Barn blander seg inn i diskusjon.

[AnonymBruker]

Det der var ikke å blande seg inn, hun bare svarte bekreftende til pappaen sin. Hun merket helt sikkert at det var dårlig stemning, siden frem til du kom furtende ut så satt de sammen og så på tv og koste seg, så hun ville sikkert bort fra der og ned for å kose seg med pappen sin. Han var hyggelig som spurte deg om du ville bli med, du avslo, og han tilbød seg da å gå ned. 

Altså du kan være så sjalu og eiersyk du bare vil, men vit dette: Du vil aldri komme før datteren hans - hans topprioritet vil alltid være datteren. Sånn er det bare. Så da kan du enten komme over deg selv og akseptere dette, prøve å bli kjent med jenta og skape en relasjon - eller du kan gå. For dette her kommer ikke til å funke.

Anonymkode: 10d30...e69

[AnonymBruker]

1) Jenta gjorde ikke noe galt her! Mulig hun sa det med en «attutude» så det føltes som at hun gikk på lag med faren mot deg - men det er faktisk helt forståelig!! 

2) Det var ufint av deg å svare «Det har jeg ikke særlig lyst til» når han ba deg om å sette deg med dem. Han rakte ut en hånd, og du avviste forsøket hans blankt! Langsint, ufint og barnslig.

3) DU MÅ UT AV DETTE FORHOLDET - NÅ!! Aller mest av hensyn til barnet, hun burde slippe å leve i dette giftige miljøet.  Men siden du trolig ikke bryr deg om det, så vil jeg påpeke at du ikke virker særlig lykkelig i forholdet. Når så så ting som han han ikke sitter ved siden av deg i sofaen blir en så stor irritasjon, så kommer det bare til å bli verre og verre. Dere vil alle 3 bli lykkeligere av at du flytter ut! 

Anonymkode: 6220f...3c1

[Cata]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Du må virkelig være blind hvis du ikke har lest hauger med tråder her der stemødre påpeker alle mulige slags feil med stebarna sine.

Anonymkode: 4385f...d77

Det kan faktisk være at enkelte stebarn ikke er så lette å ha med å gjøre også, på samme måte som at "ikke-stebarn" kan være det. De stemødrene som har greie stebarn trenger neppe å skrive av seg frustrasjonen på et forum.

Men i dette tilfellet i denne tråden så var jentas oppførsel helt innafor uansett hvilken folkeskikkstandard man legger til grunn. 

[lillevill]

Cata skrev (7 timer siden):

Det kan faktisk være at enkelte stebarn ikke er så lette å ha med å gjøre også, på samme måte som at "ikke-stebarn" kan være det. De stemødrene som har greie stebarn trenger neppe å skrive av seg frustrasjonen på et forum.

Men i dette tilfellet i denne tråden så var jentas oppførsel helt innafor uansett hvilken folkeskikkstandard man legger til grunn. 

Barn er barn da. 

Jeg mener de som går inn i et forhold der den ene har barn, så bør de ha et generelt ønske om å være noe positivt for barnet, og tole at barnet får 1 pri.

[Gjest Hvemsomhelst]

Jeg satt ofte i stua sammen med de andre, selv om jeg ikke brydde meg om det som foregikk på tv.  Jeg leste eller strikket eller bare småslumret i en stol. Om mannen hadde spurt meg om det samme, så ville jeg svart, at de bare måtte fortsette å se, samme for meg.  Jeg var ikke så opptatt av tv, bortsett fra at jeg gjerne ville følge litt med på vintersport.

Endret 7. august 2021 av Hvemsomhelst

[Cata]

lillevill skrev (1 time siden):

Barn er barn da. 

Jeg mener de som går inn i et forhold der den ene har barn, så bør de ha et generelt ønske om å være noe positivt for barnet, og tole at barnet får 1 pri.

Og jeg mener at den som går inn i et nytt forhold og har barn fra før må være obs på at det blir en balansegang. Det er helt greit at han/hun har barna som førsteprioritet men hvis det er slik at barnas ønsker og vilje skal "vinne" hver gang så bør de enten avstå fra å gå inn i et nytt forhold  og vie all sin tid til barna, eller de må i forkant gjøre det klinkende klart "ny partner" at vedkommende blir en "B-person" i tilværelsen. 

Jeg har en sterk mistanke om at ikke alle gjør det. 

Men igjen - det virker ikke som det er tilfellet i denne tråden. Her virker far i huset innstilt på å gi både barn og kjæreste oppmerksomhet. 

Endret 7. august 2021 av Cata

[lillevill]

Cata skrev (45 minutter siden):

Og jeg mener at den som går inn i et nytt forhold og har barn fra før må være obs på at det blir en balansegang. Det er helt greit at han/hun har barna som førsteprioritet men hvis det er slik at barnas ønsker og vilje skal "vinne" hver gang så bør de enten avstå fra å gå inn i et nytt forhold  og vie all sin tid til barna, eller de må i forkant gjøre det klinkende klart "ny partner" at vedkommende blir en "B-person" i tilværelsen. 

Jeg har en sterk mistanke om at ikke alle gjør det. 

Forelderen som lar barna styre og bestemme alt oppdrar dem jo til å bli ganske så selvopptatte. Og man får appåtil en kaotisk hverdag. Hva slags voksen går villig inn i en slik familie med så dårlig dynamikk? 😅

Cata skrev (48 minutter siden):

Men igjen - det virker ikke som det er tilfellet i denne tråden. Her virker far i huset innstilt på å gi både barn og kjæreste oppmerksomhet. 

helt enig, synes det virket som han er en god pappa som ville tilbringe tid med sitt barn og samtidig plukket opp hint til TS om at hun var misfornøyd.

Jeg synes TS var skikkelig dårlig på å kommunisere og virket ganske uansvarlig som satt og var så åpenbart sur når barnet var der. Det er ikke godt å gå på eggeskall, og spesielt stebarn burde ikke måtte forholde seg til voksne som ikke tar ansvar for sine følelser. Det må føles ganske utrygt og ubehagelig.

[Aristoteles]

Du høres ut som om du er sjalu på 12-åringen. 

Historien din er egentlig at du ville tvinge faren til å sitte med deg i sofaen, hva nå enn det skulle være godt for, når han egentlig ikke er så glad i å bare sitte der med deg. Dette rett før du vet at barnet kommer. Når far sier han kan sitte med deg likevel, så er du allerede sur og avslår, for så å gå på rommet for å furte. Der satt du vel og furtet og forventet at far skulle løpe etter deg for å "bli venner". Når det ikke skjer, så innser du at han ikke gjør det, nå når datter har kommet, og DA er det ut i stua for å vise fram furtetrynet ditt og ødelegge stemningen.

Far vet at hvis han hadde foreslått at du skulle gå i kjelleren, så hadde du blitt enda mugnere, så han er voksen og vil ta med datter ut av den forpestede lufta rundt deg. Datter er like fornuftig og vil gå. Hvorfor skal deres dag forsures av deg?

Håper far tar til fornuft og innser at han ikke kan ha en furt tenåring som "stemor" for datter. Håper han ser at krangelen handlet om at du ville ha ham ved siden av deg i sofaen når datter kom, for å vise henne hvor viktig du er.

[AnonymBruker]

Den som oppfører seg barnslig og lager drama utav ingenting er jo du, TS.

Skjønner ikke helt hvordan du tenkte at situasjonene du beskriver skulle gi oss sympati med deg…?

Jenta gjorde nå i hvert fall ingenting galt her.

Er du sjalu på at din kjæreste ser TV med datteren, mens han ikke kommer og setter seg sammen med deg på sofaen av egen fri vilje så ofte som du ønsker….?

Du burde jo svelget en liten kamel her, og satt deg sammen med dem og sett TV ei stund, uansett om du likte serien eller ikke.

Ufattelig barnslig å skulle ta igjen på ham, ved å si nei når han spør, når dere akkurat har fått et barn i hus som skal ha trygg overgang til et hyggelig samvær. Som den voksne setter en da egne følelser litt til side, fordi barnets behov faktisk er det viktigste.

Og det er virkelig du som lager styr her, TS. Du lager en krangel utav at han ikke liker å sitte tett sammen med deg i sofaen liksom….? Hva med hans ønsker og behov?

Om du føler deg oversett eller ikke prioritert så må du si det. Da kan det bli en fruktbar samtale, hvor dere begge kan bli med og finne fram til en løsning som funker for begge parter.

Men du fremstiller deg selv som en drama-Queen i tråden her altså.

Anonymkode: 17380...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg som lager styr? 

Anonymkode: a2ecd...967

Du er en dramaqueen!

Anonymkode: 88f84...072

[AnonymBruker]

Cata skrev (4 timer siden):

Og jeg mener at den som går inn i et nytt forhold og har barn fra før må være obs på at det blir en balansegang. Det er helt greit at han/hun har barna som førsteprioritet men hvis det er slik at barnas ønsker og vilje skal "vinne" hver gang så bør de enten avstå fra å gå inn i et nytt forhold  og vie all sin tid til barna, eller de må i forkant gjøre det klinkende klart "ny partner" at vedkommende blir en "B-person" i tilværelsen. 

Jeg har en sterk mistanke om at ikke alle gjør det. 

Men igjen - det virker ikke som det er tilfellet i denne tråden. Her virker far i huset innstilt på å gi både barn og kjæreste oppmerksomhet. 

Unnskyld, men jeg er godt gift med barnefar og han er da også «B-person» om det kommer til barna! Det samme er jeg også for ham. Når begge elsker barna er det verdens naturligste ting, men når en eiesyk og forsmådd «stemor» kommer inn i bildet så skal jo selvfølgelig hun trone øverst i familien, hvis ikke er det noe galt med både far og barn 🙄

Anonymkode: 8e640...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du må virkelig være blind hvis du ikke har lest hauger med tråder her der stemødre påpeker alle mulige slags feil med stebarna sine.

Anonymkode: 4385f...d77

Jeg har lest maaange tråder her inne hvor ts er en stemor som kommer med oppriktige spørsmål/bekymringer hun lurer på og som jeg er helt enig med henne i. Også hvis det gjaldt mine egne barn. Og allikevel er "stemor-er-en-barnemishandler" hylekoret på plass med en gang med hetsingen sin. Av og til leser jeg tilsvarende problemstillinger hvor ts er barnas mor og da får hun kun støtte. 
Når det er sagt synes jeg ts i denne tråden høres svært umoden ut, men jeg  mener ikke av den grunn at hun er representativ for den gjennomsnittlige stemoren. 

Anonymkode: e3786...a3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hun er 12 år. Jeg og samboer hadde en diskusjon nå nylig, diskusjonen begynte egentlig før datteren hans skulle komme hjem til samvær. Før diskusjonen eskalerte gikk jeg på rommet for å ikke lage mer styr. jeg satt alene til hun kom, jeg satt i 10 min før jeg kom inn på stua igjen. De ser på en norsk humorserie som jeg ikke synes er noe gøy. Han spør om jeg vil se på det, så sier jeg at det har jeg egentlig ikke særlig lyst til. Han sier «okey, men da går vi ned i stua å ser på det så kan du se på noe her oppe.» Datteren kommer da å drar i faren å sier «vi går ned pappa» mens hun ser på meg. Er dette greit? 

Anonymkode: a2ecd...967

Hvor gammel er du? 17?

Anonymkode: c36b4...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

For å si det sånn. Jeg kjenner jeg er veldig på nippet til å gå. Jeg har tatt dette opp med han ørtiogførti ganger at det hadde vært fint om han kom å satt seg sammen med meg i sofaen. Det er kun jeg som spør, og ofte får jeg nei. I ste før hun kom så spør jeg om han vil sitte sammen med meg, er litt uff og akk, så sier jeg «Okey, bare drit i det» så sier han «jooooda, bare ordne plass til meg du» så sier jeg «hadde vært fint om du kom å satt deg sammen med meg av eget initiativ. Jeg døler meg ikke viktig. Så sier han at jeg lager drama. Han har laget så mye styr, forandrer seg å skal bestemme alt når jenta er her, at jeg har endret helt synspunkt på både han og henne. 

Anonymkode: a2ecd...967

Lager HAN drama? prøv igjen... 😂Og forholdet kan neppe være særlig solid om dette er grunn til å gå. Voks opp!

Anonymkode: 0b6f0...4ed

[AnonymBruker]

Enig med mannen din, du lager mye drama. Du virker veldig umoden, og burde kanskje ikke vært i et voksent forhold der du har en rolle som stemor?

En liten prediksjon: Dette forholdet kommer ikke til å vare lenge. 

Anonymkode: 69b51...7f3

[Ævv]

Hvorfor mener du det er feil at en 12-åring ikke gidder å sitte og se på at du sitter og surmuler foran tvn?

[Ulrikke]

TS, jeg synes du skal forsøke å ta til deg det folk i all hovedsak sier her. Enten det, eller avslutte forholdet.

Jeg har vært stemor til tre i 19 år, og tro meg, skilsmissebarn kjenner som regel igjen dårlig stemning før man gjør det selv. Jeg mener ikke at man alltid kan unngå det, man er bare mennesker, men i denne situasjonen du beskriver her rekker han ut en hånd, og du avslår bastant. Synes ikke 12-åringen var ufin eller blandet seg i det hele tatt, faren sa at de skulle gå ned og se, og da ville hun gjøre det raskt, sikkert for å kunne se videre i fred - eller for å komme unna en litt anspent stemning....

Enten sier man "nei takk, jeg tror jeg går ned og ser på Xxxxxx, men kos dere, jeg kommer heller opp igjen etterpå!" eller så sier man "ja, gjerne det!" og klarer en halvtime med en serie man ikke synes er kjempemorsom før man evt må på do, finner ut at det går et program man vil se og man sier at man går ned og ser på det mens de fortsetter å se på sitt osv... 

Sånn du holder på TS, så blir det veldig vanskelig å være i et forhold med deg. Og det blir veldig vanskelig å være 12 år og i samme hus. Så enten må du ta til deg det folk sier, eller så gjør du 12-åringen og faren en tjeneste og innser at dette ikke er noe for deg.

[AnonymBruker]

Du er jo mindre viktig enn datteren. Det vil du alltid være. Det er naturlig. De inviterte deg til å se serie med dem, du takket nei.

Jo, det er du som lager drama.

Anonymkode: d1f32...0ff

[AnonymBruker]

Lurer på om den diskusjonen deres tilfeldigvis handlet om datteren hans?😅

Anonymkode: b3bcd...238

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår ikke hva det var 12-åringen blandet seg i?

Jeg forstår derimot at det her må ligge et laaaaangt innlegg du helt har glemt å skrive. Jeg skjønner at det er noen veldig såre følelser ute og går hos deg, men de kan du ikke legge over på 12-åringen, som bare tok det du sa til følge og ville ned til den andre stuen for å se tv-serien med sin far. 

Altså: Du kan ha hatt svært god grunn til å være snurt på far, men jeg forstår ikke hvorfor du mener at 12-åringen blandet seg.