Å være VELDIG rar/spesiell, men uten diagnose

[AnonymBruker]

En slektning er svært spesiell. Trenger ikke samtale med hen mer enn 2-5 min for å skjønne at ‘her er noe rart’. Vanskelig å sette fingen på, men hen prater på en merkelig måte. Litt treigt og med trege bevegelser. Hen bruker orginale ord og setning sammensetninger.
 

Hen er sosial, og har fullført 9 år grunnskole uten at lærere eller andre har fanget opp hens spesielle væremåte. Eller ihvertfall ikke gått videre med det. Så dermed såvidt jeg vet ikke blitt utredet for væremåten.

Ingen i slekten snakker høyt om at han er spesiell. Men samboeren min og innad i kjernefamilien min har pratet om det. Hen skiller seg jo ut i familieselskap. Men ingen kan sette fingen på hva det kan være for noe. Hen er som nevnt sosial, og stort sett alltid godt humør. Smiler masse. Er empatisk og imøtekommende. Dermed har vi egentlig sett bort i fra autismespekteret…Selv om mye med væremåten og talen minner veldig om det. Hen viser også en del tegn til sosial uintelligens selv hen aldri mener noe vondt med det.

Hen slet på grunnskolenes mobbing pga personligheten. Men gikk ut av grunnskolen med ok karakterer og har fullført en populær høyere utdannelse med gode karakterer. Hen får likevel ikke jobb etter 3 år med søking. Har nå kun ‘strøjobber’ delvis via Nav.

Har truffet flere som denne typen oppigjennom årene. Men som ikke har noen diagnose og klart seg greit skolemessig. Bla en jeg studerte bachelour med som i grunnen var nokså lik i væremåte. På en måte samme ‘diagnose’…?

Hva kan dette være for noe?

Kjenner dere noen tilsvarende det jeg prøver å beskrive? Eller noen som minner om slik jeg beskriver denne personen…og som har en diagnose?

Dette er en så fin og munter person. Og og får så vondt av hen for å slite sånn sosialt og på jobbmarkedet pga hens spesielle væremåte.

😌

Anonymkode: 186ef...687

[Gjest Glut]

Bygdeorginal ble dem kalt før i tiden 😊

[AnonymBruker]

Glut skrev (30 minutter siden):

Bygdeorginal ble dem kalt før i tiden 😊

Ja jeg vet det. Men da var det jo ingen som ble kalt autister heller;)

Anonymkode: 186ef...687

[AnonymBruker]

Jeg som trodde det alltid fantes et svar på KG i alt🙃 
 

Virkelig ingen som kan hjelpe?

Anonymkode: 186ef...687

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen i personlighetstypen du beskriver, men jeg har heller aldri fått noen diagnose.

I likhet med din slektning ble jeg mobbet som barn, og moren min mener at de sosiale utfordringene mine er en konsekvens av at jeg aldri ble skikkelig «innsosialisert» som barn (hun er pedagog, og har jobbet med barn med utfordringer).

Sliter med å etablere nære vennskapsforhold, men jeg har mange bekjente og har hatt flere dype og meningsfulle parforhold. Klarer meg fint i arbeidslivet, men vantrives voldsomt på arbeidsplasser der det er mange klikkdannelser eller sterkt konkurransepreg. Får tilbakemelding på at jeg er blid og lett kommer i kontakt med folk.

Selv tenker jeg at diagnoser er én sak, men det finnes også en naturlig menneskelig variasjon. Det er ikke alltid det er hensiktsmessig med en diagnose.

Kanskje slektningen din har fått en slags traumatisk skade etter mobbing i barndommen, og derfor er sosialt klønete? Det kan hende at hen er ivrig og imøtekommende mot dere, fordi h*n er trygg på dere? 

Anonymkode: 317ff...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg kjenner meg litt igjen i personlighetstypen du beskriver, men jeg har heller aldri fått noen diagnose.

I likhet med din slektning ble jeg mobbet som barn, og moren min mener at de sosiale utfordringene mine er en konsekvens av at jeg aldri ble skikkelig «innsosialisert» som barn (hun er pedagog, og har jobbet med barn med utfordringer).

Sliter med å etablere nære vennskapsforhold, men jeg har mange bekjente og har hatt flere dype og meningsfulle parforhold. Klarer meg fint i arbeidslivet, men vantrives voldsomt på arbeidsplasser der det er mange klikkdannelser eller sterkt konkurransepreg. Får tilbakemelding på at jeg er blid og lett kommer i kontakt med folk.

Selv tenker jeg at diagnoser er én sak, men det finnes også en naturlig menneskelig variasjon. Det er ikke alltid det er hensiktsmessig med en diagnose.

Kanskje slektningen din har fått en slags traumatisk skade etter mobbing i barndommen, og derfor er sosialt klønete? Det kan hende at hen er ivrig og imøtekommende mot dere, fordi h*n er trygg på dere? 

Anonymkode: 317ff...ccc

Takk for svar og a du deler din erfaring☺️
 

Det ser t som du har klar deg greit etter forholdene med både jobb og  forhold 🌸

Personen jeg snakker sliter både på vennefronten og har aldri hatt et kjærlighetsforhold selv om hen har et helt alminnelig pent utseende og er ekstrovert..

Mobbingen fikk vi høre om i senere tid og den skal ha startet på slutten av barneskolen. Da først og fremst utestenging pga hen ikke passet inn i måten hen snakket og oppført seg på. Hen har aldri vist at hen har vært preget av dette, og ikke en gang foreldrene var klar over det. Fortalte det plutselig i en familiesammenkomst. Hen har alltod hatt noen venner. Men mye mindre i voksen alder.

Hen er helt klart trygg på oss selv om vi ses nokså sjeldent. Kan ta opp alle tema og omtrent ingen filter😅 Er derimot usikker på om det er særlig mot oss hen er så åpen, eller mot ‘alle’.

Vet folk hen har jobbet med i ‘strø’ jobber sier hen er en god kollega det er lett å prate med.

 

Anonymkode: 186ef...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selv tenker jeg at diagnoser er én sak, men det finnes også en naturlig menneskelig variasjon. Det er ikke alltid det er hensiktsmessig med en diagnose.

Nei vi tenker også at det ikke alltod er hensiktsmessig med diagnose. Men kanskje vi kunne forstått hen bedre da?  Kanskje hen selv hadde likt å visst…at ting hadde falt på plass for hen da? På samme måte  som voksne som ikke får diagnose med autismespekteret før uti 20-30 åra, gjerne ofte blir lettet over dette?!

Anonymkode: 186ef...687

[indigob]

MÅ alle som skiller seg ut ha en diagnose ? Herregud. Folk er forskjellige. 

[CorvusCorax]

indigob skrev (6 minutter siden):

MÅ alle som skiller seg ut ha en diagnose ? Herregud. Folk er forskjellige. 

Enig. 

[eveline]

Det er veldig bra at alle er forskjellige.🙂 Så kjedelig om alle hadde vært like.

[AnonymBruker]

eveline skrev (40 minutter siden):

Det er veldig bra at alle er forskjellige.🙂 Så kjedelig om alle hadde vært like.

Ja egentlig enig, men hen sliter jo pga dette. Ingen gode venner, får ikke kjæreste. Ingen vil ansette hen pga hen er merkelig.

I denne sammenheng ville kanskje en diagnose hjelpe hen på vei for at vi kan forstå bedre og hen kan forstå seg selv bedre? 

Anonymkode: 186ef...687

[AnonymBruker]

Kjenner meg på en måte litt igjen, har ingen diagnoser elns, men sliter med det sosialet. Syns selv at jeg er merkelig og sosialt klein. Når jeg er på skole eller jobb må jeg som oftest “ta på en maske“ for å ikke veldig merkelig😅
Men dette er noe som er ganske så slitsomt og gir en følelse av utmatelse da en kommer hjem, veldig kjipt. Men heller det en å virke merkelig for min del🙄

Anonymkode: 36572...b8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kjenner meg på en måte litt igjen, har ingen diagnoser elns, men sliter med det sosialet. Syns selv at jeg er merkelig og sosialt klein. Når jeg er på skole eller jobb må jeg som oftest “ta på en maske“ for å ikke veldig merkelig😅
Men dette er noe som er ganske så slitsomt og gir en følelse av utmatelse da en kommer hjem, veldig kjipt. Men heller det en å virke merkelig for min del🙄

Anonymkode: 36572...b8f

ikke virke veldig merkelig*

Anonymkode: 36572...b8f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja egentlig enig, men hen sliter jo pga dette. Ingen gode venner, får ikke kjæreste. Ingen vil ansette hen pga hen er merkelig.

I denne sammenheng ville kanskje en diagnose hjelpe hen på vei for at vi kan forstå bedre og hen kan forstå seg selv bedre? 

Anonymkode: 186ef...687

Hen høres fortsatt ganske ung ut? Kan hende hen er litt ekstra usikker pga mobbingen, og trenger litt ekstra tid på å bli trygg på seg selv.

Du sier at hen også viser en del tegn til sosial uintelligens selv hen aldri mener noe vondt med det. Har du noen eksempler?

Anonymkode: 81c1a...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hen høres fortsatt ganske ung ut? Kan hende hen er litt ekstra usikker pga mobbingen, og trenger litt ekstra tid på å bli trygg på seg selv.

Du sier at hen også viser en del tegn til sosial uintelligens selv hen aldri mener noe vondt med det. Har du noen eksempler?

Anonymkode: 81c1a...8c4

Feks en middag i familieselskap hos tante utenbys der det blir invitert noe som tydeligvis ikke fallt smak, sier hen høyt; «får vel bare prøve å tvinge meg i det da» Sier det i mens det gryntes på nesen og samtidig et lite smil. Spiser da gjerne opp hele porsjonen og forsyner seg med full tallerken igjen…som står omtrent urørt..Og spør om hen kan slå det ut..

Det naturlige ville jo vært og ikke sagt et ord om det om det ble servert noe man ikke likte, men typisk denne personen å gjøre et stort nummer ut av det😨

Spør ellers folk om spørsmål uten filter som hen ikke tenker på kan virke sårende. Feks en ganske overvektig ung slektning som røyker og fikk hjerteproblemer. Alt tydet jo på at det skyldest overvekten og røyken. Men hen måtte likevel spørre høyt slik at alle hørte på om hva personen selv trodde var grunnen til hjerteinfarktet. Kan også legge ut om sine egne intime helseproblemer uten å tenke over hva som er tabu eller ikke. Sånne ting. Har i tillegg svært dårlig og tørr humoristisk sans. På skikkelig nerdenivå. Har liksom ikke de rette kodene fo hva som kan finnes morsom eller ikke..på noen plan.

 

Anonymkode: 186ef...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Feks en middag i familieselskap hos tante utenbys der det blir invitert noe som tydeligvis ikke fallt smak, sier hen høyt; «får vel bare prøve å tvinge meg i det da» Sier det i mens det gryntes på nesen og samtidig et lite smil. Spiser da gjerne opp hele porsjonen og forsyner seg med full tallerken igjen…som står omtrent urørt..Og spør om hen kan slå det ut..

Det naturlige ville jo vært og ikke sagt et ord om det om det ble servert noe man ikke likte, men typisk denne personen å gjøre et stort nummer ut av det😨

Spør ellers folk om spørsmål uten filter som hen ikke tenker på kan virke sårende. Feks en ganske overvektig ung slektning som røyker og fikk hjerteproblemer. Alt tydet jo på at det skyldest overvekten og røyken. Men hen måtte likevel spørre høyt slik at alle hørte på om hva personen selv trodde var grunnen til hjerteinfarktet. Kan også legge ut om sine egne intime helseproblemer uten å tenke over hva som er tabu eller ikke. Sånne ting. Har i tillegg svært dårlig og tørr humoristisk sans. På skikkelig nerdenivå. Har liksom ikke de rette kodene fo hva som kan finnes morsom eller ikke..på noen plan.

 

Anonymkode: 186ef...687

Grunnen til at vi likevel ikke tenker noe vondt om personen, er fordi hen viser seg som et godt menneske generelt. Viser medfølelse og er raus. Aldri sur eller grinete når han sier disse rare tingene. Alltid godt humør. Hen forstår bare ikke det er feil tydeligvis. Og tror ikke hen skjønner selv heller at andre syns hen er rar.

Anonymkode: 186ef...687

[AnonymBruker]

Høres ut som Aspergers.

Anonymkode: ed9b6...54d

[AnonymBruker]

Første jeg og tenkte var aspergers. Ikke sikkert det er det altså. Men mange med høyt fungerende autisme (som er det aspergers er) er både empatiske og snille. Mange har lært seg hvordan de skal oppføre seg. Men så skinner det litt gjennom likevel her og der.

Anonymkode: 36927...748

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Grunnen til at vi likevel ikke tenker noe vondt om personen, er fordi hen viser seg som et godt menneske generelt. Viser medfølelse og er raus. Aldri sur eller grinete når han sier disse rare tingene. Alltid godt humør. Hen forstår bare ikke det er feil tydeligvis. Og tror ikke hen skjønner selv heller at andre syns hen er rar.

Anonymkode: 186ef...687

Hm høres merkelig ut. Kan du komme med noen eksempler på måten hen snakker på ellers som kan fremstå som rart?

Anonymkode: 91818...684

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som er litt slik du beskriver. Jeg tror at hvis man opplever å bli mobbet og er mye usikker som barn, så gjenspeiler det seg i voksenlivet. Blir man konstant hakket på så blir man ofte en «raring» uten at det trengee å være diagnoser bak. Når det er sagt, så kan man fint ha asbergers-tendenser og ha det i mild versjon, og likevel være nokså oppegående. Mange med slike utfordringer sliter fordi de ofte forstår selv at de er annerledes.

Anonymkode: 281b4...a9e