Forskjellsbehandling

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Her er det samme greien. Mannens foreldre forskjellsbehandler hele tiden. Mannen min har ei søster, som har to døtre. Jeg og mannen har tre gutter sammen. Vi bor i overkant en time lenger bort enn mannens søster. Mannens søster har mye kontakt med sine foreldre.

Mens mannen min har vært selvgående og selvhjulpen hele livet og flytta ut tidlig, skaffet seg utdanning og jobb, er det stikk motsatt med hans søster. 
Mannens foreldre er pensjonister, der den ene er minstepensjonist, så de har ikke i overflod.

Mine svigerforeldre kjøpte et ekstra hus så hun kan bo der billig. Hun betaler en leie som tilsvarer ca 1/3del av hva som er normalt i området. De pusser opp dette huset for henne. De stiller sine biler til disposisjon slik at hun skal slippe å ta kostnaden med å ha egen. De handler deler av klær til hennes barn og annet de trenger. 
 

Begge disse døtrene til mannens søster er nå «konfirmert» med to års mellomrom. Jentene var åpne om at de ikke ville i kirka, men de ville ha selskapet for å få gavene. Og det synes jo såklart svigers var greit. Svigers betalte mye av bevertningen, la i i leie av lokalet, kjøpte begge kjolene deres, i tillegg til gave såklart.
 

Svigermor presterer i tillegg å betro oss at hun sparer på egen konto til disse to barnebarna. Mannen min spør om de har like kontoer til våre tre barn, men nei, det gjorde hun ikke. Begrunner det med at mannens søster har så dårlig råd, hun er ikke i jobb.
 

Alt vi hører når vi er der på besøk, er hvor flinke og dyktige disse jentene er. At de gjør ditt og datt. At de har kjøpt ditt og datt til de. Alt svigers snakker om og interesserer seg for, er disse to barnebarna!

De spør ikke om hvordan det går med våre, eller viser noe interesse for våre liv. Vi har forsøkt å pense samtalen inn på våre tre fine, men svigers snakker bare ufortrødent videre om disse to fantastiske jentene. Dette gjør at mannen og jeg rett og slett nå vurderer å bare kutte kontakten. Svigers iver over svigersøster og co er nå synlig for våre barn, og vi ønsker å skjerme de fra å oppleve forskjellsbehandlingen. Da er ikke det viktigste for meg og mannen at de ikke får «likt» i kroner, men hva de er villige til å bruke på de av tid. Kjempetrist å se forskjellen.
 

De har til eksempel sittet barnevakt ukentlig for jentene. De har passet våre ved to anledninger. Mannen spurte de om de kunne passe vår, dengang ene gutt, én gang, i 4 timer, mens vi skulle i barndåp til et vennepar. Den andre gangen var for fire år siden, da vi var bedt bort på kino og middag sammen med et vennepar. Guttene våre er nå fra 10 år og oppover, og får med seg det meste som sies. Mannen og jeg bortforklarer når de spør om hvorfor X og Y har fått sånn og sånn fra besteforeldrene. Vi går nå snart tom for forklaringer.
 

Å ta det opp med de, vil ikke føre noe godt med seg. Det vil bli bråk, og jammer om sjalusi ettsettera! Ikke verdt det. Om noen kommer med gode råd her, så er de velkomne. Men jeg tror fåtallet av folk som klarer å forskjellsbehandle slik, vil klare å takle en tilbakemelding av dette slaget, uten at forholdet blir ødelagt. Så pedagogisk er ingen, at de klarer å pakke dette inn på en slik måte at det ikke blir ufred. Mannens søster fremstår også blind for at hun og hennes mottar i form av goder.

Her virker det nesten sånn at det brukes mot oss at vi har en evne til å forsørge oss selv. Det har heller ikke vært noe konflikt som ligger til grunn.

Det positive er at jeg kommer til å være mye mer nøye selv på å «gi likt» til mine. Jeg skal sørge for å investere likt i tid og penger, for å unngå forskjellsbehandling.
 

At kontakten nå svinner hen tenker jeg hovedsaklig blir svigers sitt tap.
Ikke at de selv vil se det, men det får så være. 

Anonymkode: b926f...8e7

Vondt å lese at deres barn også opplever det slik. Mannen min sier at i det lange løpet så er det besteforeldrene som taper på dette. Våre barn vet jo nesten ikke hvem de er. Men jeg klarer ikke helt å se det slik. Jeg føler vi alle mister litt ved at situasjonen er slik den er og egentlig så skjønner jeg ikke problemet. Hvorfor ikke prøve å fordele seg likt. 

Som jeg nevnte innledningsvis er både meg og mannen min utdannet med helt ok inntekter. Vi klarer oss fint både med hus, bil og ferier. Men vi har ikke råd til å reise til syden 4 ganger i året. Søstera til mannen min har ingen utdanning og aldri hatt en fast jobb. Hun har derimot giftet seg veldig rik, med en mann som sikkert tjener ti ganger hva jeg og mannen min tjener til sammen. De har to store hus, hytte på fjellet ( som vi aldri er invitert med på) de ferierer ofte til sør afrika (mannen er derfra) og ennå oftere til Dubai/london bare for å handle. Vi føler at hvis Svigermor absolutt skulle gitt noe til noen burde det vært til våre barn. Men jeg ville aldri ha godtatt at mine barn fikk så mye uten at de andre fikk, da hadde jeg satt ned foten. Vi kan altså ikke måle oss med dattera, mannen og alle de fancy greiene de har. Vi er bare en vanlig familie. Vi føler at ingenting at de vi hverken gjør eller har kan strekke seg etter hva dattera har. Kjøper vi ny bil så skulle du sett den rå lekre bilen dattera hadde vært å sett på noe sånt kunne jo vi bare drømme om. Eller når vi kjøpte oss båt.. Det var ikke måte på hvor negative de var til båten vår, for få seter, dårlige løsninger - alt var egentlig feil. Men båten til dattera den hadde altså alt. Jeg bryr meg ikke om det materialistiske. Men jeg blir såra over at vi jobber og sparer for å kjøpe ting vi kan skape minner i sammen med våre barn og øvrig familie. Også er det aldri en passende tid, de har ikke tid til oss. båten har vi hatt i 6 år og de har ennå ikke sett den annet en på bilder. De finnes ikke interessert. Men i båten til dattera ferierer de 2 uker både i fjor og i år og du kan tro det var en fin ferie. For meg er tiden de bruker, de disponerer all sin fritid på 2 av 5 barnebarn. Det sårer veldig og jeg har snakket med både psykolog om dette, venner om dette og ikke minst har mannen min og jeg diskutert dette opp og ned i mente, men vi klarer ikke se hvordan vi skal kunne få dette til å fungerer uten en konfrontasjon. Med en konfrontasjon er jeg 100% sikker på at vi mister all kontakt med svigerinne og svigermor for all fremtid. 

Men jeg tror at for vår egen del så må vi bare trekke oss stille og rolig unna.. Late som ingenting. Slutte å oppdatere med bilder av barna og slutte og besøke dem. Jeg orker ikke den skuffelsen lengre. 

Anonymkode: afe95...7f2

[AnonymBruker]

Tror du det har noe med penger å gjøre? At hun behandler dem bedre fordi svigersønnen hennes er rik?

Anonymkode: f0ffe...7a7

[Gjest rabrabara]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2021 den 16.35):

For noen mødre er nok båndet til døtrenes barn og familier sterkere dessverre, enn for sønnenes barn og familier hvor de er i rollen som svigermor i forhold til barnas mor.

Fryktelig synd, men det har delvis naturlige årsaker. Ser det i egen familie også, selv om det på langt nær er så skeivt og åpenlyst feil som her.

Anonymkode: 2ae17...236

Sånn er det hos oss og, men det nære forholdet går jo begge veier. Mange menn er dessverre ikke så opptatt av å pleie nært forhold til sin mor. 

[Outlander]

Kan lover dere og når disse har blir gamle, kommer datteren til å droppe de som et varmt potet.  

Skjønner ikke disse forskjellsbehandling i det hele tatt. Elsker alle mine barn like mye og hjelper de like mye.  Når den dager kommer når de begynner å få barn, kommer vi til å elske de like høyt som våres egne.  Får vondt hvor fæl noen folk er mot sine barn/barnebarn. 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg tror. Men jeg tror hun synes det er veldig stas at dattera er sammen med en kakse som har litt status i byen dem bor i. Det er sikkert veldig gøy for henne at folk ser at hun er inne i slike kretser. Men jeg aner ikke om dette har noe med saken å gjøre. Hvis jeg skal være helt ærlig så skjønner jeg ingenting. Vi sitter med en oppfattelse av at vi alltid er på tilbudssiden, vi både inviterer og inkluderer. Kan aldri huske at vi har gått glipp av en eneste fødselsdag, jul ell. Svigermor er heller ikke sur når hun snakker med oss eller er hos oss. Problemet er at i hennes galakse så er det kun dattera og hennes barn som er gode nok. Hun snakker kun om de. Vår eldste sønn kom inn på skolen han søkte på, vi synes dette var kjempe stas og delte dette på den felles snap gruppen vi har. Svigermor sin kommentar var: Ååå nå er jeg så spent på om xxxxxx (dattera til dattera) har fått svar på sin skole søknad? Ikke noe gratulerer, ikke noe - så gøy! Man føler seg helt forbigått. For meg personlig så er familie viktig og noe man skal ta vare på. Jeg er selv en av 3 søsken og vi har alltid hjulpet hverandre og stilt opp for hverandre. Jeg tenker jo mange ganger i ettertid at jeg burde skrevet slik, eller sagt slik eller slik.. men jeg blir så satt ut av den "forbigått" skuffa følelsen at jeg mister helt mot og mæle. Det er litt som å bli kasta tilbake til ungdomsskolen hvor man bare ble oversett. Uansett hvilken kommentar vi kommer med så er det liten respons. Sender jeg 17 mai bilde av mine barn så kommer det ofte et hjerte i retur. Sender dattera bilde av sine barn så er det en helt jævla avhandling om hvem som ligner på hvem, så fine de er, fine klær, så store de er blitt, Hvor mye de savner de og bla bla bla.. Det har kommet til et punkt hvor man nesten begynner å mislike de uskyldige barna til søstera også.

Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at vi står på sidelinja. 

Vi trenger egentlig oppskriften på hvordan vi skal komme oss inn i varmen igjen uten å lage en oppstandelse 😕

 

Anonymkode: afe95...7f2

[AnonymBruker]

Outlander skrev (1 time siden):

Kan lover dere og når disse har blir gamle, kommer datteren til å droppe de som et varmt potet.  

Skjønner ikke disse forskjellsbehandling i det hele tatt. Elsker alle mine barn like mye og hjelper de like mye.  Når den dager kommer når de begynner å få barn, kommer vi til å elske de like høyt som våres egne.  Får vondt hvor fæl noen folk er mot sine barn/barnebarn. 

Jeg kan heller ikke forså dette, jeg tror det er derfor jeg blir så motløs. Det strider mot all sunn fornuft. Jeg forstår at noen foreldre kanskje må hjelpe det ene barnet mer en det andre utifra livssituasjon osv.. Det kan være at vi får et barn med god inntekt og et barn som trenger mer hjelp, men jeg vil alltid prøve å gjøre ting så rettferdig som mulig. Vi har ikke behov for hjelp verken med økonomi eller annet. Det eneste vi ønsker er at bestemor skal være stolt av våre barn også, kan skryte litt av dem og vise interesse. Hun gir blanke f i våre barn, det sårer meg veldig, Jeg kan se hvordan spesielt datteren vår prøver å få oppmerksomheten/interessen hennes  men til ingen nytte. Sist gang vi var på tur sammen gikk vi forbi en kjolebutikk, for å få oppmerksomheten til bestemor måtte datteren min rope ut, bestemor se.. tror du at xxxxx (dattera til søstera) hadde vært fin i den kjolen. Mine barn vet at de må snakke om tantebarna for å være inne med bestemor og slik skal det ikke være.. Så vi kommer til å gjøre noen endringer fremover vi har bare ikke landet på hva ennå. Men jeg ser at flere her mener det er dumt å ta dette opp, og at det beste nok bare er å holde seg i kulissene. Jeg vil anta at vi blir nødt til å trekke oss stille og rolig tilbake også får dream team bare dundre på. 

Anonymkode: afe95...7f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kan heller ikke forså dette, jeg tror det er derfor jeg blir så motløs. Det strider mot all sunn fornuft. Jeg forstår at noen foreldre kanskje må hjelpe det ene barnet mer en det andre utifra livssituasjon osv.. Det kan være at vi får et barn med god inntekt og et barn som trenger mer hjelp, men jeg vil alltid prøve å gjøre ting så rettferdig som mulig. Vi har ikke behov for hjelp verken med økonomi eller annet. Det eneste vi ønsker er at bestemor skal være stolt av våre barn også, kan skryte litt av dem og vise interesse. Hun gir blanke f i våre barn, det sårer meg veldig, Jeg kan se hvordan spesielt datteren vår prøver å få oppmerksomheten/interessen hennes  men til ingen nytte. Sist gang vi var på tur sammen gikk vi forbi en kjolebutikk, for å få oppmerksomheten til bestemor måtte datteren min rope ut, bestemor se.. tror du at xxxxx (dattera til søstera) hadde vært fin i den kjolen. Mine barn vet at de må snakke om tantebarna for å være inne med bestemor og slik skal det ikke være.. Så vi kommer til å gjøre noen endringer fremover vi har bare ikke landet på hva ennå. Men jeg ser at flere her mener det er dumt å ta dette opp, og at det beste nok bare er å holde seg i kulissene. Jeg vil anta at vi blir nødt til å trekke oss stille og rolig tilbake også får dream team bare dundre på. 

Anonymkode: afe95...7f2

Kjenner meg igjen😂 Jeg tror bestemor er lost case... 

Anonymkode: d7bc1...668

[AnonymBruker]

Har de to samme får, både i virkeligheten og på papiret? Kan det være grunnen til at mor forskjellsbehandler.......?

Anonymkode: d8f4d...ffc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har de to samme får, både i virkeligheten og på papiret? Kan det være grunnen til at mor forskjellsbehandler.......?

Anonymkode: d8f4d...ffc

*far*

Anonymkode: d8f4d...ffc

[Mr&Ro]

Dette blir vondt å lese TS.

Du kan gjøre hva du vil egentlig, og uansett tape. Tar mannen din er konfrontasjon vil moren hans argumentere han sønder og sammen og etterlate han som en sutrepave. Jeg har nå både sett og opplevd forskjellsbehandling hos flere og i kun et enkelt tilfelle har det blitt bedre.

De som har kommet best ut av forskjellsbehandlingen har minimert kontakten med familien og skapt en positiv atmosfære for sine barn og barnebarn. Just saying.

Ps,, skulle det være noen som leser dette og føler seg litt truffet ang forskjellsbehandling har jeg en litt dårlig nyhet når dere blir gamle. På sykehjemmet jeg jobber er det tre av tyve pasienter som ikke får besøk av barna sine pga,, akkurat forskjellsbehandling. 
Fellesnevner er at «gullbarnet» opplever at ressursene på tid og penger hos foreldrene skrumpet inn og interessen for kontakt forsvant. Barna og barnebarna som ble forbigått ser ikke noen hensikt å besøke et gammelt og bitter familiemedlem som sutrer over at gullbarnet aldri møter opp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2021 den 18.11):

Jeg kjenner også noen som klager over at mor/svigermor forskjellsbehandler. Men for oss som kjenner familien vet vi årsaken. Sønnen og kona tar så godt som aldri kontakt med henne, da må det i så fall være fordi de trenger noe fra henne. Hun synes det er leit og har prøvd så godt hun kan å skape et godt forhold til sønn og svigerdatter, men opplever stadig at det er datteren, og aldri sønnen, som inviterer henne på besøk, ringer henne, sender bursdagsgave og generelt involverer seg i livet hennes. Så jeg tror ikke ditt tilfelle er så ensidig som du selv innbiller deg og framstiller den. 

Anonymkode: d4d42...a0b

Kutt ut da, i mange tilfeller er det akkurat som i hi

Anonymkode: 2d18f...a55

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

(...) Vi trenger egentlig oppskriften på hvordan vi skal komme oss inn i varmen igjen uten å lage en oppstandelse 😕

 

Anonymkode: afe95...7f2

Jeg er uenig. Det dere trenger er å si stopp, nok er nok. Jeg skjønner ikke hvorfor dere ikke har gjort det for lengst? Barna skal ikke utsettes for sånn forskjellsbehandling, og det er opp til dere å skjerme dem for det. Og det er jo helt hinsides hva du bruker av energi på å vinne hennes gunst, so to speak. Hvorfor gidder du!? Det du lærer/viser barna med din oppførsel er at man stå på pinne for bestemor inntil hun bryr seg. Det du burde lære dem er at man skal sette grenser for hva man vil finne seg i. Hvis man ikke blir respektert, jamen så velger vi bort denne personen. Jeg skjønner at din mann ikke magter konfrontasjon, men helt konkret kan dere jo slutte å tigge og be henne komme på besøk, du kan slutte å snakke med henne på telefon, og dere kan droppe disse felleskonti på sosiale medier og sånn. Hvis mannen ikke kan si nei når hun vil ha ordnet noe praktisk, så blir du i all fall hjemme med barna. Kort sagt, dere må behandle henne som den personen hun faktisk er (uengasjert mor/svigermor/bestemor), ikke som dere ønsker hun skulle være.  

Anonymkode: 9eb08...d04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2021 den 13.24):

Det der bedres ikke. Ville redusert kontakten og forklart barna at det bestemor gjør er verken snilt eller vanlig, men at det ikke er deres feil. 

Ikke ta det opp, blir garantert bare krangel 

Anonymkode: e9d7f...53e

Dessuten er svigermor også et voksent menneske som selv får ta sine egne valg. Så støtter denne 100%. Men la barnebarna ta kontakt med henne som de ønsker, ikke henge henne ut foran dem. De får ha den kontakt de selv ønsker. Og ta ikke opp temaet før hun evt spør om hvorfor redusert kontakt. Forøvrig må mannen din også få han den kontakt han ønsker med sin mor. Men DU må jo ikke. Du kan ikke styre over henne, kun deg selv. 
 

forøvrig en god ide generelt i livet å ikke sammenlikne seg sÅ mye med andre. Skjønner ikke helt hvorfor det skal plage deg så mye at hun velger å gjøre ting ulikt. Det får være hennes problem tenker nå jeg. 

Anonymkode: 3496d...951

[PM75]

Det er leit at noen forskjellsbehandler barn og barnebarn på en slik måte! 

Mitt forslag er at du vender blikket bort fra svigermor og svigersøster & slutter å forsøke å få til en relasjon. Det må evne til selvinnsikt til for å få til en endring, og det høres ikke ut som din svigermor har denne evnen. 

Bruk heller energien på din egen flotte familie og alt dere har sammen! 

[AnonymBruker]

Føler med deg. Her er det min egen mor som er slik. Vi bor rett i nærheten av henne. (3km). Men søsteren min og barna hennes som bor 2 1/2 time ser hun oftere en oss. Vi ser henne kansje i snitt en gang annenhver uke. Mens hun ofte drar til søsteren min en gang i uka og blir der 2-3 dager. 

Anonymkode: 77302...aa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vet ikke helt hva jeg tror. Men jeg tror hun synes det er veldig stas at dattera er sammen med en kakse som har litt status i byen dem bor i. Det er sikkert veldig gøy for henne at folk ser at hun er inne i slike kretser. Men jeg aner ikke om dette har noe med saken å gjøre. Hvis jeg skal være helt ærlig så skjønner jeg ingenting. Vi sitter med en oppfattelse av at vi alltid er på tilbudssiden, vi både inviterer og inkluderer. Kan aldri huske at vi har gått glipp av en eneste fødselsdag, jul ell. Svigermor er heller ikke sur når hun snakker med oss eller er hos oss. Problemet er at i hennes galakse så er det kun dattera og hennes barn som er gode nok. Hun snakker kun om de. Vår eldste sønn kom inn på skolen han søkte på, vi synes dette var kjempe stas og delte dette på den felles snap gruppen vi har. Svigermor sin kommentar var: Ååå nå er jeg så spent på om xxxxxx (dattera til dattera) har fått svar på sin skole søknad? Ikke noe gratulerer, ikke noe - så gøy! Man føler seg helt forbigått. For meg personlig så er familie viktig og noe man skal ta vare på. Jeg er selv en av 3 søsken og vi har alltid hjulpet hverandre og stilt opp for hverandre. Jeg tenker jo mange ganger i ettertid at jeg burde skrevet slik, eller sagt slik eller slik.. men jeg blir så satt ut av den "forbigått" skuffa følelsen at jeg mister helt mot og mæle. Det er litt som å bli kasta tilbake til ungdomsskolen hvor man bare ble oversett. Uansett hvilken kommentar vi kommer med så er det liten respons. Sender jeg 17 mai bilde av mine barn så kommer det ofte et hjerte i retur. Sender dattera bilde av sine barn så er det en helt jævla avhandling om hvem som ligner på hvem, så fine de er, fine klær, så store de er blitt, Hvor mye de savner de og bla bla bla.. Det har kommet til et punkt hvor man nesten begynner å mislike de uskyldige barna til søstera også.

Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at vi står på sidelinja. 

Vi trenger egentlig oppskriften på hvordan vi skal komme oss inn i varmen igjen uten å lage en oppstandelse 😕

 

Anonymkode: afe95...7f2

Jeg tror dere bare til å bli enda mer såret og lei. Og selv om det er din manns mor, så syns jeg du har rett til å si ifra når det er noe som går utover barna og de legger merke til det. Du er mor, og har jo lov til å beskytte dem.

Jeg hadde fadet henne ut.

Anonymkode: 36054...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har de to samme får, både i virkeligheten og på papiret? Kan det være grunnen til at mor forskjellsbehandler.......?

Anonymkode: d8f4d...ffc

Samme far og samme mor. Både biologisk og på papiret. Faren er en stille type, sier ikke så mye. Dilter bare etter kona. Svigermor styrer showet 100%. Min mann flyttet hjemmefra når han var 19 for å studere og klarte seg selv siden da. Hans søster flyttet hjemmefra som 16 åring og til utlandet, foreldrene sponset henne økonomisk frem til hun var 26, Hun fikk bare strø jobber. De er to veldig forskjellige menneske typer.. Mannen min er "charter mann" - rolig, mens søstera bestiller enveisbillett- eventyrlysten. Det er utrolig artig å snakke med søstera, hun har mange gode historier og levd et liv jeg aldri kunne tenkt meg selv men det er gøy å høre. Kanskje svigermor lever litt igjennom dattera ? Hele situasjonen er så trist. Vi har det så fint når vi en veldig sjelden gang er samlet, ungene leker greit, svigermor er hyggelig, svigerinne er hyggelig. Jeg har ikke et vondt ord å si om dem som personer. Det er bare dette med forskjellsbehandlingen som gjør vondt. Det ødelegger så mye når man føler seg forbigått og oversett, gang på gang.. Vi bor i et helt vanlig hus, men helt gjennomsnittlig inntekt. Vi jobber begge to i utdannet yrker og sparer til ferier ect. Min svigerinne jobber ikke, hun shopper. De bor i en av Norges største byer i et hus som er 3 ganger så stort som vårt, med egen strandlinje og basseng. Et helt fantastisk flott sted og flott hus, som vi ha vært så heldige og fått besøkt 2 ganger på 5 år. Jeg har lenge kjent på den følelsen av at vi bare ikke er gode nok for dem. Vi kjøper ikke ps5 i julegave til tantebarnet.. når vi ikke har råd til å henge på trenden deres så faller vi utenfor. Det er så rart, fordi min svigerinne har alltid vært økonomisk avhengig av andre og levd litt fra måned til måned. Noen ganger så kan jeg tenke at de ser på oss som de to "dumme bondeknollene" de skjønner ikke dette uansett.. Kanskje fordi både jeg og mannen min er litt stille av oss. Jeg har så lyst å ha et godt forhold til hennes barn, at det er naturlig for dem å besøke oss når de blir voksne. Jeg har så lyst at både svigerinne og svigermor skal føle seg velkomne hos oss og at de kan ringe oss om det er noe. Og selvfølgelig at vi kan gjøre det samme tilbake. 

Anonymkode: afe95...7f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Misforstå meg rett, men det er litt godt å høre at dette også skjer i andre familier. Jeg kan heller ikke forstå hvordan noen kan være slik eller har hjerte til å oppføre seg så barnslig.  Jeg er nok selv en person som har mye følelser og rettferdighetssansen min er stor, derfor så går dette veldig inn på meg. Jeg synes det rett og slett er stygt gjort. 
Vi har i alle år stilt opp, hjulpet til med både flytting, oppussing, hagearbeid, bytte av kledning, rydding. De har lånt penger av oss, vi har alltid inkludert dem i selskaper. Invitert dem og kjøpt flott gaver vi vet at de ønsker seg. Jeg føler at de tar oss litt for "gitt" Vi er alltid der. De kan alltid ringe oss om de trenger noe. Dattera stiller aldri opp (før det siste året) hun har alltid vært en litt løs kanon, de reiser mye, har rike venner som de omgås med og er det jeg vil klassifisere som "høy på seg selv"  Jeg har alltid merket at svigermor slipper alt hun har i hendene dersom datteren ringer men ting har eskalert veldig de siste årene. Vi sitter litt rådløse på sidelinjen og kan jo ikke gjøre noe annet en å se at tantebarnene skjemmes bort med gaver, turer, leker, omsorg og kjærlighet. Jeg satt å tenkte på i går kveld hvor mange ganger vi har vært sammen med svigermor de siste årene. Fra sommeren 2019 og frem til i dag har vi vært sammen i 3 døgn. Av bare det jeg vet - har hun vært sammen med barnebarna til dattera tre uker i fjor sommer, høstferien i fjor og påska. I år var de sammen på nyttår/nyttårshelgen, en uke i mai og 4 uker nå i sommer. Hvordan i alle dager kan hun rettferdiggjøre dette?

Anonymkode: afe95...7f2

Akkurat sånn er det her og! Vi har alltid stilt og opp hjulpet med alt! Men ikke datteren. Det føles så urettferdig!Og vi bor 2min unna alle sammen. Trist at det skal være sånn. Håper dere finner ut av det og er sammen om å kutte ut evt menneske! 

Anonymkode: 04410...fdd

[AnonymBruker]

PM75 skrev (9 timer siden):

Det er leit at noen forskjellsbehandler barn og barnebarn på en slik måte! 

Mitt forslag er at du vender blikket bort fra svigermor og svigersøster & slutter å forsøke å få til en relasjon. Det må evne til selvinnsikt til for å få til en endring, og det høres ikke ut som din svigermor har denne evnen. 

Bruk heller energien på din egen flotte familie og alt dere har sammen! 

Det har nok blitt en "konkurranse" inni meg, om at dette skal jeg ordne. Jeg jobber som sykepleier og er en omsorgsperson/følelse person. Kanskje jeg legger litt mye i det. Jeg vil så jækla gjerne bare få de til å forstå, det som i mitt hode er helt åpenlyst. Men jeg begynner å innse at dette er et tapt kapittel. Jeg orker ikke styre mer med det 😕

Anonymkode: afe95...7f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Føler med deg. Her er det min egen mor som er slik. Vi bor rett i nærheten av henne. (3km). Men søsteren min og barna hennes som bor 2 1/2 time ser hun oftere en oss. Vi ser henne kansje i snitt en gang annenhver uke. Mens hun ofte drar til søsteren min en gang i uka og blir der 2-3 dager. 

Anonymkode: 77302...aa6

Det er noe skikkelig dritt. Hadde det vært slik at vi ikke inviterte henne, eller at vi var noen rasshøl så hadde jeg skjønt det. Men vi har det jo så fint når de endelig kommer eller når vi kommer på besøk til dem og ting har satt seg. Til sammenligning så var vi sammen med svigermor et døgn nå i sommer + et kaffe besøk når de var på vei hjem fra dattera, et døgn sommeren 2020, og før det har vi ikke sett henne før sommeren 2018. Frem til 2017/2018 feiret vi annenhver jul med min familie og annenhver jul med min manns familie. Samme med nyttår, påske osv.. Vi var faktisk ganske mye sammen. Bare av det jeg vet, så var svigermor på besøk hos dem en uke nå i mai, 4 uker nå i sommer og nå skal hun jaggu 10 dager til på besøk i slutten av måneden. De siste årene (etter at dattera flyttet til Norge) har svigermor gjort ting så innvikla og komplisert, akkurat som hun ikke vil at vi skal komme. Hvem har lyst å reise til noen man egentlig ikke føler seg velkommen til.. Det blir jo litt trangt, kanskje dere kunne bodd på hotell, vi må være stille før kl 10 for da skal barna til dattera sove, vi måtte huske å bruke toalettet nede for dattera og fam skulle ha badet oppe. Vi måtte huske å ta med egne dyner/sengetøy, vi må huske at barna til dattera er støysensitiv, hun husker å kjøpe inn mat som er laktosefritt (barnebarnet til dattera har laktoseintoleranse) men hun glemmer at dattera vår ha cøliaki,  vi må huske. vi må huske. vi må huske..  Dattera og familien er en selvfølge, så det er vi som må ta alle hensynene. Derfor har ting dabbet av. Frem til nå har vi bare hengt på.. men jeg orker ikke dette. Jeg synes det er urettferdig, frekt og respektløst ovenfor meg, mannen min og våre barn. Så kommer man jo til et punkt hvor man enten må si noe, eller bare la de suse av sted. Jeg tror rett og slett vi bare må skalke lukene og la de holde på. 

Anonymkode: afe95...7f2