Stebarn og belønning

[AnonymBruker]

Har gruet meg til å skrive dette, fordi jeg skammer meg rett og slett litt over egne tanker. 

Kjæresten min har to barn på ni og tolv. Disse bor 50-50. De ukene barna er hos han, skal ingenting kjedelig gjøres. Alt av rydding, vedlikehold, fiksing osv legges til barnefri uker slik at han får mest mulig tid til å bare være pappa når barna er der. 

Vi vasker badet dagen før de kommer og dagen etter de drar. Hagearbeid gjøres når de er hos mor slik at hagen bare er trivelig for dem. Osv.

Alt av ekstravakter osv tas selvsagt de ukene barna er hos mor. 

I tillegg er han opptatt av alenetid med barna, slik at en av mammahelgene hver måned går med til å ta ett av barna med på helgetur kun med pappa. 

I starten tenkte jeg at han er en fantastisk pappa! Nå er jeg litt usikker på det (og her kommer skamfølelsen). Han har aldri tid til å å bare være voksen. Han sliter seg helt ut på å fikse alt de dagene han ikke har barn, for så å være helt tilstede når barna er der. 

Jeg tror også at han gjør barna en enorm bjørnetjeneste ved at alt alltid er linet opp og klart til de kommer, som på hotell. Jeg merker at de har null forståelse for at ting faktisk må gjøres. Hver minste ting jeg ber dem om utløser en forhandling om belønning. 

Spør jeg om en av dem kan fylle vannkaraffelen før middag, spør de hva de får for det. Spør pappaen om den som sitter nærmest vinduet kan trekke for gardina, forlanges det 20 kroner. Skal vi et sted (kan være gøye ting som trampolinepark), ber de om premie for å ikke krangle i bilen. Jeg kan bare glemme at de rydder etter seg. 

Jeg synes helt ærlig ikke noe om dette. Jeg synes det er utrolig vanskelig også. I går ble det for mye for meg, og jeg spurte kjæresten om han har vurdert konsekvenser for dårlig oppførsel, da dette belønningsjaget er utrolig slitsomt. 

Ja, jeg vet jeg er stemor og ikke har noe med det. 

Han spurte hvilke konsekvenser jeg så for meg? Jeg vet ikke. 

Ingen av barna har venner tror jeg. Har vært sammen med mannen i tre år, og aldri opplevd at de har besøk eller blitt invitert til andre. Selvsagt skjønner jeg at de ikke ber venner om 20 kroner for å trekke fra gardinene, men jeg lurer på om det er denne holdningen de tar med seg ut i det sosiale?

De er blitt veldig vant til å få alt de ønsker umiddelbart, og skjønner ikke at om jeg har et jobbmøte på teams hjelper det enormt om de venter i ti minutter før de setter på en bråkete film. Jeg ber dem altså ikke om å ikke se film, men å gi meg tid til å avslutte møte eller flytte meg før de starter. 

Jeg er vokst opp med at det er helt naturlig å bidra med å dekke på til middagen jeg selv skal være med å spise, for eksempel. Eller å spør om det er ok å bruke loftstua til film om jeg så en voksen pratet i telefon der. Har generasjonene endret seg slik at det er jeg som er på bærtur? 

Er det vanlig med slik belønning for alt? 

De er egentlig hyggelige unger, og jeg vil gjerne at de får venner. Har lurt litt på om det kan være en sammenheng med denne forventningen om at andre skal fikse alt for dem? 

(Dere som bare skal kommentere at det ikke er mine unger og at jeg skal slutte å bry meg, kan dere holde dere? Jeg bryr meg, og ønsker å gjøre det beste for dem.) 

Anonymkode: 92e1b...7a4

[AnonymBruker]

Typisk skilt sirkuspappa... Skjønner deg godt, TS. Har inntrykk av at mange menn med barn er sånn, og det er virkelig turnoff og unaturlig. 

Anonymkode: d8ce6...503

[AnonymBruker]

Tenker også at de gjør barna en bjørnetjeneste... barna bor der 50 % og da må en også ta del i hverdagen og dens gjøremål.
Har inntrykk av at mange deltadsforeldre har så dårlig samvittighet at de overkompenserer når de har barna. Det tror jeg ikke er til barnas beste. 
Har selv en kjæreste som har en 10 åring 50%. Det er sjelden mulig for noen andre å ha en samtale, eller fortelle noe- uten at barnet skal ha oppmerksomhet, fortelle noe selv eller bryter inn i samtalen. Problemet på sikt blir jo i de sosiale relasjonene til barnet, andre unger blir lei av dette og trekker seg ut. Jeg mener det er foreldres ansvar å lære barna sosiale koder, for å styrke barnets sosiale ferdigheter videre i livet..... 

Anonymkode: 77028...913

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Typisk skilt sirkuspappa... Skjønner deg godt, TS. Har inntrykk av at mange menn med barn er sånn, og det er virkelig turnoff og unaturlig. 

Anonymkode: d8ce6...503

Da har de også en sirkusmamma. Dersom de ønsker seg noe stort (over 1000 kr), har vi hatt litt policy på at det må spares til. Det har aldri skjedd, da det alltid blir innkjøpt av mor på neste mammauke. 

Anonymkode: 92e1b...7a4

[Loff77]

Klovn til kjæreste 😂

[AnonymBruker]

For en dust du er sammen med. Nei, han er ikke en god pappa. Han er en dårlig pappa.

Anonymkode: 1ca1f...ab3

[AnonymBruker]

Jeg har også forsøkt å ta opp disse ekstrahelgene han har med barna. Har spurt om vi eksempelvis kan ta en fellestur til en annen by alle fire innimellom, hvor han kan ha noen timer med ett av barna for alenetid. 

Han mener det er verdifullt at det er en hel helg. 

Jeg, som er vokst opp med mine to foreldre og mine søsken, har aldri hatt en forelder alene en hel helg. Har heller aldri savnet det. 

Her lurer jeg på, er jeg den onde stemor som synes dette er litt mye? 

Anonymkode: 92e1b...7a4

[Hippogriff]

Huff. Jeg er sjeleglad eksen setter krav til avkommet. Det samme gjøres her. Det forventes at man bidrar etter evne som en del av husholdningen.

Du er ikke en dårlig stemor - jeg er mamma og hadde barna mine prøvd seg på noe sånt ville de blitt satt temmelig kjapt på plass. 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Typisk skilt sirkuspappa... Skjønner deg godt, TS. Har inntrykk av at mange menn med barn er sånn, og det er virkelig turnoff og unaturlig. 

Anonymkode: d8ce6...503

Det er jeg faktisk ikke enig i, og blir litt småirritert over at fedre som gjør en god jobb skal få et så kjipt stempel på seg.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da har de også en sirkusmamma. Dersom de ønsker seg noe stort (over 1000 kr), har vi hatt litt policy på at det må spares til. Det har aldri skjedd, da det alltid blir innkjøpt av mor på neste mammauke. 

Anonymkode: 92e1b...7a4

At mor har økonomi til å kjøpe ting til ungene synes jeg er helt greit. Det er også greit at unger får ting, selv om de er dyre. Unger blir ikke automatisk bortskjemt av å få dyre ting, men det å ikke stille krav til dem og det at de forventer å få ting, gjør dem bortskjemt! 
 

Det du beskriver om at de skal ha penger for helt banale ting synes jeg er urovekkende, de er begge såpass store at det å bidra hjemme er noe man må kreve fra dem.

Både hus- og hagearbeid er ting de har godt av å delta i, samt se og forstå at dette krever noe fra de voksne.

Jeg er enig i at far skaper et urealistisk bilde her når han holder på sånn. Det minner meg om foreldre som aldri skal vise negative følelser foran barn fordi de tror dette skåner barna. Sannheten er at barna da får et forvrengt bilde av virkeligheten. 
 

Med det sagt synes jeg fortsatt han høres ut som en fantastisk pappa! At han har alenetid med hver sitt barn er bare en aldeles nydelig gest! 
 

Du bør også være klar over at all energien han legger i å gjøre huset klart, stelle hage og hjem ( som er en vidunderlig egenskap i en partner) - motiveres kanskje nettopp av barna? Altså; kommer ikke barna hadde han heller ikke hatt samme motivasjon for å gjøre disse tingene? Dermed synes jeg du kan starte med å ta tak i en ting, ikke rams opp alt du mener er «galt» slik du gjør her. Velg dine kamper. Og ja, som stemor må du faktisk velge langt færre av dem fordi det er allerede to voksne som tar sine kamper med disse barna.

Det jeg reagerer mest på er at de krever lønn for å bidra med helt ordinære ting. Her kan du spørre barnefar om han ønsker at de skal oppføre seg sånn hjem til andre og hva slags voksne han tenker at de blir om de ikke lærer å gjøre ting av ren høflighet/omsorg/ vane. 
En dag skal de også ta vare på seg selv og de starter allerede nå med grunnlaget for den fremtiden. Tror de at de skal få belønning bare de slipper en fis så vil de få en knyttneve i ansiktet den dagen virkeligheten slår dem i ansiktet. Denne delen er saklig kritikk som handler om barnas beste. Forhold deg til den. Ikke kritiser far for å gi for mye av seg selv, det vil du ikke komme noen sted med, påpek heller at barna også har godt av å få stilt krav. 
 

Loff77 skrev (12 minutter siden):

Klovn til kjæreste 😂

Klovn til kommentar.

 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har også forsøkt å ta opp disse ekstrahelgene han har med barna. Har spurt om vi eksempelvis kan ta en fellestur til en annen by alle fire innimellom, hvor han kan ha noen timer med ett av barna for alenetid. 

Han mener det er verdifullt at det er en hel helg. 

Jeg, som er vokst opp med mine to foreldre og mine søsken, har aldri hatt en forelder alene en hel helg. Har heller aldri savnet det. 

Her lurer jeg på, er jeg den onde stemor som synes dette er litt mye? 

Anonymkode: 92e1b...7a4

Jeg synes du skal fokusere mindre på at han prioriterer alenetid med barn og mer på at de ikke får stilt krav til seg når det gjelder vanlig husarbeid. Det første punktet ser ut til å handle mest om dine behov og det andre handler faktisk om barna sine. 

[AnonymBruker]

@Raven.Writingdesk takk for nyansert svar. Alenetiden er selvsagt til dels et egoistisk behov. Jeg synes ikke selv at det er spesielt urimelig av meg å også ønske meg litt kjærestetid innimellom, rett og slett for å bevare forholdet.

Fellesbarnet er ikke stort nok til å tenke over dette, men er redd for at følelsen av forskjellsbehandling vil melde seg. 

Det jeg lurer på her er likevel om disse belønningen er vanlige, og hva jeg som bare stemor kan gjøre for å hjelpe barna siden jeg ser både holdning til andre som tjenere omtrent, og mangel på venner. 

Anonymkode: 92e1b...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

@Raven.Writingdesk takk for nyansert svar. Alenetiden er selvsagt til dels et egoistisk behov. Jeg synes ikke selv at det er spesielt urimelig av meg å også ønske meg litt kjærestetid innimellom, rett og slett for å bevare forholdet.

Fellesbarnet er ikke stort nok til å tenke over dette, men er redd for at følelsen av forskjellsbehandling vil melde seg. 

Det jeg lurer på her er likevel om disse belønningen er vanlige, og hva jeg som bare stemor kan gjøre for å hjelpe barna siden jeg ser både holdning til andre som tjenere omtrent, og mangel på venner. 

Anonymkode: 92e1b...7a4

Jeg har aldri og kommer aldri til å betale noen for å trekke for et gardin, gå ut med søpla, tømme oppvaskmaskina, rydde sitt eget rot eller oppføre seg som folk i bilen.

Anonymkode: 49b0a...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

@Raven.Writingdesk takk for nyansert svar. Alenetiden er selvsagt til dels et egoistisk behov. Jeg synes ikke selv at det er spesielt urimelig av meg å også ønske meg litt kjærestetid innimellom, rett og slett for å bevare forholdet.

Fellesbarnet er ikke stort nok til å tenke over dette, men er redd for at følelsen av forskjellsbehandling vil melde seg. 

Det jeg lurer på her er likevel om disse belønningen er vanlige, og hva jeg som bare stemor kan gjøre for å hjelpe barna siden jeg ser både holdning til andre som tjenere omtrent, og mangel på venner. 

Anonymkode: 92e1b...7a4

Dette spørsmålet ditt kan da ikke være alvorlig ment? Har du aldri vært utenfor husets fire vegger?

Anonymkode: 1ca1f...ab3

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

@Raven.Writingdesk takk for nyansert svar. Alenetiden er selvsagt til dels et egoistisk behov. Jeg synes ikke selv at det er spesielt urimelig av meg å også ønske meg litt kjærestetid innimellom, rett og slett for å bevare forholdet.

Anonymkode: 92e1b...7a4

Her synes jeg du er urimelig! Alenetiden trenger da virkelig ikke skje på bekostning av barn som bare er sammen med sin far 50 % av tiden!? 
 

Så ja, da får du heller argumentere for at andre ting viker når dere allerede har alenetiden den perioden barna ikke er der, fremfor å hevde at han skal nedprioritere barna han ser 50%  av tiden til fordel for en voksen han ser 100 % av tiden.

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

@Raven.WritingdeskFellesbarnet er ikke stort nok til å tenke over dette, men er redd for at følelsen av forskjellsbehandling vil melde seg. 

Anonymkode: 92e1b...7a4

Fellesbarnet kan da også ha alenetid med pappa når de andre barna ikke er der!
 

Fellesbarnet har pappa 100 % av tiden. At du som mor allerede nå når barnet ditt er så lite setter opp en form for konkurranse mot stebarna hvor du tilsynelatende bedømmer de to som den vinnende part, enda de bare ser sin far halvparten av tida, synes jeg er urovekkende. 

Jeg tolker det faktisk veldig negativt, for å være ærlig, og tenker at grensene for hva som er sjalusi og egoisme er tynnet ut med grensene for barneoppdragelse basert på barnas beste.

 

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

@Raven.Writingdesk 

Det jeg lurer på her er likevel om disse belønningen er vanlige, og hva jeg som bare stemor kan gjøre for å hjelpe barna siden jeg ser både holdning til andre som tjenere omtrent, og mangel på venner. 

Anonymkode: 92e1b...7a4

Nei! Det er så klart ikke vanlig! 

Du skal heller ikke «gjøre noe» for å «hjelpe barna» annet enn å snakke med deres far, og si hva du tenker om dette.

Når de ber om belønning kan du svare at her i huset hjelper alle hverandre og belønningen er at da har man det fint sammen:

«kan du lukke vinduet»

- «Hva får jeg for det»?

- «At vi slipper å fryse»

—

»Kan du sende meg melka»?

- Hva får jeg for det»?

- «egenskapen av å være hjelpsom og omsorgsfull mot andre»

osv. 

Endret 22. august 2021 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke vanlig med belønning for alt. Datteren min (13 år) får 500kr i måneden, om hun gjør husarbeid som avtalt. Da er det ikke sånn som å trekke for gardinen, krangle osv. Men rydde rommet, vaske/støvsuge gulv og sofa, ta ut og inn av oppvaskmaskinen og lage middag en fast dag i uken. Gjør hun ikke dette, trekkes det fra penger. 

Anonymkode: 5fca0...23d

[Gjest WhisperingWind]

Dette er ikke en god far. Dette er en far som står på pinne for ungene og oppdrar egoistiske barn som vil bli usmakelig. 

For meg hadde det vært sykt turn off. 

 

 

[fru Alving]

Raven.Writingdesk skrev (29 minutter siden):

Her synes jeg du er urimelig! Alenetiden trenger da virkelig ikke skje på bekostning av barn som bare er sammen med sin far 50 % av tiden!? 
 

Så ja, da får du heller argumentere for at andre ting viker når dere allerede har alenetiden den perioden barna ikke er der, fremfor å hevde at han skal nedprioritere barna han ser 50%  av tiden til fordel for en voksen han ser 100 % av tiden.

Fellesbarnet kan da også ha alenetid med pappa når de andre barna ikke er der!
 

Fellesbarnet har pappa 100 % av tiden. At du som mor allerede nå når barnet ditt er så lite setter opp en form for konkurranse mot stebarna hvor du tilsynelatende bedømmer de to som den vinnende part, enda de bare ser sin far halvparten av tida, synes jeg er urovekkende. 

Jeg tolker det faktisk veldig negativt, for å være ærlig, og tenker at grensene for hva som er sjalusi og egoisme er tynnet ut med grensene for barneoppdragelse basert på barnas beste.

 

Nei! Det er så klart ikke vanlig! 

Du skal heller ikke «gjøre noe» for å «hjelpe barna» annet enn å snakke med deres far, og si hva du tenker om dette.

Når de ber om belønning kan du svare at her i huset hjelper alle hverandre og belønningen er at da har man det fint sammen:

«kan du lukke vinduet»

- «Hva får jeg for det»?

- «At vi slipper å fryse»

—

»Kan du sende meg melka»?

- Hva får jeg for det»?

- «egenskapen av å være hjelpsom og omsorgsfull mot andre»

osv. 

Ser du ikke at HI også er bekymret for at barna ikke har venner, noe som er svært urovekkende.

Og at hun synes mannen sliter seg ut for å kompensere for at barna har to hjem.

Slik jeg leser HIs innlegg er dette to barn som ikke opplever hverken grenser eller en normal familiehverdag og dette skader dem og gjør dem ute av stand til å opprette gjensidige forhold med andre.

[Raven.Writingdesk]

fru Alving skrev (5 minutter siden):

Ser du ikke at HI også er bekymret for at barna ikke har venner, noe som er svært urovekkende.

Og at hun synes mannen sliter seg ut for å kompensere for at barna har to hjem.

Slik jeg leser HIs innlegg er dette to barn som ikke opplever hverken grenser eller en normal familiehverdag og dette skader dem og gjør dem ute av stand til å opprette gjensidige forhold med andre.

Da må man jobbe med det uten å ta bort samvær med barna eller prioritere «kjærestetid» fremfor tid med barna.

Det er ikke sånn at via å nedprioritere barna så blir de plutselig de populæreste ungene i nabolaget og utviklet sosiale ferdigheter de tidligere har manglet.

Grensesetting har jeg kommentert gjentatte ganger at står øverst på hva man bør jobbe med i form av å stille krav til barna. 

Endret 22. august 2021 av Raven.Writingdesk

[Sigyn]

Raven.Writingdesk skrev (47 minutter siden):

Her synes jeg du er urimelig! Alenetiden trenger da virkelig ikke skje på bekostning av barn som bare er sammen med sin far 50 % av tiden!? 
 

Så ja, da får du heller argumentere for at andre ting viker når dere allerede har alenetiden den perioden barna ikke er der, fremfor å hevde at han skal nedprioritere barna han ser 50%  av tiden til fordel for en voksen han ser 100 % av tiden.

Fellesbarnet kan da også ha alenetid med pappa når de andre barna ikke er der!
 

Fellesbarnet har pappa 100 % av tiden. At du som mor allerede nå når barnet ditt er så lite setter opp en form for konkurranse mot stebarna hvor du tilsynelatende bedømmer de to som den vinnende part, enda de bare ser sin far halvparten av tida, synes jeg er urovekkende. 

Jeg tolker det faktisk veldig negativt, for å være ærlig, og tenker at grensene for hva som er sjalusi og egoisme er tynnet ut med grensene for barneoppdragelse basert på barnas beste.

 

Nei! Det er så klart ikke vanlig! 

Du skal heller ikke «gjøre noe» for å «hjelpe barna» annet enn å snakke med deres far, og si hva du tenker om dette.

Når de ber om belønning kan du svare at her i huset hjelper alle hverandre og belønningen er at da har man det fint sammen:

«kan du lukke vinduet»

- «Hva får jeg for det»?

- «At vi slipper å fryse»

—

»Kan du sende meg melka»?

- Hva får jeg for det»?

- «egenskapen av å være hjelpsom og omsorgsfull mot andre»

osv. 

Signerer! Ekstra alenetid med et av barna (som ikke bor hos han 100%, i motsetning til fellesbarnet) burde du ikke legge deg borti. Er det noen som har noen fordeler her så er det jo fellesbarnet, som har begge foreldrene sine tilgjengelig hele tiden. 

Manglende oppdragelse og belønningsjag er en helt annen sak, og burde selvsagt tas tak i. Men spør deg selv en ekstra gang eller tre om du ikke henger deg opp i eller overdriver det negative nettopp fordi de er stebarn og ikke egne barn... 

[AnonymBruker]

Sigyn skrev (11 minutter siden):

Signerer! Ekstra alenetid med et av barna (som ikke bor hos han 100%, i motsetning til fellesbarnet) burde du ikke legge deg borti. Er det noen som har noen fordeler her så er det jo fellesbarnet, som har begge foreldrene sine tilgjengelig hele tiden. 

Manglende oppdragelse og belønningsjag er en helt annen sak, og burde selvsagt tas tak i. Men spør deg selv en ekstra gang eller tre om du ikke henger deg opp i eller overdriver det negative nettopp fordi de er stebarn og ikke egne barn... 

Slik jeg tolker hele saken er at fellesbarnet ikke får oppmerksomhet fra sin far fordi alt fokus går til de 2 fra før. I vekene når hans barn er hos mor da ser nok fellesbarnet sin far i det heletatt,  for da har far så mye annet å gjøre. 

Å innvilge seg ekstra helg med 1 og 1 barn i tillegg til 50% er underlig. Da ha ikke moren barna sine 50% selv om hun har 1 av gangen i sine helger.

Dette kommer til å bli betydelig større problem etterhvert. Sann mine ord.

Anonymkode: 8f1e7...7aa