første gang de får kritikk? Hvordan i alle dager kommer de til å klare seg i sin første deltidsjobb for 175 kr timen, når de får 200 kroner for å støvsuge eget rom i et kvarter? 

Jeg mener at han gjør dem en så enorm bjørnetjeneste. Likevel er dette vanskelig å snakke om. Jeg er "bare stemor". Det er veldig lett å ilegge meg egoistiske motiver om jeg ber ham stille krav til dem. 

Og konsekvenser? Hvilke konsekvenser skal han gi spør han? Jeg vet ikke. Hadde de vært mine hadde jeg fjernet alle goder for slik oppførsel. 

Anonymkode: 92e1b...7a4

[AnonymBruker]

Utfordringen ligger i å få far til å forstå at han handler som han gjør for sin egen del, ikke for barnas. Han setter sitt behov for å være den best likte og snille forelderen foran det som faktisk er barnas beste, nemlig å oppdra dem og ruste dem til å få et godt voksenliv. 

Anonymkode: cb832...49c

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke han er en dårlig pappa. Det er jo tydelig at han både vil og faktisk setter barna sine først, foran alt annet, og det er bra. Men han gjør dem en bjørnetjeneste, og de kunne helt klart ha hatt godt av å se at ting faktisk må gjøres når man har hus og hjem, og de er også gamle nok til å bidra og hjelpe til hjemme.
Det trenger ikke å være store greiene, men helt enkle oppgaver som å sette inn det de har brukt av tallerkner, bestikk og glass i oppvaskmaskinen etter de har spist, gå ut med søpla, hjelpe til med borddekking, kaste og rydde ting etter seg og legge klærne sine til vask. Slike ting starter med far; han må gå foran med et godt eksempel med å vise at han også gjør ting i huset uten å nødvendigvis få en belønning for det. Belønningen er jo et ryddig, fint og trivelig hjem. 

Jeg er også stemamma, og vi har to felles barn også. Jeg gir konsekvenser der det passer seg - også til min stedatter. Konsekvensene her er fjerning av forskjellige goder, som skjermtid eller fjerning av lørdagsgodtet. 

Anonymkode: 1f7ca...808

[AnonymBruker]

Jeg føler meg sikker på at måten far legger opp hverdagen på vil by på en vanskelig fremtid med to svært selvopptatte ungdommer som tror hele livet dreier seg om de: Så klart skal man prioritere barna, men alt er ikke fest og morro. Barna bør se at det krever innsats å holde huset rent, man må legge ned tid for å holde hagen pen osv.

Samme med ferier, barn har godt av at ferien ikke er hundre prosent tilpasset de. Så klart skal man bruke tid på stranda, spise is og fornøyelsesparker. Men om pappen vil se på en kirke eller mor på et museum, så har barna godt av å lære seg fra tidlig av at da er det tid til det også. 

Stebarna bør absolutt lære seg at far har plikter og far innimellom har sosiale behov. Så klart skal ikke far dra til kompiser flere ganger i uken og la deg sitte med barna, men jeg tror barna nå og da har godt av å se at far faktisk har behov for å ta en joggetur med en kompis eller se en fotballkamp.

Nå tror de jo at hele universitet dreier seg om de og er på den sikre vei til å bli små egoister.

Så klart skal de ikke få penger for alt de gjør. Med små barn som avslår så kan jeg si «men mamma hjalp deg med å hente vann isted. Hun hadde da blitt glad om du kunne gi hun brødet nå». Disse er for store til det, her hadde de bare fått klar beskjed om at i en familie så hjelper vi hverandre uten betaling. Blir det diskusjon ut av det så hadde jeg kunne sagt «neivel, om vi ikke skal hjelpe hverandre så går jeg ut i fra at du tar sykkelen til og fra trening, istedenfor å bli kjørt». Den med krangling i bilen er super enkel. «Naturligvis får dere ikke betalt for å ikke krangle. Men blir det krangling så snur vi og kjører hvem, da utgår trampolineparken om dere ikke kan oppføre dere». Og så må dere så klart gjennomføre om det blir krangel, selv om det blir hyl og skrik. Jeg vet om en far som gjorde det på vei til Tusenfryd. Barna fikk beskjed om å slutte å krangle, de fikk konsekvensene men trodde ikke på det. Faren snudde bilen og det ble ikke Tusenfryd. Det ble et spetakkel hjem, men etter den ene gangen lærte barna å oppføre seg. Jeg får vondt i magen av å skulle gjennomført noe slikt med mine, men håper vi aldri vil komme i den situasjonen og at vi får plukket det av før det. Men for denne faren fungerte det, de fikk krangle hos mor men ikke hos han.

Anonymkode: 9110f...d97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.8.2021 den 17.50):

Jeg er i stuss over hvordan du fikk dette til å handle om at jeg ønsker at han bortprioriterer barna, men tar det til meg. 

La meg forsøke igjen. I stebarnas mammauke tar han gjerne 1-2 ekstravakter på kveldstid, og to tre kvelder med alt som skal fikses med hjem, bil og privatøkonomi. Det er utelukkende disse ukene han treffer venner. I tillegg gjerne en ettermiddag i uka eller hele helgen på alenetid med ett av stebarna. Dette i tillegg til at de bor her og har all hans tid 50%. 

Det er ikke slik at fellesbarnet har monopol på pappa 100%, eller at jeg ønsker at han ikke skal være sammen med stebarna. 

Dette går ut over min mulighet til å noen gang få tid sammen med partner, og fellesbarnets mulighet til å oppleve alenetid med pappa som ikke bare er "kjedelige" ting. 

Hvorfor skal jeg ikke legge meg opp i det? 

Anonymkode: 92e1b...7a4

Skjønner godt at du er sliten av dette. Jeg er litt usikker på hva du kan gjøre overfor far. Du kan selvsagt stille krav, og det kan godt hende at han (og i neste runde barna) har godt av det. Men det du beskriver her, dersom det er reelt, er såpass ekstremt at det er mye for deg selv å korrigere. Han bør se noe av det selv.

Har han venner eller bekjente som er skilt med barn? Har du et godt forhold til hans foreldre? Hvordan er de rundt sine barnebarn? Ser du noensinne barna rundt andre mennesker enn dere to?

Gjør dere noe dere to når dere har barnefri? Ferier, hyggelige turer? Det er jo et minimum for å etablere et godt forholdene imellom.

(Og PS - Raven Writingdesk kommer innom alle "stemor"-tråder og sier de samme tingene. Hun er farget av egne, vonde opplevelser og svarene er unyanserte. Det er ikke ofte jeg sier dette, men i slike tilfeller er det beste å ignorere/blokkere bruker. Du får ikke noe nyttig å ta med deg videre). 

Anonymkode: 37a69...637

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg ofte er en av dem som er skeptisk til stemødre og tanter i slike tråder. Her derimot forstår jeg deg så godt, og du skriver veldig godt. Når jeg leser innlegg av en stemor så tenker jeg alltid «hvordan har mine barn det», vi er ikke skilt, og jeg mener at stebarn skal få ha det helt likt som barn som bor sammen med begge foreldrene sine. Det være seg å komme hjem uten å melde fra først, eller å forsyne seg av mat i kjøleskapet. Samtidig må man også kunne forvente det samme av dem. De må selvfølgelig hjelpe til, vise hensyn og lære seg at ikke alt dreier seg om dem. Det høres også veldig trist ut å være barn nr. 3. Dette barnet er kanskje fremdeles lite, men vil jo merke forskjellen bedre og bedre. De bor hos dere 50% og burde ha helt like regler og forventninger som fellesbarnet. Jeg tror jeg hadde skrevet ned alt han gjorde for stebarna, og alt han gjorde for fellesbarnet. Så tilslutt hva han gjorde for deg og hva han gjorde for seg selv. Så hadde jeg lagt det frem for han og spurt hva han tenkte om det. 

Anonymkode: 7c5f4...060

[AnonymBruker]

Har det som TS, jeg er mann og kom inn til livet til min samboer og 2 barn på 7 og 9 år.
Barna sa ofte "hva får jeg da?", når jeg ba de gjøre no.
Hva du får????? 
Inni meg, tenkte jeg DIN LILLE DRITT, tror du at du får no for å dekke på bordet? Tror du at du får no for å rydde dine egne leker? Jeg sa det ikke altså, men jeg tenkte det 😃 
Jeg satt ned foten ganske fort på belønninger. Gjorde det til en selvfølge at de hadde sine faste oppgaver, at de ryddet lekene sine, at de hver eneste dag tok ut matpakken fra sekken sin og satt det på benken. Noe jeg syns var helt normalt, men for de var det helt nytt.....

Samtidig som vi fyller dem med masse daglidagse kjærlighet. Vi er til stede og vi følger opp på ulike aktiviteter. 
De har gått fra "hva får jeg da?" til å hjelpe til automatisk.
De har gått fra "JEG VIL HA" ditten og datten til "kan jeg få" og "tusen takk"
Ting jeg syns var helt normal oppdragelse hadde de ikke i seg. Og det er akkurat det mange nevner over her, dårlig samvittighet. Samboern min visste at de var sånn, men hun ville aldri ta de, så hun har ikke hatt no imot at jeg stepper opp.

Jeg fikk også den der "du bestemmer ikke" på starten. Bitch pls! Jeg er allin med samboern. Å elske henne betyr også at jeg kommer til å elske barna hennes som mine egne. Jeg ga faen om de ikke likte meg på starten, gode mennesker skulle de bli uansett what it takes. 
Jeg syns fortsatt det er vanskelig. Uansett hvor mye jeg gir, er det ingen garanti på at de kommer til å sette pris på det og være glad/elske meg. Men vi har det veldig bra sammen nå, de er trygge på meg og kaller meg allerede for Pappa "navnet mitt" ❤️ 
Pappaen dems har desverre valgt narkotia over de. Jeg håper han snur en dag, for disse barna er helt herlige og fortjener å ha et forhold til pappaen sin ❤️ 
Jeg elsker alt hver eneste dag med de. Alle utfordringene 😃 DAMN!! BARN TESTER EN hahhaha 😃 

Målet mitt vil alltid være å gi de utfordringer og motstand, slik at de kan vokse. Gjøre de ydmyke og takknemlige, samtidig som vi fyller de med masse kjærlighet. Det er ingen fasit, men jeg prøver så godt jeg kan å balansere Hardhet mot de og kjærlighet.

Snu de så fort du kan TS, om du ikke er villig, gå, LØP! Til syvende og sist, elsker du mannen din nok og elsker han deg nok, vil det ikke være noen problemer å ta det opp med han. 
 

Anonymkode: 33f3d...227

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Skjønner godt at du er sliten av dette. Jeg er litt usikker på hva du kan gjøre overfor far. Du kan selvsagt stille krav, og det kan godt hende at han (og i neste runde barna) har godt av det. Men det du beskriver her, dersom det er reelt, er såpass ekstremt at det er mye for deg selv å korrigere. Han bør se noe av det selv.

Har han venner eller bekjente som er skilt med barn? Har du et godt forhold til hans foreldre? Hvordan er de rundt sine barnebarn? Ser du noensinne barna rundt andre mennesker enn dere to?

Gjør dere noe dere to når dere har barnefri? Ferier, hyggelige turer? Det er jo et minimum for å etablere et godt forholdene imellom.

(Og PS - Raven Writingdesk kommer innom alle "stemor"-tråder og sier de samme tingene. Hun er farget av egne, vonde opplevelser og svarene er unyanserte. Det er ikke ofte jeg sier dette, men i slike tilfeller er det beste å ignorere/blokkere bruker. Du får ikke noe nyttig å ta med deg videre). 

Anonymkode: 37a69...637

Ingen andre skilte i vår omgangskrets, merkelig nok. Derfor blir det litt vanskelig å sammenligne seg med andre. 

Hans foreldre er fantastiske mennesker! Jeg ser de innimellom prøver å oppdra litt, men barna er ikke så veldig interesserte i besteforeldrene. I sommer har de sagt nei flere ganger til å dra med dem på hyttetur med strand, båt og ubegrenset oppmerksomhet. De vil heller være i byen med tilgang til nett og netflix. 

Jeg har vurdert å snakke med mannens foreldre, men lurer litt på om mannen da vil føle jeg går bak ryggen hans. 

Jeg har egentlig ikke sett dem med noen andre. Det er som sagt aldri andre barn på besøk, og det har vært lite organisert aktivitet siste halvannet året. 

De få gangene jeg har sett dem med andre barn, opplever jeg at de virker uinteressert i disse. Samtidig ønsker de seg venner og å ha store selskaper ved f eks fødselsdager. 

Anonymkode: 92e1b...7a4

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ingen andre skilte i vår omgangskrets, merkelig nok. Derfor blir det litt vanskelig å sammenligne seg med andre. 

Hans foreldre er fantastiske mennesker! Jeg ser de innimellom prøver å oppdra litt, men barna er ikke så veldig interesserte i besteforeldrene. I sommer har de sagt nei flere ganger til å dra med dem på hyttetur med strand, båt og ubegrenset oppmerksomhet. De vil heller være i byen med tilgang til nett og netflix. 

Jeg har vurdert å snakke med mannens foreldre, men lurer litt på om mannen da vil føle jeg går bak ryggen hans. 

Jeg har egentlig ikke sett dem med noen andre. Det er som sagt aldri andre barn på besøk, og det har vært lite organisert aktivitet siste halvannet året. 

De få gangene jeg har sett dem med andre barn, opplever jeg at de virker uinteressert i disse. Samtidig ønsker de seg venner og å ha store selskaper ved f eks fødselsdager. 

Anonymkode: 92e1b...7a4

Det er også litt begrenset hva du som stemor får gjort når foreldrene ikke ser på dette som et problem.

For meg ville det vært varsel at barna mine ikke hadde venner, var med andre eller viste interesse for andre. For disse barnas foreldre oppleves kanskje ikke dette problematisk. 

Tenker du må snakke med far, ta en runde på familievernkontoret. Du beskriver en mann som anstrenger seg i overkant mye for barna sine, jo det er er bra men samtidig får de ikke et realistisk bilde av livet.