Det gjør så utrolig vondt - katt døde brått

[AnonymBruker]

Jeg er en katteskrulle. Mine 2 katter var/er mine barn. Jeg elsker dem høyere enn alt annet.

Han ene døde brått i går, og jeg er knust. Tok han med til vet i går, flere undersøkelser, det endte med en sprøyte. Jeg har grått i hele natt, jeg gråter enda, kommer til å gråte … lenge 💔

Jeg er definitivt midt i alle de 5 stegene av sorg. Opp og ned. Jeg … 💔💔💔

Hvordan slutte å spørre seg selv «hva om jeg bare …» Han var litt varm noen dager før, men han har alltid vært varmeflaska mi, så jeg tenkte jo ikke at feber var på gang. Søndag pustet han ikke som normalt. Væske i brusthulen, stor infeksjon i kroppen. Jeg … 💔💔💔 hvorfor tenkte jeg ikke … gjorde noe 💔

Jeg har enda broren hans. Jeg elsker han også masse, men han er ikke kosen av seg. Han som døde var han jeg lå og koset med på sofaen, dag ut og dag inn, og jeg vet faktisk ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette.

Jeg var innom tanken på å få en kattunge, men det vil ikke være rettferdig siden han jeg har her ikke liker andre katter. Er det noen sjanser for at han jeg har kan bli mer kosen? Nesten 6,5 år gamle. Tanken var ikke å erstatte han jeg mistet, for det er umulig, men prøve å fylle tomrommet med noe positivt, selv om jeg vet at en ny katt ikke trenger å bli kosen av seg.

Jeg er bare helt knust 💔 jeg var klar over når jeg fikk dem, at katter ikke lever evig. Men var kanskje ikke forberedt på hvor ekstremt glad i dem man faktisk blir. Jeg var ikke forberedt på å bli fylt med kjærlighet bare jeg ser på at de sover. Jeg sitter å gråter og han som enda er her kommer over til meg 💙 Han har det fint, tror han vet at broren er borte, men han har det mye bedre enn meg. Han kom nå bort til meg og ga meg en liten 5 min kos 💙 han vet jeg ikke har det bra, han har blitt påvunget en del kos i løpet av natten. 

Anonymkode: 7a41a...0f0

[AnonymBruker]

Kjære deg. ❤ Du kunne ikke vite at det var væske i buken på pus, spesielt ikke når han ikke viste noe tegn. Tankeprosessen din er helt normal ved tap av et kjæledyr, tror de fleste tenker "hva hvis". Jeg mistet min hund for et par år siden, veldig brått. Gråt og gråt, og følte ufattelig mye skyld og skam (væske og blod i buken pga svults som sprakk). Veterinæren ba meg innstendig om å ikke føle skyld, da jeg ikke kunne forutsett det. Og nå ser jeg det. Selvsagt kunne jeg ikke vite det! Og sånn må du også prøve å tenke. ❤

Du gjorde det du kunne, og du gav pus et godt liv mens han var her. 

Jeg syns du skal gi det litt tid nå, med bare deg og den andre pusen din. Så kan du heller vurdere en ny katt bår sjokket har lagt seg. Da får du tenkt godt igjennom valget, og ikke tar er valg basert på de følelsene du føler nå. Du vil kjenne etterhvert om det er riktig for deg, og for pus. ❤

Kondolerer. ❤

Anonymkode: ade3c...6d4

[AnonymBruker]

Gi deg tid til å ta tapet inn over deg. 

Anonymkode: 5643b...e8f

[AnonymBruker]

La det ikke bli sykelig, det ER faktisk en katt, og ikke et lite menneske.

Anonymkode: 587d8...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

La det ikke bli sykelig, det ER faktisk en katt, og ikke et lite menneske.

Anonymkode: 587d8...77c

Å nei. Nå har du sluppet løs en krig. Sånt må du ikke si på kjæledyrforumet! 😬

Anonymkode: b5ee7...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

La det ikke bli sykelig, det ER faktisk en katt, og ikke et lite menneske.

Anonymkode: 587d8...77c

Jeg er fullstendig klar over at for mange er det «bare en katt». Men for meg så er det snakk om det nærmeste jeg kommer et barn. Jeg kan ikke se for meg at det er mulig å elske et annet vesen noe høyere enn jeg elsker kattene mine. Jeg gråter når de skader seg, jeg er redd når jeg må ta dem til veterinær. Og nå på søndag ble et av mine mareritt sanne.

Jeg gråter enda, jeg kommer til å gråte lenge. Katten som døde har jeg nesten hatt i armkroken hver eneste kveld i 6 år. Man blir sterkt knyttet til dyrene man har, spesielt når de er det man har.

Jeg er på vei til å akseptere hva som har skjedd, men jeg kommer til å være trist og deprimert lenge. Jeg blir ikke overrasket om jeg faktisk enda gråter over dette selv etter 1 år.

Livet går videre, og det positive er at folk generelt tenker at det er «bare en katt», og vil slutte å ta opp temaet, for det er det værste de kan gjøre, for jeg begynner å gråte når jeg minnes på det som har skjedd.

Selv om jeg er på vei til å akseptere dette så kjenner jeg enda litt på det at det er helt uvirkelig det som har skjedd.

Anonymkode: 7a41a...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.8.2021 den 9.14):

Kjære deg. ❤ Du kunne ikke vite at det var væske i buken på pus, spesielt ikke når han ikke viste noe tegn. Tankeprosessen din er helt normal ved tap av et kjæledyr, tror de fleste tenker "hva hvis". Jeg mistet min hund for et par år siden, veldig brått. Gråt og gråt, og følte ufattelig mye skyld og skam (væske og blod i buken pga svults som sprakk). Veterinæren ba meg innstendig om å ikke føle skyld, da jeg ikke kunne forutsett det. Og nå ser jeg det. Selvsagt kunne jeg ikke vite det! Og sånn må du også prøve å tenke. ❤

Du gjorde det du kunne, og du gav pus et godt liv mens han var her. 

Jeg syns du skal gi det litt tid nå, med bare deg og den andre pusen din. Så kan du heller vurdere en ny katt bår sjokket har lagt seg. Da får du tenkt godt igjennom valget, og ikke tar er valg basert på de følelsene du føler nå. Du vil kjenne etterhvert om det er riktig for deg, og for pus. ❤

Kondolerer. ❤

Anonymkode: ade3c...6d4

Jeg slet med å ta innover meg hva du skrev så fint, men jeg begynner å komme meg litt. Jeg tenker enda litt på «hva om» men jeg må legge det fra meg, for det skjedde slik det skjedde.

Takk for fine ord 💙

Anonymkode: 7a41a...0f0

[AnonymBruker]

Veldig trist å lese 😔 ❤️Det er kjempevondt å miste et dyr man er veldig glad i og knyttet til, men slike "hva hvis-tanker" er bare destruktivt å nære. Du kunne ikke vite at det sto så dårlig til bare utfra at han var litt varm, og så snart han viste andre tegn på sykdom så dro du jo så fort du kunne til veterinær? Mer kunne du ikke ha gjort. Jeg tror ikke jeg heller hadde reagert brått på at han bare virket litt varm, dersom han ikke virket slapp i tillegg. Han har nok hatt det veldig godt hos deg 🤗🤗

 

Anonymkode: 087c2...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Veldig trist å lese 😔 ❤️Det er kjempevondt å miste et dyr man er veldig glad i og knyttet til, men slike "hva hvis-tanker" er bare destruktivt å nære. Du kunne ikke vite at det sto så dårlig til bare utfra at han var litt varm, og så snart han viste andre tegn på sykdom så dro du jo så fort du kunne til veterinær? Mer kunne du ikke ha gjort. Jeg tror ikke jeg heller hadde reagert brått på at han bare virket litt varm, dersom han ikke virket slapp i tillegg. Han har nok hatt det veldig godt hos deg 🤗🤗

 

Anonymkode: 087c2...dd0

Til og med søndag spiste han godt, slukte en hel pose våtfor, var på do, og ville ha kos hos meg. Det var når vi skulle legge oss ned i sofaen etter rydding og vasking at jeg la merke til pusten hans, og reagerte. Men selv om det er destruktive tanker, så dukker de jo opp.

Han har hatt et godt liv hos meg, selv om det ble et kortere liv enn jeg hadde håpet. Han har hatt vektproblemer hele livet, og jeg var klar over at han nok aldri kom til å bli 20 år gammel, men hadde nok sett for meg noe nærmere 10 år enn dette. Men man er jo aldri forberedt når de dør. Jeg har mistet mange katter før, men de har aldri blitt mer enn 1 år, da de har blitt påkjørt. 6 år med nærhet til en innekatt, har skapt et bånd jeg ikke trodde var mulig. Dette kommer til å ta lang tid å komme seg over. Og jeg kommer nok aldri til å komme meg helt 100% han tok en del av meg med seg opp til himmelen.

Anonymkode: 7a41a...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Til og med søndag spiste han godt, slukte en hel pose våtfor, var på do, og ville ha kos hos meg. Det var når vi skulle legge oss ned i sofaen etter rydding og vasking at jeg la merke til pusten hans, og reagerte. Men selv om det er destruktive tanker, så dukker de jo opp.

Han har hatt et godt liv hos meg, selv om det ble et kortere liv enn jeg hadde håpet. Han har hatt vektproblemer hele livet, og jeg var klar over at han nok aldri kom til å bli 20 år gammel, men hadde nok sett for meg noe nærmere 10 år enn dette. Men man er jo aldri forberedt når de dør. Jeg har mistet mange katter før, men de har aldri blitt mer enn 1 år, da de har blitt påkjørt. 6 år med nærhet til en innekatt, har skapt et bånd jeg ikke trodde var mulig. Dette kommer til å ta lang tid å komme seg over. Og jeg kommer nok aldri til å komme meg helt 100% han tok en del av meg med seg opp til himmelen.

Anonymkode: 7a41a...0f0

Nei, det er ikke så lett å skyve bort slike tanker, i hvert fall ikke rett etterpå når alt skjedde så brått. Men tviler på at noen hadde gjort det noe annerledes. Jeg måtte avlive en katt jeg hadde i 15 år og vokste opp med pga sykdom. Det var helt utrolig vondt, men sorgen døyves litt etter hvert. Tenker fortsatt på han iblant 11 år senere. Håper det ikke går så lang tid før det blir litt lettere for deg å bære 🙂

Anonymkode: 087c2...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

La det ikke bli sykelig, det ER faktisk en katt, og ikke et lite menneske.

Anonymkode: 587d8...77c

Var denne komnentaren i det hele tatt nødvendig? Kjærligheten til et hengivent dyr er ubetinget og INGEN skal tråkke på sorgen TS føler på.

TS: når det gjelder spørsmålet ditt om en katt kan bli mer kosen, så er svaret ja. Min hannkatt har aldri vært særlig kosekatt, men de siste årene (nå er han åtte år) har han blitt en ordentlig kosegris 🥰

Føler med deg - man vet at man kun har disse pelsklingene på lånt tid, men det er vondt når de går bort 🥺❤️

Anonymkode: 05a83...46b

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 4f227...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg er fullstendig klar over at for mange er det «bare en katt». Men for meg så er det snakk om det nærmeste jeg kommer et barn. Jeg kan ikke se for meg at det er mulig å elske et annet vesen noe høyere enn jeg elsker kattene mine. Jeg gråter når de skader seg, jeg er redd når jeg må ta dem til veterinær. Og nå på søndag ble et av mine mareritt sanne.

Jeg gråter enda, jeg kommer til å gråte lenge. Katten som døde har jeg nesten hatt i armkroken hver eneste kveld i 6 år. Man blir sterkt knyttet til dyrene man har, spesielt når de er det man har.

Jeg er på vei til å akseptere hva som har skjedd, men jeg kommer til å være trist og deprimert lenge. Jeg blir ikke overrasket om jeg faktisk enda gråter over dette selv etter 1 år.

Livet går videre, og det positive er at folk generelt tenker at det er «bare en katt», og vil slutte å ta opp temaet, for det er det værste de kan gjøre, for jeg begynner å gråte når jeg minnes på det som har skjedd.

Selv om jeg er på vei til å akseptere dette så kjenner jeg enda litt på det at det er helt uvirkelig det som har skjedd.

Anonymkode: 7a41a...0f0

Jeg har flere katter selv som til og med har fått noen fantastiske søte og herlige kattunger, så jeg vet hvor glad man blir i disse skapningene.

Jeg  har også hatt to hunder som nå er døde, så jeg har kjent på sorg over de å miste kjæledyret sitt. Det jeg mener med kommentaren min er av hvis man graver seg ned i en dyp sorg og bli gående å gråte daglig så har det gått for langt, da trenger man profesjonell hjelp!

 

Anonymkode: 587d8...77c

[AnonymBruker]

❤️❤️❤️

Anonymkode: 0ef65...bf2

[Smeltemann]

Syntes det var trist nå jeg kjørte over katten min jeg også. Heldigvis hadde jeg en katt til.

[Perelandra]

Så utrolig trist, du har min dypeste medfølelse.

Jeg har selv måtte ta avskjed med en høyt elsket katt for noen dager siden. 

I forbindelse med sorgen over katten min, kom jeg over denne artikkelen om astrofysiker Eirik Newth og sorgen hans over tapet av katten Linus. 

https://www.nettavisen.no/livsstil/om-a-sorge-over-et-dyr/s/12-95-3423846303

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.8.2021 den 18.18):

La det ikke bli sykelig, det ER faktisk en katt, og ikke et lite menneske.

Anonymkode: 587d8...77c

Syns du kan logge av internett og gjøre noe fornuftig. Er det så vanskelig for deg å forstå at folk sørger over dyrene sine? Har du aldri opplevd slik kjærlighet? Trist 

Anonymkode: 0f3d0...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.8.2021 den 15.16):

Jeg har flere katter selv som til og med har fått noen fantastiske søte og herlige kattunger, så jeg vet hvor glad man blir i disse skapningene.

Jeg  har også hatt to hunder som nå er døde, så jeg har kjent på sorg over de å miste kjæledyret sitt. Det jeg mener med kommentaren min er av hvis man graver seg ned i en dyp sorg og bli gående å gråte daglig så har det gått for langt, da trenger man profesjonell hjelp!

 

Anonymkode: 587d8...77c

Så latterlig. Bare fordi DU har følt det på en viss måte gir deg ingen rett til å snakke ned til andre på den måten. Spar deg 

Anonymkode: 0f3d0...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.8.2021 den 9.05):

Jeg er en katteskrulle. Mine 2 katter var/er mine barn. Jeg elsker dem høyere enn alt annet.

Han ene døde brått i går, og jeg er knust. Tok han med til vet i går, flere undersøkelser, det endte med en sprøyte. Jeg har grått i hele natt, jeg gråter enda, kommer til å gråte … lenge 💔

Jeg er definitivt midt i alle de 5 stegene av sorg. Opp og ned. Jeg … 💔💔💔

Hvordan slutte å spørre seg selv «hva om jeg bare …» Han var litt varm noen dager før, men han har alltid vært varmeflaska mi, så jeg tenkte jo ikke at feber var på gang. Søndag pustet han ikke som normalt. Væske i brusthulen, stor infeksjon i kroppen. Jeg … 💔💔💔 hvorfor tenkte jeg ikke … gjorde noe 💔

Jeg har enda broren hans. Jeg elsker han også masse, men han er ikke kosen av seg. Han som døde var han jeg lå og koset med på sofaen, dag ut og dag inn, og jeg vet faktisk ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette.

Jeg var innom tanken på å få en kattunge, men det vil ikke være rettferdig siden han jeg har her ikke liker andre katter. Er det noen sjanser for at han jeg har kan bli mer kosen? Nesten 6,5 år gamle. Tanken var ikke å erstatte han jeg mistet, for det er umulig, men prøve å fylle tomrommet med noe positivt, selv om jeg vet at en ny katt ikke trenger å bli kosen av seg.

Jeg er bare helt knust 💔 jeg var klar over når jeg fikk dem, at katter ikke lever evig. Men var kanskje ikke forberedt på hvor ekstremt glad i dem man faktisk blir. Jeg var ikke forberedt på å bli fylt med kjærlighet bare jeg ser på at de sover. Jeg sitter å gråter og han som enda er her kommer over til meg 💙 Han har det fint, tror han vet at broren er borte, men han har det mye bedre enn meg. Han kom nå bort til meg og ga meg en liten 5 min kos 💙 han vet jeg ikke har det bra, han har blitt påvunget en del kos i løpet av natten. 

Anonymkode: 7a41a...0f0

Uff, jeg føler så med deg ❤ har selv to stykker og selv om jeg elsker begge to, så er det den ene som er den kosete av dem..ligger på puta om natta og i sofaen sammen med meg. Sørg så lenge du føler for det, ikke hør på dustefolk her som ikke forstår.

Anonymkode: 02643...606

[AnonymBruker]

Kommer aldri til å forstå at noen kan sørge over en katt....

 

Uansett, ser jo at du er leideg, så sender en klem! 

Anonymkode: 67dfd...fb3