Er du glad i din mor?

[Blondine]

Hun er død, men var veldig glad i henne❤️

[AnonymBruker]

Overhodet ikke!! Jeg håper hun dør asap! Tenker på henne hver gang det er snakk om kvinner som før i ulykker. Senest i dag. To damer som er døde etter lynnedslag i Hareid. Hun er en del på turer, så kunne vært henne. Hun er mest med mannen sin da, ikke andre damer så tviler på at det er henne. 
 

Like skuffa hver gang. 
om jeg fikk valget mellom å vinne i Lotto eller at hun døde, hadde jeg ikke valgt Lotto for å si det sånn. 

Anonymkode: 4f58a...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde vært interessant å samtidig høre om mammaen "gav vekk" de som svarer tildig i livet. Mamma satte meg bort til dagmamma fra jeg var 3 måneder fordi hun studerte og skulle fokusere på jobb. Jeg hadde åttetimers dager i barnehagen fra 1-7 år. Lange dager med skole og sfo etterpå det. Så mamma kanskje 2 timer på ettermiddagen og kvelden hjemme. Vi har aldri hatt nært forhold. Syns det er vanskelig som voksen.

Anonymkode: 20b74...b58

Jeg var aldri i barnehage eller hos dagmamma. Vi har likevel ikke et nært, fortrolig forhold. Jeg var mye ensom som barn, det var blitt vanlig å gå i barnehage da jeg var barn, så jeg var den eneste i nabolaget som var hjemme. Foreldrene mine ville ikke bruke barnehage av prinsipp. Jeg følte vel egentlig aldri at det var fordi mamma ville være sammen med meg.

Anonymkode: efb88...a76

[Sheik]

Nei. 

[AnonymBruker]

Tja og nja. Er jo glad i mamma, og ville blitt lei meg om hun døde nå. Samtidig har mammas omsorg opp i gjennom vært av og på, tidvis kjølig og preget av mye avvisninger og silent treatments. Mamma var mye deprimert i min barndom, uten at hun noen gang tok tak i helsa si. Dette har vært med på å gjøre at jeg har fått en del uheldige ettervirkninger og dårlig psykisk helse selv, som jeg nå gjennomgår i terapi. På hennes eldre dager har mamma i tillegg blitt både rasist og homofob, noe som gjør henne lite empatisk i mine øyne. Dessuten stadig mer vanskelig å ha å gjøre med på generelt grunnlag. Det går ikke å snakke med henne om ting som er viktig for meg, for hun er mest opptatt av seg selv. Det er rett og slett et vanskelig forhold, men vi snakkes og møtes jevnlig. 

Anonymkode: dde37...662

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var aldri i barnehage eller hos dagmamma. Vi har likevel ikke et nært, fortrolig forhold. Jeg var mye ensom som barn, det var blitt vanlig å gå i barnehage da jeg var barn, så jeg var den eneste i nabolaget som var hjemme. Foreldrene mine ville ikke bruke barnehage av prinsipp. Jeg følte vel egentlig aldri at det var fordi mamma ville være sammen med meg.

Anonymkode: efb88...a76

Så rart å se noen med motsatt erfaring av meg, men med samme resultat. Den siste setninga di gjelder meg også... 

Anonymkode: 20b74...b58

[Gjest Saph]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hadde vært interessant å samtidig høre om mammaen "gav vekk" de som svarer tildig i livet. Mamma satte meg bort til dagmamma fra jeg var 3 måneder fordi hun studerte og skulle fokusere på jobb. Jeg hadde åttetimers dager i barnehagen fra 1-7 år. Lange dager med skole og sfo etterpå det. Så mamma kanskje 2 timer på ettermiddagen og kvelden hjemme. Vi har aldri hatt nært forhold. Syns det er vanskelig som voksen.

Anonymkode: 20b74...b58

Så bare moren min 7 dager i måneden i tre år fra jeg var to til jeg var 5, og så gikk jeg i barnehage fra 8 til 16 til jeg begynte på skolen og Sfo etter det. 

Mamma er en av favorittpersonene mine. Har alltid hatt et godt forhold. Bortsett fra noe kaos i tenåra da jeg hatet alle. 

[indigob]

Jeg er glad i min mamma, men jeg liker hun ikke.. 

[Bokdamen]

Min mor er død, men hun var helt fabelaktig og jeg var usigelig glad i henne ❤️ Min største sorg i livet er at hun og mine barn ikke fikk oppleve hverandre.

[Pakini]

Ja det er jeg, men hun har ikke vært en super omsorgsperson for sine barn. Så jeg har veldig lite med hun og gjøre. Og det er helt greit. 

[Gjest Melise__87]

Slettet

Endret 4. juli 2021 av Melise__87

[Realverdien]

Ja, dessverre var jeg glad i mor. Vi ville nok hatt det langt bedre om hun døde da vi var små.

Tror generasjonen mødre som ble født etter krigen havnet i en vrien situasjon der de ble forventet å gå inn i arbeidsmarkedet samtidig som de bare hadde hjemmeværende mor selv som rollemodell for omsorgsrollen. Samtidig hjalp fedrene lite til, og de små barnekullene hadde sjelden en storesøster som kunne hjelpe mor med minstemann, hun var jo uansett på skolen. Mange mødre klarte ingen av delene i arbeid/omsorgsrollen. Mange klarer det vel enda ikke i dag.

[Lorieen]

Nei, det er jeg ikke.

[AnonymBruker]

Tydelig at mange ikke egner seg som foreldre og aldri burde ha hatt barn når jeg leser disse svarerene.

Jeg er veldig glad i moren min heldigvis. 

Anonymkode: d2450...5d9

[temolitus]

Jeg elsker mamma høyere enn noen andre❤️

[Gjest loveli]

Håper hun dør, så nei.

[AnonymBruker]

Nei. Hun lever dessverre enda, gleder meg til hun dør.

Anonymkode: 2335d...f4c

[AnonymBruker]

Jeg har et komplisert forhold til moren min, hun har skadet meg emosjonelt. Allikevel er jeg glad i henne, skulle ønske hun kunne ha fått veiledning, at det fantes et sånt tilbud da jeg var liten. Men hun hadde nok ikke takket ja til det uansett, for hun vet alltid best selv.

Så jeg har det best om vi ikke sees så ofte.

Anonymkode: ac96d...827

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 4ee80...364

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Tydelig at mange ikke egner seg som foreldre og aldri burde ha hatt barn når jeg leser disse svarerene.

Jeg er veldig glad i moren min heldigvis. 

Anonymkode: d2450...5d9

Det er derfor det egentlig er bra at det er mere akseptert med frivillig barnløse kvinner i dag enn det har vært tidligere, og at det er lettere for kvinner å være selvstendige i dag. Selv om jeg synes jeg har verdens beste mor, så vet jeg ganske sikkert at jeg ikke hadde likt eller passet til å være mor selv og har derfor valgt å ikke bli det. 

-TS

Anonymkode: 4c064...e22