Overvektig datter

[AnonymBruker]

Beklager langt innlegg, men jeg trenger virkelig hjelp.

Min datter er overvektig, og har vært det fra hun ble født. Selvfølgelig er hun nydelig og jeg elsker henne, men jeg ser at hun sliter. Det er tungt og vanskelig å være henne, og jeg vil så gjerne hjelpe.

Hun er 12 år og bor 50/50 hos sin far og meg. Hun er 170 høy og veier rundt 95 kg, tipper jeg. Faren og de fleste i hans slekt er sykelig overvektige, og flere av dem har tatt slankeoperasjoner og hatt opphold på slankeklinikk. Min datter er kraftig og har vært lubben siden hun var liten, og ligner mye på faren og hans slekt. De to andre barna våre er lik meg og min slekt, høye og vanlig slanke. Legene og helsesøster sa når hun var mindre at det var nok genene, og ikke kostholdet, og at alle var forskjellige. Hun var en kraftig plugg, og sånn var det. Så lenge jeg klarte å holde det i sjakk og vekta ikke skøyt i været, skulle jeg ikke bekymre meg.

Men så gikk meg og faren fra hverandre for et par år siden, og da begynte vekta å stige sakte men sikkert. Og nå er hun stor, altså veldig stor, ikke bare lubben. Jeg har i samråd med lege hatt en periode hvor vi har veid hver byttedyr og en ser tydelig et mønster i at når hun er hos faren en uke så legger hun på seg en god del, og under uken hos meg går hun ned igjen litt, men ikke nok til å kvitte seg med alt hun la på seg uken før slik at det baller på seg etterhvert som tiden går.

Far har vært hos flere samtaler med lege og helsesøster, men de når ikke inn, og vi er alle veldig fortvilt. Han sier at hun spiser lite og veldig sunt, men både søsken og kartlegging av vekt over en lang periode sier jo at dette ikke er tilfelle. Far er vokst opp med overvekt, det samme har foreldre og søsken. Mat, mye mat er veldig sentralt hos de og de koser seg for alt det går an å kose seg for. 

Min datter har tydelig veldig dårlig selvtillit og virker som at hun blir mer og mer deprimert/innesluttet og jeg sliter så med å vite hvordan jeg skal gå frem. Hun nekter å snakke om vekt/kosthold, og sier hun trives. Alle forslag om hjelp både fra meg, lege og helsesøster blir blankt avvist. Hun er glad i mat, og er nok for ung til å forstå.

Jeg er fortvilet og rådvill og ber om hjelp. Noen her som har vært borti lignende? Hva gjør en som mor? Hvordan gå frem for å si at dette går ikke lenger, uten å ødelegge henne?

Bør jeg si at vi må slutte med 50/50 for henne en stund og få henne inn på rett spor med riktig kosthold og mye aktivitet her hjemme?

Hvordan kan jeg best mulig "slanke" henne? Tips til måltid, aktiviteter og alt dere har mottas med stor takknemlighet.

Jeg er ikke ute etter å ødelegge henne, jeg ønsker å hjelpe. Hun er en nydelig jente og jeg er så utrolig glad i henne. Men jeg ser at hun har vondt, og at noe må gjøres NÅ. Vi kan ikke vente til hun skal "ta til fornuft og ønske det selv" Faren er ikke med på laget, og all hjelp av andre blir av min datter avslått, så om jeg skal få gjort noe må jeg gjøre det alene. Så råd, tips, alt dere har. Bring it on ❤

Anonymkode: c2963...f4b

[AprilLudgate]

Ok.....

vanligvis er jeg ekstremt skeptisk til foreldre som bekymrer seg overdrevent om overvekt hos barn.

Men 95 kilo - hos en 12-åring???

Når det gjelder mat hjemme hos deg: spiser hun som andre på sin alder? Altså, hun får ikke alt for lite mat hos deg og dermed øker i vekt hos far med ordinært inntak?

Litt vanskelig å si hvordan det skal håndteres når dette jo er genetisk.

Og det er også vanskelig å si hvordan fars vaner er - hvordan spiste han når dere var samboere? 

Høres jo fryktelig belastende ut å ha så høy vekt så tidlig 😕

Har dere vært på overvektsklinikker? 

[AnonymBruker]

Det er jo aberet med å få barn med - og deretter skilles fra en som ikke bryr seg (og som samtidig bidrar med sine gener inn i miksen, men det visste du jo). Jeg tror absolutt mye er genetisk, kombinert med moderne kosthold med mye raske karbohydrater. Tror du hun ønsker å bo fast hos deg? Nå er dere jo under medisinsk veiledning allerede, så antakelig  er det ikke mye vi kan bidra med.

Anonymkode: 5e9b7...2f5

[AnonymBruker]

Siden far ikke bryr seg, så tror jeg hun er nødt til å være mer hos deg. 

Anonymkode: 4905a...509

[AnonymBruker]

Her tror jeg det beste er at du tar en alvorsprat med far og at dere sammen legger opp en plan hun skal følge hos dere begge.

Anonymkode: ea092...90c

[AnonymBruker]

Når du sier "barna våre" - du har tre barn med din eksmann? Og bare datteren din er såpass overvektig? Da kan man jo ikke bare skylde på gener...

Synes synd på jenta. Går hun på noen aktiviteter? Hvis ikke bør hun inn på en aktivitet ganske snart som hun kan like.

Anonymkode: 7fdb2...cca

[AnonymBruker]

Ja, dere må slutte med 50/50 og heller gå for hver annen helg hos far. Du kan dokumentere vektmønster, st hun hår opp når hun er hos ham. Det behøver ikke være hans feil; mange barn blir rastløse og urolige av flytting og mat kan for mange døyve uro. Faste rutiner er superviktig og hennes helse og fremtid krever at noe gjøres. Det må din eks også stille seg bak. Prestisje må legges bort; dere må prioritere henne. 
 

I tillegg er det viktig å sørge for regelmessig aktivitet og sunne alternativer, og ikke minst; bygge opp selvfølelsen hennes. At hun er en nydelig person, med alle muligheter, men må ta vare på helsen. Selv om der er fristende å gi komplimenter basert på utseende og hun kanskje trenger det også, er det superviktig å bygge opp selvfølelsen slik at hun får bekreftet at hun er verdifull og elsket uavhengig av utseende.
ikke sbakk gor mye om gener og anlegg; det kan jo få enhver til å gi opp om man føler man genetisk er dømt til overvekt. 
Håper dere har tilgang på veiledere i kommunen. 
 

Jammen bra hun har deg som mor, som ikke lukker øynene. 

Anonymkode: 38cc7...9bd

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Når du sier "barna våre" - du har tre barn med din eksmann? Og bare datteren din er såpass overvektig? Da kan man jo ikke bare skylde på gener...

Synes synd på jenta. Går hun på noen aktiviteter? Hvis ikke bør hun inn på en aktivitet ganske snart som hun kan like.

Anonymkode: 7fdb2...cca

Jo, om hun har fått fars gener der de er mer utsatt for overvekt, mens de 2 andre har mors gener der de er høyere og slankere så kan NOE skyldes på gener. 

Hun sier datteren var en liten plugg. Noen er kraftigere bygd og om hun i tillegg er kort så sier det seg selv at hun lettere vil legge på seg fett som får henne til å bli veldig rund. 

Klart kostholdet og aktivitetesnivå har mye å si, men gener spiller faktisk en rolle. 

Mor sier at hun går litt ned når hun er hos henne, men det hjelper lite når hun legger på seg hver uke hos far. Det rar tid å bli kvitt fett og det skjer jo ikke når hun annenhver uke spinner ut av kontroll. 

Det er jo også tydelig at dette først ble et problem når de skilte seg. 

Hun var normal frem til skilsmisse og este ut når de ble skilt og kun fordi kostholdet hos far ikke er bra. 

Endret 6. august 2021 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Fløff skrev (24 minutter siden):

Ok.....

vanligvis er jeg ekstremt skeptisk til foreldre som bekymrer seg overdrevent om overvekt hos barn.

Men 95 kilo - hos en 12-åring???

Når det gjelder mat hjemme hos deg: spiser hun som andre på sin alder? Altså, hun får ikke alt for lite mat hos deg og dermed øker i vekt hos far med ordinært inntak?

Litt vanskelig å si hvordan det skal håndteres når dette jo er genetisk.

Og det er også vanskelig å si hvordan fars vaner er - hvordan spiste han når dere var samboere? 

Høres jo fryktelig belastende ut å ha så høy vekt så tidlig 😕

Har dere vært på overvektsklinikker? 

Aldercer underordnet. Hun er ikke en gjrnnomsnittlig 12-åring men på høyde med fullvoksen dame med sine 170 cm.

Anonymkode: 38cc7...9bd

[AnonymBruker]

Har 3 barn sammen ja, og de andre er veldig like meg i kropp og utseende mens min datter er en kopi av faren i kropp og utseende. Kan knapt ikke se forskjell på bilder tatt av han i samme alder, foruten om håret. Så legen mener hun har fått mest av han, de to andre av meg.

Hun spiser vanlig mat som resten av familien her, i passe mengder. Sulter henne ikke, men lot henne heller ikke spise så mye hun ønsker, da hun aldri blir "mett" om det er noe hun liker. Ikke glad i brødmat, men elsker middag og kan spise 3 ganger så mye som meg om ikke jeg stopper henne.

Hun går på to idretter, men begynner nok å bli tungt med all den vekta..

Hun har virkelig est ut etter hun flyttet til faren, og søsken (en eldre og en yngre) forteller om ekstreme mengder middag, mye småspising av frukt, mye brus og mye snop der. Far nekter og sier at han passer så godt på... 

Overvektsklinikk nekter hun, og både lege og helsesøster er rådville, da hun er så sår på dette at de ikke ønsker å presse for mye akkuratt i alderen hun er i nå. De mener at fornuften og forståelsen hennes vil modnes nå som hun blir større og at ønsket om hjelp da vil bli stort nok til å kunne ta I mot dette. Jeg mener vi ikke har tid til å vente lenger, og ønsker å legge frem på en grei måte et forslag om å bo fast hos meg en stund med en kostholds og treningsplan som vi to kan følge sammen.

Men jeg er redd for å presse henne for mye, samtidig som at jeg ser at noe MÅ gjøres NÅ.

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Når du sier "barna våre" - du har tre barn med din eksmann? Og bare datteren din er såpass overvektig? Da kan man jo ikke bare skylde på gener...

Synes synd på jenta. Går hun på noen aktiviteter? Hvis ikke bør hun inn på en aktivitet ganske snart som hun kan like.

Anonymkode: 7fdb2...cca

 

Anonymkode: c2963...f4b

[AnonymBruker]

«Kraftig»? Det er jo fedme. 

Anonymkode: 38147...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

«Kraftig»? Det er jo fedme. 

Anonymkode: 38147...3a5

Ts sier da vitterlig ivervektig flere steder, og ikke (bare) kraftig?

Anonymkode: f5aa5...0a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, dere må slutte med 50/50 og heller gå for hver annen helg hos far. Du kan dokumentere vektmønster, st hun hår opp når hun er hos ham. Det behøver ikke være hans feil; mange barn blir rastløse og urolige av flytting og mat kan for mange døyve uro. Faste rutiner er superviktig og hennes helse og fremtid krever at noe gjøres. Det må din eks også stille seg bak. Prestisje må legges bort; dere må prioritere henne. 
 

I tillegg er det viktig å sørge for regelmessig aktivitet og sunne alternativer, og ikke minst; bygge opp selvfølelsen hennes. At hun er en nydelig person, med alle muligheter, men må ta vare på helsen. Selv om der er fristende å gi komplimenter basert på utseende og hun kanskje trenger det også, er det superviktig å bygge opp selvfølelsen slik at hun får bekreftet at hun er verdifull og elsket uavhengig av utseende.
ikke sbakk gor mye om gener og anlegg; det kan jo få enhver til å gi opp om man føler man genetisk er dømt til overvekt. 
Håper dere har tilgang på veiledere i kommunen. 
 

Jammen bra hun har deg som mor, som ikke lukker øynene. 

Anonymkode: 38cc7...9bd

Tusen takk for kjempefint og nyttig svar 😊

Her fikk jeg gode tips som jeg skal ta med meg. Jeg mener også absolutt at annehver helg hos far burde innføres frem til hun har kommet inn i en god rutine og gode kostholdsvaner. Så vil det kanskje kunne endres til 50/50 etterhvert når hun blir mer rustet til å ta fornuftige valg mtp helse og kosthold. Far er absolutt en god far i alle andre sammenhenger, men med kosthold og aktivitet feiler han helt. Han har selv blitt slankeoperert, men la alikevel på seg alt etter operasjonen. Så var han på overvektsklinikk i 6 uker, og klarte seg bra noen mnd før han falt utfor igjen. Nå veier han nok rundt 150 kg, og er 190 høy. Så det er nok ikke lett. Han er helt låst og kan ikke se at det er et problem, hun er jo bare litt stor som han sier. Så noen forandringer der tror jeg vi kan se langt etter. Det må være hun selv som står for de.

Og for hennes del er det nok ikke lett å få noe motivasjon når hun er blitt så stor, så jeg tenker at jeg må gripe inn og si på en grei måte at nok er nok, og nå begynner vi på en ny frisk og tar andre valg.

Veiledning jeg har fått har vært god, men de er veldig opptatt av å ikke ødelegge selvtilliten hennes ved å gjøre henne veldig oppmerksom på overvekten. Jeg ønsker heller ikke å trykke henne ned, og har hørt på de så lenge, men nå føler jeg at det kanskje er på tide å kalle en spade for en spade og si det som det er på en grei måte. Selvtilliten er jo allerede på bånn, hun ser jo selv hvordan hun ser hun, hun merker at det hemmer henne, hun får kommentarer fra andre innimellom. Så da kan det ikke være så galt at jeg sier at nå bestemmer jeg at vi gjør sånn og sånn sammen. At hun er en nydelig jente med utrolig mange flotte kvaliteter, men at jeg ser at vekta plager henne og at jeg vil gå veien sammen med henne. Jeg kan liksom ikke se at det skulle være verre enn å gå som hun gjør nå, og bare bli større..

Men vekt er vanskelig, tabu. Og jeg er frustrert på meg selv for at jeg ikke har gjort mer før...

Anonymkode: c2963...f4b

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (18 minutter siden):

Jo, om hun har fått fars gener der de er mer utsatt for overvekt, mens de 2 andre har mors gener der de er høyere og slankere så kan NOE skyldes på gener. 

Hun sier datteren var en liten plugg. Noen er kraftigere bygd og om hun i tillegg er kort så sier det seg selv at hun lettere vil legge på seg fett som får henne til å bli veldig rund. 

Klart kostholdet og aktivitetesnivå har mye å si, men gener spiller faktisk en rolle. 

Mor sier at hun går litt ned når hun er hos henne, men det hjelper lite når hun legger på seg hver uke hos far. Det rar tid å bli kvitt fett og det skjer jo ikke når hun annenhver uke spinner ut av kontroll. 

Det er jo også tydelig at dette først ble et problem når de skilte seg. 

Hun var normal frem til skilsmisse og este ut når de ble skilt og kun fordi kostholdet hos far ikke er bra. 

TS skriver at hun er 170, så hun er vel langt fra en kort 12-åring.

Anonymkode: 7fdb2...cca

[AnonymBruker]

Det er enkelt. Spis mindre og sunnere, samt bevege seg mer.

Anonymkode: e8361...626

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS skriver at hun er 170, så hun er vel langt fra en kort 12-åring.

Anonymkode: 7fdb2...cca

Vel. Plugg. Altså genetisk kraftig bygning. Same shit😗

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tusen takk for kjempefint og nyttig svar 😊

Her fikk jeg gode tips som jeg skal ta med meg. Jeg mener også absolutt at annehver helg hos far burde innføres frem til hun har kommet inn i en god rutine og gode kostholdsvaner. Så vil det kanskje kunne endres til 50/50 etterhvert når hun blir mer rustet til å ta fornuftige valg mtp helse og kosthold. Far er absolutt en god far i alle andre sammenhenger, men med kosthold og aktivitet feiler han helt. Han har selv blitt slankeoperert, men la alikevel på seg alt etter operasjonen. Så var han på overvektsklinikk i 6 uker, og klarte seg bra noen mnd før han falt utfor igjen. Nå veier han nok rundt 150 kg, og er 190 høy. Så det er nok ikke lett. Han er helt låst og kan ikke se at det er et problem, hun er jo bare litt stor som han sier. Så noen forandringer der tror jeg vi kan se langt etter. Det må være hun selv som står for de.

Anonymkode: c2963...f4b

Har du ellers god dialog og et godt samarbeid med far?

Det er nok vanskelig for ham hvis han lever litt i fornektelse selv. Men innerst inne ønsker han jo ikke dette for datteren sin - at hun skal gå gjennom samme løp som ham, i en evig kamp mot vekten. Tror du at det er realistisk at dere endres samværet noe mens du hjelper henne i gang med dette?

Anonymkode: 7fdb2...cca

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Beklager langt innlegg, men jeg trenger virkelig hjelp.

Min datter er overvektig, og har vært det fra hun ble født. Selvfølgelig er hun nydelig og jeg elsker henne, men jeg ser at hun sliter. Det er tungt og vanskelig å være henne, og jeg vil så gjerne hjelpe.

Hun er 12 år og bor 50/50 hos sin far og meg. Hun er 170 høy og veier rundt 95 kg, tipper jeg. Faren og de fleste i hans slekt er sykelig overvektige, og flere av dem har tatt slankeoperasjoner og hatt opphold på slankeklinikk. Min datter er kraftig og har vært lubben siden hun var liten, og ligner mye på faren og hans slekt. De to andre barna våre er lik meg og min slekt, høye og vanlig slanke. Legene og helsesøster sa når hun var mindre at det var nok genene, og ikke kostholdet, og at alle var forskjellige. Hun var en kraftig plugg, og sånn var det. Så lenge jeg klarte å holde det i sjakk og vekta ikke skøyt i været, skulle jeg ikke bekymre meg.

Men så gikk meg og faren fra hverandre for et par år siden, og da begynte vekta å stige sakte men sikkert. Og nå er hun stor, altså veldig stor, ikke bare lubben. Jeg har i samråd med lege hatt en periode hvor vi har veid hver byttedyr og en ser tydelig et mønster i at når hun er hos faren en uke så legger hun på seg en god del, og under uken hos meg går hun ned igjen litt, men ikke nok til å kvitte seg med alt hun la på seg uken før slik at det baller på seg etterhvert som tiden går.

Far har vært hos flere samtaler med lege og helsesøster, men de når ikke inn, og vi er alle veldig fortvilt. Han sier at hun spiser lite og veldig sunt, men både søsken og kartlegging av vekt over en lang periode sier jo at dette ikke er tilfelle. Far er vokst opp med overvekt, det samme har foreldre og søsken. Mat, mye mat er veldig sentralt hos de og de koser seg for alt det går an å kose seg for. 

Min datter har tydelig veldig dårlig selvtillit og virker som at hun blir mer og mer deprimert/innesluttet og jeg sliter så med å vite hvordan jeg skal gå frem. Hun nekter å snakke om vekt/kosthold, og sier hun trives. Alle forslag om hjelp både fra meg, lege og helsesøster blir blankt avvist. Hun er glad i mat, og er nok for ung til å forstå.

Jeg er fortvilet og rådvill og ber om hjelp. Noen her som har vært borti lignende? Hva gjør en som mor? Hvordan gå frem for å si at dette går ikke lenger, uten å ødelegge henne?

Bør jeg si at vi må slutte med 50/50 for henne en stund og få henne inn på rett spor med riktig kosthold og mye aktivitet her hjemme?

Hvordan kan jeg best mulig "slanke" henne? Tips til måltid, aktiviteter og alt dere har mottas med stor takknemlighet.

Jeg er ikke ute etter å ødelegge henne, jeg ønsker å hjelpe. Hun er en nydelig jente og jeg er så utrolig glad i henne. Men jeg ser at hun har vondt, og at noe må gjøres NÅ. Vi kan ikke vente til hun skal "ta til fornuft og ønske det selv" Faren er ikke med på laget, og all hjelp av andre blir av min datter avslått, så om jeg skal få gjort noe må jeg gjøre det alene. Så råd, tips, alt dere har. Bring it on ❤

Anonymkode: c2963...f4b

Sorry for å si det, men du har allerede begynt å "ødelegge" henne. Har hørt lignende historier fra venninner og andre jenter tidligere, og de klager alltid på foreldrene som ødela selvbildet deres når de var små pga slanking.

[GammelKaktus]

Når man er 12 år så er man fullt klar over at man er feit så at man ikke skal gjøre henne "oppmerksom" på dette blir litt i overkant for så lenge hun er gjennomsnittlig oppegående så vet hun dette. Tro meg, det er nok i tankene hennes til alle tider.

Så lenge man ikke går å gnåler om at hun er feit og derfor må de gjøre endringer men heller at alle har godt av å spise sunt og være aktiv så ser jeg ikke at det skal være et problem. Hun er heldig som har deg som vil hjelpe henne, om hun ikke innser det nå så vil hun det når hun blir eldre. 

For hennes del så er det best at hun bor fast hos deg og ikke far hvis han ikke evner å ha et normalt sunt kosthold og faktisk ser problemet her og ønsker å hjelpe datteren sin. 

Rosatoast skrev (Akkurat nå):

Sorry for å si det, men du har allerede begynt å "ødelegge" henne. Har hørt lignende historier fra venninner og andre jenter tidligere, og de klager alltid på foreldrene som ødela selvbildet deres når de var små pga slanking.

Og dette var jenter som var veldig overvektige? Jeg har og venninner som ble tvangsslanket når de var små men de veide 10 kg mer enn normalt ikke 30. Dessuten så er det snakk om en livsstilsendring og ikke at jenta skal løpe rundt i et hamsterhjul for et salatblad om dagen. Mitt inntrykk er at ts vil gjøre dette på en så god måte som mulig, det hadde selvsagt vært enklere om ikke far saboterte men sånn er det.

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (1 minutt siden):

Sorry for å si det, men du har allerede begynt å "ødelegge" henne. Har hørt lignende historier fra venninner og andre jenter tidligere, og de klager alltid på foreldrene som ødela selvbildet deres når de var små pga slanking.

Selvfølgelig må man kunne snakke om vekt og gjøre grep hvis det blir gjort på den riktige måten. Hva mener du ts her skal gjøre, bare se på at dattera blir enda større og starter voksenlivet med et kjempestort handikap. Ja, for overvekt kan være et handikap, gi både fysiske begrensninger i forhold til jevnaldrende, mentale utfordringer ved å føle seg utenfor, og det faktum at jo lengre man veier my, dess vanskeligere er det å gå ned og holde seg der. 
 

Jeg tror også at veien ut av dette er at hun bor mer hos deg i en lengre periode,  ts. 

Anonymkode: 12a5e...0d1