Overvektig datter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2021-8-6 den 18.47):

Beklager langt innlegg, men jeg trenger virkelig hjelp.

Min datter er overvektig, og har vært det fra hun ble født. Selvfølgelig er hun nydelig og jeg elsker henne, men jeg ser at hun sliter. Det er tungt og vanskelig å være henne, og jeg vil så gjerne hjelpe.

Hun er 12 år og bor 50/50 hos sin far og meg. Hun er 170 høy og veier rundt 95 kg, tipper jeg. Faren og de fleste i hans slekt er sykelig overvektige, og flere av dem har tatt slankeoperasjoner og hatt opphold på slankeklinikk. Min datter er kraftig og har vært lubben siden hun var liten, og ligner mye på faren og hans slekt. De to andre barna våre er lik meg og min slekt, høye og vanlig slanke. Legene og helsesøster sa når hun var mindre at det var nok genene, og ikke kostholdet, og at alle var forskjellige. Hun var en kraftig plugg, og sånn var det. Så lenge jeg klarte å holde det i sjakk og vekta ikke skøyt i været, skulle jeg ikke bekymre meg.

Men så gikk meg og faren fra hverandre for et par år siden, og da begynte vekta å stige sakte men sikkert. Og nå er hun stor, altså veldig stor, ikke bare lubben. Jeg har i samråd med lege hatt en periode hvor vi har veid hver byttedyr og en ser tydelig et mønster i at når hun er hos faren en uke så legger hun på seg en god del, og under uken hos meg går hun ned igjen litt, men ikke nok til å kvitte seg med alt hun la på seg uken før slik at det baller på seg etterhvert som tiden går.

Far har vært hos flere samtaler med lege og helsesøster, men de når ikke inn, og vi er alle veldig fortvilt. Han sier at hun spiser lite og veldig sunt, men både søsken og kartlegging av vekt over en lang periode sier jo at dette ikke er tilfelle. Far er vokst opp med overvekt, det samme har foreldre og søsken. Mat, mye mat er veldig sentralt hos de og de koser seg for alt det går an å kose seg for. 

Min datter har tydelig veldig dårlig selvtillit og virker som at hun blir mer og mer deprimert/innesluttet og jeg sliter så med å vite hvordan jeg skal gå frem. Hun nekter å snakke om vekt/kosthold, og sier hun trives. Alle forslag om hjelp både fra meg, lege og helsesøster blir blankt avvist. Hun er glad i mat, og er nok for ung til å forstå.

Jeg er fortvilet og rådvill og ber om hjelp. Noen her som har vært borti lignende? Hva gjør en som mor? Hvordan gå frem for å si at dette går ikke lenger, uten å ødelegge henne?

Bør jeg si at vi må slutte med 50/50 for henne en stund og få henne inn på rett spor med riktig kosthold og mye aktivitet her hjemme?

Hvordan kan jeg best mulig "slanke" henne? Tips til måltid, aktiviteter og alt dere har mottas med stor takknemlighet.

Jeg er ikke ute etter å ødelegge henne, jeg ønsker å hjelpe. Hun er en nydelig jente og jeg er så utrolig glad i henne. Men jeg ser at hun har vondt, og at noe må gjøres NÅ. Vi kan ikke vente til hun skal "ta til fornuft og ønske det selv" Faren er ikke med på laget, og all hjelp av andre blir av min datter avslått, så om jeg skal få gjort noe må jeg gjøre det alene. Så råd, tips, alt dere har. Bring it on ❤

Anonymkode: c2963...f4b

Her går du til fastlegen, ber om henvisning til ernæringsfysiolog på barnepoliklinikken på sykehuset og får veiledning derfra.

Anonymkode: acdca...83e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2021-8-6 den 19.08):

Når du sier "barna våre" - du har tre barn med din eksmann? Og bare datteren din er såpass overvektig? Da kan man jo ikke bare skylde på gener...

Synes synd på jenta. Går hun på noen aktiviteter? Hvis ikke bør hun inn på en aktivitet ganske snart som hun kan like.

Anonymkode: 7fdb2...cca

Jo man kan det, jeg har 3 barn med samme mann men en av mine 3 barn har fått påvist en genfeil som ingen andre av oss har (et tilfeldig kromosomavvik) som gir overvekt.
Så det kan faktisk skylde gener. 
Pluss hvis denne faren bærer en slik genfeil så er det bare 50% sjanse ved hvert svangerskap å gi det videre så man kan fint ende opp med at bare 1 av 3 arver genfeilen.

Anonymkode: acdca...83e

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (På 2021-8-6 den 20.18):

Vi har et veldig godt samarbeid om alt annet. Men han ser ikke verken overvekten hun sliter med eller feilene med kosthold. Og ikke bare han, besteforeldrene også. De elsker når ungene spiser, og skryter så når de er flinke å spise. Mat betyr mye der, og blir brukt i alle sammenhenger. Flotte, fete middager, kaker, is, sjokolade osv...

Den yngste interesserer seg ikke for mat, kaker og snop og spiser aldri mer en han må for å bli mett. Så han er slank og aktiv. Eldste er veldig flink i en idrett og veldig nøye med trening og kosthold, og spiser ihvertfall ikke all denne kosematen. Veldig slank. Så da synes far og besteforeldre at det er sååå koselig at hun har vett til å spise ordentlig... De ser ikke selv hvor galt det blir, tror jeg. De vil bare være snille.

Jeg tror nok at om hun ønsker å bytte om på samvær, så vil han absolutt gå med på det 😊

Det er det siste jeg ønsker. Men jeg er faktisk mer bitter på meg selv for at jeg har hørt på ting som det du sier der, og ikke har turt å ha gjort noe før.

Jeg tror hun vil bli mer ødelagt av at jeg fortsetter å lot dette gå denne veien, og at hun heller vil bli sinna på meg for at jeg IKKE gjorde noe.

Jeg ønsker ikke bare å få henne ned i vekt, jeg ønsker å bygge henne opp igjen mentalt også, for selvtilliten er allerede på bunn. Men for at hun skal kunne bli glad i seg selv, så tror jeg at vekta må normaliseres. 

Jeg skal ikke legge vekt på hvor feit hun er, men på at dette er noe hun kan klare. Og være en støtte hele veien på alle måter. 

Er det helt feil tenkt av meg? Skal jeg bare lot det ligge?

Anonymkode: c2963...f4b

Når du skal slanke barna dine så gjør det i skjul, ikke prat med din TOLV år gamle datter angående kroppen hennes og kosthold. For det første forstår hun det ikke selv, og hun begynner fort å hate seg selv og kroppen sin - fordi mamma sier kroppen hennes ikke er bra nok. Her må du bare endre kostholdsvanene til middag , frokost, lunsj og kvelds - uten å si ifra til hun. Ta hun med på aktiviteter, men ikke si at det er fordi hun må endre på kroppen sin. Det er HELT feil måte å gjøre det på.. Så får du si til faren hennes at du vil ha hun hjemme hos deg på heltid fremover pga dette, og at hun kan komme til han i f.eks annenhver helg og besøk i en ukedag eller noe. 

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (På 2021-8-6 den 20.08):

Hva skal ts gjøre da? Se ungen bli større og større?

Anonymkode: 4905a...509

Nei, hun endrer kostholdet og aktiviserer datteren uten å si til datteren at kroppen hennes er feil.
Hun er tolv år gammel så hun forstår ikke hvorfor kroppen hennes ikke er "riktig". Det eneste TS gjør nå, er å impregnere i hjernen til datteren på tolv, at kroppen hennes ikke er bra nok. 

Selvbildet hennes har allerede begynt å falme, fordi TS har mast en del om dette. Datteren nekter jo å prate om det, det er jo fordi hun skammer seg noe inni helvete.. Stakkars barn

[Mr&Ro]

Skulle ønske noen tok tak i min overvekt da jeg var 13-17 og satt grenser for hva og hvor mye jeg fikk spise,,,,,.

Redd for å skape traumer hos barnet ved å sette lys på fedme hennes? Ta det helt med ro, samfunnet rundt henne vil gi henne plenty med traumer og sette et skikkelig lys på at hun er overvektig.

Det blir ikke en enkel kvikkfix på dette nåe exen din ikke følger opp, så det enkleste for din datter er å ha hovedomsorgen.

Lykke til 😊

 

[AnonymBruker]

Veier henne henne ved hver byttedag?? Stakkars jente..

Her bør du trå ytterst varsomt gor ikke å skape spiseforstyrrelser og et negatvt bilde på egen kropp.

Lytt til eksperter, ikke KG!

Anonymkode: 16e8f...423

[TinaEmilie98]

La nå jenta være som ho er, og framsnakk heller hennes fine sider!

Jeg har selv vært overvektig hele oppveksten, og var vel 160 cm og over 100 kg da jeg begynte på ungdomsskolen… Min mor har masa om vekt, kroppsfasong, hva jeg spiser og hvordan jeg kler meg så lenge jeg kan huske… Kommer ikke noe godt ut av det! Vi har fortsatt et anstrengt og lite kjærlig forhold… 

Nå har jeg heldigvis alltid hatt et godt selvbilde, og aldri vært plaget av å være litt større enn andre! Hennes mas har rett og slett fått meg til å tenke: Jeg skal ikke la det gå inn over meg. Jeg skal vise ho at jeg kan ha det bra og være fin som jeg er, selvom ho ønsker å forandre meg! 

Jeg er voksen nå, og veier over 150 kg, men har flyttet hjemmefra, og ser heldigvis ikke mamma hver dag lenger! Har det bedre med meg selv nå enn noen gang tidligere!

[AnonymBruker]

TinaEmilie98 skrev (3 timer siden):

La nå jenta være som ho er, og framsnakk heller hennes fine sider!

Jeg har selv vært overvektig hele oppveksten, og var vel 160 cm og over 100 kg da jeg begynte på ungdomsskolen… Min mor har masa om vekt, kroppsfasong, hva jeg spiser og hvordan jeg kler meg så lenge jeg kan huske… Kommer ikke noe godt ut av det! Vi har fortsatt et anstrengt og lite kjærlig forhold… 

Nå har jeg heldigvis alltid hatt et godt selvbilde, og aldri vært plaget av å være litt større enn andre! Hennes mas har rett og slett fått meg til å tenke: Jeg skal ikke la det gå inn over meg. Jeg skal vise ho at jeg kan ha det bra og være fin som jeg er, selvom ho ønsker å forandre meg! 

Jeg er voksen nå, og veier over 150 kg, men har flyttet hjemmefra, og ser heldigvis ikke mamma hver dag lenger! Har det bedre med meg selv nå enn noen gang tidligere!

Selvom du har det bra ved å være i kategorien fedme grad 3, med en bmi på nesten 60, betyr ikke det at alle andre vil trives, og det hindrer deg i mye. Verst går det utover helsa!

Anonymkode: 4905a...509

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (6 timer siden):

Nei, hun endrer kostholdet og aktiviserer datteren uten å si til datteren at kroppen hennes er feil.
Hun er tolv år gammel så hun forstår ikke hvorfor kroppen hennes ikke er "riktig". Det eneste TS gjør nå, er å impregnere i hjernen til datteren på tolv, at kroppen hennes ikke er bra nok. 

Selvbildet hennes har allerede begynt å falme, fordi TS har mast en del om dette. Datteren nekter jo å prate om det, det er jo fordi hun skammer seg noe inni helvete.. Stakkars barn

Har vi lest samme tråd?

Anonymkode: 6f76e...2b6

[Hårstrikk79]

TinaEmilie98 skrev (6 timer siden):

La nå jenta være som ho er, og framsnakk heller hennes fine sider!

Jeg har selv vært overvektig hele oppveksten, og var vel 160 cm og over 100 kg da jeg begynte på ungdomsskolen… Min mor har masa om vekt, kroppsfasong, hva jeg spiser og hvordan jeg kler meg så lenge jeg kan huske… Kommer ikke noe godt ut av det! Vi har fortsatt et anstrengt og lite kjærlig forhold… 

Nå har jeg heldigvis alltid hatt et godt selvbilde, og aldri vært plaget av å være litt større enn andre! Hennes mas har rett og slett fått meg til å tenke: Jeg skal ikke la det gå inn over meg. Jeg skal vise ho at jeg kan ha det bra og være fin som jeg er, selvom ho ønsker å forandre meg! 

Jeg er voksen nå, og veier over 150 kg, men har flyttet hjemmefra, og ser heldigvis ikke mamma hver dag lenger! Har det bedre med meg selv nå enn noen gang tidligere!

Huff. Her er det jo snakk om grov omsorgssvikt hvis du var så voldsomt overvektig i hele oppveksten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2021 den 19.31):

Ts sier da vitterlig ivervektig flere steder, og ikke (bare) kraftig?

Anonymkode: f5aa5...0a4

Overvektig er det heller ikke, det er fedme. Det er noe helt annet enn overvektig og kraftig og valpefett. Da går det løs på de indre organene. 

Anonymkode: 38147...3a5

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Har vi lest samme tråd?

Anonymkode: 6f76e...2b6

Du bryr deg tydeligvis ikke om fremtiden til barna, i og med at slike ting er med på å praktisk talt ødelegge selvbildet og følelsene deres. Du burde få deg noen å prate med, for å få litt mer innsikt i hvordan ting faktisk fungerer ved et menneske. 

TS burde være glad om dattera ikke blir uføretrygdet eller går på sosialen som eldre, pga hun må gå til psykologer, OG sliter med spiseforstyrrelser etc. For det er det som er utfallet av dette hvis hun fortsetter å SI til datteren at hun må gjøre endringer.  Takk gud for at majoriteten ikke tenker som DEG.

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (2 timer siden):

Du bryr deg tydeligvis ikke om fremtiden til barna, i og med at slike ting er med på å praktisk talt ødelegge selvbildet og følelsene deres. Du burde få deg noen å prate med, for å få litt mer innsikt i hvordan ting faktisk fungerer ved et menneske. 

TS burde være glad om dattera ikke blir uføretrygdet eller går på sosialen som eldre, pga hun må gå til psykologer, OG sliter med spiseforstyrrelser etc. For det er det som er utfallet av dette hvis hun fortsetter å SI til datteren at hun må gjøre endringer.  Takk gud for at majoriteten ikke tenker som DEG.

Hun vil ha dårlig selvfølelse om hun ikke får hjelp, og bli uføretrygdet pga både det og overvekten. Hun har allerede en spiseforstyrrelse, den vanligste av alle men ikke desto mindre destruktiv; overspising. Det er en illusjon at om ts forholder seg passiv skal klare å bygge selvfølelse og at jenta bli skånet for psykiske belastninger. Det er som å gi henne opp og samfunnet kommer til å speile tilbake til henne at hun er fet og alt det som dessverre tillegges overvektige mennesker og fører til diskrimering og dypt ulykkelige mennesker som i tillegg har vondt for å delta i normale aktiviteter. 

Det beste mor kan gjøre er å balansere positivitet og ros og oppmuntring, med alvor og gode rutiner, og tro på datteren. Flytting frem og tilbake er ikke bra for vekten, på samme måte som skiftarbeid er uheldig. 
 

Anonymkode: 38cc7...9bd

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun har allerede en spiseforstyrrelse, den vanligste av alle men ikke desto mindre destruktiv; overspising.

Det var akkurat det samme jeg tenkte. 

Å ikke snakke om sykelig overvekt blir som å ignorere den rosa elefanten i rommet. Alle er klar over det. 

Å forvente at en 12 år gammel jente skal ta bedre valg i matveien enn hennes far er urealistisk. Hun må være der mindre. 

Anonymkode: 6c983...d05

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hun vil ha dårlig selvfølelse om hun ikke får hjelp, og bli uføretrygdet pga både det og overvekten. Hun har allerede en spiseforstyrrelse, den vanligste av alle men ikke desto mindre destruktiv; overspising. Det er en illusjon at om ts forholder seg passiv skal klare å bygge selvfølelse og at jenta bli skånet for psykiske belastninger. Det er som å gi henne opp og samfunnet kommer til å speile tilbake til henne at hun er fet og alt det som dessverre tillegges overvektige mennesker og fører til diskrimering og dypt ulykkelige mennesker som i tillegg har vondt for å delta i normale aktiviteter. 

Det beste mor kan gjøre er å balansere positivitet og ros og oppmuntring, med alvor og gode rutiner, og tro på datteren. Flytting frem og tilbake er ikke bra for vekten, på samme måte som skiftarbeid er uheldig. 
 

Anonymkode: 38cc7...9bd

Hun kommer ikke til å slite like mye, hvis mor gjør dette på riktig måte.

Jeg hadde en overvektig fetter, i tidlig skolebarn alder. Onkelen min sa ikke ifra til han jevnlig, at "nå må du endre på noe". Onkelen min tok ansvar, endret kostholdet uten å prakke på en liten gutt hva dette innebærer - han var for ung til å forstå. Og det er datteren til TS også. Onkelen min dro fetteren min ut på joggeturer daglig, men sa ikke at "dette er fordi du er overvektig". Nå er fetteren min glad og slank, og veldig muskuløs fordi han nå tar trening seriøst og liker det. Han hadde hatt et meget negativt forhold til dette, hvis onkelen min gjorde det på en annen måte. Og det sier nesten seg selv, syntes både du og andre som sier meg i mot - er jævlig trangsynte og egoistiske. 

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hun vil ha dårlig selvfølelse om hun ikke får hjelp, og bli uføretrygdet pga både det og overvekten. Hun har allerede en spiseforstyrrelse, den vanligste av alle men ikke desto mindre destruktiv; overspising. Det er en illusjon at om ts forholder seg passiv skal klare å bygge selvfølelse og at jenta bli skånet for psykiske belastninger. Det er som å gi henne opp og samfunnet kommer til å speile tilbake til henne at hun er fet og alt det som dessverre tillegges overvektige mennesker og fører til diskrimering og dypt ulykkelige mennesker som i tillegg har vondt for å delta i normale aktiviteter. 

Det beste mor kan gjøre er å balansere positivitet og ros og oppmuntring, med alvor og gode rutiner, og tro på datteren. Flytting frem og tilbake er ikke bra for vekten, på samme måte som skiftarbeid er uheldig. 
 

Anonymkode: 38cc7...9bd

Folk overspiser som spiseforstyrrelse fordi dem skammer seg og har et jævlig dårlig selvbilde. Og denne jenta har det, fordi MOREN HENNES har gjort hun bevisst på at kroppen hennes er "stygg". 

SKAM DERE.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rosatoast said:

Onkelen min tok ansvar, endret kostholdet uten å prakke på en liten gutt hva dette innebærer - han var for ung til å forstå

Hvordan skal hi få faren til å endre på kostholdet da? Når samtaler med lege og helsesykepleier ikke har hjulpet? Og når vi vet at far er sykelig overvektig tross slankeoperasjon? 

Å jogge daglig er ikke akkurat lett å få til med umotivert ungdom... 

Anonymkode: 6c983...d05

[Juniper]

TS, lag en graf som viser vektutviklingen til jenta. Beregne den «framover» i to år som det blir om det fortsetter som nå. Dvs at etter to år er hun 110-120 kg (?)

Vis henne dette. Det er brutalt, ja, men hun trenger faktisk en oppvekker. Forklar hvordan vekta går ned når hun er hos deg. Hun vil realistisk kunne gå ned i størrelse ved å følge din kostplan. 

Du må gjøre det klart for henne at hun eter seg i hjel om hun fortsetter som nå, at mobbing vil bli værre, at det vil bli vanskelig å kjøpe klær, og hele pakka. Fokuser på konsekvenser. 

Det nytter ikke å fortsette som du gjør nå. Og jenta må faktisk forstå hvor overvekten kommer fra. Hun må ansvarliggjøres, selv om hun bare er 12. 

[Loff77]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2021 den 21.46):

Jo man kan det, jeg har 3 barn med samme mann men en av mine 3 barn har fått påvist en genfeil som ingen andre av oss har (et tilfeldig kromosomavvik) som gir overvekt.
Så det kan faktisk skylde gener. 
Pluss hvis denne faren bærer en slik genfeil så er det bare 50% sjanse ved hvert svangerskap å gi det videre så man kan fint ende opp med at bare 1 av 3 arver genfeilen.

Anonymkode: acdca...83e

Er ingen gener som gir overvekt, det er det kun for mange kalorier inn som gjør!

Ja genene kan spille en rolle i sultregulering, matlyst og gjøre som man lettere legger på seg  osv osv, men ikke uten at man spiser mer enn man forbrenner.

Endret 9. august 2021 av Loff77

[Loff77]

TinaEmilie98 skrev (På 8.8.2021 den 11.47):

La nå jenta være som ho er, og framsnakk heller hennes fine sider!

Jeg har selv vært overvektig hele oppveksten, og var vel 160 cm og over 100 kg da jeg begynte på ungdomsskolen… Min mor har masa om vekt, kroppsfasong, hva jeg spiser og hvordan jeg kler meg så lenge jeg kan huske… Kommer ikke noe godt ut av det! Vi har fortsatt et anstrengt og lite kjærlig forhold… 

Nå har jeg heldigvis alltid hatt et godt selvbilde, og aldri vært plaget av å være litt større enn andre! Hennes mas har rett og slett fått meg til å tenke: Jeg skal ikke la det gå inn over meg. Jeg skal vise ho at jeg kan ha det bra og være fin som jeg er, selvom ho ønsker å forandre meg! 

Jeg er voksen nå, og veier over 150 kg, men har flyttet hjemmefra, og ser heldigvis ikke mamma hver dag lenger! Har det bedre med meg selv nå enn noen gang tidligere!

Og hvordan går det i arbeidslivet?