Besteforeldre som ikke bryr seg

[Nala]

Jeg skjønner godt at du blir lei deg, jeg. Å snakke om at man ikke kan kreve noe av besteforeldre syns jeg er litt feil. Det er ikke snakk om krav så mye som om forventning. Velger man å bli foreldre, åpner man jo også for muligheten for å bli besteforeldre. Og man skulle jo tro at dette var en rolle besteforeldre så fram mot med glede. Men, som mange har påpekt, sånn er det jo dessverre ikke alltid. Da får man vel bare innfinne seg med det. Men som gjest lenger opp sier, hadde besteforeldrene til mine barn tatt dette valget, hadde de også tatt et valg i forhold til meg og min mann. Jeg ser ikke for meg at jeg kunne hatt et nært og godt forhold til verken mine eller mannens foreldre om de ikke klarte å forholde seg til barna mine. Sånn er det bare.

[Snuppa]

Selv er jeg oppvokst med besteforeldre som ikke var interessert i å løfte en finger på sine barnebarns vegne og vi har fått et forhold deretter. Jeg tar aldri kontakt, selv om bestemoren min ikke bor langt unna. Jeg har heller ikke vært på besøk hjemme hos henne på snart 10 år, mens hun blir invitert i familiesammenkomster.

Nå som bestemoren min har blitt enke, ganske gammel og kanskje trenger mer hjelp enn hun gjorde tidligere, klager hun over at ingen stiller opp for henne. Jeg føler ikke det spor av dårlig samvittighet, ei heller hat, heller likegyldighet. Det er hennes valg at det har blitt slik, og hun må faktisk bare leve med det. Et godt forhold mellom besteforeldre og barnebarn må etableres fra begynnelsen av og kan ikke tas igjen i skippertak. Selvfølgelig er det trist at besteforeldre tar et slikt valg og jeg innrømmer glatt at det var et savn i barndommen, men det er altså lite å gjøre med. Mine foreldre har vært veldig bevisste etter disse hendelsene og er verdens beste besteforeldre for vår lille datter.

Hadde det vært mine foreldre som oppførte seg slik, hadde jeg tatt en alvorsprat med dem. Kanskje det er helt ubevisst at de opptrer slik? Hvis det virkelig er slik at de ikke vil ha kontakt med sine barnebarn, ja så hadde jeg bare droppet all kontakt, ingen grunn til å skulle opprettholde en fasade. Barna dine er jo en stor og viktig del av ditt liv og de må jo da også inkluderes i dine foreldres, hvis foreldrene dine er interessert i å ha et godt forhold til deg.

[Gjest vsn]

Det er likens her, selv om de ikke bor i umiddelbar nærhet (10 mil til nærmeste besteforelder).

Jeg og samboeren min venter nå barn nr to sammen. Jeg har i tillegg to fra før. Mora hans har ingen andre barnebarn, og vil ikke få det heller. Men da eldstemann ble født vanket det ingen gave eller blomster. Nå har han akkurat hatt bursdag, men den glemte hun av. Da han var nyfødt gnålte hun om at hun gjerne ville ha flere barnebarn, vi måtte bare få en til

Men hun har vært her 1 gang å besøkt oss. Regner ikke med at hun kommer særlig oftere etter nestemann blir født heller. Og nå driter jeg i det. Er skuffa over kjerringa, og har gitt samboeren min klar beskjed om at hun ikke er noe til bestemor. Han kan jo ikke noe for det da...

Vi har vært hos henne noen ganger på besøk. Men når hun bare har toroms leilighet, sier det seg selv at det blir vanskelig for oss med så mange unger å dra til henne.

[Potetoline]

Hørtes kjent ut! Da vi fikk vårt første barn, altså deres første barnebarn, gadd de (hans foreldre) ikke engang å komme på sykehuset og hilse på den lille!!!!!! ikke blomster eller gave, ikke så mye som en telefon fikk jeg. det har blitt endel krangler ut av dette mellom meg og mannen min. men det er jo ikke så mye han får gjort med saken heller. Jeg har og tatt saken opp med mine foreldre som bare svarer at det er jeg som har fått barn og ikke de. De sier at de er ferdige med barn!!!! som mor selv, kan jeg ikke forestille meg å bli ferdig med barn noengang. De er da barna mine resten av livet! Vi har ikke tatt saken opp med hans foreldre da vårt forhold til dem er VELDIG kjølig akkurat på grunn av dette.Dessuten syns det skulle være opp til mannen min å snakke med sine foreldre om, noe ikke han er enig i! Heldigvis har våre barn mine besteforeldre som virkelig stiller opp og som også syns at det er leit at besteforeldrene ikke bryr seg.

[Gjest Gjest]

Forstår veldig godt det med å være "ferdig med barn"..

Barna sine har man selv valgt og de må man da ta seg av til de har blitt store nok til å klare seg selv.

Barnebarn derimot er noe man "får" uten å ha valgt det selv.. Og MÅ derfor ha full frihet til å selv velge hvorvidt de ønsker å ha et forhold til disse barna eller ei.. Føler man at man er "ferdig med barn" så gjør man det!! (man kan da evt velge å forsøke å ha et forhold til disse etter at de ikke lengere er barn.. om da barna ønsker det..)

Selv har jeg et sett besteforeldre som jeg hadde kontakt med og ett sett som viste null interesse for meg.. Og det var noe både jeg, mine foreldre og mine søsken levde greit med.. Perfekt; nei, noe stor problem; nei på den også..

Selvfølgelig medførte dette også da en ødeleggelse av deres forhold til min mor.. Men det var (som sagt) deres valg og deres konsekvenser..

På dagen for min bestefars begravelse gikk jeg i fornøyelsespark..

[Potetoline]

når man får barn, må man da virkelig regne med og få både barnebarn og oldebarn også! Noe man får uten å ha valgt det selv..... hmpf!!

[Cathie]

når man får barn, må man da virkelig regne med og få både barnebarn og oldebarn også! Noe man får uten å ha valgt det selv..... hmpf!!

←

:enig_anim:

Dette mener jeg er et eksepel på hvor vi "rike" har mye å lære av de "fattige" u-landene!

Endret 22. september 2005 av Cathie

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig må man være "forberedt" på å få barnebarn når man har fått barn. Men hva i alle dager har det med å involvere seg med dem??

Det er ærlig talt et VALG!!!

(nå blir jeg ganske sint her!!!)

[Potetoline]

Ikke sunt å bli sint så tidlig på morgenen... men skjønner poenget.

[Nala]

Selvfølgelig må man være "forberedt" på å få barnebarn når man har fått barn. Men hva i alle dager har det med å involvere seg med dem??

Det er ærlig talt et VALG!!!

(nå blir jeg ganske sint her!!!)

←

Joda, det er et valg. Men jeg syns det å ikke involvere seg i sine egne barnebarn sier noe om en person. Og med å involvere seg mener jeg ikke at de må sitte barnevakt, gi flotte gaver og så videre og så videre, men det går da an å gi dem litt oppmerksomhet i ny og ne??

Velger man å ikke involvere seg overhodet, får man også ta konsekvensen. Det er nå uansett besteforeldrenes tap.

Endret 23. september 2005 av Nala

[Gjest Gjest]

Velger man å ikke involvere seg overhodet, får man også ta konsekvensen.

Ja, selvfølgelig!!! Ingen har da ment noe annet!!!

Det finnes VALG og KONSEKVENSER.. I i mellom der finner vi menneskers liv.

[Gjest porselen]

Hørtes kjent ut! Da vi fikk vårt første barn, altså deres første barnebarn, gadd de (hans foreldre)  ikke engang å komme på sykehuset og hilse på den lille!!!!!! ikke blomster eller gave, ikke så mye som en telefon fikk jeg. det har blitt endel krangler ut av dette mellom meg og mannen min. men det er jo ikke så mye han får gjort med saken heller. Jeg har og tatt saken opp med mine foreldre som bare svarer at det er jeg som har fått barn og ikke de. De sier at de er ferdige med barn!!!! som mor selv, kan jeg ikke forestille meg å bli ferdig med barn noengang. De er da barna mine resten av livet!

←

Enig. Jeg kommer til å knuselske barnebarna mine, og håper at mine barn er kjappere ute enn meg med å få barn slik at jeg får mulighet til å kose meg med dem.

Men det er lite vi får gjort med besteforeldre som er ferdige med barn, vi må nesten bare akseptere at det er sånn. Og så får vi heller bli annerledes selv.

[Gjest Gjest]

Bestemoren min måtte bli "klar for barn igjen", hun.

Min mor var bare 21 da jeg ble født og hennes yngste søster var bare 14. Så min bestemor var ikke klar for bestemorstatus ennå.

Nå for mine små søskenbarn (7-8 år nå) er hun derimot "superbestemor".. (meg bryr hun seg desverre forsatt ikke noe særlig med.. )

[Gjest Gjest]

Jeg synes egetlig det aller veste er da de bryr seg kun om noen av barnebarna. Enten får man inkludere alle eller ingen mener jeg. Men det virker som om mange synes det er mer stas å bli mormor enn farmor.

Jeg har tenkt over at en del kvinner blir veldig mammadalter da de selv blir mor, og da blir det kanskje fort slik

[Varja]

Uff trist å høre! Skjønner godt at du blir lei deg jeg! Å ønske at besteforeldrene skal ha et godt forhold til barna dine er helt naturlig! Det har ingenting med at du ikke tar ansvaret for valget å få barn selv osv.

Jeg er borte fra datteren hele dagen når jeg er på jobb og hun i barnehagen, så jeg har ikke lyst til å være borte mer fra henne på kvelden eller i helgene. Likevel synes jeg det er kjempeviktig at besteforeldrene kommer på besøk og vi besøker dem! Jeg presser meg faktisk til å la dem få være ute og leke sammen en times tid uten meg eller gå en tur. Jeg ønsker jo at de skal opparbeide et godt forhold seg imellom! Husker jo godt hvor mye glede jeg selv hadde av mine besteforeldre!

Endret 23. september 2005 av Varja

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig ferdig med små barn - men er rimelig sikker på at jeg kommer til å bli en fullstendig tussete mormor

Jeg tror dette handler mye om hvilket forhold man har til sine egne barn, og i hvilken grad man klarer å ha en god kommunikasjon. Hvis man ikke klarer å si fra om ting, så blir det også lett å holde avstand hvis ting ikke funker.

Mine barn har hele tiden hatt et veldig godt forhold til sine besteforeldre. Dette skyldes flere ting: Vi har helt fra de var små vært veldig bevisste på å følge opp og besøke besteforeldrene - for at de skulle bli kjent med ungene, ikke fordi vi trengte barnevakt. Så kunne vi også lettere bruke dem som barnevakt, når det ble aktuelt.

(Nå skal det sies at dette er besteforeldre som har fulgt opp hele veien, å ikke få blomster og gaver ved fødsel høres helt spinnvilt ut!)

Men jeg har helt fra startet vært tydelig - både for min mor og svigermor - de har måttet love meg å si fra hvis det ikke passet når jeg spurte om hjelp. Det tok litt tid før svigermor klarte å si fra hvis det ikke passet, men hun klarte det heldigvis. Jeg ville aldri klare å be om assistanse hvis jeg ikke visste at de bare sa ja hvis det passet. Dermed har vi hatt veldig god kontakt og kommunikasjon hele veien.

En annen ting: Dette kan høres klysete ut, men ungene mine er trivelig og veloppdragne når de er sammen med besteforeldre. Jeg kan levende forestille meg at noen unger kan være så uspiselige at selv ikke besteforeldre holder ut.

Det er viktig at ungene vet å oppføre seg! Jeg mener ikke at de skal være tilknappet og hemmet, men de skal mestre normal høflighet, følge reglene som gjelder hos besteforeldrene, ikke mase og kreve masse! (Nå skal det sies at våre "besteforeldre" alltid har skjemt bort ungene litt ekstra, uten at det har vært noe problem.) Men ungene har også etterhvert som de ble store, tatt hensyn, passet på mindre fettere, og avlastet besteforeldrene sine.

Men egentlig: Hvis man har problem med dette - så burde man kunne snakke om det. Hvis man ikke kan ta det opp, så tyder det på problemer som stikker dypere enn at besteforeldrene er egoistiske.

[Twigi]

Jeg er veldig ferdig med små barn - men er rimelig sikker på at jeg kommer til å bli en fullstendig tussete mormor   

←

Dette var meg. Var visst ikke innlogget likevel.

[Gjest Gjest]

Hadde blitt veldig lei meg hvis ikke besteforeldrene mine ville bruke noe tid med meg hvis jeg var liten. Hadde mye kontakt med besteforeldrene mine, spesielt med mormor.

Selvfølgelig skal ikke besteforeldre være en barnevaktsentral, og jeg kommer ikke til å foreslå at mine barn (når den tid kommer) skal være det meste av dagen hos bestemor/far slik mine søskenbarn var, men jeg synes det er trist

med den nye eldregenerasjonen av "egoister".

Tror de går glipp av noe stort dersom de ikke har og beholder en nær kontakt med barnebarna, og plutselig er det snart for seint.