stemødre = herk ?

[Gjest allium]

Selvsagt har faren også et ansvar - men det er nå engang svært mange som "ofrer" sine barn for å behage sin nye samboer/ektefelle. Mulig at dere har det så idyllisk som dere sier - men ha øynene åpne for at det faktisk ikke er slik i alle familier. Av hensyn til personene i min eksempler skal jeg ikke si for mye - men eksemplene er graverende - og tenk - det er bare i min familie/omgangskrets. Jeg tror ikke jeg er enestående i så henseende.

←

Ja, det har du sikkert rett i. Men igjen - det illustrerer bare poenget videre.

Det er FAREN som ofrer barna sine. Ok, stemoren tar ikke hensyn til dem, men man må da kunne forlange mer av den som faktisk er forelder til barna, enn av den som har giftet seg med ham.

HVORFOR er det stemoren som får skylden i slike tilfeller ? Ja, hun har stilt urimelige krav, men det er faren som går med på dem. En god far velger barna fremfor ny ektefelle. Gjør han ikke det, er det hans ansvar om barna ikke har det godt hos ham.

[Angelheart]

Uten min ex sin nye samboer hadde det ikke blitt noe samvær i det hele tatt, så jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke kunne fått en bedre stemor til min sønn.

Nå har samværet vært stoppet i over ett år, og det er min håpløse ex som er skyld i dette, IKKE stemoren (som gutten sier han savner mer enn faren)

Så det er mange flotte stemødre der ute, jeg kan nevne fex Qlio og :-)anna i tillegg til min sønns

←

Slik er det i vårt tilfelle også. Min datters stemor er helt enestående og er grunnen til at jeg og far i det hele tatt har et samarbeid.

At noen stemødre ikke helt er klar over ansvaret når de blir sammen med en pappa får så være, men i de fleste tilfellene "umulig stemor" tror jeg nok endel må skrives på kontoen sjalusi og udugelige fedre......

[Nabodama]

Skjønner ikke at det er en selvfølge jeg. Har inntrykk av at bostedsforelderen (som oftest mor) like ofte er den som setter seg på bakbena. Samværsforelder og kjæresten/ ektefellen har jo ikke mulighet til det, ettersom vedkommende ikke har noen rettigheter på sin side. Skjønner ikke da at man sier at far utelukkende er problemet her jeg...

Når det gjelder min situasjon (som stemor) så er pappan kjempeflink til å stille opp. Gamet er: han henter og bringer og betaler alt - ellers ikke no samvær. Alle besøk skjer på hennes betingelser, hun bestemmer ferie osv. Ikke snakk om å møtes på halvveien. Hun har jo mulighet til å være diktator, så hvorfor ikke? Som stemor har jeg enda mindre jeg skulle ha sagt enn faren igjen, så jeg vil også si at innstillingen til steforelderen er fullstendig uinteressant i slike saker. Vi slipper bare til dersom mødre som Tex gir oss lov!

←

Ja, det har du helt rett i! Klart en mor har mye makt og kan sabotere. Men det kan en stemor også hvis hun vil.

Nå tenkte jeg bare på den situasjonen hvor far er den som står i midten, altså som bindeleddet. Da er det hans ansvar hvordan samvær osv blir hjemme hos ham.

[La Guapa]

Jeg tror mange (de fleste) barn har en stemor som står opp om natta og skifter tisselaken, tørker snørr og tårer, følger på balletten, henter, bringer, lytter, aktiviserer...

er det så mange som ikke gjør dette da?

Jeg har enda til gode å møte en stemor som ikke tar seg av stebarnet sitt.

Men om mamma`n synes det er så kult da...det er en annen sak.

Man vil vel at barnet skal ha det bra når det er hos far...men ikke at man havner i konkurranse om morsrollen med en annen kvinne.

Jeg hadde slitt BIG TIME om mannen min hadde gått fra meg.Tenk å sende bort lillegull annenhver uke + måtte godta at en annen kvinne hadde andre regler enn oss/meg.

Må si at jeg prøver å bestrebe meg på å være en god ressursperson for min stedatter uten å prøve å ta mamma`n sin plass på noen måte.

Jeg forventer ikke at hun skal elske meg som mamma`n sin og har alltid understreket at hun har en mamma.Men at jeg vil gjerne være en god venn og voksenperson for henne resten av livet.

La Guapa

[Gjest Gjest]

Jeg tror vi er altfor flinke til å utpeke hverandre som syndere, istedenfor å plassere ansvaret der det hører hjemme - hos mannen.

Eller kanskje se litt på hva en kan gjøre selv for å oppnå best mulig orning for barne.

Jeg tror mange av mødrene ikke hadde hatt vondt av å legge bitterhet til side og svelge noen kameler, slik at barna får det bra.

[Far til 2]

Problemstillingen egentlig er ganske kompleks og inneholder elementer av konflikter vi ikke ønsker skal være tilstede.

Far har sikkert sin del av ansvaret for konflikter som oppstår, men ikke han alene.

For 1 time siden hadde jeg besøk av en far på kontoret som lenge slet med konflikter med gammel og ny kjæreste. Og deler av konflikten var basert på at mor til barnet og hans nye kjæreste ikke tålte trynet på hverandre. Han forsøkte da, med et veldig dårlig resultat, å megle mellom de to. Og sa han noe som tok den ene eller andres parti slo det tilbake på han selv. Ny partner mente han måtte holde med henne. Gammel partner mente at han måtte holde med ex'en for barnets skyld. Resultatet var at begge parter mente mannen var en drittsekk. Er det noen som kjenner seg igjen

Vi menn håndterer ikke slike problemstillinger like godt til enhver tid. Men å si at mannen er alene om ansvaret for konfliktene er å forenkle det hele altfor mye.

Det må 2 (eller fler) for å fyre opp under en konflikt. Det er et ansvar ALLE parter må ta del i. Men uten å vise forståelse for andre enn ens egne synspunkter vil det nødvendigvis ikke være mulig å bilegge konflikten. En større grad av velvilje blandt ALLE de voksne som er berørt av konflikten vil sansynligvis kunne dempe mange unødige konflikter.

[Gjest allium]

Er det noen som har sagt at han er ALENE om ansvaret ?

Jeg synes bare det blir helt feil å gi stemor ansvaret for at barna har det dårlig hos far. Det er far som primært har ansvaret. Men som regel er det stemor som får skylden hvis ting ikke fungerer.

Som sagt, vi kvinner er altfor opptatt av å rakke ned på hverandre. Trodde ikke du ville være uenig i det ?

[Gjest Turi]

Menn er jo ikke alene om ansvar for konfliktene, men de har hovedansvaret for at egne barn har det godt når de er i hans hjem, uavhengig av om han har ny kone og barn eller ikke.

[LilleBille]

Menn er jo ikke alene om ansvar for konfliktene, men de har hovedansvaret for at egne barn har det godt når de er i hans hjem, uavhengig av om han har ny kone og barn eller ikke.

←

[Far til 2]

Er det noen som har sagt at han er ALENE om ansvaret ?

Jeg synes bare det blir helt feil å gi stemor ansvaret for at barna har det dårlig hos far.  Det er far som primært har ansvaret.  Men som regel er det stemor som får skylden hvis ting ikke fungerer.

Som sagt, vi kvinner er altfor opptatt av å rakke ned på hverandre.  Trodde ikke du ville være uenig i det ?

←

Når det gjelder å rakke ned på hverandre er dere kansje altfor opptatt av dette. På samme måte som at menn altfor ofte er for opptatt av å fraskrive seg all skyld.

Uansett hvem som er skyld i hva bør vi være noe flinkere til å akseptere andres meninger og andres synspunkter fremfor å markere egen selvgodhet eller andres feil og mangler.

OM det er slik at kvinner "slåss" mot kvinner og kvinner og menn "slåss" seg imellom kommer vi sjeldent nærmere en god løsning om ikke alle svelger en kamel eller to. Når menn slås mot menn gjøres dette på en helt annen måte, uten at jeg vil påstå at det gjør problemet mindre.

Det er klart vi alle bør være ansvarlige for at barn har det godt. Men hva er værst for barna av krig mellom de voksne eller gjenntatt mangel av neglklipping (for å ta et eksempel). Eller hvor sund skal sund mat være ? og hvem definerer dette begrepet ?

Om noe er galt er det mange måter å si ifra om dette på. Å bjeffe til den annen part gir sjeldent ønsket resultat. Det har i mange år vært snakk om "kvinne list" for å oppnå det ønskede resultat mellom kvinner og menn. Noen ganger må det være lov å slørre om slik "kvinne list" er av det gode når vi ser hva det fører med seg av krig kvinner mot kvinner for deretter å si at mannen er skyld i krigen.

Deler av krigene som utkjempes rundt om er ofte basert på mangelful forståelse av hverandres synspunkter og reaksjonsmåter. I ettertid tar jeg gjerne selvkritikk for at jeg valgte "å stikke av" (dvs gå ut av huset) om det begynte å bli litt hett mht krangling. For i ettertid forstår jeg at dette bare gjorde vondt værre. For meg var det imidlertid som balsam når regnet "vasket bort" de kraftigste følelsene over en unødvendig krangling. Og som den egoist jeg er, på lik linje med alle andre menn , tok jeg naturligvis mest hensyn til egne behov for å få roet temperamentet.

Men når det ikke èr ønskelig med noen fredspipe, er det også vanskelig å komme frem til et kompromiss.