Bryllup som statussymbol

[Mettis]

Når det blir snakk om bryllup, er det ofte antall gjester og prislappen på bryllupet som er selve lykken.

Hvis man ikke har et stort bryllup med minimum 40 gjester og bryllupet koster under 50000kr så er det slik at man nesten er flau for å fortelle det til noen.

Er det noen som noen gang har tenkt på at det er kjærligheten, og ikke prislappen på bryllupet som teller?

Av og til virker det som om folk gifter seg for bryllupet sin del, den man skal dele livet med kommer i annen rekke.

Det skulle ikke forundre meg at folk er så utslitt på bryllupsnatten at de ikke orker å ta i hverandre en gang.

Hvorfor er det slik? Er vi blitt så opptatt av status og penger at kjærligheten kommer i annen rekke? Eller er det slik at dersom man omgir seg meg tingene som normalt forbindes med lykke/velstand, så fremstår man som lykkelig selv?

(Jada, du har gjennomskuet meg. Jeg har ikke råd til et kjempebryllup selv, men dette burde være noe å tenke på for de fleste

!)

[Gjest Anonymous]

Synes det er mange eksempler på folk som skriver her inne på KG om billige bryllup og som gledestrålende forteller om hvilken flott dag de har hatt.

Selv er jeg en av de som har brukt godt over 180 000 på bryllupet + bryllupsreise, men ærlig talt; kjærligheten kommer jo ikke i annen rekke av den grunn! Vi tjener godt, men jeg er sikker på at i prosent av årsinntekt så har jo ikke vi heller brukt mer på bryllupet enn de andre. Jeg er ikke så glad i hjemmelagde bordkort etc, og hadde råd til å kjøpe ting slik vi ønsket de. Men det betyr jammen ikke at kjærligheten kom i annen rekke allikevel. Og man skal ikke være nødt til å unnskylde seg på KG av den grunn, og bli minnet om sultne barn i Afrika etc. etc.

Og NEI, jeg tror ikke at hovednøkkelen til et vellykket bryllup ligger i antall kroner du bruker, har vært i bryllup som har motbevist det, men når jeg giftet meg ønsket jeg å lage en bryllupsfest for oss og våre kjære akkurat slik jeg drømte om. Og det ble det også. Og vi kunne kjøpe mange av tjenestene, og jeg kunne derfor slappe av i dagene før og gjøre ting til bryllupet som jeg synes er gøy slik som baking av kaker.

[Karoline]

Kan godt være endel tenker sånn, men tror ikke det er utgangspunktet for de fleste, når de velger hvordan de skal gifte seg.

Mange har foreldre, besteforeldre og andre slektninger / venner som har forventninger om hvordan bryllupet skal være.

Dessuten har en vel noen drømmer og forventninger selv...

[Olse]

Jeg er nok enig med deg at mange tenker sånn. Men ikke alle.

Vi skal ha et ganske enkelt bryllup. Men alikevel vil dette koste en del. Vi har f.eks. stor familie på begge sider. Mange onkler og tanter. Vi synes det blir veldig urettferdig å begynne å velge ut hvem som skal være med dermed blir alle bedt. Uten venner da er vi allerede oppe i ca. 40 stykker.

Men vi skal da bruke bare hjemmebakte kaker (utenom bryllupskaken). Min kjære ønsker helst å bruke sin egen dress (noe jeg synes er helt greit siden han ikke ønsker noe annet), jeg kjøpte drømmekjolen brukt (billigere enn den billigste å leie i brudesalongen her!), vi skal bruke det lokale skytterhuset og får leid det nesten gratis.

Jeg tror det viktigste er å følge det som man liker selv. For oss ville det bli helt feil å ha et bryllup til 180 000 selv om vi hadde hatt råd. Mye annet jeg heller ville ha brukt pengene på.

Så mitt råd er å gjøre det man vil trives med selv. Det er skrevet flere tråder med tips til hvordan man kan spare inn på ting. Jeg er helt sikker på at den dagen blir en flott dag uansett om man har brukt 20.000 eller 200.000 kr på det.

[Jen]

Så enig, så enig Mettis. Kjenner mange som det har tatt helt av med fordi de skulle vise seg, og har tatt opp store lån for å betale bryllupene sine. Har man et enkelt bryllup får man omtrent rare blikk, og blir sett på som en gnier. (Slett ikke alle er sånn, bare så det er sagt.) Har vært der selv.

Da vi giftet oss hadde vi heller ikke råd til stort bryllup. Vi tok det for oss selv, med bare nærmeste familie. Det ble en kjempefin feiring, men det som overrasket meg etterpå var at ingen av vennene våre ga oss gaver. Tror at folk er så vant til store bryllup, at når man gifter seg "smått" teller det liksom ikke så mye (?) Des større bryllup vennene mine har hatt til mer overdådige gaver har de fått. Det viser for meg at det blir sett på som litt status med stort bryllup.

Det er lett å snakke om at størrelsen på bryllupet ikke teller når man bruker nærmere 200000,- på et bryllup. At det i tillegg bare er en liten prosent av det de tjener gjør jo bare at man han enda mindre grunnlag til å forstå hvordan det er å skulle lage bryllup på et stramt budsjett.

Det er helt fint med små bryllup synes jeg, det viktigste er jo at dere får hverandre, men det er litt surt hvis man alltid har drømt om stort bryllup og pengene setter stopper. Selv ville jeg nok gjerne ha hatt et litt større bryllup om jeg hadde hatt råd på det tidspunktet, men vi hadde nettopp kjøpt hus, og jeg prioriterte det som måtte gjøres der. Men noen stor formue hadde jeg aldri villet brukt, for det er jo bare en dag og det er 1000 andre ting jeg heller ville brukt pengene på.

[Rose]

Hm, hadde nok gitt gave til nære venner når de giftet seg - invitert eller ikke. Men sikkert ikke like stor som når vi er invitert i selve bryllupet. Når venner gifter seg er man jo glad på deres vegne, og vil gjerne gi en oppmerksomhet. Kanskje en tror dere tok det enkelt fordi dere ikke ønsket alle gavene og oppstusset.

Når det er sagt, så må en hver få bruke den summen de kan avse til bryllup. Noen er heldige og tjener mer enn oss andre, og det som for oss er storslagne bryllup gjør ikke større innhogg i lommeboka deres enn våre mer beskjedne bryllup gjør for oss. Og vi trenger da ikke å beskylde de for å være statusjegere eller å sette kjærligheten i annen rekke av den grunn.

Videre tar noen opp litt lån for å finansiere bryllup, og jeg forstår disse også jeg. Bryllupet er viktigere enn en flott bil, og så skjærer man f.eks. ned på billånet da til fordel for en bedre bryllupsfest. Ikke alle kan hoste opp 40 - 50 000 til et bryllup på stående fot, og da kan jo lån være et alternativ.

[meta]

Jeg følte meg litt truffet.. Men bare litt...

Vi kommer til å bruke endel mer enn 50 000 på vårt bryllup, men syns allikevel ikke vi har sløset unødig. Vi skal til og med lage bryllupskaken selv. Grunnen til at vår dag blir dyr er at vi velger å holde festen et sted der vi slipper å stresse med mat og pynt og vasking selv. Det er rett og slett en prioritering vi har valgt å gjøre for å kunne konsentrere oss om hverandre og det at vi skal gifte oss og ikke bli helt utslitt av stresset rundt. Dessuten syns vi stedet er så flott og ønsker den rammen rundt.

Jeg har laget invitasjoner og bordkort selv og har ikke tenkt til å kjøpe noen dyr brudebukett. Ikke har jeg kjøpt så dyr kjole heller, men det var vel flaks egentlig...

Det vi gleder oss til er å bli mann og kone og kunne nyte dagen med venner og familie og slippe og slite oss helt ut for å få det til..

Jeg pleier å gi gave til venner som gifter seg uansett om vi/jeg blir invitert eller ikke.

[Furstina]

Jo visst är det ofta så, att det ena bröllopet ska överglänsa det andra både i storlek och flärd.

Vi hade ett litet bröllop med bara närmsta familjen närvarande, inga onklar eller tanter, inga bästeföräldrar (har bara en kvar i livet), och vi kunde ha med min mans systrars barn. Vi hade ett bröllop med kärleken i centrum, utan religion (mkt viktigt för oss), i Norge, med familjen närvarande och jag skulle för allt i världen inte vilja ha haft det annorlunda! Jag har visserligen aldrig drömt om ett stort kyrkbröllop eller en gigantisk fest, däremot väcktes en dröm om att få gifta mig med min man rätt så snart efter vi träffats.

[Rose]

Hadde garantert brukt mer penger dersom vi hadde hatt råd, og sluppet alt stresset selv med bæring av stoler og bord, pynting av kaker, blomsteroppsatser etc. Og så hadde jeg heller ikke vært så sliten da når bryllupsdagen kom... Det har ingen ting med status å gjøre.

: )

[Gjest Anonymous]

Vi hadde et bryllup som du beskriver, stort og flott, med privat borgerlig vielse og med en sluttregning inkludert bryllupsreise til ca. 200.000. Grunnen til at vi gjorde det sånn ? Ikke for å "vise oss". Men vi er så heldige å ha økonomisk mulighet til å ha et stort bryllup. Dermed kunne vi be nesten alle de vi ønsket (nesten...det kunne sikkert vært enda fler), og vi kunne ha det i et stilfullt lokale, der alt ble ordnet og fikset. Vi kunne kjøpe de klærne vi hadde lyst på og bestille en lekker kake. Vi lagde invitasjonene selv, men kjøpte lekkert papir. Osv. osv... Men vi gjorde ikke dette for å flashe pengene våre. Vi gjorde det fordi vi ville redusere stresset i forberedelsene og under selve bryllupet. Vi gjorde det fordi god mat og vin, og en høytidelig ramme, var viktig for oss på denne dagen. Vi gjorde det fordi vi ønsket å ha flest mulig av familie og venner tilstede når vi ga hverandre ekteskapsløftet. Men at kjærligheten kom i andre rekke av den grunn, det er helt feil. Vi var priviligert som kunne ha en slik ramme rundt bryllupet - men det viktigste var uansett at vi giftet oss.

[Gjest Anonymous]

Selvfølgelig gifter man seg pga kjærligheten!!!!!! Ikke pga statusen.

Selv om vårt bryllup ble ganske dyrt så hadde ikke det noe med status å gjøre. det kostet vel litt over 60000. Ikke av de dyreste og ikke av de billigste.Men det var vårt!!! Vi springer da ikke rundt å forteller folk hva ditt og datt kostet. Dessuten gjorde vi masse selv slik at det skulle bli billigere.

Vi hadde en 3-dagers fest og det sier seg selv at det koster. Vi gjorde det slik fordi vi ville ha mer tid sammen med gjestene. Veldig mange kom langveisfra og vi ser dem sjelden. Da var det en nydelig anledning å ha dette i 3 dager.

Om folk er utslitt på bryllupsnatten så har det iallfall ikke noe med hvor mange kroner man brukte på bryllupet- det er jo helt teit å si noe sånt.

Kanskje man har spart på så mye at man må gjøre veldig mye selv på forhånd. Det er det man blir sliten av.

Greit nok at du ikke har råd til et stort bryllup- men hvorfor skal andre ha et lite bryllup fordi du ikke har råd? Folk bruker så mye de syns de kan avse. Sånn er det!!!

Laila

[Furstina]

Selvfølgelig gifter man seg pga kjærligheten!!!!!! Ikke pga statusen.

...

Greit nok at du ikke har råd til et stort bryllup-  men hvorfor skal andre ha et lite bryllup fordi du ikke har råd? Folk bruker så mye de syns de kan avse. Sånn er det!!!

Laila

Jag tycker inte problemet ligger i att folk lägger mycket pengar på bröllopet, det är väl snarare att de lägger mer än DE egentligen har råd till. Har man råd och lust så får man väl lägga pengarna på vad man vill...

En del verkar dessutom mer upptagna i själva bröllopet än äktenskapet. Sånt tycker jag märks när vänner till mig säger att de inte har råd att gifta sig för att de vill ha en stor fest (kanske större och finare än brodern). Om de nu har bestämmt sig för att de vill gifta sig, men inte har råd med 70 gäster och allt där till och därför väljer att vänta - då tycker jag att festen verkar viktigare än äktenskapet. Har de dessutom barn tillsammans kan ett äktenskap vara praktiskt av flera anledningar (arv, ägande, vårdnad mm) och då är det verkligen synd att de prioriterar ner det bandet för att det är viktigare HUR man gifter sig än ATT.

[Tusenfryd]

Vi hadde kjempestort bryllup. Alle vi kjente og nok av mat og drikke. Vi hadde grei og vanlig mat. Det var viktigere for oss å samle alle vi ville dele dagen med, enn at maten skulle være dyr og fin. Hadde det stått på det, kunne vi ha servert lapskaus.

Nå hadde vi penger så vi gjorde ikke det da - og ja, det kostet fryktelig mye penger. Men vi hadde pengene og valgte å gjøre det sånn. Men råflott for oss, det var det ikke. Vi kjøpte billige servietter, vi hadde festen på et grendehus og pyntet og sjauet selv, vi robbet alle vi kjente for taxfree-sprit, og alle bidro med kaker, eller noe annet. Invitsjonene kostet oss ingenting, vi brukte vår egen bil til brudetransport.

Det som er viktig, som Furstina sier, er at man legger listen der man har råd, ikke hvor andre har lagt den.

Vi hadde penger, men jeg nektet å bruke flere tusen for en bil vi skulle bruke i halvannen time. Da pyntet jeg heller vår vanlige bil med en tyllsløyfe, og så fikk folk seg en god latter også. Fint hva?

Maten var fin og grei, husker noen hva de spiser i bryllup? Nei, de gjør ikke det. Klærne våre, jaaa, vi pyntet oss litt da, så... ja, det kostet.

Vi visste hva vi ønsket å bruke penger på, og ikke minst hva som ikke var verd å bruke penger på... hva alle andre har og gjør? Vet dere, jeg er glad for at vi er så gamle og sikre på oss selv og egen smak at vi kunne ta rennafrt og dr**e i det. Vi gjorde som VI ville.

Bryllupet status? Neida. Men en fantastisk fest som det fortsatt snakkes om et år etterpå - ja, helt klart!

Ekteskapet status? Ja, helt klart!

[monja]

Vi skal holde bryllup neste år, men det blir nok ikke av det dyreste. Vi planlegger det til mellom 40 000 og 50 000 kroner - ikke fordi vi ikke har råd til mer, men fordi det rett og slett ikke koster mer å lage vår perfekte dag. (Forhåpentligvis perfekt da...) Vi synes det er viktig å be alle våre venner, så vi satser på en enkel - hjemmelaget - middag for en nærmeste familien og så en større fest for alle våre beste venner. Vi skal leie et grendehus, kjøper en billig, men praktfull kjole til i underkant av 4000 kroner (sydd på mål slik som jeg vil ha den) og min kjære skal leie smoking, selv om han mest av alt ønsker seg ny dress. Vi baker også alle kaker, bortsett fra bryllupskaken, på dugnad. Ingenting er som hjemmelaget mat/kaker....nam.

Jeg synes kanskje det er snakk om litt prioritering når man skal planlegge et bryllup, men vi er alle forskjellige, og det som er vår drøm behøver ikke å passe noen andre. Og jeg sier nå heldigvis for det. Hadde det ikke vært kjedelig om alle feiret likt?

Vi har vært i små intime brylluper og i store rikmannsbrylluper - vi skal i et nå i desember med 450 personer på gjestelisten. Det blir det største og dyreste til nå, men for oss som gjester blir det nødvendigvis ikke noe bedre/verre enn små brylluper. Det kommer an på hva man selv liker tror nå jeg.

La det være opp til hver enkelt hvordan man lager sin dag. Det viktigste er at man elsker hverandre. Synes jeg er utrolig priviligert som har funnet en mann jeg elsker og som elsker meg og at vi kan gifte oss.

:D Vi gir alltid gaver til venner som gifter seg enten man er bedt eller ikke. Koselig for dem med en liten oppmerksomhet.

:D

[Imax]

Jeg synes dette er et interessant tema å ta opp! Og absolutt relevant. Det har jo bl.a. vært lenker her inne hvor folk sier at de egentlig ønsker et lite bryllup, men føler seg "tvunget" til å ha store saker. Og som alle andre ting vi holder på med, er nok bryllup også et statussymbol for mange. Men de færreste vil innrømme det! Det er som om man kjøper en dyr mercedes, det er jo fordi det er en driftssikker bil med mye sikkerhet, og ikke fordi at alle synes det er en LEKKER bil... Når det kommer til statussymboler må nok antropologene til, ingen av oss vil villig innrømme at vi har statussymboler, enten det er bil, klesmerker eller flott bryllup.

Er for så vidt enig med mange av dere her at pris er relativt (i forhold til prioriteringer, inntekt, familie osv). Tror ikke man glemmer kjærligheten og giftermålet selv om man bruker 10 000,- på bryllupsbil, eller at vi som ikke bruker det (bruker fattern's bil!) er noe mer fokusert på kjærligheten av den grunn...

Til slutt: Helt enig med Monja! Vi kommer til å bruke 50 000 (pluss/minus) på festen, ikke fordi vi ikke kan bruke mer, men fordi vi får den festen vi vil ha med det (og at jeg synes det er uforsvarlig mye penger å bruke på EN DAG uansett).

PS! Jeg synes det er fint med diskusjoner som denne, det kommer frem så mange meninger og ikke bare "flott" "fint" og "enig". STÅ PÅ!

[Gjest sexysadie]

Kan være at d er litt status: Vet om folk som ikke gifter seg fordi "de ikke har råd til d" Men man kunne jo egentlig bare ha hadd seg avgårde til sorenskriveren og fått d gjort da, uten dikkedarer..........

men; har man penger; hvorfor ikke bruke d på bryllupp? da bruker man jo pengene på noe som gleder flere og ikke bare en selv; tenk på maten , festen som folk blir påspandert, gleden v å se to som er glade i hverandre bli forenet på den måten.

Man er jo ikke bare egoistisk da, selv om man blir henrykt over sin kjole og den prakt som er en til del!!!!!!!!!!

[Piano Man]

De fleste som gifter seg ønsker å ha et så flott bryllup som man har råd og mulighet til å arrangere. Hadde jeg hatt råd til å ha et bryllup til 120 000 så hadde jeg sikkert hatt det. Vi som har giftet oss ønsket alle at dette skulle bli vår store dag, men også at dette skulle bli en dag folk ville huske. Til Tusenfryd: jeg tror folk husker hva de fikk til middag. maten gjorde ihvertfall inntrykk på våre gjester.

Bryllupet vårt ble ikke så veldig dyrt. Mine svigerforeldre hjalp til og høstet inn mange tjenester som gjorde gildet mye billigere. Vi hadde et stillig og gjennomført bryllup, med skikkelig gourmetmat, men alt ble realtivt sett billig da vi fikk hjelp fra mange kjente med diverse kvalifikasjoner og evner.

Vi hadde et bryllup som var så dyrt som vi hadde råd til og jeg tror vi hadde angret om vi hadde kjørt på en mye billigere og enklere løsning.

[Augustbrud02]

For vår del hadde vi et "billig" bryllup, og jeg er faktisk stolt av at vi ikke brukte mer penger jeg. Synes det er ille å skrulle bruke kanskje 100 000 på en dag, selvom det sikkert hadde gjort ting ennå flottere. Hadde vi hatt ubegrenset med panger hadde vi nok spandert en del mer på bryllupet, men det er fortsatt det at man får hverandre som er det aller viktigste!

For meg er ikke et bryllup noe som helst med status å gjøre, det har med å feire kjærligheten å gjøre. Aldri har jeg heller tenkt på bryllup som flotte eller mindre flotte ut i fra hvor mye penger som er brukt. For min del synes jeg det er viktigere å få en velorganisert dag og gjøre det beste ut av det, uavhengig av summen man bruker på bryllupet.

Men det er nok allikevel folk som synes et stort bryllup viser mye status, slik vil det vel alltid være?

[Gjest Anonymous]

Jeg er av dem som i flere år har sagt at vi ikke vil gifte oss før vi har råd til det. Men nå snur vi på flisa og tar et bryllup vi har råd til! Vielse etterfulgt av middag for kun de nærmeste hjemme hos oss selv. Ei venninne hjelper til med maten, og kake baker vi selv. Tror dette blir mye mer koselig enn et stort bryllup der vi kun rekker å snakke med halvparten av gjestene...

[Montezuma]

Mettis: Deg om det!

Hvis dette er det du tenker på når du skal gifte deg, så vil jeg si du har et stort problem som ikke klarer å fokusere på kjærligheten.

Selv giftet jeg meg med mannen jeg har elsket over alt på denne jord i flere år. Det var grunnen og hovedsaken. Men det gjorde jo ikke noe at vi hadde hundre tusen til å markere det. Da fikk vi gjort dagen akkurat slik vi ønsket den. Ikke slik vi trodde andre ville se den. Det var vår drømmedag!