Dere som er steforeldre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har funnet en mann med barn på alder med mitt, og mannen fant jeg fordi jeg ville ha en mann med barn fordi jeg vil ha fler barn i mitt liv, og i livet til mitt barn. Er glad i mennesker, og ønsker å en gang bli en person som de opplever som berikende å kjenne. Har masse å gi spesielt av omsorg og empati. Min mening er at som voksen må man ha den intensjonen om man går inn i et forhold der barn er inne i bildet. At drt blir vanskelig er sikkert, men det er noe jeg ønsker. Og mannen er en god far, noe som er veldig viktig. 

Anonymkode: 759ce...a79

Det idylliske bildet tror jeg de fleste har når de går inn i ett forhold med barn. Så vet man aldri hvordan eksen oppfører seg/hvordan barnet og mannen håndterer situasjonen.

Anonymkode: 0fa01...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det idylliske bildet tror jeg de fleste har når de går inn i ett forhold med barn. Så vet man aldri hvordan eksen oppfører seg/hvordan barnet og mannen håndterer situasjonen.

Anonymkode: 0fa01...e3d

Det er sant. Håper at hun ikke er gal og sjalu da. 

Anonymkode: 759ce...a79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2021 den 18.14):

Alle med barn er jo også ivrige med å fortelle barnløse at du "ikke aner hvordan det er å ha barn før du har dem". Hvordan skal da barnløse ane hvordan det er å ha stebarn når de ikke har dem? Det virker nesten som om de som har satt barn til verden for så å gå fra partneren, forventer langt mer av steforeldre enn de forventer av seg selv

Dette! 
Mine erfaringer også, og jeg har brent meg nok. Hen kan godt ha hund. Men har hen barn, forsvinner jeg før det utvikler seg til noe mer enn sex.

Anonymkode: 7c72b...b50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hadde aldri latt et barn bestemme på denne måten! 

Anonymkode: b6cdd...fdc

Jenter helt fra fire års alder kan være ganske så seige. Det var ikke slik at hun slo eller skrek til han, mer at hun helt åpenlyst foraktet han, alle hans forslag, hans mat, hans julegaver, hun ville ikke slippe han inn på seg på noen måte. 

Etterhvert ble det bare for slitsomt, for han og for meg. Hun bor 100 % hos meg, så vi slapp aldri unna negativiteten hennes. Var han ikke med oss, var hun helt seg selv igjen. 

Anonymkode: 38497...c41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvorfor vil ikke mannen din ha samtaler rundt bordet når barna er der?

Anonymkode: 759ce...a79

Det kom kanskje litt feil ut. Jeg mener bare at de som familie ikke har hatt så mye fokus på felles måltider og en god samtale. Han ekskone hadde i hvert fall ikke fokus på det, det var mer at du skal "få i dem mat" og så gå videre med dagen. 

Yngstemann har neppe opplevd noe særlig felles måltider, da deres forhold ble dårlig da han var ganske liten. De hadde ikke overskudd til å prate ordentlig med ham.

Jeg merker at hans yngste sønn har et ganske dårlig ordforråd, og sliter med språket. Han har også slitt en del med dette på skolen (lesing og skriving). 

Jeg er oppdratt stikk motsatt - masse fokus på å sitte stille ved bordet og snakke med de voksne, og å ha "den gode samtalen". Mannen min har nok håpet at jeg kan være en positiv innflytelse og få til dette hos dem, men det er veldig vanskelig å føle at man skal ta styring på den måten. Sønnen er veldig umoden og har mark i rumpa, og selv om jeg iblant kan sette ham på plass, så vil jeg jo ikke at det skal bli konflikt når jeg er der. Far gir ofte opp og tar ham gå fra bordet og se på iPad. Når det er så mye masing og syting, så ender det jo med at jeg også synes det er greit at de går fra bordet...

Anonymkode: 7a499...9d4