Stebarn og belønning

[AnonymBruker]

Har dere vurdert, ts, å gjøre noe konstruktivt med dette - at far og mor tydelig føler at de går veldig glipp av barna sine - heller enn å styre sånn dere gjør nå?

Jeg tenker at skilte foreldre bør bo i samme hus. Man kan, er man normalt veloppdragen, dele en tomannsbolig eller bo i to leiligheter i samme bygg. Å bo i nabohusene til hverandre er også en grei, uselvisk løsning. Er man litt mer ego kan man til nød bo i samme boligfelt. Flytter man lengre unna hverandre enn det setter man eget beste over barnas bestem og det er lite ålreit. 
Så snakk med mannen og barnas mor neste gang dere alle samles for å diskutere oppdragelse og debriefe uken som har vårt om dette er farbar vei. Kan dere kjøpe et hus på deling? Slik kan barna delta i hverdagen til begge sine foreldre, slipper å flytte ut og inn av rom og kan ha venner på besøk uten å behøve huske hvor de bor den uka. Er slikt møte mellom dere voksne som sammen oppdrar to barn (du også!) bør absolutt alle foreldre ha minst ukentlig, så har dere det sjeldnere? Begynn å invitere mor på middag.

Anonymkode: 188e1...e97

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Raven.Writingdesk said:

Da må man jobbe med det uten å ta bort samvær med barna eller prioritere «kjærestetid» fremfor tid med barna.

Det er ikke sånn at via å nedprioritere barna så blir de plutselig de populæreste ungene i nabolaget og utviklet sosiale ferdigheter de tidligere har manglet.

Grensesetting har jeg kommentert gjentatte ganger at står øverst på hva man bør jobbe med i form av å stille krav til barna. 

Jeg er i stuss over hvordan du fikk dette til å handle om at jeg ønsker at han bortprioriterer barna, men tar det til meg. 

La meg forsøke igjen. I stebarnas mammauke tar han gjerne 1-2 ekstravakter på kveldstid, og to tre kvelder med alt som skal fikses med hjem, bil og privatøkonomi. Det er utelukkende disse ukene han treffer venner. I tillegg gjerne en ettermiddag i uka eller hele helgen på alenetid med ett av stebarna. Dette i tillegg til at de bor her og har all hans tid 50%. 

Det er ikke slik at fellesbarnet har monopol på pappa 100%, eller at jeg ønsker at han ikke skal være sammen med stebarna. 

18 minutter siden, Sigyn said:

Signerer! Ekstra alenetid med et av barna (som ikke bor hos han 100%, i motsetning til fellesbarnet) burde du ikke legge deg borti. Er det noen som har noen fordeler her så er det jo fellesbarnet, som har begge foreldrene sine tilgjengelig hele tiden. 

Manglende oppdragelse og belønningsjag er en helt annen sak, og burde selvsagt tas tak i. Men spør deg selv en ekstra gang eller tre om du ikke henger deg opp i eller overdriver det negative nettopp fordi de er stebarn og ikke egne barn... 

Dette går ut over min mulighet til å noen gang få tid sammen med partner, og fellesbarnets mulighet til å oppleve alenetid med pappa som ikke bare er "kjedelige" ting. 

Hvorfor skal jeg ikke legge meg opp i det? 

Anonymkode: 92e1b...7a4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Har dere vurdert, ts, å gjøre noe konstruktivt med dette - at far og mor tydelig føler at de går veldig glipp av barna sine - heller enn å styre sånn dere gjør nå?

Jeg tenker at skilte foreldre bør bo i samme hus. Man kan, er man normalt veloppdragen, dele en tomannsbolig eller bo i to leiligheter i samme bygg. Å bo i nabohusene til hverandre er også en grei, uselvisk løsning. Er man litt mer ego kan man til nød bo i samme boligfelt. Flytter man lengre unna hverandre enn det setter man eget beste over barnas bestem og det er lite ålreit. 
Så snakk med mannen og barnas mor neste gang dere alle samles for å diskutere oppdragelse og debriefe uken som har vårt om dette er farbar vei. Kan dere kjøpe et hus på deling? Slik kan barna delta i hverdagen til begge sine foreldre, slipper å flytte ut og inn av rom og kan ha venner på besøk uten å behøve huske hvor de bor den uka. Er slikt møte mellom dere voksne som sammen oppdrar to barn (du også!) bør absolutt alle foreldre ha minst ukentlig, så har dere det sjeldnere? Begynn å invitere mor på middag.

Anonymkode: 188e1...e97

Takk for konstruktivt råd! Å flytte nærmere er noe jeg kommer til å foreslå! 

Anonymkode: 92e1b...7a4

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er i stuss over hvordan du fikk dette til å handle om at jeg ønsker at han bortprioriterer barna, men tar det til meg. 

La meg forsøke igjen. I stebarnas mammauke tar han gjerne 1-2 ekstravakter på kveldstid, og to tre kvelder med alt som skal fikses med hjem, bil og privatøkonomi. Det er utelukkende disse ukene han treffer venner. I tillegg gjerne en ettermiddag i uka eller hele helgen på alenetid med ett av stebarna. Dette i tillegg til at de bor her og har all hans tid 50%. 

Det er ikke slik at fellesbarnet har monopol på pappa 100%, eller at jeg ønsker at han ikke skal være sammen med stebarna. 

Dette går ut over min mulighet til å noen gang få tid sammen med partner, og fellesbarnets mulighet til å oppleve alenetid med pappa som ikke bare er "kjedelige" ting. 

Hvorfor skal jeg ikke legge meg opp i det? 

Anonymkode: 92e1b...7a4

Problemet er jo ikke at han er sammen med sine egne barn når de er hjemme men heller da at han gjør alt det andre og eksempelvis prioriterer venner og ekstravakter fremfor deg.

 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Raven.Writingdesk said:

Problemet er jo ikke at han er sammen med sine egne barn når de er hjemme men heller da at han gjør alt det andre og eksempelvis prioriterer venner og ekstravakter fremfor deg.

 

Om det er helt normalt å ikke treffe venner eller ta en eneste ekstravakt de ukene han har barn, slår jeg meg til ro med det.

Anonymkode: 92e1b...7a4

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Om det er helt normalt å ikke treffe venner eller ta en eneste ekstravakt de ukene han har barn, slår jeg meg til ro med det.

Anonymkode: 92e1b...7a4

De jeg kjenner som har barna 50 % legger opp til at seinvakter og andre ting skjer når barna ikke er der, ja.

Jeg har mange bekjente som legger planer med meg som venn på ukene de ikke har barn, og jeg kjenner mange som kun jobber ekstra når barna ikke er der. 
Mener du at far skal ta seinvakter de kveldene hans biologiske barn på 9 og 12 år er hjemme? Da er det jo du med et lite barn som sitter der med tre barn du skal ta deg av da. (Eller mener du barna skal «klare seg selv»?) Jeg antar jo han vil skåne deg fra akkurat det, derfor gjør han det sånn.

Klarer virkelig ikke å se for meg at det hadde vært særlig positivt motsatt om han stakk på byen og forlot ungene de helgene de var der, til fordel for en fest, og du skulle sitte igjen alene? 

For meg virker det som at du er mest opptatt av å kritisere at han prioriterer egne barn.
 

Du klager ikke på at han prioriterer seinvakt over deg.

Du klager ikke på at han prioriterer venner over deg, men barna.  

Det er liksom de som «står i vegen» for at du skal få kjærestetid.

Og det er bare tull. 
 

Om mannen din er så opptatt at han ikke rekker å prioritere deg, så skulle dere vel aldri fått felles barn, hans barn nummer tre. Om du var så engstelig for «kjærestetid». 
 

De aller fleste trebarnsforeldre med barn i alderen 12, 9 og uansett alder på minste men du sier barnet er lite - har da virkelig ikke overflod med «kjærestetid». Merkelig nok er det ingen som klager så mye på dette som stemødre til tross for at barna da er der bare 50 % av tiden sånn at ut ifra hva de krever er det jo dere som har mest tid til «kjærestetid» bare mannen gidder å gjøre det de ukene ungene ikke er der! 
 

Men newsflash: ikke alle (menn) er like flinke til, eller opptatt, av «kjærestetid» uten (egne) barn tilstedet. Det er ikke hans tidligere barn sin skyld det, det er vel hans egen om noen i det hele tatt skal ha «skyld» for at det er slik.

 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Raven.Writingdesk said:

Det er liksom de som «står i vegen» for at du skal få kjærestetid.

Og det er bare tull. 
 

Om mannen din er så opptatt at han ikke rekker å prioritere deg, så skulle dere vel aldri fått felles barn, hans barn nummer tre. Om du var så engstelig for «kjærestetid». 

Nei, det er ikke som om de står i veien. 

Jeg spør hva som er normalt. 

Mange her sier det ikke er tjenlig for stebarna at alle oppgaver i hjemmet legges til de dagene de ikke er her. 

Hadde satt pris på svar uten at du ilegger meg meninger jeg ikke har. Jeg opprettet tråden fordi jeg bryr meg om dem, og begynner å bekymre meg for at de rett og slett er blitt så vant til å være i fokus at de ikke får venner. Du har hengt deg opp i noe tråden egentlig ikke handler om. 

Det hjelper meg heller ikke at du sier jeg ikke skulle fått barn. Helt oppriktig, hva mener du jeg skal gjøre med det innspillet? Det barnet får kun være alene sammen med pappa på oppgaver for å klargjøre ting til de to andre kommer. De andre to får helgeturer og gå ut og spise som alenetid med pappa. 

Jeg har forøvrig ingen problemer med å være alene sammen med alle barna. De to eldste spør innimellom om få gå turer med bare meg. 

Jeg synes helt oppriktig at det virker som du er mer ute etter å gi meg mer dårlig samvittighet og skamfølelse enn å komme med råd. Håper jeg tar feil. 

Anonymkode: 92e1b...7a4

[Sunnys]

Vil tro du overdriver voldsomt her ts for å få sympati. Han legger nok tilrette mest mulig for å få tid med barna sine, og du føler deg som nr to. Slik er livet med barn. Du er sjalu på barna hans og vil ha han for deg selv. 

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er mange som tydeligvis synes veldig synd på unger med skilte foreldre, det ser jeg også på noen av svarene du får. Så lenge foreldrene samarbeider godt, er det ikke noe mer synd på dem enn andre.

Det er nok ofte dårlig samvittighet som ligger bak når foreldrene overkompenserer når de har ungene halve tida. Men de gjør ungene en bjørnetjeneste når det alltid er som på hotell både hos mamma og pappa. For når skal de lære om vanlig familieliv da?

Unger har ikke behov for en far (eller mor) som dedikerer hele fritida til dem når de er så store. Som en annen bruker skrev, jeg har aldri hatt en alenehelg med hverken min mor eller min far i hele mitt liv - og har aldri savna det heller. Dette er ikke noen menneskerett eller noe barn av skilte foreldre bare må ha for å overleve sitt grufulle liv som skilsmissebarn... Skilsmissebarn som har to oppegående foreldre som samarbeider godt, har det overhodet ikke dårligere enn andre unger!

 

[AnonymBruker]

Just now, Sunnys said:

Vil tro du overdriver voldsomt her ts for å få sympati. Han legger nok tilrette mest mulig for å få tid med barna sine, og du føler deg som nr to. Slik er livet med barn. Du er sjalu på barna hans og vil ha han for deg selv. 

Om jeg hadde vært sjalu på dem og ikke brydd meg om dem, hadde jeg trolig valgt minste motstands vei. Hadde betalt ti eller tyve kroner for hver minste ting, og ikke grublet over om det er denne selvopptatte oppførselen som gjør det sosiale vanskelig. 

Du har forsåvidt rett i at jeg er nummer to. Eller, nummer fire egentlig. Jeg gikk noen runder med meg selv på om jeg ønsket det før jeg involverte meg seriøst. Investerte til og med noen timer med parterapi på å  virkelig være forberedt det. 

Anonymkode: 92e1b...7a4

[Hengebuksvinet]

Som lærer er jeg bekymret for sånne barn. Det er trist når foreldre setter barna 100% i fokus, og tror at dette er en bra ting for barna. Barn trenger å oppleve hverdag. Barn trenger å lære å ta hensyn til andre. Barn trenger å lære å bidra. Skummelt at mange foreldre bidrar til å gjøre barn selvsentrerte, for til sist går det hardt utover barna. 

[AnonymBruker]

SS skrev (2 minutter siden):

Som lærer er jeg bekymret for sånne barn. Det er trist når foreldre setter barna 100% i fokus, og tror at dette er en bra ting for barna. Barn trenger å oppleve hverdag. Barn trenger å lære å ta hensyn til andre. Barn trenger å lære å bidra. Skummelt at mange foreldre bidrar til å gjøre barn selvsentrerte, for til sist går det hardt utover barna. 

Nettopp. At ikke folk klarer å se at de avler opp selvsentrerte egoister som ikke klarer å være noe annet enn opsternasige bortskjemte drittunger. 

Anonymkode: 6ddcd...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har også forsøkt å ta opp disse ekstrahelgene han har med barna. Har spurt om vi eksempelvis kan ta en fellestur til en annen by alle fire innimellom, hvor han kan ha noen timer med ett av barna for alenetid. 

Han mener det er verdifullt at det er en hel helg. 

Jeg, som er vokst opp med mine to foreldre og mine søsken, har aldri hatt en forelder alene en hel helg. Har heller aldri savnet det. 

Her lurer jeg på, er jeg den onde stemor som synes dette er litt mye? 

Anonymkode: 92e1b...7a4

Ja , det er da bare positivt å ha en sånn helg , veldig normalt nå til dags

Anonymkode: 74499...ff6

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (46 minutter siden):

Det er mange som tydeligvis synes veldig synd på unger med skilte foreldre, det ser jeg også på noen av svarene du får. Så lenge foreldrene samarbeider godt, er det ikke noe mer synd på dem enn andre.

Det er nok ofte dårlig samvittighet som ligger bak når foreldrene overkompenserer når de har ungene halve tida. Men de gjør ungene en bjørnetjeneste når det alltid er som på hotell både hos mamma og pappa. For når skal de lære om vanlig familieliv da?

Unger har ikke behov for en far (eller mor) som dedikerer hele fritida til dem når de er så store. Som en annen bruker skrev, jeg har aldri hatt en alenehelg med hverken min mor eller min far i hele mitt liv - og har aldri savna det heller. Dette er ikke noen menneskerett eller noe barn av skilte foreldre bare må ha for å overleve sitt grufulle liv som skilsmissebarn... Skilsmissebarn som har to oppegående foreldre som samarbeider godt, har det overhodet ikke dårligere enn andre unger!

 

Det er helt normalt å ha set selv ved ikke skilte foreldre å det er bra for alle barn

Anonymkode: 74499...ff6

[AnonymBruker]

Sigyn skrev (3 timer siden):

Signerer! Ekstra alenetid med et av barna (som ikke bor hos han 100%, i motsetning til fellesbarnet) burde du ikke legge deg borti. Er det noen som har noen fordeler her så er det jo fellesbarnet, som har begge foreldrene sine tilgjengelig hele tiden. 

Manglende oppdragelse og belønningsjag er en helt annen sak, og burde selvsagt tas tak i. Men spør deg selv en ekstra gang eller tre om du ikke henger deg opp i eller overdriver det negative nettopp fordi de er stebarn og ikke egne barn... 

enig 

Anonymkode: 74499...ff6

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det er helt normalt å ha set selv ved ikke skilte foreldre å det er bra for alle barn

Anonymkode: 74499...ff6

En gang i blant sikkert - men at hvert barn har en fast alenehelg med far én gang i mnd? Tviler på at det er vanlig.

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (3 timer siden):

Problemet er jo ikke at han er sammen med sine egne barn når de er hjemme men heller da at han gjør alt det andre og eksempelvis prioriterer venner og ekstravakter fremfor deg.

 

Det er jo fordi hjemmet blir til enslags beredskapshjem de ukene barna er hos far, hvor ingenting gjøres annet enn å dulle med barna.
Den motsatte uken går så til å gjøre alt av oppgaver og gjøremål som normalt skulle vært delt jevnt utover. Det blir ikke mye tid igjen for "normalt familieliv" for ts og fellesbarnet. Den ene uken er det full sirkus med all fokus på de eldste barna og den andre uken er far knapt tilstede. 

Anonymkode: effbb...136

[AnonymBruker]

Håhå, dette er noe som kommer tilbake og biter han hardt i rævva om noen år. Trust me, jeg har sett det med mine egne øyne.

Min samboer var ikke så ille som din, men barna slapp unna alt av konsekvenser, husarbeid og oppdragelsen ble preget av en far som var livredd for trusler om å reise til mamma hvis de ikke fikk viljen sin.

Da de ble tenåringer og virkelig startet å gjøre opprør, viste far ikke sine arme råd og startet så alt for sent å prøve å oppta to tenåringer. Hvis han hever stemmen får han slengt i trynet at han kan bare drite i å være så sur. Og når han nå, så alt så alt for sent, prøver seg på å gi konsekvenser er det rett og slett mentale sammenbrudd og tredje-verdenskrig innenfor husets fire vegger.

Jeg som stemor har prøvd å advare han om framtiden i mange år. Tilslutt ga jeg opp. Nå rømmer jeg og fellesbarna huset når det egges opp til krig annenhver uke. Jeg gidder ikke. Disse kampene får han ta for seg selv. Og han angrer som en hund, for at barna har fått styret showet i alle disse årene 

Anonymkode: 65a4a...bc0

[Raven.Writingdesk]

SS skrev (1 time siden):

Som lærer er jeg bekymret for sånne barn. Det er trist når foreldre setter barna 100% i fokus, og tror at dette er en bra ting for barna. Barn trenger å oppleve hverdag. Barn trenger å lære å ta hensyn til andre. Barn trenger å lære å bidra. Skummelt at mange foreldre bidrar til å gjøre barn selvsentrerte, for til sist går det hardt utover barna. 

Her kommer det helt an på hva du mener. TS tar opp to problemstillinger som jeg mener ikke er de samme 

1.) barna mangler grenser, forventer å få lønn for den minste ting, bidrar ikke.

2.) Far prioriterer samvær med barna de ukene barna er hjemme. 
 

Førstnevnte er et problem, ikke nummer 2.

Mye av misnøyen til TS omhandler nummer 2, mer enn nr. 1. Altså at far velger å være hjemme med barna fremfor å ta ekstra vakter på jobb eller dra bort med kompiser når barna er tilstedet, slik at han er mer hjemme de ukene barna ikke er der og dermed har «mer kjærestetid» til TS (fordi han heller drar bort i pappa ukene. 
Dette er jeg helt uenig med.

Barna ser far 50 %. Det betyr at om han er borte en eller to kvelder i uka så er man faktisk nede på 40 eller 30 % samvær. Da tror jeg at om jeg var mor så hadde jeg heller ønsket at barna var hjemme, enn at de er i fars hus uten at far er tilstedet.

Så her støtter jeg fars prioritering. De aller fleste jeg kjenner med barn i tilsvarende alder tilbringer forøvrig de fleste av kveldene sine hjemme. Fordi barn i denne alderen trenger voksne som kan lage middag for dem. de trenger voksne som følger opp leksene og de trenger voksne som følger opp at de legger seg i riktig tid. 
 

Men, mår det gjelder at barna kan tåle å kjede seg, tåle å gjøre husarbeid, lære seg å bidra, ikke stille krav osv, så er Jeg er enig i det. Har også skrevet at barna kan godt bli med på hverdagslige aktiviteter (hus og hage arbeid) og de skal såklart ikke ha penger for den minste lille ting.

Hverdagen med barn i denne aldersgruppa går fort, det er felles middag etter skoletid, så er det lekser, slappe av litt, kanskje går de på noen fritidsaktiviteter som skal følges opp også er det faktisk kveld.

At barna mangler venner og har urealistiske forventinger fra omverdenen er såklart et kjempestort problem. Jeg forstår TS sin bekymring her. At hun «baker inn» sitt behov for kjærestetid når tema er «bekymring for barna» er veldig synd. Hun undergraver da mye av sin egen rolle som «bekymret foreldre». 
Mitt svar var at hun bør legge fokus på en av kampene, som altså er barna sin utvikling, og den tar ikke skade av at pappa prioriterer å være tilstede for dem. 

Endret 22. august 2021 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Raven.Writingdesk said:

Mye av misnøyen til TS omhandler nummer 2, mer enn nr. 1.

Så fint at du kan fortelle meg hvor min misnøye ligger. 

Forholdet fortjener tid, fellesbarnet fortjener også å føle seg spesiell for pappa. 

Men vet du hva? Jeg er voksen. Jeg overlever et eventuelt samlivsbrudd. Men stebarna er glade i meg og ser på meg som en kul og trygg voksen. Verken de eller fellesbarnet har godt av et samlivsbrudd nå, fordi de to eldste alltid må få alenetid. 

Vet du hva som er verre for dem enn et eventuelt samlivsbrudd for meg? Å aldri lære seg takknemlighet, å bidra, fellesskap og alle de tingene som gjør at andre knytter seg til dem. Og det var det jeg ønsket å ta opp her. 

Kom med så mange innlegg du måtte ønske om hvor egoistisk jeg er som tross alt ønsker meg litt tid med mannen jeg vil dele livet med. Men jeg er faktisk ikke den onde stemoren du prøver å fremstille meg som. Jeg vil dem ikke vondt. Jeg hater den ikke. Jeg vil ikke de skal bortprioriteres.

Men jeg har faktisk tanker som ikke kun dreier seg om stebarnas behov. Jeg vet kg hater det, men vi er flere i familien. Jeg vil at fellesbarnet også skal få oppleve en engasjert pappa. Jeg vil at forholdet skal vare. Jeg vil at de skal oppleve å ikke være midtpunkt hos oss, og ikke for første gang i arbeidslivet. 

Anonymkode: 92e1b...7a4