Chiquita og Bananmannen 2

[Gjest Chica]

Gratulerer så masse!

[minnimy]

OI GRATULERER SÅ MYE

skal si det gikk fort når det først begynte,veldig bra.kos dere masse

[Gjest Zenta]

Gratulerer kjempemasse :grine2:

[Holly Hobbie]

Gratulerer!!

:grine2:

[cappocino]

GRATULERER MED LILLEBANAN!!!!!!

[April]

Gratulerer så mye

[Cr@sh]

GRATTIS!

[Peony]

Oi, det var kjapt!

:grine2:

GRATULERER MED MINIBANANEN! :grine2:

[monja]

Gratulerer med minibananen!!!!!

[Fibonacci]

Gratulerer med prinsen!

Håper dere koser dere masse!

[Gjest Epona]

Gratulerer gratulerer!!

Både med bursdagen i går og ikke minst fødselen av minibananen i dag!!! :grine2:

[liv]

Gratulerer kjempemasse

[Pepita]

Gratulerer!

[Lizzie]

Gratulerer så masse Chiquita, nå ble jeg ordentlig glad! Kos dere med mini-bananen!

[Susanna]

GRATULERER SÅ MYE MED LILLE BANAN!!

:grine2:

[Zianta]

Gratulerer Bananfamilien med sitt nyeste medlem.

Håper du får en fin barselstid.

[Sun Mei]

Gratulerer så innmari mye

[Furstina]

Gratulerar till lillebrorbananen!

[Chiquita]

Tusen takk, alle sammen.

Det hele startet natt til mandag 22.mai rundt kl 3, da jeg kjente en rar smerte nede på høyre side av magen.

Vel, kanskje det kom av all kakespisinga dagen før? (da hadde jeg jo bursdag)

Gikk på do, siden jeg alikevell var våken.

tilbake i senga kom denne smerten enda en gang, og jeg greide jo ikke å unngå å tenke på hvordan fødselen med Lillebanan startet. Men det var ikke slik - da var det mer "vondt-i-magen-og-må-på-do-NÅ-smerter".

Jaja, tiden gikk, og smerten kom og gikk.

Kl 05.25 la jeg inn dette innlegget på www.snartmamma.com i mai-klubben.

http://www.snartmamma.com/plassen/sh...d.php?t=219098

og jeg gikk da og vekte mannen, som med ett ble veldig våken.

05.30 ringte jeg føden, og fikk beskjed om at jeg fikk komme inn om jeg ville, men at det nok ikke hastet.

Jeg tak meg så en runde inn i dusjen for å se om det jeg trodde måtte være begynnelsen på riene forrandret seg, eller ikke.

Mannen ringte til mamma samtidig, og hun kom etter ca 15 minutter.

05.50 ringte jeg ambulansen, og 06.00 reiste jeg hjemmefra i en gul bæ-bu-bil.

Smertene kom som litt sterke mens-smerter ca hvert 3.-4. minutt, og jeg følte meg egentlig litt hysterisk som tok ambulanse de 10 milene inn til sykehuset. For det gjorde jo egentlgi ikke spesielt vondt.

Følte at ambulansepersonalet kikket rart på meg, og lurte på om det virkelig var nødvendig å kjøre meg...

Jaja

Etter 5 mil skulle vi treffe en jordmor som skulle ta en sjekk av meg, og avgjøre om hun skulle bli med ambulansen videre, eller om det var trygt at jeg fortsatte turen "alene".

Som sagt, så gjort.

Jordmor ble "funnet", og vi satt og snakket litt i ambulansen. Ut fra hvordan jeg så ut, og hvordan jeg beskrev riene, så mente hun nok at hun ikke trengte å være med videre. Men hun skulle ta en innvendig undersøkelse alikevell, for å se hvordan det lå ann. Max 2-3 cm åpning var det hun så for seg...

Vel, undersøkelsen foretatt ca 06.50 viste 8-9cm åpning, og en svært spent fosterhinne!!!!

Vel, det var da ingen tvil - hun ble med de siste 5 milene til sykehuset...

Og ambulansen fikk da "plutselig" fart på seg.

Fra å kjøre rolig i kø uten hverken blålys eller sirene (fartsgrensen) de første 5 milene så gikk det "plutselig" i en litt større fart resten, gitt...

07.15 gikk vannet, og 07.20 var jeg fremme på sykehuset. Fremdeles var det ikke noe vondere enn hva det hadde vært hele tiden. Tenk at det er mulig, da...!!!!

Inn på føden, og over i en fødeseng.

Hvordan føler jeg meg? Jo da, helt fin, svarer jeg.

Jordmor og barnepleier kikker rart på meg. De vil ikke forlate fødestua, for de mistenker at dette går raskt.

Vel, raskt og raskt, tenkte jeg.

Har en liten kant igjen fremdeles, og riene er ikke noe vondere eller lengre.

Men så, rundt kl 07.40 skjer det noe, da kommer den første rien som er VOND.

Og den ble etterfulgt av 2 til før jeg får den første pressrien.

og etter to pressrier er gutten ute - kl 07.52..

Dette vil jeg i var en helt perfekt fødsel.

Ikke vond (12 min med vonde rier kan jeg ikke telle)

Ikke en rift

Og en perfekt sønn på 51cm, nesten 3900g og 37cm rundt hodet.

Det var føde-boom på sykehuset når jeg var der, men det var ikke jeg som okkuperte fødestuen så lenge i allefall

03.00: våknet

05.25: vekte mannen

06.00: dro med ambulansen

06.50: 8-9 cm åpning

07.15: vannet går

07.20: fremme på sykehuset

07.40: første vonde rie

07.52: gutten ute

Nesten 5 timer fra start til slutt skal jeg ikke klage over i allefall

[liv]

Det var en liten gutt som plutselig fikk det travelt med å komme ut ser jeg. Det er jo lov å håper på en så rask fødsel!

Lykke til som tobarns mor!