Aliljas babydrøm

[alilja]

fikk nettopp vite at venninnen min som var noen uker lengre enn meg har mistet 😭 la ingen demper på mine bekymringer hvertfall. og nå aner jeg ikke hva jeg skal si til henne, for hun vet ikke at jeg er gravid… stakkars 🥺 verste mareritt

[Prøver2021]

Så trist å høre!! Hvor mange uker var hun på vei? Vanskelig å vite hva man skal gjøre, men kanskje best å ha fokus på henne og det hun opplever. På en måte er det jo fint at hun deler det med deg. Det er mange som holder det for seg selv. Når hun kommer seg litt ovenpå igjen, vil hun sikkert takle bedre at du er gravid ❤️ 

[Patriotpaula]

alilja skrev (44 minutter siden):

fikk nettopp vite at venninnen min som var noen uker lengre enn meg har mistet 😭 la ingen demper på mine bekymringer hvertfall. og nå aner jeg ikke hva jeg skal si til henne, for hun vet ikke at jeg er gravid… stakkars 🥺 verste mareritt

Uff, så trasig. Ville i hvert fall ventet en god stund før du sier noe til den verste sorgen har lagt seg hos venninnen din. Men samtidig ikke vente for lenge. 
Skjønner at dine bekymringer ikke ble mindre når noe sånt skjer. Tror du bare bør tenke at det i de aller fleste går det faktisk bra, selv om det er er normalt å miste også ❤️

[alilja]

Patriotpaula skrev (6 minutter siden):

Uff, så trasig. Ville i hvert fall ventet en god stund før du sier noe til den verste sorgen har lagt seg hos venninnen din. Men samtidig ikke vente for lenge. 
Skjønner at dine bekymringer ikke ble mindre når noe sånt skjer. Tror du bare bør tenke at det i de aller fleste går det faktisk bra, selv om det er er normalt å miste også ❤️

takk for tipsene @Patriotpaula.. 🤍 Jeg har tenkt til å vente til uke 12-13 med å fortelle det til familie og venner, så jeg håper den verste sorgen er over for henne da.. 😢 

Jeg skal prøve å holde tankene på at det som oftest går bra, og at hvis det ikke gjør det så er det en grunn for det.. Selvom jeg kjenner det er vanskelig til tider😱 Jeg er snart 5 uker, og berg-og-dalbanen er større enn noengang, jeg lurer på hvordan de neste 35 ukene blir🙈 

[alilja]

Prøver2021 skrev (8 minutter siden):

Så trist å høre!! Hvor mange uker var hun på vei? Vanskelig å vite hva man skal gjøre, men kanskje best å ha fokus på henne og det hun opplever. På en måte er det jo fint at hun deler det med deg. Det er mange som holder det for seg selv. Når hun kommer seg litt ovenpå igjen, vil hun sikkert takle bedre at du er gravid ❤️ 

Hun var hvertfall kommet til uke 9. Hun delte det ikke med meg personlig, det er samboerne våre som har vært kilden til all info, både om graviditeten og at hun har mistet nå, så jeg vet dessverre ikke så mye😰 Har så lyst til å sende henne en melding, men jeg kan ikke, ettersom jeg egentlig ikke skal vite noe.. 

[Prøver2021]

alilja skrev (8 minutter siden):

Hun var hvertfall kommet til uke 9. Hun delte det ikke med meg personlig, det er samboerne våre som har vært kilden til all info, både om graviditeten og at hun har mistet nå, så jeg vet dessverre ikke så mye😰 Har så lyst til å sende henne en melding, men jeg kan ikke, ettersom jeg egentlig ikke skal vite noe.. 

Skjønner. Det må være en vanskelig situasjon å være i! Forstår godt at det gjør det bekymret. Man blir jo livredd for å oppleve det samme. Det jeg innså da jeg mistet var at jeg får ikke kontroll, uansett hvor mye jeg ønsker det. Naturen må gå sin gang og i de fleste tilfeller går det fint. De gangene det ikke gjør det, er det vanligvis organfeil og lignende som gjør at barnet ikke er levedyktig. Prøver å minne meg selv på at jeg blir ikke noe mer forberedt på å miste om jeg bekymrer meg. Det vil være like vondt uansett, men noe som er helt sikkert er at bekymringene vil påvirke min opplevelse av svangerskapet negativt. Lettere sagt enn gjort da 🙈🙈 Det er uvant å ikke ha kontroll. Vi er vanligvis vandt til å få til det vi vil om vi bare presterer, men det gjelder ikke i denne situasjonen…

[alilja]

Prøver2021 skrev (15 minutter siden):

Skjønner. Det må være en vanskelig situasjon å være i! Forstår godt at det gjør det bekymret. Man blir jo livredd for å oppleve det samme. Det jeg innså da jeg mistet var at jeg får ikke kontroll, uansett hvor mye jeg ønsker det. Naturen må gå sin gang og i de fleste tilfeller går det fint. De gangene det ikke gjør det, er det vanligvis organfeil og lignende som gjør at barnet ikke er levedyktig. Prøver å minne meg selv på at jeg blir ikke noe mer forberedt på å miste om jeg bekymrer meg. Det vil være like vondt uansett, men noe som er helt sikkert er at bekymringene vil påvirke min opplevelse av svangerskapet negativt. Lettere sagt enn gjort da 🙈🙈 Det er uvant å ikke ha kontroll. Vi er vanligvis vandt til å få til det vi vil om vi bare presterer, men det gjelder ikke i denne situasjonen…

Det var veldig fint skrevet, @Prøver2021! Dette skal jeg ta med meg videre og virkelig prøve å huske på i de tøffe periodene. Det er jo som du sier, det er naturen som må gå sin gang, enten det går bra eller ikke. det er ingenting jeg kan gjøre fra eller til. tusen takk 🤍🤍 

[Patriotpaula]

alilja skrev (41 minutter siden):

takk for tipsene @Patriotpaula.. 🤍 Jeg har tenkt til å vente til uke 12-13 med å fortelle det til familie og venner, så jeg håper den verste sorgen er over for henne da.. 😢 

Jeg skal prøve å holde tankene på at det som oftest går bra, og at hvis det ikke gjør det så er det en grunn for det.. Selvom jeg kjenner det er vanskelig til tider😱 Jeg er snart 5 uker, og berg-og-dalbanen er større enn noengang, jeg lurer på hvordan de neste 35 ukene blir🙈 

Får håpe det… ❤️
 

Føler sånn med deg når det gjelder slike tanker… Vi mistet vår første spire, og jeg hadde HØYE skuldre langt uti neste svangerskap. Nå er jeg gravid i uke 19 med barn nr 2 og er hakket mer avslappet denne gangen enn sist. Jeg skal ikke be deg senke skuldrene, for det er utrolig vanskelig! Tror de fleste har litt høye skuldre i første trimester spesielt. Jeg synes det hjalp å sette meg delmål, type uke 5+0, uke 6+0 osv. Lykke til videre ❤️

[alilja]

Patriotpaula skrev (2 timer siden):

Får håpe det… ❤️
 

Føler sånn med deg når det gjelder slike tanker… Vi mistet vår første spire, og jeg hadde HØYE skuldre langt uti neste svangerskap. Nå er jeg gravid i uke 19 med barn nr 2 og er hakket mer avslappet denne gangen enn sist. Jeg skal ikke be deg senke skuldrene, for det er utrolig vanskelig! Tror de fleste har litt høye skuldre i første trimester spesielt. Jeg synes det hjalp å sette meg delmål, type uke 5+0, uke 6+0 osv. Lykke til videre ❤️

@Patriotpaula, takk for fine ord 🤍 det er ikke lett med alle disse bekymringene hele tiden, men det er vel bare en del av pakka 🥴 

jeg synes også det hjelper med delmål, selvom tiden går umenneskelig sakte disse dagene🙈 Håper det går litt fortere når jeg skal på jobb igjen nå etter ferien! 

[Daisy'sDuckling]

Så forferdelig trist😔 og skjønner at det setter deg i en vanskelig posisjon.. Fikk også vite at ei bekjent mistet tvillinger i uke 11, da jeg selv var i uke 12.. Kjente at bekymringene kom med en gang, så kan forstå hvordan du har det nå.. Men prøv å tenk at i de aller fleste tilfeller så går dette bra💛 og gratulerer så mye med fin stigning på CB digital, det er jo veldig positivt✨

[Fiora]

Gratulerer så mye med graviditeten! 😄❤️ Så utrolig tøff og vond beskjed å få om venninnen din.. huff.. skjønner godt at tankene går i alle retninger! Men husk at de aller fleste svangerskap går bra 😊 Forhåpentligvis er venninnen din kommet litt over den verste sorgen når dere skal dele den gode nyheten! 

[alilja]

4+6

Idag er magefølelsen dårlig🥵 Rart hvordan det svinger så fryktelig, disse tankene våre. Igår hadde jeg en super dag med masse positivitet i tankene, og idag er jeg overbevist om at dette ikke går veien kun 10 minutter etter jeg våknet. 

Den største forskjellen idag er at jeg ikke våknet med denne intense sultfølelsen på morgenen som jeg har hatt hver eneste dag siden 10-11 dpo. Jeg har våknet både kl 04 og 05 fordi jeg har vært så sulten at det bare var å stå opp, mens jeg idag sov til nesten 10, uten å kjenne på noe som helst.. Kvalmen jeg har hatt den siste uken har også vært fraværende de siste to dagene. 

Skal prøve så godt jeg kan å tenke på at det som regel bare er tankene som spiller meg et puss, og at det som oftest går bra uansett. Begynner å se frem mot første TUL nå, jeg har bestilt meg time til 24. januar, så det blir veldig spennende! 

[Prøver2021]

Forstår godt at du blir stresset når du føler symptomene forsvinner, men det er helt normalt at de kommer og går når man er så tidlig i svangerskapet. Kroppen tilpasser seg HCG siden det er så små mengder enda. Flere gravide blir jo aldri dårligere heller. Har ei venninne som er gravid i uke 15. Hun var bare trøtt og sulten mellom uke 6-9. Ellers har hun følt seg helt normal. Babyen hennes utvikler seg som den skal. 
 

Så spennende med TUL 24. januar. Hvor langt er du på vei da? ✨

[alilja]

Prøver2021 skrev (26 minutter siden):

Forstår godt at du blir stresset når du føler symptomene forsvinner, men det er helt normalt at de kommer og går når man er så tidlig i svangerskapet. Kroppen tilpasser seg HCG siden det er så små mengder enda. Flere gravide blir jo aldri dårligere heller. Har ei venninne som er gravid i uke 15. Hun var bare trøtt og sulten mellom uke 6-9. Ellers har hun følt seg helt normal. Babyen hennes utvikler seg som den skal. 
 

Så spennende med TUL 24. januar. Hvor langt er du på vei da? ✨

Det er jo såklart helt normalt å ikke kjenne noe som helst, og det trenger ikke være noe galt selvom symptomene kommer og går. Men å få hodet til å bli med på den tankegangen hele tiden er neimen ikke lett! Jeg tok en strimmeltest nå istad for å kanskje roe meg ned litt ved synet av streken, og det hjalp veldig! Jeg har fin økning fra mandag til idag🤩 Legger ved bilde. 

Ved TUL vil jeg være i uke 7+4, så jeg tenker det blir veldig bra! ☺️ 

[Prøver2021]

Så bra med økning!! 😊 Det er fin bekreftelse. Det eneste konkrete vi har foreløpig. Høres ut som et fint tidspunkt! ✨

[Yrno]

Kjempefin økning, blir spennende å følge deg videre 😊✨

[alilja]

5+2

Idag er jeg offisielt ferdig med testingen🥳🥳 Deilig å se 3+ poppe opp! Nå begynner nedtellingen av dager frem til TUL som er 24. januar, er veeldig spent på det! Grugleder meg voldsomt 😰 Er livredd for tom fostersekk, eller ikkenoe liv.. Prøver å holde på tanken om at det er utenfor min kontroll, og at jeg bare må ta det som det kommer. Det funker sånn ca annenhver dag😂 

Jeg har imidlertid følt meg ganske dårlig de siste dagene. Kvalmen har slått meg rett i fjeset, og jeg måtte tilogmed være hjemme fra jobb en dag. Det eneste som hjelper er konstant inntak av mat, så jeg lurer på hvordan dette skal gå😂 Sitter her i sofaen med en pose salt chips og spyposen ved siden av, og håper jeg skal slippe å kaste opp. Har heldigvis sluppet unna det så langt. 

Jeg er også grusomt trøtt og sliten om dagen. Blir nesten flau over hvor lite jeg orker og hvor lat jeg føler meg. Blir mye på samboer om dagen, stakkar🥺 Jeg sover ofte 1-2 timer på dagtid, og 10-12 timer på natten. Spent på utviklingen av detta🤭 Får bare tenke at det er normalt, og at det er en liiiten kort periode av livet som jeg skal igjennom. Jeg klarer meg 😇 

Hadde forresten den sykeste drømmen inatt, om at det var to mageboere i magen min!! Det er jo mest antagelig ikke det, men nå blir jeg enda mer nysgjerrig før TUL 😂 

 

[Fiora]

Hurra for 3+!!  5+2 er faktisk samme svangerskapsdag som jeg fikk 3+ også! Utrolig deilig å kunne senke skuldrene litt, og ikke minst gå noen dager med god samvittighet uten å teste på morgenen! 

Det som er fint med symptomene er jo at de er en slags trygghet på at alt er i orden, man føler seg jo virkelig gravid hvis man sitter med chipsposen i den ene hånden og spyposen i den andre! 

[Prøver2021]

Så deilig med 3+ 🥰 Nå er du i mål med testingen!! Blir spennende med TUL. Satser på at dagene går raskt. Sannsynligheten for at det går bra er heldigvis stor! 🥰 Godt tegn med både kvalme og trøtthet. Det er krevende å stå i, men samtidig godt når kroppen gir tegn på at det skjer noe

[alilja]

5+5

Føler meg som en berg-og-dalbane igjen idag🥵 Såå utrolig slitsomt!

Har gått med gode tanker og mye håp den siste uka da jeg har vært mye kvalm, hatt vonde pupper og følt meg tydelig gravid. Når jeg våknet imorges var alt borte 🤷🏽‍♀️ Og jeg ble såklart livredd og bekymret for at den lille ikke levde lenger. Nå, 4 timer senere, skulle jeg ønske jeg ikke ønsket meg kvalmen tilbake, for nå er det på nippet at jeg kaster opp igjen🤮🤢 Fy for en merkelig tid dette er, prøver å ta det inn og bare leve i det, men det er jaggu ikke lett alltid. Kvalmen er stort sett konstant, selvom jeg ikke kaster opp. Det eneste som hjelper er å spise jevnlig, men ikke for mye, for da blir jeg kvalm av å være for mett 🤭 Prøver å ikke klage, for det er jo dette jeg vil mer enn alt, men det er noe med å anerkjenne hvordan man har det i prosessen også, tenker jeg.