Er jeg overvektig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tja.

Jeg hadde med BMI på 22 midjemål på rett under det.

Hadde lav fettprosent, og mindre visceralt fett enn snittet for min høyde.

Til min store overraskelse  

Trente og spise sunt, hadde bare blitt foret opp på tullete mål og standarder. 

Var sikker på å få totalslakt på midjen, men resultatene viste noe helt annet enn hva jeg fikk inntrykk av gjennom media. 

Anonymkode: b24ea...8b8

Tja.
 

Er du over på EN av delene, enten midjemål eller BMI så er en jo per def overvektig.

Så en kan fint ha BMI 22 og være overvektig om alt ligger på magen. Eller som meg godt innafor på midjemål, men fortsatt et par kg overvektig pga BMI

Anonymkode: e9946...ce9

[AnonymBruker]

Ts. 
takk for mange gode svar. Jeg vet jo at det er hvordan jeg føler meg som er det viktigste, men jeg er redd for å gå i den fella hvor man ikke registrerer selv at man legger på seg over tid. For alt er liksom så komfortabelt mtp mannen osv. Jeg har ikke lyst til å komme til det punktet hvor mannen ikke finner meg attraktiv lengre (for nei jeg er ikke enig at det kun er det indre som teller).  Jeg vet jo at om mannen min hadde lagt på seg nevneverdig slik at han ble veldig stor, så ville jeg jo ikke funnet han like tiltrekkende, å det regner jeg jo med går begge veier. Så uansett hvor komfortabel jeg føler meg med min kropp, så vil jeg ikke ende med å forfalle helt. For det er jo sant at vekta kryper oppover, å det er tre år siden minstemann ble født, så jeg kan ikke bruke graviditet som en unnskyldning lengre. 
 

Så jeg takker for alle gode svar, å jeg er veldig takknemlig for at mange var såpass ærlige. Det var det jeg trengte for å motivere meg selv, det er ikke nødvendig å spise en hel sjokoladeplate til kvelds mens man ligger på sofaen. Jeg er veldig flink til å finne unnskyldninger for meg selv, å finne grunner til å bare spise litt godteri den kvelden osv.  Så jeg er innforstått nå med at det trenger endringer til, både i kosthold og aktivitet. 
Tusen takk 😊

Anonymkode: 6fea3...c50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts. 
takk for mange gode svar. Jeg vet jo at det er hvordan jeg føler meg som er det viktigste, men jeg er redd for å gå i den fella hvor man ikke registrerer selv at man legger på seg over tid. For alt er liksom så komfortabelt mtp mannen osv. Jeg har ikke lyst til å komme til det punktet hvor mannen ikke finner meg attraktiv lengre (for nei jeg er ikke enig at det kun er det indre som teller).  Jeg vet jo at om mannen min hadde lagt på seg nevneverdig slik at han ble veldig stor, så ville jeg jo ikke funnet han like tiltrekkende, å det regner jeg jo med går begge veier. Så uansett hvor komfortabel jeg føler meg med min kropp, så vil jeg ikke ende med å forfalle helt. For det er jo sant at vekta kryper oppover, å det er tre år siden minstemann ble født, så jeg kan ikke bruke graviditet som en unnskyldning lengre. 
 

Så jeg takker for alle gode svar, å jeg er veldig takknemlig for at mange var såpass ærlige. Det var det jeg trengte for å motivere meg selv, det er ikke nødvendig å spise en hel sjokoladeplate til kvelds mens man ligger på sofaen. Jeg er veldig flink til å finne unnskyldninger for meg selv, å finne grunner til å bare spise litt godteri den kvelden osv.  Så jeg er innforstått nå med at det trenger endringer til, både i kosthold og aktivitet. 
Tusen takk 😊

Anonymkode: 6fea3...c50

Vel, da er det bare å kutte porsjonene, og følge med på vekta, så skulle det nok ikke være noe problem for deg å unngå å gå mer opp i vekt. 

Anonymkode: d500a...00b

[AnonymBruker]

I følge BMI-en din er du 6 kg overvektig, altså ikke veldig overvektig. Du er i det sjiktet som ikke er usunn overvekt. Per definisjon er du overvektig, men de færreste vil nok se på deg og tenke at du er feit, kanskje mer formfull. 

Og ja, det er ganske vanlig å ikke se selv hvor stor man er. Vet ikke om det gjelder deg, men det er relativt vanlig begge veier. Jeg har selv variert med 15 kg i voksen alder og syns jeg ser helt lik ut på laveste og høyeste vekt.

Anonymkode: a4399...400

[AnonymBruker]

ærlig talt det er bare i skandinavia man finner folk som sier at 10 kg over tallet av høyden sin, er å anse som overvektig. ikke rart med tanke på at de fleste norske jenter ikke har bredde hofter og dermed bærer all kiloene i magen.

Anonymkode: b6a9d...40a

[Thyra]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tja.
 

Er du over på EN av delene, enten midjemål eller BMI så er en jo per def overvektig.

Så en kan fint ha BMI 22 og være overvektig om alt ligger på magen. Eller som meg godt innafor på midjemål, men fortsatt et par kg overvektig pga BMI

Anonymkode: e9946...ce9

Da er jo nesten alle eldre mennesker overvektige da, selv de magre har gjerne litt ekstra på magen. Og hva med dem som har fått delte magemuskler etter svangerskap og dermed utspilt mage?

Litt rart også at magemål ikke skal ses i sammenheng med høyde. Om f.eks en kvinne på 180 og en kvinne på 150 har samme mål på midje, bryst og hofter vil jo den høyeste være slankere enn den laveste. Det blir som å si at overvekt starter på 65 kilo hos kvinner og 80 hos menn uavhengig av høyde... 

[Thyra]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

I følge BMI-en din er du 6 kg overvektig, altså ikke veldig overvektig. Du er i det sjiktet som ikke er usunn overvekt. Per definisjon er du overvektig, men de færreste vil nok se på deg og tenke at du er feit, kanskje mer formfull. 

Og ja, det er ganske vanlig å ikke se selv hvor stor man er. Vet ikke om det gjelder deg, men det er relativt vanlig begge veier. Jeg har selv variert med 15 kg i voksen alder og syns jeg ser helt lik ut på laveste og høyeste vekt.

Anonymkode: a4399...400

Jeg har nok også noen ganger blitt litt blind på egen vekt. Men nå ser jeg veldig godt at jeg har lagt på meg de siste månedene. Men i følge badevekter dreier det seg om 3-4 kilo.

[fitnessjenta]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ts. 
takk for mange gode svar. Jeg vet jo at det er hvordan jeg føler meg som er det viktigste, men jeg er redd for å gå i den fella hvor man ikke registrerer selv at man legger på seg over tid. For alt er liksom så komfortabelt mtp mannen osv. Jeg har ikke lyst til å komme til det punktet hvor mannen ikke finner meg attraktiv lengre (for nei jeg er ikke enig at det kun er det indre som teller).  Jeg vet jo at om mannen min hadde lagt på seg nevneverdig slik at han ble veldig stor, så ville jeg jo ikke funnet han like tiltrekkende, å det regner jeg jo med går begge veier. Så uansett hvor komfortabel jeg føler meg med min kropp, så vil jeg ikke ende med å forfalle helt. For det er jo sant at vekta kryper oppover, å det er tre år siden minstemann ble født, så jeg kan ikke bruke graviditet som en unnskyldning lengre. 
 

Så jeg takker for alle gode svar, å jeg er veldig takknemlig for at mange var såpass ærlige. Det var det jeg trengte for å motivere meg selv, det er ikke nødvendig å spise en hel sjokoladeplate til kvelds mens man ligger på sofaen. Jeg er veldig flink til å finne unnskyldninger for meg selv, å finne grunner til å bare spise litt godteri den kvelden osv.  Så jeg er innforstått nå med at det trenger endringer til, både i kosthold og aktivitet. 
Tusen takk 😊

Anonymkode: 6fea3...c50

Jeg tenker at det viktigste er at du tar små grep i hverdagen. Ta trappa istedenfor heisen for eksempel. Prøv å spise litt mindre posjoner enn du pleier. Du trenger ikke å sette voldsomme mål som at du skal begynne å trene 1 time hver dag eller kutte ut alt av søtsaker, men prøv å forhindre ytterligere vektoppgang. Prøv å finne andre ting å kose deg med enn bare mat, og ha sex litt oftere (både bra for forholdet og det forbrenner kalorier!😅) heier på deg.
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Glem vekten og livvidden, men fokuser heller på å spise noenlunde sunt. Spis lite og ofte, ikke rett før du legger deg og styr unna å drikke kaloribomber og spise søtsaker hver eneste dag. Med litt bevegelse og normalt kosthold vil du gå ned i vekt uten å jobbe for det.

Anonymkode: a9ddb...e22

Det passer ikke for alle å spise lite og ofte. Jeg faster 16 - 18 timer i døgnet,  spiser to gode måltider, klarer meg uten snacks/mellommåltider og vekta går jevnt og trutt nedover.

 

Anonymkode: 05611...617

[_popcorn_]

Ryddet for brukerdebatt og avsporing, og svar til det. 

_popcorn_, mod

[Humle Brumle]

Du er kanskje overvektig i følge bmi men du trenger ikke å gå ned til 55kg for å bli normalvektig. Bare bruk en bmi kalkulator.

[Gjest Anonymus Notarius]

Ja, du er overvektig. Du bør nok rundt ned 10 kg for å komme innenfor normalvekt.

At du er overvektig betyr jo ikke at ikke du kan se fin ut. Hvis kiloene er fordelaktig fordelt trenger ikke 10 kg overvekt gjøre at man ser spesielt tjukk ut. For helsas del er det derimot best å veie litt mindre. Selv om du ikke har problemer nå, kan du få det når du blir eldre.

[AnonymBruker]

Jeg er selv 173 høy og veier 78kg og syns jeg er overvektig. I følge legen så er jeg normalvektig. 
Jeg jobber med å gå mer ned i vekt. I vinter så veide jeg 84kg, målet er 72kg

Jeg er i midten av førtiårene og å gå ned for mange kilo så vil jeg nok se litt mer eldre ut. Så 72 kg er en fin vekt for min del

Anonymkode: 94d25...ac6

[AnonymBruker]

Jeg er 164cm og 52kg. Hadde jeg gått opp 23kg, hadde iallfall jeg blitt overvektig. 

Anonymkode: 8afa1...c07

[AnonymBruker]

Det er lett å bli blind på egen overvekt. Jeg er skyldig selv. Jeg hadde faktisk høyere BMI enn deg, og så en slank person i speilet. Først når jeg så bilder av meg selv hvor jeg ikke poserte så skjønte jeg hvordan det egentlig stod til. 

Så for meg var det objektive mål som BMI, gikk stadig opp i klesstørrelser, bildene hvor jeg så at jeg var større enn andre, og små vondter som kommer med det å ha en stor kropp, som gjorde at jeg satte i gang med å gå ned i vekt. Speilbildet stolte jeg ikke på. 

Anonymkode: d7280...424