Overvektig datter

[cerruti]

Rosatoast skrev (På 8.8.2021 den 11.02):

Når du skal slanke barna dine så gjør det i skjul, ikke prat med din TOLV år gamle datter angående kroppen hennes og kosthold. For det første forstår hun det ikke selv, og hun begynner fort å hate seg selv og kroppen sin - fordi mamma sier kroppen hennes ikke er bra nok. Her må du bare endre kostholdsvanene til middag , frokost, lunsj og kvelds - uten å si ifra til hun. Ta hun med på aktiviteter, men ikke si at det er fordi hun må endre på kroppen sin. Det er HELT feil måte å gjøre det på.. Så får du si til faren hennes at du vil ha hun hjemme hos deg på heltid fremover pga dette, og at hun kan komme til han i f.eks annenhver helg og besøk i en ukedag eller noe. 

Enig, men jenta må selvfølgelig få være hos far. Hun kan nå bestemme hvor hun vil bo når hun er 12… 

Ikke snakk om kropp, men snu gradvis om til mer middelhavskost. 

[cerruti]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun vil ha dårlig selvfølelse om hun ikke får hjelp, og bli uføretrygdet pga både det og overvekten. Hun har allerede en spiseforstyrrelse, den vanligste av alle men ikke desto mindre destruktiv; overspising. Det er en illusjon at om ts forholder seg passiv skal klare å bygge selvfølelse og at jenta bli skånet for psykiske belastninger. Det er som å gi henne opp og samfunnet kommer til å speile tilbake til henne at hun er fet og alt det som dessverre tillegges overvektige mennesker og fører til diskrimering og dypt ulykkelige mennesker som i tillegg har vondt for å delta i normale aktiviteter. 

Det beste mor kan gjøre er å balansere positivitet og ros og oppmuntring, med alvor og gode rutiner, og tro på datteren. Flytting frem og tilbake er ikke bra for vekten, på samme måte som skiftarbeid er uheldig. 
 

Anonymkode: 38cc7...9bd

Det var da voldsomt… Husk at jenta på 12 kan bestemme hvor hun vil bo selv. Å ha en mor som maser om vekt er sjelden bra- dette bør øvrige, kompetente fagpersoner ta seg av. 

[TinaEmilie98]

Loff77 skrev (24 minutter siden):

Og hvordan går det i arbeidslivet?

Det går helt fint 😀

[AnonymBruker]

Det kan godt hende at helsesøster og lege har rett at hun vil modnes, at det kan være lurt å vente. Samtidig tenker jeg at hun lærer seg uvaner (kosthold) som kan være nærmest umulig å vende. Her ville jeg bedt om "a second opinion". En annen lege. Helsesøster i nabokommune, el.l.

Jeg har selv overspist og havnet i alvorlig fedme, og det var vanskelig å snu!! Det må være vanskeligere for et barn! Det er lov å kose seg, men det er ikke lenger kos når kosematen er så ekstreme mengder at den er farlig for helsa!

Anonymkode: 075bc...cda

[Gjest Lija]

Så bra du tar tak! Og er enig i mange forslag. 

Jeg er ikke god på 12-åringer- men tror jeg ville drevet litt morsom opplæring uten å nevne utseende. Prøvd å få fokus over på hva som er sunn og bra mat for kroppen. Hva som gir godt immunforsvar.. Hva bør man spise for å føle seg opplagt osv.. Gjort dette og tatt henne med på matlaging.. Lest bøker/hørt lydbok, sett dokumentarer om mat og helse. 
Rett og slett lagd sunn mat til noe positivt som man ønsker mer av:)
 

Endret 9. august 2021 av Lija

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (9 timer siden):

Hun kommer ikke til å slite like mye, hvis mor gjør dette på riktig måte.

Jeg hadde en overvektig fetter, i tidlig skolebarn alder. Onkelen min sa ikke ifra til han jevnlig, at "nå må du endre på noe". Onkelen min tok ansvar, endret kostholdet uten å prakke på en liten gutt hva dette innebærer - han var for ung til å forstå. Og det er datteren til TS også. Onkelen min dro fetteren min ut på joggeturer daglig, men sa ikke at "dette er fordi du er overvektig". Nå er fetteren min glad og slank, og veldig muskuløs fordi han nå tar trening seriøst og liker det. Han hadde hatt et meget negativt forhold til dette, hvis onkelen min gjorde det på en annen måte. Og det sier nesten seg selv, syntes både du og andre som sier meg i mot - er jævlig trangsynte og egoistiske. 

Det er jo AKKURAT det jeg argumenter for. Mor må ta grep, på riktig måte. Og barnet bo mer hos mor og slik få mer faste (og sunnere rutiner). I tillegg til oppmuntring, bekreftelse og hjelp til å bygge selvfølelse. Sjekk ab før du konkluderer om hva jeg har skrevet. 

Anonymkode: 38cc7...9bd

[AnonymBruker]

cerruti skrev (7 timer siden):

Det var da voldsomt… Husk at jenta på 12 kan bestemme hvor hun vil bo selv. Å ha en mor som maser om vekt er sjelden bra- dette bør øvrige, kompetente fagpersoner ta seg av. 

Men mor og far må samarbeide, en 12-åring kan ikke trumfe mor og fars beslutning.

Mor skal ikke mase om vekt. Herregud så tungnem enkelte er, eller dårlig til å koble hvem som sier hva. Det handler om alt annet enn å mase, det er derfor hun må bo hos mor, for at hun skal kunne bruke andre virkemidler enn mas. For så lenge hun er så mye hos far og har disse skiftene i rutiner som er slitsomt nok, så vil det bare gå en vei og mor vil mase mye mer enn hun må om de bor sammen. Far må fatte alvoret og alliere seg m mor for datterens skyld. 

Anonymkode: 38cc7...9bd

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (9 timer siden):

Folk overspiser som spiseforstyrrelse fordi dem skammer seg og har et jævlig dårlig selvbilde. Og denne jenta har det, fordi MOREN HENNES har gjort hun bevisst på at kroppen hennes er "stygg". 

SKAM DERE.

Nei, det er ikke pga mor, men samfunnet og seg selv. Lav selvfølelse er ofte koblet til selvforakt og selvhat bla pga utseende, mangel på mestring el kontroll. Denne jenten blir påminner om dette av andre og av speil og av helsevesen. Det er ikke mors feil. Du vil derimot at foreldrene skal lykke øynene, men det er en bjørnetjeneste. 
Du må våkne: Det er ikke mor du skal skylde på her, selvfølelsen til jenten ville vært lav uansett hva mor sa.

Anonymkode: 38cc7...9bd

[AnonymBruker]

Det er nå, i den alderen hun er i nå du kan hjelpe. Om 2-3 år kan det være for sent. 
 

Jeg klarte selv aldri å komme på rett kjøl, jeg var som datteren din; overvektig og søskenene mine var slanke. (Uten skilte foreldre). Som 12 åring kunne nok foreldrene mine gjort noe, men da jeg ble 15-16, og bare fikk stygge blikk og syrlige kommentarer om at jeg spiste for mye var det faktisk for sent. Og den dagen jeg flyttet hjemmefra som 19-åring hadde jeg ikke de rette verktøyene i min skuffe til å ta tak på egen hånd, selv om min eldre søster prøvde å hjelpe meg. Og jeg endte til slutt opp med slankeoperasjon som 30-åring. Det var en bra løsning for meg da, men det var mine foreldre sine «dårlige» valg for meg som barn som var årsak til at jeg startet voksenlivet som tjukk. Jeg fikk meg aldri kjæreste, jeg var delvis utenfor, selv om jeg aldri har vært mobbet. Slankeoperasjon har vært topp for meg, men skulle gjerne vært foruten den. 
 

Så; gjør noe viktig for datteren din nå, ikke vent. Høres for meg ut som om hun burde bo hos deg en stund, og få rett kosthold og mosjon. (Tipper at det blir lite bevegelse hos far?) 

Anonymkode: b0c20...b53

[GammelKaktus]

TinaEmilie98 skrev (På 2021-8-8 den 11.47):

La nå jenta være som ho er, og framsnakk heller hennes fine sider!

Jeg har selv vært overvektig hele oppveksten, og var vel 160 cm og over 100 kg da jeg begynte på ungdomsskolen… Min mor har masa om vekt, kroppsfasong, hva jeg spiser og hvordan jeg kler meg så lenge jeg kan huske… Kommer ikke noe godt ut av det! Vi har fortsatt et anstrengt og lite kjærlig forhold… 

Nå har jeg heldigvis alltid hatt et godt selvbilde, og aldri vært plaget av å være litt større enn andre! Hennes mas har rett og slett fått meg til å tenke: Jeg skal ikke la det gå inn over meg. Jeg skal vise ho at jeg kan ha det bra og være fin som jeg er, selvom ho ønsker å forandre meg! 

Jeg er voksen nå, og veier over 150 kg, men har flyttet hjemmefra, og ser heldigvis ikke mamma hver dag lenger! Har det bedre med meg selv nå enn noen gang tidligere!

Jeg veide litt bittelitt mindre enn deg i den alderen men samme høyde og selv om det er flott for deg at du var fornøyd med å være feit som barn så er det ikke slik for de fleste. De aller fleste ønsker å gli inn i mengden når man er ung, ikke skille seg ut som man gjør når man er såpass stor kontra jevnaldrende. 

Det er ikke snakk om at ts skal gå å gnåle om at dattera er feit hver dag, det er snakk om at hun skal hjelpe jenta med fedmen få henne inn på rett vei med tanke på kosthold og aktivitet. Det er stor forskjell her. Ingen vil være så stor, man kan akseptere at man er så stor og leve så godt man kan med det når man er voksen. Men det er ikke veien å gå for en jente som ikke en gang er i tenårene. Om ikke foreldrene hjelper et barn som sliter såpass med vekta så er det grov omsorgssvikt, man kan ikke kalle det noe annet. 

Igjen flott for deg at du trives med å være så stor men jo eldre man blir jo mer sliter det på kroppen å være så stor. Har full forståelse for at ts ønsker å hjelpe jenta til å få det så bra i livet som hun kan få det, de aller fleste voksne vil det beste for sine barn. Det er overhodet ikke til det beste for jenta som er så stor så ung og fortsette på den veien, de må gripe inn nå.

[cerruti]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mor skal ikke mase om vekt. Herregud så tungnem enkelte er, eller dårlig til å koble hvem som sier hva. Det handler om alt annet enn å mase, det er derfor hun må bo hos mor, for at hun skal kunne bruke andre virkemidler enn mas.

Ditto!
- En 12 åring har all rett til å bli hørt i ønske om bosted, og det er ikke sikkert at verken barnet eller far vil at mor skal ha omsorgen så å si 100%. 

[AnonymBruker]

Bruker hun mat som trøst, og for å regulere vanskelige følelser? Nei? Heeelt ærlig? 

Snakk med henne om følelsene hennes (ikke nødvendigvis knytta til overvekten). Hvis dette er vanskelig, se youtubevideoer om følelser. Hvorfor har vi dem? Hvorfor har vi så mange flere unehagelige enn behagelige følelser? Mange av oss er også redde for å provosere fram vanskelige følelser i andre ved å invitere til å prate om dem. Vi unngår f.eks å snakke med personer i sorg. Hvorfor det? 

Uansett, hun trenger antakelig å snakke med en fortrolig om hvordan hun egentlig har det. Det kan være hun bruker mat som trøst og regulering. Det kan også hende hun er utstyrt med gener som ikke regulerer sult og metthet helt adekvat. Dermed vil man oppleve sult selv om man har spist nok. Det er nødvendig å trygge henne på at kroppen har fått det den trenger, selv om hun føler ubehag. 

Dere bør få råd av en ernæringsfysiolog. Finnes massevis av matvarer som øker metthetsfølelsen, men som ikke inneholder så mye kalorier. F.eks fiberrike og proteinrike matvarer (bønner, linser, grovekornprodukter som hele byggryn og havregryn f.eks). Disse matvarene, samt frukt og grønnsaker med lavt sukker- og stivelsesinnhold, kan man spise seg stappmett på, uten å ha fått i seg så mange kalorier. 

F.eks frokost:

Kokte byggryn (kok et par dager i uka, ha på glass og sett i kjøleskapet), litt havregryn, nøtter og bær (bærsesong nå, ut og plukk!). 

Lunsj: 

Knekkebrød med valgfritt pålegg (men unngå søtt), en porsjon kalorifattig frukt/grønnsak, f.eks eple, pære, kiwi, grapefrukt, druer, gulrot, knutekål etc.

Middag:

Sjekk midtøsten-kjøkken, eller tyrkisk. Masse grønnsaker og krydder. Indisk kan det også være mye mettende grønnsaker i. Velg lettere produkter fremfor fullt fettinnhold.

Kvelds:

Brød/rundstykke (grovt), med valgfritt, ikke søtt pålegg. Mye grønnsaker til, som agurk, tomat, paprika, salat, kålrabi, knutekål etc. 

Å spise 4 ganger daglig, og å da spise seg mett, men ikke stappfull, vil redusere behov for småspising hos de aller fleste. Å kose seg er lov, men ikke oftere enn en gang i uka- f.eks dessert, litt godteri, potetgull, brus eller lignende. Men pass på porsjonene. Jeg syns f.eks ikke man trenger mer enn 8-10 smågodtbiter lørdagskvelden. 

 

Anonymkode: d9cb3...bc4