Hvilke tanker har dere om folk som blir får barn rundt 45 års alder?

[AnonymBruker]

Så fint for deg! Selv er jeg helt fullstendig ferdig med å ha små barn. Så jeg tenker vel også «heller deg enn meg».

Anonymkode: 8839a...31f

[AnonymBruker]

Statistisk sett vil barnet være 40 år før du blir tatt av dage. Det er ikke uhåndterlig. 
Ja, barnet vil få godt voksne foreldre, men er der noe annet negativt? Barnet vil også få noen erfarne foreldre, søsken, kjærlighet og sikkert alt annet det trenger for et godt liv.
Orker du og har lyst, så gjør du det. Likegyldig hva andre tenker. Ingen foreldre er på noen måter "perfekte"

Anonymkode: 0a47b...fbd

[Dianah]

Brunello skrev (11 timer siden):

Det argumentet kan brukes på at sterkt overvektige og røykere ikke bør gå barn også som relativt unge. Synes du det er greit?

Jeg tenker mitt om folk som har barn som lever en usunn livsstil, ja. Det har ingenting med fordommer mot vekt etc. å gjøre, om man er barnløs er det kun en selv og eventuell partner det går utover - dersom man har mulighet til å styre sånt (jeg er klar over at enkelte er lettere disponert for overvekt etc enn andre). 

Men igjen, dette er fordi jeg ønsker å gi mine fremtidige barn så mye tid sammen med meg og min partner som mulig, samt at jeg mener at man som foreldre bevisst og ubevisst lærer barn om sunne livsstilsvaner. 

Endret 27. juni 2021 av Dianah

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2021 den 17.00):

Syns det er altfor sent. Har foreldre som fikk meg som 41 og jeg syns det var gammelt. Jeg er 30 nå og attpåkladd. Så er på en måte enebarn da mine eldre søsken nærmer seg 50. 

En ting er å få meg som 40 åring, men at jeg er «enebarn» i tillegg er kjedelig. Vokste opp alene med eldre foreldre som ikke orket stort. Pappa var også uføretrygdet da jeg var 10 år. 

Syns det er kjipt at de er såpass gamle at jeg kan miste de når som helst å at alt er vanskelig for dem. 

Fikk mine barn tidlig fordi jeg ikke ønsket at de skulle få gamle foreldre. 

Tenk litt på barnet å ikke kun dere selv. 

Anonymkode: 1133f...dbd

 

Jeg er noenlunde samme alder som deg og moren min var 40 da jeg ble født mens faren min var i 20-årene. Faren min døde først. Det er dessverre ikke noen garanti å få foreldre som lever til du blir gammel selv, bare fordi de valgte å få barn i 20-årene. Jeg har også eldre søsken, men følte meg aldri ensom da jeg vokste opp. Jeg ble kanskje mer vant til å henge med voksne folk, men jeg hadde alltid mange venner og ble kjent med andre barn da vi reiste på ferier. Moren min orket ikke så mye, men det var ikke pga alder men mer pga uførhet. Finnes nok av spreke damer i 40-årene og 50-årene som holder seg i god form og spiser sunt. Det høres ut som TS er i god nok stand til å bli mor på nytt tross høy alder, så synes det er feil å kalle henne egoistisk. Finnes også folk som synes å få barn i alderen 35-39 år er helt sykt også, så folk er definitivt forskjellige. 

Anonymkode: 1f2ed...f07

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Statistisk sett vil barnet være 40 år før du blir tatt av dage. Det er ikke uhåndterlig. 
Ja, barnet vil få godt voksne foreldre, men er der noe annet negativt? Barnet vil også få noen erfarne foreldre, søsken, kjærlighet og sikkert alt annet det trenger for et godt liv.
Orker du og har lyst, så gjør du det. Likegyldig hva andre tenker. Ingen foreldre er på noen måter "perfekte"

Anonymkode: 0a47b...fbd

Du har rett i det :)  Ja, hvis jeg lever til jeg er 85 år, så vil barnet allerede være rundt 40 år.  Takk for positivt svar:) Liker slike posiive svar .

Forstår samtidig at folk er negative til det. Jeg ønsket selv å være helt ferdig med barn før 30 årsdagen min. Det begynte bra. Jeg ble gravid som 19 åring og fikk to barn tett etter hveandre.  Jeg var veldig gira på å få flere barn så fort som mulig. Men så ble det ikke slik av ufrivillige grunner, men ønsket var sterkt i ganske mange år. Det ble på en måte en kamp. 

Er noen som nevner i tråden : Ja, så du har ikke egg igjen engang, og derfor velger du eggdonor. Det stemmer ikke. En lege på klinikk i Norge har tatt ultralyd, og sagt at jeg har en uvanlig og ganske stor eggreserve igjen, med tanke på alder. Det er ikke vanlig at en kvinne i min alder har så stor eggreserve. Den er som en fullt fruktbar kvinne. Men vi vet ikke noe om kvaliteten på eggene. Og siden min mann ikke har barn fra før, så mente både klinikk i Norge og i utlandet at  det beste er å kjøre på med eggdonor, for det blir mye att og fram til utlandet dersom vi ikke lykkes med egne egg. Samtidig er det best å ikke risikere defekter pga det. De ga meg 50 prosent sjanse på å lykkes med donoregg. De vet ikke kvaliteten på eggene, men de vil forholde seg til boken om at det normalt sett er lav sjanse for å lykkes med egne egg.

Folk i tråden sier at de vil forstå det dersom jeg var barnløs. Men hva med min mann? Må vi begge være barnløs for at det er til å forstå? 

Det som er verst er at jeg må gjennom ivf, med hormonbehandling, plutss mulig graviditet i min alder. Det er det som jeg gruer meg mest til. Men jeg er i god fysisk form, og ikke så redd for å skulle ta vare på et barn igjen.  Det er kun svangerskapet, og hormonbehandlingen som er mest ubehagelig å tenke på. Jeg forstår det slik at de fleste i tråden tenker mest på dette med å være i form til å ta seg av barnet, og at man kan dø ifra barnet. Jeg forstår tankene, og greit å få litt formeninger om det. Fint å kunne veie opp argumentene. 

 

 

Anonymkode: baace...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2021 den 11.19):

Jeg synes ikke noe om ivf generelt, spesielt ikke i de tilfellene familien ikke dekker alle kostnader selv.  Jeg tenker at når du ikke blir gravid naturlig er det kroppen din som sier i fra at du ikke bør få barn.

Men jeg hadde jo ikke sagt noe av dette til deg. Hadde du vært min venn eller min søster ville jeg gledet meg sammen med deg over det kommende barnet, strikket babyteppe og hentesett, og latt mine tanker forbli mine tanker.

Anonymkode: 4534f...ae9

For et idiotisk svar

Anonymkode: 62b0d...3a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2021 den 18.36):

Kunne aldri tenke meg å bli gravid i midten av 40-årene. Når ungen er 10år er du 55år. Bestemoralder. 
Man kan fint være frisk og rask, men sprek og ha energi som en ordinær 20-30åring? Absolutt ikke. 

Anonymkode: 39d45...5a2

Det kan man vel.

Anonymkode: 62b0d...3a9

[AnonymBruker]

Dianah skrev (På 25.6.2021 den 14.47):

Jeg tenker at man bør ha barnets beste i tankene. Etter min oppfatning er det mange negative faktorer som kommer inn i bildet, inkludert at foreldrene er eldre. 

Mine foreldre var henholdsvis 32 og 34 da de fikk meg, og for å si det sånn; jeg føler de er i øverste sikte, og jeg hadde ikke satt pris på at de var ti år eldre. Faren til min eks var 45 da han fikk min eks-mann, og han gikk bort tidlig på grunn av kreft. Jeg har dessverre sett flere jeg bryr meg om miste middelaldrende foreldre tidlig. 

Jeg synes ikke at "noen skal få oppleve å bli forelder ", er en god grunn, jeg tenker at man bør sette barnets beste først. 

På samme måte tenker jeg at det er mulig å få et barn å være glad i som allerde har behov for foreldre, for eksempel som fosterforeldre. Jeg skjønner at det ikke blir samme opplevelse, men jeg tenker også at biologien finnes av en grunn.

Hadde jeg gitt uttrykk for dette til noen jeg kjenner? Nei, og jeg hadde respektert valget deres, men dette er min 110% ærlige mening.

Min mann ble født da foreldrene var 42 og 44

Anonymkode: 62b0d...3a9

[AnonymBruker]

Ingen kan si at en 45-åring ikke har overskudd nok, uten å kjenne 45-åringen. Det er så enormt store forskjeller. 

TS, bare du og dine nære vet hva som er riktig. Lytt til dine nære, ikke folk på kg. 

Anonymkode: 2db8a...af1

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en uting å få barn så sent. Barnet er mer utsatt for sykdommer etc. Og du vil være på alder med en bestemor når barnet når tenårene. 
 

 

Anonymkode: c18ab...ce5

[Littlekolibri]

Hvis man har god helse, har stell på livet sitt og ikke noen meget alvorlige sykdommer i familien / genene og at man har en pappa og mamma sammen helst osv så hvorfor ikke? Bør være ganske sportslig av seg og veldig energisk tenker jeg.. er sikkert et pluss for barnet om du 15 år seinere når du er 60 holder deg bra i kroppen og kanskje kler deg litt bra + kanskje ikke klippe den jævligste ‘’kjerring sveisen’’ hos frisør? Hehe...,Ta vare på seg selv rett og slett ..så er sikkert AKKURAT DET et pluss for din15 år gamle ungdom som skal passe inn i samfunnet og på skole ect...

men ellers syntes jeg slettes ikke man er gammel som 45 åring!! Langt derffra! Men ifra 67 og opp begynner man kanskje å bli litt gammel ja... tenker nå jeg da hvertfall...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg synes det er en uting å få barn så sent. Barnet er mer utsatt for sykdommer etc. Og du vil være på alder med en bestemor når barnet når tenårene. 
 

 

Anonymkode: c18ab...ce5

Hvilke sykdommer, hvis man ekskluderer de man finner før 12 uker ved NIPT test?

Hvilken bestemor?

Anonymkode: 2db8a...af1

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når du ikke kan bli gravid naturlig, så er det en grunn til det. Du har fått 2 barn...

Anonymkode: 16580...750

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det kan man vel.

Anonymkode: 62b0d...3a9

Nei

Anonymkode: 16580...750

[Blomsterpotta]

Kjenner jeg blir sliten bare av tanken på nattevåk, passe på ett barn hele tiden, bhg, skole, lekser, kjøring hit og dit. Ansvar i minst 18 år!! Nei takk, nå passer jeg bedre til å passe barnebarn. De kan leveres og jeg virkelig nyter stillheten da de har reist hjem igjen. 

[Gjest Hvemsomhelst]

Tenker at  Jeg hadde aldri orket det, for da hadde jeg selv voksne barn og visste hvor krevende det var.  Men jeg kan ikke vite hva de på 45 selv føler.

[AnonymBruker]

Når man er 45 år så synes jeg at man kan la vær å få barn, da er man for gammel uansett hvilket kjønn man er.

Man skal være i stand til å følge barna opp og det er ikke til å komme vekk fra at mange får helsemessige utfordringer med alderen, ja jeg vet at det kan man få når man er 25 og men sjansen er høyere jo eldre man er.

Bare det siste året så har jeg to bekjente med livmorhalskreft,  tre barn på trinnet har mistet en forelder, 4 er i gang med kreftbehandling for 2 av de ser det skikkelig dårlig ut.  Dette er voksne mennesker mellom 40 og 55 med barn i barneskolen. Man blir mer sliten jo eldre man er når man har barn, uansett hvordan man føler seg og det pjattet om at man føler man har en annen ro over foreldrerollen det endrer ikke den biologiske alderen.

Å få barn vil alltid være et egoistisk valg, men å få barn når man er så gammel er hakket mer egoistisk og selvsentrert.

 

Anonymkode: 39fd7...a3c

[AnonymBruker]

Bemerker meg at noen mener det er egoistisk å få barn når man er "gammel." Har dere tenkt over hvor mye bedre økonomi og livserfaring mange har når de er 45? Er slett ikke overbevist om at det beste for barnet er å ha unge foreldre. Energi er ikke nødvendigvis den viktigste kapitalen man kan ha som forelder.

Anonymkode: 7cc73...576

[AnonymBruker]

Jeg er 42 år og har 2 små under 4 år. Når jeg lese tråden, kjente  jeg personlig først og fremst på at det var litt godt med bekreftelse på at det er normalt å være megasliten og kanskje særlig fordi jeg ikke er lengre er en sprek energibombe🙃 Men ELSKER samtidig småbarnslivet og alderen i seg selv er ingen hindring for oss. Dette er mine første og jeg sitter med samme følelsen som de fleste andre mødre ‘HVA hadde livet mitt vært uten dem!❤️
 

I sin situasjon ts, så tenker jeg at dette barnet er HELDIG. Det er godt planlagt og etterlengtet. Det vil få uendelig mye kjærlighet. Det vil vokser opp i et av verdens beste land og kommer ikke til å mangle noe. Det vil bli et rikt barn. På både kjærlighet og ressurser. Alderen burde virkelig ikke bety noe her. Dette barnet kommer til å få det fantastisk godt❤️

Anonymkode: d2149...8b5

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Når man er 45 år så synes jeg at man kan la vær å få barn, da er man for gammel uansett hvilket kjønn man er.

Man skal være i stand til å følge barna opp og det er ikke til å komme vekk fra at mange får helsemessige utfordringer med alderen, ja jeg vet at det kan man få når man er 25 og men sjansen er høyere jo eldre man er.

Bare det siste året så har jeg to bekjente med livmorhalskreft,  tre barn på trinnet har mistet en forelder, 4 er i gang med kreftbehandling for 2 av de ser det skikkelig dårlig ut.  Dette er voksne mennesker mellom 40 og 55 med barn i barneskolen. Man blir mer sliten jo eldre man er når man har barn, uansett hvordan man føler seg og det pjattet om at man føler man har en annen ro over foreldrerollen det endrer ikke den biologiske alderen.

Å få barn vil alltid være et egoistisk valg, men å få barn når man er så gammel er hakket mer egoistisk og selvsentrert.

 

Anonymkode: 39fd7...a3c

Jeg synes ikke det er selvsentrert. Jeg fikk første barnet da jeg var 20 år. Andre barnet kom da jeg var 23 år. Jeg føler meg mye mer moden for rollen nå enn den gangen. Økonomien er trygg, til motsetning fra den gangen. Jeg fikk dessuten alvorligste graden av celleforandringer i den tiden. Da var jeg veldig ung,. Jeg fikk laserbehandling og ble frisk igjen, men det var utrolig flaks at det ble oppdaget. Så man kan bli syk uansett alder. Jeg slet mer med helsen i tyveårene enn hva jeg gjør nå. 

7 hours ago, AnonymBruker said:

Bemerker meg at noen mener det er egoistisk å få barn når man er "gammel." Har dere tenkt over hvor mye bedre økonomi og livserfaring mange har når de er 45? Er slett ikke overbevist om at det beste for barnet er å ha unge foreldre. Energi er ikke nødvendigvis den viktigste kapitalen man kan ha som forelder.

Anonymkode: 7cc73...576

Det er hva jeg har. Bedre økonomi og livserfaring. Men jeg har også mye energi. Jeg trener mye, og har veldig god fysisk form. 

Anonymkode: baace...bd6