Å bli utestengt fra venner er SÅ vondt! Smerte!

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd å bli utestengt to ganger i livet, å jeg tror det må være den værste følelsen jeg har kjent på. Første gangen var på ungdomsskolen i 8 klassen, da hele vennegjengen vendte seg imot meg fordi de bestemte deg for å ekskludere meg. Jeg tror de vendte meg ryggen grunnet en konflikt med ei annen jente, eller at jeg var annerledes enn de. Dette var av en jentegjeng å ingen snakket til meg lengre, eller orket å henge med meg lengre. Dette var barndomsvenner av meg som plutselig tok avstand, og jeg ble sittende alene i friminuttene. Jeg gruet meg hver time til friminuttene fordi jeg hadde ingen andre å henge med😢 De gikk ifra meg, fant på ting uten meg, og de hilste ikke på meg mer. De behandlet meg som luft og drev med stille mobbing. Det værste var at en av de beste vennene mine fra barneskolen ble med på dette og hun har utsatt meg for utestenging igjen i voksen alder! Jeg har bestemt meg nå for å være ferdig med henne. 
 

Jeg husker at jeg utviklet alvorlig angst av dette. Jeg gjemte meg på toalettet i friminuttene og jeg spiste matpakken min der. Jeg ble så redd og sint og viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg måtte bytte klasse til slutt og fikk det da mye bedre, og fikk venner som var snille og greie❤️ 
 

 En ting som er verre er kanskje utroskap å at noen man er glad i dør, men jeg må si at utestenging er grusomt i nesten lik ille grad! 
 

Nå opplevde jeg utestenging igjen som 30 åring og jeg ble ikke invitert i 30 årsdag til ei «nær venninne».. Alle var der, hygget seg å spiste kake. Etterpå la de ut bilder og min nære venninne skrev etterpå at hun takket for tidenes bursdagsfeiring og hun elsket alle kakene som var laget og alle fine folkene som var der.. Jeg satt hjemme å begynte å gråte når jeg leste😢 

 

Er så knust, og har kjent meg helt nede i kjelleren i flere dager nå. Trodde aldri i livet at jeg skulle ta det så ille å ikke bli invitert men det gjorde jeg. Flere? 

Anonymkode: 2719e...974

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 2719e...974

[bluedot]

Ja jeg har opplevd dette både som ungdom og senere i livet. Det sårer veldig. Kanskje du kan sende henne en melding og spørre henne om hvorfor du ikke var invitert?  Det er tøft å gjøre det, men da slipper du i det minste kanskje å lure. 

[AnonymBruker]

bluedot skrev (1 time siden):

Ja jeg har opplevd dette både som ungdom og senere i livet. Det sårer veldig. Kanskje du kan sende henne en melding og spørre henne om hvorfor du ikke var invitert?  Det er tøft å gjøre det, men da slipper du i det minste kanskje å lure. 

Hva skjedde hos deg? 
 

jeg har gjort det🙂

Anonymkode: 2719e...974

[AnonymBruker]

Hei ts

Jeg ble også utestengt både på barneskole og ungdomsskole. Det er også en form for mobbing, og jeg utviklet sterk angst som igjen har gitt meg mye fysisk sykdom. Du er ikke alene, husk det. Men fy fan så jævlig slemt i voksen alder da😢

Anonymkode: b6aa7...029

[AnonymBruker]

 

Samme tema her

Anonymkode: b750c...0fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har opplevd å bli utestengt to ganger i livet, å jeg tror det må være den værste følelsen jeg har kjent på. Første gangen var på ungdomsskolen i 8 klassen, da hele vennegjengen vendte seg imot meg fordi de bestemte deg for å ekskludere meg. Jeg tror de vendte meg ryggen grunnet en konflikt med ei annen jente, eller at jeg var annerledes enn de. Dette var av en jentegjeng å ingen snakket til meg lengre, eller orket å henge med meg lengre. Dette var barndomsvenner av meg som plutselig tok avstand, og jeg ble sittende alene i friminuttene. Jeg gruet meg hver time til friminuttene fordi jeg hadde ingen andre å henge med😢 De gikk ifra meg, fant på ting uten meg, og de hilste ikke på meg mer. De behandlet meg som luft og drev med stille mobbing. Det værste var at en av de beste vennene mine fra barneskolen ble med på dette og hun har utsatt meg for utestenging igjen i voksen alder! Jeg har bestemt meg nå for å være ferdig med henne. 
 

Jeg husker at jeg utviklet alvorlig angst av dette. Jeg gjemte meg på toalettet i friminuttene og jeg spiste matpakken min der. Jeg ble så redd og sint og viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg måtte bytte klasse til slutt og fikk det da mye bedre, og fikk venner som var snille og greie❤️ 
 

 En ting som er verre er kanskje utroskap å at noen man er glad i dør, men jeg må si at utestenging er grusomt i nesten lik ille grad! 
 

Nå opplevde jeg utestenging igjen som 30 åring og jeg ble ikke invitert i 30 årsdag til ei «nær venninne».. Alle var der, hygget seg å spiste kake. Etterpå la de ut bilder og min nære venninne skrev etterpå at hun takket for tidenes bursdagsfeiring og hun elsket alle kakene som var laget og alle fine folkene som var der.. Jeg satt hjemme å begynte å gråte når jeg leste😢 

 

Er så knust, og har kjent meg helt nede i kjelleren i flere dager nå. Trodde aldri i livet at jeg skulle ta det så ille å ikke bli invitert men det gjorde jeg. Flere? 

Anonymkode: 2719e...974

Har du ikke allerede laget en eller to tråder om dette?

Føler med deg, opplevd det samme selv.

Anonymkode: a0bf6...f24

[AnonymBruker]

Du er nødt til å skaffe deg flere plattformer å stå på. Skole, jobb, Hobbyer hvor du møter folk. Det gjør deg mye mindre sårbar hvis noen venner faller fra, det er en del av livet. 

Anonymkode: 825bc...f9a

[bluedot]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hva skjedde hos deg? 
 

jeg har gjort det🙂

Anonymkode: 2719e...974

Flott. 😊

Jeg ble utstøtt og mobbet på ungdomskolen og delvis også videregåande. Mesteparten av tiden hadde jeg heldigvis andre venner utenfor klassen . Men jeg kan fortsatt slite med sosial angst i perioder som resultat av dette.  Har også opplevd å ikke bli invitert til et selskap som den eneste i familien, men akkurat den episoden tror jeg var en glipp.  Ikke noe jeg bærer nag for. Men slikt sårer selvsagt. Når dette er sagt, har jeg det stort sett bra i dag. 

Endret 1. august 2021 av bluedot

[AnonymBruker]

Dette sier mye om de.. du har en baby hjemme og det er mulig de tenker at du ikke kan, men de kunne invitert deg. 
ser to muligheter her. Si fra til de, og spør hvorfor de stenger deg ute, og si hva det gjør med deg og hva du føler. Tør du det? Eller søk nye venner, gjerne andre mødre som har små barn slik at dere har et fellesskap. 
har selv blitt utestengt av en venninne gjeng etter vi var ferdig på vgs. Hun ene har jeg hatt sporadisk kontakt med, besøkt hverandre og gått turer sammen som voksne. Sendte henne en sms der jeg skreiv at jeg savnet henne og skulle ønske vi kunne finne tilbake til hverandre slik det var før, og at jeg var glad i henne. Fikk svar at det kommer aldri til å skje, hun ville ikke ha et slikt vennskap med meg, men bare «hei på gata» og slå av en prat.. svarte henne: husker ikke ordrett men noe som.. ok, men da skjønner jeg ikke hvorfor du kommer på besøk og ringer meg når du har behov for å snakke, spør om jeg vil gå turer osv. dere frøs meg ut av gjengen etter VGS og vi fikk aldri snakket ut, jeg sto helt alene og hadde det kjempe tøft.. da sendte hun bare et sint ansikt tilbake, og ville ikke snakke om dette så mange år etter. 
da sa jeg:  da trenger vi ikke ha kontakt i det hele tatt, hvis jeg bare er ei du vil hilse på og ikke noe mer vennskap.. 

så slettet jeg henne fra sosiale medier. 
Jeg har andre venner og folk som liker meg og er hyggelige å være med. 
trenger ikke en barndomsvenn som henne 

Anonymkode: a322a...577

[Nathea]

Jeg ble også utestengt og utfryst av to av mine beste venninner. De frøys meg ut samme dag samtidig begge to. Og jeg aner ikke hva jeg har gjort for noe galt. Jeg må ha sagt noe dumt eller oppført meg rart eller gjort noe feil. Jeg er så redd meg selv fordi jeg har ikke kontroll over meg selv lengre. Jeg vet ikke hva jeg skal si og jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg. Og da stammer jeg eller fryser helt til fordi jeg føler meg veldig utilpass i situasjonen. Jeg er da redd for å ødelegge enda mere hvis jeg sier noe og da fryser jeg helt til. Jeg er så usikker og utrygg på meg selv. Jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal oppføre meg til enhver tid.

Det gjør så ufattelig vondt innvendig og det skjærer langt inn i hjertet mitt å bli utestengt. Det gjør så ufattelig vondt innvendig og hjertet mitt blør. Jeg klarer heller aldri å ta valg og jeg aner bare ikke lengre.

Jeg ønsker jeg hadde vært en snill person men det er jeg ikke. Jeg ønsker jeg hadde vært en person som andre hadde likt men det gjør jeg ikke. Jeg ønsker jeg ikke var meg selv men jeg aner ikke hvem jeg er og jeg aner ikke hva jeg vil med livet.

Klem til deg❤️ Føler med deg. Det er så vondt å bli utestengt fra vennene sine.