stemødre = herk ?

[mzluze]

Jeg er stemor til 2, og mor til 1. Og etter å ha lest innlegg på forskjellige forum, inkl her, + egne erfaringer, så lurer jeg på følgende : Er pappa's nye samboer / kone alltid håpløs å ha med å gjøre? Hvorfor er det så mange stemødre som sliter med sin manns ex? Er vi "nye damene" så ille? Hvorfor strittes det med pigger hele tiden? Er det noe vi bør / ikke bør gjøre som stemødre for å lette stemningen?

Et spørsmål egentlig da mest til mamma'er som må forholde seg til stemødrene til sine barn, men tanker og innlegg fra andre selvfølgelig også velkomment.

[Gjest Gjesta]

Uten min ex sin nye samboer hadde det ikke blitt noe samvær i det hele tatt, så jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke kunne fått en bedre stemor til min sønn.

Nå har samværet vært stoppet i over ett år, og det er min håpløse ex som er skyld i dette, IKKE stemoren (som gutten sier han savner mer enn faren)

Så det er mange flotte stemødre der ute, jeg kan nevne fex Qlio og :-)anna i tillegg til min sønns

[Gjest Sissi]

Min erfaring med stemor er at ja - det er et herk.....

Dama var sikkert et hyggelig menneske (det er slutt mellom henne og x for flere år siden), men jeg opplevde at hun var mer katolsk en paven. Hun blandet seg veldig i konflikten, hadde ingen evne eller vilje til å se at far også hadde et nokså stort ansvar for at ting var som de var. Hun var grei med ungen, men unnslo seg verken for å forsøke å ta over mammarollen eller snakke stygt om meg.....

Jeg opplevde på mange måter at ting ble verre etter at hun kom inn i bildet, det som før det hadde vært av samarbeid forsvant som dugg for solen.

At alle stemødre er sånn? Helt sikkert ikke

At jeg reagerer negativt når stemødre skriver inn her om "håpløse" mødre - helt riktig.

Mitt barn mente forøvrig i vinter en gang at en stefar, det var greit, men en stemor - nei det skulle han ha seg frabedt. Nå har faren giftet seg igjen, så nå har han jo teknisk sett det da

[Gjest MrsL]

Er ikke stemor og har heller ingen x å forholde meg til, men jeg vil svært gjerne følge med på denne tråden, alikavel

[Gjest Gjest]

Nå er det EGENTLIG exn som er problemet i alle fall, også for de fusterte "nye" kvinnene som skriver her inne. For det må jo da være HAM som ikke evner å ordne opp i ting??!

Min ex er bare skilt fra meg på "papiret", altså har jeg "ansvaret for alt" enda. HAN skal da visseligen ikke slite med å få ting til å passe med ny familie og "gamle" barn. Etter prinsipp av type; når mannen får seg dame så er det plutselig henne som sørger for bursdagspresang til mora HANS. Og den nye kjerringa hans ELSKER ordningen fordi hun da kan kontrollere og styre både han og meg og unger!! resultatet er at barna ser ham en gang i året med litt flaks. *oppgitt*

Er det rart det sitter mange ødelagte folk rundt om...

[Gjest allium]

Jeg tror vi er altfor flinke til å utpeke hverandre som syndere, istedenfor å plassere ansvaret der det hører hjemme - hos mannen.

Det gjelder ikke bare ansvaret for det negative. Mye av konfliktene tror jeg bunner i at en kvinne forventes å ta hovedansvaret for barna i sin husholdning, enten det er hennes egne eller ikke. En kvinne som ikke gjør det, stemples som "ond stemor". En kvinne som gjør det, kommer lett i konflikt med barnas mor, og med barna selv, hvis faren deres ikke er veldig bevisst på hva som skjer. Det er han ofte ikke.

Jeg tror man ville være spart for mange stemor-konflikter hvis barnas far tok det ansvaret han burde ta.

[Gjest Sissi]

Jeg tror allium har veldig, veldig rett

[LilleBille]

Jeg synes faktisk oftere det er exene som blir betegnet som vanskelige her inne jeg enn stemødrene som er forferdelige - for det er ganske mange som skryter av stemødrene til barna sine. - det er hvertfall mitt inntrykk.

[Gjest Qlio]

Så det er mange flotte stemødre der ute, jeg kan nevne fex Qlio og :-)anna i tillegg til min sønns

←

Tusen takk!

[Gjest Gjest]

Min sønns stemor er flott.

Og jeg er flott...

Mayamor ikke innlogget

[Gjest Gjest]

Jeg vet om stemødre som er gode reservemødre for sine stebarn - MEN jeg vet også om tilfeller hvor det ikke er bra forhold. Det ene tilfelle har jeg i umiddelbar nærhet og har ikke få ganger blitt sjokkert over at en voksen kvinne kan oppføre seg på en slik måte - skremmende - glad det ikke er mine barn som skal vokse opp sånn. Så har jeg et eksempel fra min eldste sønn omgangskrets. Flere ganger har vi fått en av hans kompiser på døren med ryggsekk - han har stukket hjemmefra for han takler ikke farens nye kone. Det er ikke alle kvinner som takler å flytte sammen med en mann som har barn med egne meninger. Det gjelder spesielt kvinner som ikke har barn selv. I mine skrekkeksempler er det en rød tråd som går igjen. Kvinner som ikke har barn finner seg en mann som har barn fra før - i mine tilfeller - tenåringsbarn. I begge tilfellene har mennene fått barn med sine nye kvinner - og tenåringene blir "glemt", frosset ut - de har det rett og slett ikke godt - og de orker knapt å oppholde seg i farens nye hjem.

[Gjest allium]

Jeg vet om stemødre som er gode reservemødre for sine stebarn - MEN jeg vet også om tilfeller hvor det ikke er bra forhold. Det ene tilfelle har jeg i umiddelbar nærhet og har ikke få ganger blitt sjokkert over at en voksen kvinne kan oppføre seg på en slik måte - skremmende - glad det ikke er mine barn som skal vokse opp sånn. Så har jeg et eksempel fra min eldste sønn omgangskrets. Flere ganger har vi fått en av hans kompiser på døren med ryggsekk - han har stukket hjemmefra for han takler ikke farens nye kone. Det er ikke alle kvinner som takler å flytte sammen med en mann som har barn med egne meninger. Det gjelder spesielt kvinner som ikke har barn selv. I mine skrekkeksempler er det en rød tråd som går igjen. Kvinner som ikke har barn finner seg en mann som har barn fra før - i mine tilfeller - tenåringsbarn. I begge tilfellene har mennene fått barn med sine nye kvinner - og tenåringene blir "glemt", frosset ut - de har det rett og slett ikke godt - og de orker knapt å oppholde seg i farens nye hjem.

←

Nå illustrerer du poenget mitt på en glimrende måte.

Hvorfor er det stemor som får skylden når barna ikke har det godt hos far ? Er det ikke fars ansvar å sørge for at de ikke føler seg glemt og frosset ut ?

[Nabodama]

Selvfølgelig er det fars ansvar!

Ser tendensen selv til at han ikke prioriterer barna sine så høyt lenger.

Men dama han er sammen med har fire barn, så det er jo litt å pusle med det også. Hun er forresten veldig grei og hyggelig, både mot barna våre og meg.

[Gjest prestekrage]

Så langt kan jeg ikke si annet enn at nye sambo til xn er strålende! Vil vel ikke gå så langt å kalle henne stemor, da hun konsekvent holder seg i bakgrunn og fordi forholdet er såpass ferskt . Men sånn jeg hører lillegull snakke om henne (med glede) så har jeg ikke noe å utsette på henne!

Jo forresten en ting; Synes det er urettferdig at hun klarer å lage god grøt!! Det gjør nemlig ikke jeg!!! (For etter at hun kom inn i bildet vil lillegull ha grøt HVER lørdag- ikke bare når hun er hos pappa.)

[Annie]

Tror det viktigste vi som er stemødre kan gjøre er å forstå at barnet kommer først for en far. FØR meg. Om jeg måtte velge så hadde jeg valgt datteren min tvert før sambo. Og det samme gjelder for han.

Om vi alle kunne feid for vår egen dør først, tror jeg både forhold til stebarn, ekser med nye forhold og ekser til den du bor med nå, kunne blitt mye bedre!

[Gjest Turi]

Som stemor er det utrolig mange ting man må tenke på. Selv tror jeg at jeg er en forholdsvis god stemor. Stesønnen min betror seg til meg, og snakker til meg. Allikevel er jeg så heldig å ha en mann - og han så heldig å ha en far - som setter ham først (sammen med vårt felles barn da). Dette medfører at vanskelige ting og grensesetting - er det far som håndterer. Jeg er en "omsorgsperson 2" på en måte.

Det fungerer også godt i forhold til moren til gutten. Har aldri følt at hun har hatt noe mot meg ihvertfall - men kanskje er hun en av de som skriver det av seg her inne?

Jeg har flyttet til en annen by for at mannen skal få være nær sitt barn (og det er ikke noe offer - og det var et krav fra ham). Jeg har endret livsstil uten å se det som noe offer (var en av de barnløse). Jeg har lært meg å være sammen med barn og funnet stor glede i det.

Skulle gjerne vært mer part i oppdragelsen, da. Gutten bor jo i det hjemmet jeg kaller mitt (som selvsagt ikke utelukker at jeg ser det som vårt). Men har funnet ut at det fungerer så bra med mor og far at jeg holder meg utenfor. Det er et tap å ikke kunne påvirke særlig mye (får bare beskjed om endring av samværsdager f.eks. - blir sjelden spurt), men det er prisen jeg betaler for at vi alle - exer og nye skal ha det bra. Og det er helt greit.

Er enig med de som sier at far er nøkkelen. En stemor kan aldri bli bedre enn far (og mor) tillater henne å bli, og hun har aldri hovedansvaret for barnet selv om hun er ansvarlig for at barnet/a har det bra i det hjemmet der hun er med og styrer.

Endret 19. september 2005 av Sissan

[la Flaca]

Selvfølgelig er det fars ansvar!

Skjønner ikke at det er en selvfølge jeg. Har inntrykk av at bostedsforelderen (som oftest mor) like ofte er den som setter seg på bakbena. Samværsforelder og kjæresten/ ektefellen har jo ikke mulighet til det, ettersom vedkommende ikke har noen rettigheter på sin side. Skjønner ikke da at man sier at far utelukkende er problemet her jeg...

Når det gjelder min situasjon (som stemor) så er pappan kjempeflink til å stille opp. Gamet er: han henter og bringer og betaler alt - ellers ikke no samvær. Alle besøk skjer på hennes betingelser, hun bestemmer ferie osv. Ikke snakk om å møtes på halvveien. Hun har jo mulighet til å være diktator, så hvorfor ikke? Som stemor har jeg enda mindre jeg skulle ha sagt enn faren igjen, så jeg vil også si at innstillingen til steforelderen er fullstendig uinteressant i slike saker. Vi slipper bare til dersom mødre som Tex gir oss lov!

[Far til 2]

Jeg er stemor til 2, og mor til 1. Og etter å ha lest innlegg på forskjellige forum, inkl her, + egne erfaringer, så lurer jeg på følgende : Er pappa's nye samboer / kone alltid håpløs å ha med å gjøre? Hvorfor er det så mange stemødre som sliter med sin manns ex? Er vi "nye damene" så ille? Hvorfor strittes det med pigger hele tiden? Er det noe vi bør / ikke bør gjøre som stemødre for å lette stemningen?

Et spørsmål egentlig da mest til mamma'er som må forholde seg til stemødrene til sine barn, men tanker og innlegg fra andre selvfølgelig også velkomment.

←

Jeg av den formening at det svært ofte ikke er stemor (eller stefar, far eller mor) som er problemet, men mer en kritisk holdning overnfor en person en ikke er enig med eller pga helt utenforstående årsaker (dårlig dag på jobben, ungene er umulig, eller andre ting). Da er det godt å ha noen å skyte på.

Hadde nærmeste vennine gjort det samme som "stemor", men under andre forutsetninger, hadde ikke vedkommende fått den enorme kritikken. Det samme gjelder ex'er og reaksjon ovenfor egen (ny) partner om situasjonen hadde vært identisk.

Men når det oppstår konflikt, enten med "stemor" eller far til barnet, er det mange som ensidig vil skylle på andre enn seg selv (eller egen partner). Ikke nødvendigvis med vilje, men fordi det tross alt er vanskelig for de fleste mennesker "å se seg selv utenfra" og innse at det er flere måter å håndtere et potensielt problem enn den måten en selv ville valgt.

Dessuten finne det færre påvirkningsmuligheter for å få stemor eller far til barnet til å håndtere et problem slik en selv ønsker at det skal håndteres. Det er ikke like ille med egen partner som en kan snakke med hver eneste dag.

Stemødre er ikke noe herk. Heller ikke stefedre. Men uten et minimum av kommunikasjon kan det fort bli det slik, og at konflikten trapper seg opp og går utover barnet.

[Gjest Gjest]

Nå illustrerer du poenget mitt på en glimrende måte.

Hvorfor er det stemor som får skylden når barna ikke har det godt hos far ?  Er det ikke fars ansvar å sørge for at de ikke føler seg glemt og frosset ut ?

←

Selvsagt har faren også et ansvar - men det er nå engang svært mange som "ofrer" sine barn for å behage sin nye samboer/ektefelle. Mulig at dere har det så idyllisk som dere sier - men ha øynene åpne for at det faktisk ikke er slik i alle familier. Av hensyn til personene i min eksempler skal jeg ikke si for mye - men eksemplene er graverende - og tenk - det er bare i min familie/omgangskrets. Jeg tror ikke jeg er enestående i så henseende.

[Gjest Turi]

Selvsagt har faren også et ansvar - men det er nå engang svært mange som "ofrer" sine barn for å behage sin nye samboer/ektefelle.

←

Nei, det er ikke enestående dessverre. MEn det er fremdeles far sitt ansvar i første rekke å huske på også eldre barn. Det er jo tross alt hans barn, ikke stemors. Og selv om man har valgt en mann med barn, har man ikke dermed ansvar for dem på lik linje med ham.