marilyn hopper ut i det.

[Gjest marilyn]

dette gr tregt du.. ahhh. åååh, ffffffp. uke8,4 nå. jeg er sykemeldt. pga Lungebetennelse. Ikke rart jeg har vært sjuk i jula. Hoster og harker, slim og gørr også en del spying oppi det hele. Men jeg tipper at jeg er ekstra kvalm pga alt slimet. Også greier jeg ikke spise, så jeg er så sinnsykt slapp. Går på pensilin. Ikke noe lyst til det selvfølgelig men etter 6 uker med hoste fant jeg ut at det var ingen vei utenom.

Er dau dorsk og lat. Ingenting skjer og ingen lyse tanker. Bare jeg blir frisk snart blir det vel bedre. Orker ikke engang tenke på at jeg er gravid. rekker ikke glede meg overdet for det er så mye annet som overskygger det når jeg er så dårlig. Ja ja. Det går vel bedre til uka.

[Gjest marilyn]

Jeg tror jeg kommer til å bekymre meg ut av mitt gode skinn? I forhold til jobb, eller ikke jobb, framtid, penger, hvordan legge opp løpet framover? sykemelding? aaaaah, pyton å være selvstendig næringsdrivende når man er gravid.

rekker fortsatt ikke tenke så mye på at jeg er gravid. Bare at jeg er dårlig dårlig dårlig.... syte syte syte...

Marlyn uke 9 , ja ja det går no i hvertfall framover da...

[Gjest marilyn]

uke 10 ,1 i dag. Har ikke kasta opp på en uke tror jeg,, så det går jo bedre. Men lungebetennelsen setter meg helt ut. Er så innmari sliten. Ligger bare på sofaen hele dagen og ser tv. Fint vær ut. Har så lyst til å gå en tur, men vet jo at det kan jeg jo ikke gjøre for da må jeg sove i 4 timer etterpå, mer hoste osv.. Jeg er sykemeldt ut januar, og den tiden tror jeg virkelig jeg trenger. Går med mamma bukse hele tiden nå.. Men med lange gensere og slikt for å skjule det, tror ikke det vises siden jeg kler meg "lag på lag". Men hvem vet..? Folk pleier å være utrolig raske til å legge merke til slikt. Men nå har det kanskje ikke så mye å si lenger da.

mannen er offshore denne uken. Passer på å ta det med ro mens ungene er i bhg. Etter å ha henta unger, laga middag, og jobbet 110% av hele meg for ikke å eksplodere 1000 ganger i løpet av de få timene vi har sammen, så er jeg HELT utkjørt innen jeg får lagt de.. bra mannen kommer hjem i morgen. Men det har no godt bra da. men det er lange dager da. Gleder meg til han er hjemme igjen.

Tre barn. Jeg ser nanny 911 og lurer på hvor lenge det er til jeg er som en av kasusene der. Kjenner meg igjen veldig i noen av de. Hvordan legge tilside sine egne perfeksjonistiske tilbøyerligheter og fixe ideer om hvordan alt skal være og heller la ting bli til underveis med fokus på at alle skal være glade og ha det bra???

jeg er fæl til å synes at barna mine er en byrde for tiden... Vil bare sitte for meg sjøl og la timene gå uten å ha noooen plikter overhode.. Skulle gjerne sitti sånn til langt uti mai... Ja ja... Disse svangerskapshormonene gjør virkeiligmye med meg. Og selv om mye er forskjellig fra før, feks er jeg ikke like hissig som jeg har vært før, ikke griner jeg så mye heller... men likevel har jeg litt dissse mørke grubleriene mine og en følelse av ,, ikke misnøye men ,, utilfredshet.. Jegvet ikke hva jeg nå skulle være utilfreds over, jeg ville ikke bytta situasjon for alt i verden, men det tærer å ikke være aktiv, og ikke føle seg glad,, og det er jeg vel fordi jeg ikke har noe eneri... Og det har jeg ikke- fordi jeg ikke får gjort noe artig... Bare vente på å bli frisk.. Ja ja. SAånn er det.. Det blir bedre.. Vente vente vente..

[Gjest marilyn]

så her sitter jeg igjen. FOr tredje og sannsynligvis siste gang.. Er i uke 38 i dag. leser leser og leser i dagbøkene mine for å se hva tegnene på at noe er på gang kan være. Det ser ut til at kynnerne skal "rive " litt mer. Øke i intesistet og mengde og litt "mens ondt" lignende følelser.. TJa,, jo jeg må jo si jeg er der. Litt i allefall. Men jeg ser jo og for tredje gang at det er sabla vanskelig å være bastant og skråsikker. Og så har jeg nok en tullete doktor som ikke har peil. For to uker sa han "ja duuu kommer nok ikke tilbake" Innen to uker har du født..

I dag sa han"" ja duuuu kommer nok tilbake. Ungen står jo ikke såå langt nede"..

Halloooo.. kan ikke drive på slik?!!!! En høygravids humør er jo så på randen fra før, at slikt hjelper overhode ikke... Passe sur i dag ja..

Her er det nå rundt 30 grader og den varmeste sommeren på 30 år, så det gjør jo og at man har noe å syte over... Men egentlig tror jeg nesten jeg må si at dette svangerskapet har vært det enkleste. Psykisk. Jeg ser at jeg harvært rimelig utfrika de to forrige gangene. Ellers så tror jeg at jeg har hatt det enklere denne gangen fordi jeg ikke har dokumentert det, og man glemmer så fort. Både det positive og det negative. Men denne gangen ble jeg jo rimelig sliten av lungebetennelse og medfølgende kvalme da. Det er kanskje det jeg husker best. Bekkenløsningen min har vært noenlunde lik hver gang tror jeg. Så jeg er meget bestemt og optmistisk på at jeg skal bli helt frisk denne gangen og.

Gleder meg veldig til å hilse på en ny prinsesse. Tror det blir helt topp. GRUGLEDER meg til fødselen, er jo selvfølgelig litt redd smertene, men ser jo jeg har kommet meg gjennom det før og. Så ja ja. Og med litt yoga pust og all meditasjonen jeg har drevet med føler jeg meg faktisk bedre rustet enn noen gang.

Nå høres jeg sikkert veldig rolig ut. jeg vil ikke direkte si jeg er det... men på et vis,, jo .. Man gjør jo ikke ting bedre med å grue seg..

Ja ja. Vi får se.