Å aldri være noens førstevalg

[AnonymBruker]

Mine "venner" velger alltid andre fremfor meg. 
spør jeg om noen vil være med på ting vil de ikke, spør noen andre det samme spørsmålet blir de alltid med. 
 

Jeg blir ikke inkludert, jeg er kun bra nok når andre ikke kan 🥺😭

 

jeg er ingen tenåring med godt over 30 så dette svir! 

Anonymkode: 90007...9e8

[AnonymBruker]

Trist å lese🥲men har du tenkt over grunnen? hvis det kan være noen da. Jeg blir naturligt velgt bort fra en del pga sykdom, som jo er forståelig. En uke kan jeg være med på fjelltur, neste uke ikke. Så er ikke en stabil turgåer venn😅

Selv velger jeg vekk noen som gir meg ubehag pga personlighet. Dvs veldig autoritære, manipulerende, type»jeg sier sannheten på hvilken som helst måte alt annet er falskt».

Som gjerne setter seg selv i offerrollen og spiller på min samvittighet.

Anonymkode: 6a3d2...9c8

[AnonymBruker]

Jeg blir også valgt vekk, tror det er fordi jeg ikke er noe gøy å være med. 

Tåler å få et nei/passer ikke. Er ikke det. Folk er ofte travle og har allerede lagt planer. Det som er vondt er når man har avtalt noe og låst seg til det med forventninger og glede, så har den andre etterpå funnet noe annet som tydeligvis fristet mer og avlyser. 

Jeg har også opplevd å avtale lunsj hos meg, og så har de glemt seg bort. Følelsen av å sitte der ved dekket bord og kjenne seg som en idiot er ikke noe ålreit. 

Tror jeg må finne noen som er like rare og sosial awkward som meg selv. Problemet er at jeg finner de ikke. 

Anonymkode: 7e75b...86f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg blir også valgt vekk, tror det er fordi jeg ikke er noe gøy å være med. 

Tåler å få et nei/passer ikke. Er ikke det. Folk er ofte travle og har allerede lagt planer. Det som er vondt er når man har avtalt noe og låst seg til det med forventninger og glede, så har den andre etterpå funnet noe annet som tydeligvis fristet mer og avlyser. 

Jeg har også opplevd å avtale lunsj hos meg, og så har de glemt seg bort. Følelsen av å sitte der ved dekket bord og kjenne seg som en idiot er ikke noe ålreit. 

Tror jeg må finne noen som er like rare og sosial awkward som meg selv. Problemet er at jeg finner de ikke. 

Anonymkode: 7e75b...86f

Dette er vond lesning både fra ts og deg.  Jeg hadde det ofte slik i ungdomstiden. Var nok ikke kul nok og passet ikke inn i jentegjengen. Til og med på bursdagen min kunne de ditsje meg og latet som de glemte invitasjonen min. Utviklet sosial fobi og unnvikende pf i årene etterpå.

Senere har jeg innsett at det først og fremst handlet om mitt valg av venner. Hvorfor skulle jeg plent være med de kule jentene? Hvorfor valgte jeg venner som var dårlige venner? Var jo sikkert mange som satt og følte seg ensomme som meg. Hvorfor fant jeg ikke dem?

I dag er jeg fortsatt sosialt engstelig, men vennene jeg etterhvert møtte på i livet gjennom ulike sammenhenger, er fortsatt vennene mine i dag flere år senere. Og de helt normalt hyggelige jenter, to av dem har erfaring med å ha blitt mobbet og en var alltid klassens mest populære jente. Men hun sier likevel at vi er de beste vennene hun har hatt.

Anonymkode: 63dc0...253

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om det TS. Jeg er også i 30 årene og er ingen sitt førstevalg. 
Det er som regel jeg som må ta initiativ til å finne på noe og hvis den avtalen blir avlyst så er det igjen jeg som må foreslå ny dag. Dette gjør meg i perioder veldig trist og av og til kjenner jeg meg veldig ensom. 

Anonymkode: f06ac...fa8