Gå til innhold

Tiden frem mot vårbabyen 2024


Annabel

Anbefalte innlegg

Annabel skrev (På 28.1.2022 den 11.45):

 Gravidoppsummering fra uke 30-33+2

Hvor langt er du på vei nå? I dag er jeg 33+2 uker på vei og er på dag 233 av graviditeten.

Hvor mange dager er det igjen av graviditeten? I følge appene mine er graviditeten 82,3% fullført og det er nøyaktig 50 dager igjen til termin. Det er med andre ord 7 uker og en dag igjen til 19. mars!

Hvordan er formen? Formen var veldig bra spesielt i uke 32 (forrige uke). Jeg sov greit om natten (med "bare 2-3 oppvåkninger om natten), og jeg fikk gått 3-4 lange turer i skogen med hunden uten noe som helst smerte i symfysen! Treningen gikk også kjempefint, og jeg følte meg veldig bra mentalt. Tok til og med badstu etter trening og koste meg skikkelig.

Denne uken her har derimot vært ordentlig tung. Jeg har sovet ekstremt dårlig - dårligst til nå i graviditeten. Har sovnet etter midtatt og har våknet "for godt" i 05-tiden. I mellom disse få timene har jeg våknet hver bidige time, til og med to ganger den ene timen. Jeg har vært helt kaputt neste dag, noe som har gått kraftig utover energinivået mitt og kroppens evne til å restituere og hente seg inn. Jeg har, for første gang (utenom når jeg har vært ordentlig syk), virkelig kjent på avsmak og "DET er jeg virkelig ikke i stand til nå" når det kommer til trening og det å gå tur. Trening har alltid vært en hobby som har gitt meg energi og glede, og vært noe jeg genuint har gledet meg til å gjøre, så når det fremstår som helt uoverkommelig er jeg virkelig ikke som meg selv. 

Symptomer? Jeg lekker faktisk ikke noe råmelk lenger, hurra (?)! Ellers har jeg opplevd nattlige leggkramper et par ganger siden sist, og den ene gangen trodde jeg virkelig at leggmuskelen skulle revne! Det var så ekstremt vondt. Dette gjorde at muskulaturen i leggen var helt ødelagt i noen dager etterpå og det gjorde vondt å gå😂 

Mini har også hatt en tendens til å fikle med livmorhalsen min kjennes det ut som? Hun ligger med hodet ned, men noen ganger kjennes det ut som hun bruker fingrene til å grafse nedover på en måte? Aner ikke om det er mulig engang, haha. Det føles i hvert fall ut som å ta en celleprøve, bare at det gjøres fra innsiden på en måte. Ubehagelig følelse! Jeg har også hørt små "kneppelyder" fra magen den siste tiden, og "noen på internett" hevder det kanskje kan være babyens ledd man hører knekker. 

Hvordan går det med treningen?  
Det har gått veldig fint frem til denne uken! Forhåpentligvis løsner søvnen igjen snart, noe som forhåpentligvis vil bedre formen generelt ❤️ 

Ultralydundersøkelser/svangerskapsoppfølging/annet? Var på min fjerde jordmorkontoll i forrige uke, hvor alt heldigvis sto bra til med både mor og barn. Ellers var jeg på den siste delen av det fødselsforberedende kurset i går, og jeg er så utrolig fornøyd med kurset! Jeg har gått fra å grue meg helt ekstremt til fødselen, til å nå glede meg til jobben som skal bli gjort. Jeg gleder meg til å jobbe med meg selv (og partner) og ta i bruk alle teknikkene jeg har lært. Frem til fødselen skal jeg bruke en del tid på å øve og forhåpentlig automatisere teknikkene mest mulig. 

I uke 35 skal jeg på gravidfotografering, og må innrømme at jeg ikke gleder meg😅 Det var mamma som insiterte på at jeg måtte gjøre det (så hun betaler for det), men det er egentlig ikke helt meg. Fotografen vi valgte tar dog helt nydelige bilder, så jeg tror og håper det blir bra! Ser uansett for meg at dette ikke er noe man angrer på at man gjorde uansett😊 Hun skal også fotografere mini når hun kommer til verden ❤️

Vektøkning så langt? Nå viser vekten ganske nøyaktig 10 kg opp.

Søvn? Som nevnt ekstremt dårlig denne uka her. 

Hvordan er bevegelsene i magen? Merker helt klart at det har blitt mye mindre plass der inne nå sammenlignet med tidligere. Bevegelsene er mer brutale nå, men samtidig er hun ikke så "all over the place" lenger. Hun ligger med hodet ned og har nok gjort en stund nå, så jeg lurer på om hun av til roterer om sin egen akse? Altså at beinas plassering endrer seg noe av og til, men det er ikke lenger sånn at jeg plutselig kjenner hodet hennes en helt annen plass. Jeg har også sett kroppsdeler tyte ut gjennom huden (i mangel på bedre beskrivelse, haha). Tidligere har jeg jo sett magen bevege seg når hun har sparket/beveget seg, men nå kan man liksom se noe spisst som stikker ut der hvor hun f.eks. presser utover med foten sin. Veldig fascinerende. 

Har magen vokst? Helt klart. Innovernavlen min har blitt mye mindre innovernavle den siste tiden😅 Kjenner også at livmoren nå har kommet opp til ribbena, så jeg er spent på hvor "full" jeg kommer til å føle meg de siste ukene altså... Det er som om ribbena blir presset utover mot sidene, og det kan tidvis gi en litt klaustrofobisk følelse. Kjenner helt klart det er annerledes å trekke pusten nå, og er som nevnt spent på hvordan det skal bli på slutten.

Cravings? Ingenting spesielt i det siste heller!

Noe du savner, som du ikke kan spise/drikke/ i graviditeten? Samme som alltid😂 Rødvin (!), muggoster, spekemat... Og ikke minst det å kunne sove på ryggen! Jeg foretrekker å sove på ryggen, og synes det har vært (og er) utrolig tøft å kun sove på sidene. 

Innkjøp? Siden forrige oppdatering har vi kjøpt vogn og bilstol! Begge deler fikk vi i hus i går - så deilig. Vi har også fått vippestol og diverse småting i gaver ❤️ 

Irritasjonsmomenter/bekymringer? Bekymrer meg litt over hunden vår og hvordan han kommer til å takle det å få en lillesøster. Han sover inne på rommet vårt og jeg vil helst ha ham der hele tiden. Forstår dog at det ikke er det beste når det kommer et barn inn på rommet vårt (tenker på skriking og oppvåkninger osv), så vi må snart flytte ham ut og det er vondt å tenke på😢 Jeg er også bekymret for at partner skal få korona like før fødsel, slik at han ikke kan være med... Og jobb. Denne uka her har selv 60% jobbing vært for mye for meg, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an (tror/håper ikke formen denne uke er representativt for tiden fremover).

Positivt? Jeg ble overrasket med babyshower av familie og venner i helgen ❤️ Hadde virkelig ingen anelse (har venner veldig spredt rundt om i landet og har ingen "gjeng" det ville vært naturlig at organiserte noe slik, så jeg hadde absolutt ikke forventet, eller snakket om, en babyshower). Likevel hadde mamma og en barndomsvenninne (og samboeren min) gått sammen om å arrangere og organisere tidenes feiring! Jeg ble så overrasket og utrolig rørt over det hele. Fiiin gjeng!

 Gravidoppsummering fra uke 33+2 - 36+1

Hvor langt er du på vei nå? I dag er jeg 36+1 uker på vei og er på dag 253 av graviditeten.

Hvor mange dager er det igjen av graviditeten? I følge den ene appen min (Helsenorge) er graviditeten nå 90% fullført og det er 29 dager igjen til termin! Helt sykt. 

Hvordan er formen? Generelt sett er formen min veldig bra, fysisk sett. Jeg har enda ikke hatt noen smerter i rygg/bekken (annet enn litt vondt i symfysen hvis jeg går for mye en dag), og det virker som om det ekstra vannet i kroppen fremdeles holder seg unna. Med andre ord er jeg overrasket over hvor god kroppen føles selv på dette stadiet av graviditeten, og jeg setter enormt pris på å ha det slik.

Likevel er det jo denne søvnen jeg har skrevet om siden før jul... Den ødelegger veldig for meg og går veldig negativt utover meg psykisk. I natt for eksempel våknet jeg annenhver time etter at jeg sovnet i 23-tiden, men jeg våknet for godt i 03-tiden og fikk ikke sove igjen resten av natten/morgenen. Det er så frustrerende, og det har hendt flere ganger nå i det siste at jeg begynner å gråte når jeg snakker med samboeren min om morgenen (han står opp i 05-tiden, og da våkner jeg alltid om jeg ikke allerede er våken) bare fordi jeg føler meg så utslitt og frustrert. Heldigvis pleier jeg alltid å føle meg bedre utover dagen. Likevel er tanken på å få en baby, når søvnsituasjonen er som den allerede er, veldig skremmende. Jeg håper, håper, håper at det er graviditeten som gjør søvnen slik den er, og at ting i det minste ikke blir verre når babyen kommer.

Symptomer? Egentlig ikke noe nytt siden sist? Det er en ting jeg tror jeg har glemt å skrive om hver eneste oppdatering, men som jeg flere ganger har tenkt jeg må nevne: Håret mitt!! Helt siden jeg ble gravid har håret mitt rett og slett sluttet å falle av🥺 Jeg har langt, mørkt hår, og etter hver dusj pleide jeg å legge fra meg en diger kattunge i sluket. I tillegg mistet jeg ekstremt mye hår hver gang jeg tørket håret, og det generelt bare falt av og lå stadig rundt forbi på gulvet i leiligheten😅 Nå derimot... Det er kanskje snakk om ett (!) hårstrå i dusjen, og jeg legger aldri fra meg hår rundt om på gulvet lenger. Akkurat den biten der har vært helt fantastisk! Og jeg er dessverre veldig forberedt på at alt "ekstrahåret" skal bort når ammingen kommer i gang, meen det tenker vi ikke på nå🙊

Hvordan går det med treningen?  
Overraskende nok går det fremdeles bra! Jeg tilpasser øktene veldig etter dagsformen, og gjør enda flere "lette" øvelser nå enn før. Det blir også noen turer i løpet av uka, så aktivitetsnivået er jeg generelt veldig fornøyd med. 

Ultralydundersøkelser/svangerskapsoppfølging/annet? Skulle egentlig på 36-ukerskontrollen min i går, men ettersom jordmor dessverre var sykt ble timen utsatt med over en uke... Jeg bestemte meg derfor for å booke time hos jordmoren jeg har tatt ultralyder hos gjennom graviditeten, ettersom hun også gjennomfører svangerskapskontroller med vekstestimering/ultralydsjekk. Helt sikkert unødvendig av meg å gå privat kun for å få timen noen dager før (🙄), MEN jeg har lenge hatt lyst på vekstestimering av mini, og det får man ikke offentlig (i alle fall ikke her) med mindre symfysmålene avviker veldig fra normalen eller det er andre forhold som tilsier at det er nødvendig. Jeg gleder meg derfor ekstra mye til neste jordmordtime, som nå blir førstkommende mandag🥰 Det skal bli så deilig å se mini igjen - ca. 10 uker siden sist!

Gravidfotograferingen i uke 35 gikk forresten veldig bra, og bildene ble helt nydelige! Jeg har ikke sett alle enda, men naturen og lyset rundt... Bare wow! Og jeg - som egentlig er skikkelig ufotogen og utilpass foran kameraet - ser faktisk skikkelig... flott ut?! Fantastisk fotograf som har klart det😂

I uke 37 (faktisk allerede neste uke!) skal jeg starte med modningsakupunktur hos min "vanlige" jordmor, bare fordi jeg tenker at det jo ikke kan skade å teste det ut. Veldig spent!

Vektøkning så langt? Nå viser vekten neesten 12 kg opp!

Søvn? Som nevnt ekstremt dårlig denne uka her. 

Hvordan er bevegelsene i magen? Egentlig samme som sist, føler jeg ❤️ Hun skremte meg veldig her en dag da, rett og slett fordi hun trolig sov så tungt at ingenting jeg gjorde vekket henne. Jeg forsøkte å dytte/klemme/riste på magen, drikke masse sterk saft, spise noe søtt, vibrering og lyd fra telefonen, bare ligge å kjenne etter osv., lenge... Ingenting. Jeg begynte å få panikk og var nær ved å ringe føden, men så startet bevegelsene som normalt igjen😅 Håper jenta har godt sovehjerte utenfor magen også:fnise:

Har magen vokst? Føler meg skikkelig sprengt nå om kvelden! Jeg er ikke så veldig høy (ca. 160 og ikke så lang overkropp), så jeg skjønner rett og slett ikke hvordan det skal være plass til en enda større baby der inne?:bond:

Cravings? Ingenting spesielt i det siste heller!

Noe du savner, som du ikke kan spise/drikke/ i graviditeten? Samme som alltid😂 Rødvin (!), muggoster, spekemat... Og ikke minst det å kunne sove på ryggen! Jeg foretrekker å sove på ryggen, og synes det har vært (og er) utrolig tøft å kun sove på sidene. 

Innkjøp? Siden forrige oppdatering har vi kjøpt bæresjal: Caboo close lite, som jeg omsider fant på finn!

Irritasjonsmomenter/bekymringer? Samme som sist egentlig. Den firbente babyen vår, korona og søvn.

Positivt? I forrige uke unnet jeg meg en times fullkroppsmassasje, noe som var vanvittig deilig for kroppen! Ellers har jeg forsøkt å ta badstue (kombinert med masse kaldt vann, så hun der inne ikke blir overopphetet) etter trening bare fordi det er så sinnsykt godt, men jeg har som oftest ikke tid til den ekstra tiden det tar. Har derfor blitt til at jeg har gjort det ca. 1 gang i uka, men jeg håper jeg kan få gjort det mer under permisjonen. Alt som kan få kroppen og hodet til å slappe av er gull i disse dager ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Amatariel skrev (På 21.2.2022 den 19.46):

Koselig å lese oppdateringen din 🥰

Så gøy at du synes🥰 Og i like måte - det er så koselig å lese oppdateringene om livet med den lille jenta di!❤️

Uke 36+6

I går var jeg på ultralyd (siste av altfor mange denne graviditeten😅) fordi jeg har vært så nysgjerrig på fosterets vekst og mengde fostervann, og om navlesnor og morkake fremdeles fungerer som det skal osv. Jeg kunne egentlig spart meg for ultralyden i går ettersom alt jo var akkurat som det skulle med lille der inne... I tillegg lå hun med den ene hånda si godt planta over hele ansiktet, slik at det var umulig å få ta en sniktitt på henne igjen:fnise: Rumpa hennes ligger godt opp mot høyre ribben, beina (og arm/er) ligger til venstre i området med navlen, og ansiktet ligger nedover rotert mot venstre. Det var det veldig annerledes å se henne på skjermen i går sammenlignet med de tidligere ultralydene vi har hatt. Tidligere har vi liksom sett store deler av babyen i hele bildet, mens nå fikk vi se en fot og en legg i et "utsnitt" og et lårben i et annet osv. Det var altså nærmest umulig for oss å forstå hva som foregikk på skjermen, haha. Det viktigste var likevel å få bekreftet at alt går fint der inne fremdeles❤️ 

Nå er hun forresten bare 4% over gjennomsnittet, fra 10% over i uke 27. 10% var virkelig ikke mye det heller, men jeg fryktet at dette tallet bare skulle øke og øke uten at det hadde blitt fanget opp, og at det til slutt skulle komme ut en kjempebaby som satte seg fast eller noe. Snakk om krisemaksimering😂🙄 Det er rart å tenke på at hun nå er ca. 2900g og så godt som heelt ferdig🥰 

Jeg skal på svangerskapskontroll nå på torsdag (37+1) og skal også få satt modningsakupunktur denne dagen. Jeg er skikkelig spent! Håper det har effekt og at det snart kan begynne å skje noen tegn til modning her🙊 

 

Endret av Annabel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uke 37+2

I går var jeg hos jordmor på en noe forsinket 36-ukerskontroll. Alt var helt perfekt også denne gangen med blodtrykk, urin, hjertelyd og SF-mål (hun følger fremdeles sin egen kurve helt)!😍 Det er seriøst verdens deilig bekreftelse å få😊

Jeg fikk også satt mine første nåler med modningsakupunktur i går. Jeg er i utgangspunktet noe skeptisk til akupunktur ettersom det ikke har en beviselig effekt, men det betyr likevel ikke at det ikke har effekt. Og når det på ingen måte skader tenker jeg at det er vel verdt å forsøke🤞🏻 Jeg kjente livmoren jobbe veldig mens jeg lå med nålene i, og jeg kjente kroppen ble trøtt og døsig. Ellers har jeg ikke merket noe foreløpig. Skal på ny svangerskapskontroll i neste uke (uke 38) og skal sette nåler da også. Spennende tider dette her!🌸

Ellers testet jeg positivt for covid-19 i dag, sånn helt it av det blå! Eller… alle blir jo smittet om dagen, så helt ut av blå er det vel ikke😅 Jeg har bare vært så forsiktig, og ikke vært så mye som forkjølet siden før pandemien startet… Da er det SÅ typisk at jeg skal teste positivt på det som skulle være min siste arbeidsdag før permisjonsstart. Jeg hadde planer om å dra på kontoret for å jobbe skikkelig effektivt i dag, og ikke minst for å ta farvel med kollegaene mine. Oh well… Nå ligger jeg i stedet i sengen med PCen på fanget, klar for en noe mindre effektiv arbeidsøkt herfra🤪

Men ja - hallooo permisjon, jeg har lengtet etter deg så lenge!🙊🥳

Endret av Annabel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende med akupunktur, og ikke Morro at du følte livmora jobbe av det. Blir spennende å høre om du føler mer effekt av det framover 😊

Så typisk teste positivt siste dag da 😅🙈 håper du ikke blir veldig dårlig 🤞 Menmen, om ikke altfor lenge kan du dra å hilse på kollegaer med en liten en på slep 🥰❤ det blir jo hyggelig det og 🥰

Kos deg med permisjon! Det er vell fortjent nå 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med permisjon!! Så irriterende at den siste arbeidsdagen ble berørt av sykdom da! 😑 Men håper du klarte å legge bort alt du burde gjort og nå nyter å legge jobben bak deg. Blir spennende å se hvor mye permisjon du nå får med babyen på innsiden! 😄

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Atticmess skrev (På 25.2.2022 den 9.46):

Spennende med akupunktur, og ikke Morro at du følte livmora jobbe av det. Blir spennende å høre om du føler mer effekt av det framover 😊

Så typisk teste positivt siste dag da 😅🙈 håper du ikke blir veldig dårlig 🤞 Menmen, om ikke altfor lenge kan du dra å hilse på kollegaer med en liten en på slep 🥰❤ det blir jo hyggelig det og 🥰

Kos deg med permisjon! Det er vell fortjent nå 

Jaa, veldig spennende! Jeg har en ny time til svangerskapskontroll og modningsakupunktur i morgen igjen, så hååper jeg får dratt på denne timen og at det har noen effekt🤞 Spennende tider fremover nå, med alt av tegn på fødsel som tolkes osv. haha☺️

Jeg merket for øvrig ikke noe mer etter forrige time annet enn at jeg ble veldig trøtt og slapp i kroppen på kvelden (som jeg fikk beskjed om kunne skje), men ettersom jeg testet veldig tydelig positivt for korona dagen etterpå mistenker jeg kaanskje at det var en begynnende syk kropp i stedet?🤔

Tuusen takk for det!❤️ Det skal jeg forsøke å gjøre, selv om permisjonen så langt har vært veldig annerledes enn jeg så for meg! Satser på det går bedre veldig snart🥰 Og et besøk på kontoret med mini på slep høres absolutt ikke feil ut, gleder meg veldig til det kan bli en realitet!❤️

Amatariel skrev (På 27.2.2022 den 12.21):

Gratulerer med permisjon!! Så irriterende at den siste arbeidsdagen ble berørt av sykdom da! 😑 Men håper du klarte å legge bort alt du burde gjort og nå nyter å legge jobben bak deg. Blir spennende å se hvor mye permisjon du nå får med babyen på innsiden! 😄

Ja herlighet, det var veldig typisk! Og jeg ble skikkelig syk på fredagen også, så det ble på ingen måte noen arbeidsøkt fra hjemmekontoret😅 Ringte legen og fikk 100% sykemelding den siste dagen, og klarte å la være tenke på alt jeg dessverre ikke fikk gjort ❤️ Utover dagen ble jeg dårligere og dårligere, og på kvelden kom feberen og jeg verket skikkelig i hele kroppen - fra ansiktet, ryggen og helt ned i tærne. Fredag og lørdag var jeg sengeliggende og orket ikke engang se på serier eller noe som helst, mens fra søndag til i dag har jeg kunne oppholde meg i sofaen og i det minste se på serier osv. haha. Utrolig kjedelige dager, holder på å gå på veggen. Ute skinner solen også... De siste dagene har jeg i det minste følt meg mer "normalt" forkjølet. Har ikke hatt noe feber eller verk i kroppen, så nå er det kun hosten og slappheten som henger igjen, så håper det ikke er lenge igjen før jeg føler meg frisk nå.

Samboeren min testet positivt i dag (har ingen symptomer foreløpig), så jeg er veldig spent på hvordan han reagerer på sykdommen. Håper virkelig han får et veeldig mildt sykdomsforløp, spesielt med tanke på hunden vår som trenger sine daglige, gode lufteturer (og der er jeg helt ubrukelig akkurat nå😅🤞

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annabel skrev (18 timer siden):

Jaa, veldig spennende! Jeg har en ny time til svangerskapskontroll og modningsakupunktur i morgen igjen, så hååper jeg får dratt på denne timen og at det har noen effekt🤞 Spennende tider fremover nå, med alt av tegn på fødsel som tolkes osv. haha☺️

Jeg merket for øvrig ikke noe mer etter forrige time annet enn at jeg ble veldig trøtt og slapp i kroppen på kvelden (som jeg fikk beskjed om kunne skje), men ettersom jeg testet veldig tydelig positivt for korona dagen etterpå mistenker jeg kaanskje at det var en begynnende syk kropp i stedet?🤔

Tuusen takk for det!❤️ Det skal jeg forsøke å gjøre, selv om permisjonen så langt har vært veldig annerledes enn jeg så for meg! Satser på det går bedre veldig snart🥰 Og et besøk på kontoret med mini på slep høres absolutt ikke feil ut, gleder meg veldig til det kan bli en realitet!❤️

 

Så jeg fikk med meg en liten ikke i forrige innlegg, lurt å lese igjennom før man trykker send av og til, jeg lærer aldri 😅 Men ser du fanga det opp 🙊 Såklart morro å kjenne at noe kanskje skjer 😁 Kroppen er jo uansett i full forberedelsemodus nå!

Vi hadde korona for litt sida, og jeg ble utrolig støl i kroppen. Første tydelige tegnet for meg hvertfall. Så vanskelig å si om behandlingen eller korona gjorde deg sliten 🤔 Ser formen er på bedringens vei, det er jo veldig bra. Får håpe du er frisk igjen straks 😊 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioi du er skikkelig på oppløpsiden nå altså. Lykke til med innspurten 😍

Håper koronaen har roet seg nå. Flaks dere rekker å bli friske igjen til fødselen 😍

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid så koselig å lese oppdateringer fra deg 😊 Håper du frisk er til raskt etter covid og at samboeren din får et mildt forløp 🤞

Og masse lykke til fremover! Snart har dere jenta deres på utsiden!! 🥰

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38+3 uker…

ble siste dag babyen vår ville være inne i magen❤️ Hun ligger nå ved siden av meg og er den nydeligste skapningen jeg har sett.

Fødselen endte ganske traumatisk med synkende hjertelyd, så hun måtte ut raskere enn jeg klarte å presse henne. Hun måtte derfor bli tatt med vakuum, og smertene jeg opplevde i den forbindelse er det jævligste og mest brutale jeg noen sinne har opplevd. Jeg fødte uten noen form for smertelindring (kun dusj) og det angret jeg veldig på mot slutten.

Det gikk veldig fint de første 7 centimeterne. Jeg følte jeg klarte å jobbe med smertene og gå inn i en egen boble og ha en grei kontroll over kroppen min. Etter dette tok jordmor vannet og de siste cm gikk veeldig fort. Dette gjorde at smertene ble vanskeligere å jobbe med - jeg kastet bare opp og følte jeg falt ut på et vis. Når sugekoppen ble satt på ble smertene derimot helt hjerteskjærende og skapte en så intens følelse av frykt og panikk som jeg virkelig ikke klarte å håndtere i det hele tatt. Hun kom i tillegg ut med navlesnoren rundt halsen og var helt blå og slapp, så hun måtte bli tatt med ut mens jeg lå og ble sydd. Heldigvis gikk det bra med henne❤️ Samboeren min hadde dessverre covid, så han fikk ikke bli med på barselhotellet etterpå. Gleder meg til å komme hjem til ham igjen om et par dager.

Håper (og tror!) at dette er noe jeg klarer å bearbeide på sikt, men akkurat nå blir jeg mest bare trist av å tenke på fødselen. Premien er helt nydelig da, og det er så mange følelser i sving her. 

 

Endret av Annabel
  • Liker 1
  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skummelt, godt å høre at alt er bra med lille ❤ Kan se for meg at det var forferdelig med vakuum, det gjør mye vondere med en gang det ikke er kroppen som får gjort jobben.. merka selv det når de røska og rev på slutten før p få ut kroppen.. Så kan bare se for meg når hele barnet skal dras ut, føler med deg og har all forståelse for at det oppleves både vondt, vanskelig og traumatisk. Man skal snakke om fødselen på første timen på helsestasjonen, vær helt ærlig om at det var tøft så får du nok god hjelp videre. Her har de hvertfall lav terskel for å sende oss videre til psykolog ved behov.

Så utrolig uflaks at samboer har korona nå.. Håper du og lille får en fin tid på barsel, så er familien straks samlet igjen hjemme ❤ 

Gratulerer så mye med frøkna 🥰

Endret av Atticmess
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, gratulerer så mye med lille nurket 🥰💞 men jeg er utrolig lei meg for at det ble en slik opplevelse 😢 Jeg skjønner godt at dette føles traumatisk! Håper du får snakket ut om opplevelsen med de på sykehuset, og også helsestasjonen i etterkant. Som @Atticmess skriver over, vær helt ærlig om hvor tøft det var, ikke sugarcoat. Jeg tror det er veldig viktig å få satt ord på de følelsene som nå romsterer rundt i hodet ❤️ 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer med lille ❤️ 

Gud så skummelt med en slik dramatisk avslutning. Vil anbefale deg og spare på alle papirer og be om en dobbeltime hos JM du gikk til i svangerskapet for å snakke ut om fødselen. For meg hjalp det å bearbeide og å forstå mer av hva som hadde skjedd underveis. Var det vel når baby var 1 mnd gammel. Da har de heftigste hormonene roet seg også.

Og husk at det er veldig naturlig å kjenne på masse følelser nå, også negative etter en slik opplevelse. La alle følelser komme og spør om du kan få snakke med JM som tok i mot lille før du forlater sykehuset? Viktig å ta tak i ting med en gang. 
 

Det blir bedre etter hvert. Kos deg masse med babyen din ❤️

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulere så mye med lille jenta di, kjære deg🥰 

så leit at det ble en så dramatisk slutt på fødselen 😔 huff, er ikke noe godt når man må oppleve sånt! Veldig bra at alt gikk bra tross mye dramatikk en stund med jenta di❤️ Skjønner veldig godt at du sitter igjen med mye følelser etter noe så dramatisk. Man har mye hormoner og følelser i sving fra før etter man har født og de første ukene, men når du atpå til har opplevd en dramatisk fødsel så kan det fort bli enda verre nå, håper du kan få snakket ut om fødselen med noen, det er veldig viktig! Og at du ikke har samboeren din der nå også er jo hardt for nå har du jo sikkert mange følelser etter fødselen i sving. ❤️ Håper det går bra med deg! 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med den lille prinsessa di! Godt du ikke måtte vente lenger på henne 💕

Men trist å høre at det ble dramatisk en stund der. Det skal man ikke bagatellisere... Råder deg absolutt til å snakke om det. Selv følte jeg meg litt dum som ble trist av å tenke på babyens første stund her i verden (for det gikk jo bra med henne til slutt og det kjipe varte ikke lenge). Men helsesykepleieren fanget det opp på hjemmebesøket, og anbefalte en henvisning til psykolog. Og den timen var jeg på forrige uke, og det var fint. Bare prate (og gråte litt), og høre kloke ord. Så nå skal det nok gå bra, spesielt med litt tid. Var helt klart verst de første par ukene. 

Masse lykke til videre til deg, og kos deg med jenta di 💕

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Atticmess skrev (På 6.3.2022 den 20.27):

Så skummelt, godt å høre at alt er bra med lille ❤ Kan se for meg at det var forferdelig med vakuum, det gjør mye vondere med en gang det ikke er kroppen som får gjort jobben.. merka selv det når de røska og rev på slutten før p få ut kroppen.. Så kan bare se for meg når hele barnet skal dras ut, føler med deg og har all forståelse for at det oppleves både vondt, vanskelig og traumatisk. Man skal snakke om fødselen på første timen på helsestasjonen, vær helt ærlig om at det var tøft så får du nok god hjelp videre. Her har de hvertfall lav terskel for å sende oss videre til psykolog ved behov.

Så utrolig uflaks at samboer har korona nå.. Håper du og lille får en fin tid på barsel, så er familien straks samlet igjen hjemme ❤ 

Gratulerer så mye med frøkna 🥰

 

nilci skrev (På 6.3.2022 den 20.43):

Først og fremst, gratulerer så mye med lille nurket 🥰💞 men jeg er utrolig lei meg for at det ble en slik opplevelse 😢 Jeg skjønner godt at dette føles traumatisk! Håper du får snakket ut om opplevelsen med de på sykehuset, og også helsestasjonen i etterkant. Som @Atticmess skriver over, vær helt ærlig om hvor tøft det var, ikke sugarcoat. Jeg tror det er veldig viktig å få satt ord på de følelsene som nå romsterer rundt i hodet ❤️ 

 

Kakaoen skrev (På 6.3.2022 den 20.55):

Gratulerer med lille ❤️ 

Gud så skummelt med en slik dramatisk avslutning. Vil anbefale deg og spare på alle papirer og be om en dobbeltime hos JM du gikk til i svangerskapet for å snakke ut om fødselen. For meg hjalp det å bearbeide og å forstå mer av hva som hadde skjedd underveis. Var det vel når baby var 1 mnd gammel. Da har de heftigste hormonene roet seg også.

Og husk at det er veldig naturlig å kjenne på masse følelser nå, også negative etter en slik opplevelse. La alle følelser komme og spør om du kan få snakke med JM som tok i mot lille før du forlater sykehuset? Viktig å ta tak i ting med en gang. 
 

Det blir bedre etter hvert. Kos deg masse med babyen din ❤️

 

Love90 skrev (På 6.3.2022 den 21.07):

Gratulere så mye med lille jenta di, kjære deg🥰 

så leit at det ble en så dramatisk slutt på fødselen 😔 huff, er ikke noe godt når man må oppleve sånt! Veldig bra at alt gikk bra tross mye dramatikk en stund med jenta di❤️ Skjønner veldig godt at du sitter igjen med mye følelser etter noe så dramatisk. Man har mye hormoner og følelser i sving fra før etter man har født og de første ukene, men når du atpå til har opplevd en dramatisk fødsel så kan det fort bli enda verre nå, håper du kan få snakket ut om fødselen med noen, det er veldig viktig! Og at du ikke har samboeren din der nå også er jo hardt for nå har du jo sikkert mange følelser etter fødselen i sving. ❤️ Håper det går bra med deg! 

 

Amatariel skrev (På 6.3.2022 den 22.06):

Gratulerer så mye med den lille prinsessa di! Godt du ikke måtte vente lenger på henne 💕

Men trist å høre at det ble dramatisk en stund der. Det skal man ikke bagatellisere... Råder deg absolutt til å snakke om det. Selv følte jeg meg litt dum som ble trist av å tenke på babyens første stund her i verden (for det gikk jo bra med henne til slutt og det kjipe varte ikke lenge). Men helsesykepleieren fanget det opp på hjemmebesøket, og anbefalte en henvisning til psykolog. Og den timen var jeg på forrige uke, og det var fint. Bare prate (og gråte litt), og høre kloke ord. Så nå skal det nok gå bra, spesielt med litt tid. Var helt klart verst de første par ukene. 

Masse lykke til videre til deg, og kos deg med jenta di 💕

Tuusen takk for de fine tilbakemeldingene, alle sammen! Det varmer🥺❤️ Jeg skrev mitt forrige innlegg dagen etter fødselen, og jeg var fremdeles veldig satt ut og nesten litt i sjokk av hele opplevelsen. Heldigvis fikk jeg bearbeidet det hele veldig greit, og det tok ikke lang tid før hele fokuset var utelukkende på den bittelille skapningen som var kommet til verden🥰 

Nå er jeg virkelig bare så forelsket at det gjør oppriktig vondt i hjertet. Jeg trodde ikke det var mulig å elske noen så høyt og ubetinget som dette, og den følelsen har også vært helt overveldende for meg. Det første jeg gjør hver gang jeg våkner er å sjekke at babyen lever, og jeg blir så utrolig lykkelig hver gang jeg bare ser på henne. Jeg gråter bare av tanken på at noe skulle skjedd med henne, eller at hun ikke hadde vært her dersom vi ikke hadde hatt sex akkurat på det tidspunktet vi hadde.

Faktisk gråter jeg av alt om dagen… Over at hun er verdens nydeligste skapning, at hun aldri skal ligge inni magen min mer (jeg savner det faktisk veldig?!), at hun allerede er ei uke gammel i morgen osv. Morskjærlighet er virkelig ikke noe jeg hadde klart å forestille meg på forhånd, og jeg trodde mamma (og andre mødre) overdrev da hun forklarte hvordan det føles å elske barnet sitt. Jeg ofrer virkelig hva som helst for den lille skapningen, og så lenge hun har det bra er jeg lykkelig. Klissete, men helt sant. 
___________________________________________

Forløpet


Lille frøkna bestemte seg for å komme til verden ikke lenge etter jeg var kommer hjem fra et stort familieselskap (for ganske nøyaktig en uke siden akkurat nå). Jeg hadde lagt meg for kvelden og måtte på do (som jeg så ofte måtte😂) da jeg oppdaget en liten slimklump med blod inni like over midnatt natt til lørdag. Jeg hadde tidligere (i et par uker ca?) fått noe slim på papiret ved toalettbesøk, men aldri med blod i.
 

Dette gjorde at jeg ble så spent og giret at jeg ikke fikk sove, og gikk stadig inn på badet for å sjekke om det var kommet noe mer. Plutselig, den ene gangen jeg sjekket, var det helt fuktig av slimete blod i skjeden. Da skjønte jeg at noe måtte være på gang, og jeg ble liggende våken og kjenne etter på kroppen. I 04-tiden kjente jeg det første taket som skjønte måtte være en rie. De kom veldig sporadisk helt i starten, men det tok ikke lang tid før jeg innså at jeg måtte vekke samboeren min fordi noe faktisk var på gang. Jeg forsøkte å slappe av og spise og lade batteriene hjemme, men riene var så vonde og kraftige (og regelmessige) at det ikke lot seg gjøre i det heele tatt. 
 

Vi dro inn på sykehuset Ca 07.30…. Jeg har så ekstremt mye på hjertet at jeg gjerne vil fortsette å skrive her nå, men innser at klokka har blitt langt over leggetid, hjelp😂 Fortsetter derfor senere❤️

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt med en lyd fra deg og at du allerede har fått fødselen så godt på avstand og færre vonde følelser om det. Det var veldig fint å høre ❤ 

Måtte smile av beskrivelsen din rundt morsfølelsen 🥰 De er virkelig vårt alt, så heldige vi er som får dele livet med disse skattene 🥰❤ Det er en så rar følelse og både være utålmodig på at de skal bli eldre, bli kjent med dem, dra på eventyr sammen og følge med i livet dems, men samtidig bli trist over at akkurat dette øyeblikket ikke skal vare for alltid. Nei, man må virkelig bare nyte tiden som best man kan ❤

Blir spennende å lese fortsettelsen på fødselshistorien din 😊

Endret av Atticmess
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer såååå mye med lille jenta, Annabel!! 🥰🥰

Høres ut som en skremmende og heftig fødsel, men fint å høre at du allerede har fått bearbeidet opplevelsen noe og fått den litt på avstand 😊 Jeg ble helt rørt av hvordan du beskriver det å oppleve å bli mamma. Samtidig som jeg leste, sparket min lille mini her og jeg kjenner jeg gleder meg helt ubeskrivelig mye til å få se og holde min egen lille om et par måneder!

Gleder meg til å lese fortsettelsen av fødselshistorien din etter hvert ❤️

 

 

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk @Atticmess og @Lianne, dere er gode!🥰 Morsfølelsen er virkelig så sterk og alle disse følelsene har vært så utrolig altoppslukende disse ukene her❤️ Hjertet bobler liksom helt over, og jeg føler meg samtidig så takknemlig som føler det på denne måten. Vet at mange nybakte mødre ikke får denne følelsen umiddelbart og at det helt sikkert må bidra til å barseltiden føles ekstra tøff❤️

Her har vi fått tidenes sovebaby (bank i bordet!) - hun sover over alt, hele tiden. Gråter kun dersom hun er sulten eller når hun blir kald (ved bleieskift og på/avkledning), og ligger og kikker litt av og til. I starten måtte hun vekkes regelmessig for å få mat (vet ikke om jeg har skrevet dette tidligere?), og hun gikk ned nesten 10% av fødselsvekten sin dagen etter fødsel. Da var hun nede på 2,8 kg ca. Baaare sov, stakkars. Heldigvis går dette mye bedre nå!🥰

Ved forrige veiing, som var på onsdag (1,5 uke gammel), hadde hun tatt igjen fødselsvekten sin med 20 gram💪🏻 Vi kunne da slutte med alarm og mating hver 3. time og heller følge hennes egen spiserutine. Det har fingert veldig bra, og hun tar brystet veldig godt - kobler seg raskt på og har god teknikk! I starten tok det såå lang tid å få koblet henne til fordi hun ville heller sove… Nå er hun et lite matvrak❤️

Barseltiden hjemme begynte bra, og da mini var 5 dager gammel var vi på vår første lille trilletur. Dagen etterpå tok vi henne med på kafé og koste oss, i tillegg til at vi besøkte familie osv. Men et par dager senere snudde det hele totalt…
 

Brystbetennelse fra helvete 

En uke etter fødselen utviklet jeg en brystbetennelse som bare ble verre og verre. Det begynte med økende feber og en skikkelig sykdomsfølelse i kroppen, før jeg etter noen dager gikk med over 39 i feber over flere dager. En morgen målte 40 i feber under armen. Da hadde jeg vært sengeliggende i flere dager og allerede vært et par ganger på legevakten og hos fastlegen, og jeg hadde fått skrevet ut antibiotika. Hadde tømt brystene annenhver time i dusjen, ammet på det vonde brystet osv. - ble overlesset av tips fra helsepersonell og venninner. Ingenting tok knekken på betennelsen.

Det som skjedde på fredag var nok et besøk på legevakten (brystet ble verre og rødere selv etter 48 timer etter antibiotikakuren startet), hvor jeg så ble henvist videre til sykehuset (CRPen min var visst blitt veldig høy) for å bli tatt prøver av og få antibiotika intravenøst. 

Sykehusoppholdet var helt grusomt, om jeg skal være ærlig. Hjemme ble jeg jo ivaretatt av samboeren min som gjorde alt annet enn amming og tømming av brystet for meg. Han tok vare på både meg og baby❤️ På sykehuset ble jeg tildelt verdens minste og vondeste enkeltseng, inne på et rom som ikke engang hadde eget toalett. Det var mugg i vinduskarmen og gulvet var misfarger av store svarte flekker. Sengen mini fikk var våt. Så mye der inne var ødelagt og falleferdig, og jeg følte jeg bare ble dårligere av å være der og jeg savnet samboeren min veldig. 

Heldigvis responderte jeg veldig bra på antibiotikaen rett i blodet, og etter to netter ble jeg i dag skrevet ut. Hurra! Nå prøver vi bare å finne ut hva vi skal gjøre i morgen. Samboeren min har en underbemannet og stresset arbeidsgiver, som avviste at han kunne avspasere to uker i tillegg til permisjonen. Jeg er ikke dødssyk, men jeg er ekstremt sliten av korona, fødsel og deretter brystbetennelse og feber i ei uke🙃

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...