Dere som har en ufordragelig mann, jeg lurer på en ting..,

[AnonymBruker]

Hva tenker du når han kommer med stikk, frekkheter, og generelt uhøffelig oppførsel mot andre? Mot din familie, dine venner og sånn?

Eller hva med når han gjør det mot deg, fremfor dine kjære?

Er det flaut? Blir du ille berørt? Forsvarer du den som mottar giften? Stiller du deg bak han, med en stille aksept? Bortforklarer du? 

Det er jo ikke slik at ikke alle ser, eller snakker om det. Diskusjonen som går jo på spekulasjoner om hva du blir utsatt for bak lukkede dører, eller om du bare er uten ryggrad, feig. 

Nå har vi hatt en familie helg 🤮 alle er enige om at det var trist å få noe slikt giftet inn i familien. Venner og fjernete slekt kommenterer også. 

Det finnes vel «sånne» i de fleste familier, og vennegjenger. Så det må jo være relativt mange der ute som er «ansvarlig» for å få «en sånn en» inn i familien, slekta, eller gjengen. 

Så derfor lurer jeg på hvordan det føles for den som er den ansvarlige for å ødelegge for andre sammenkomster, som tradisjonelt har vært koselige? 

Jeg vil anta at de fleste har selv innsikt nok, og kanskje noen har lyst å dele sine tanker om dette anonymt på nettet?

Anonymkode: 1d566...bd8

[AnonymBruker]

Er det du som er gift med denne mannen? Hvis ja, hvorfor drar du ikke?  

Anonymkode: fc42e...0e2

[CorvusCorax]

Har du selvinnsikt så flytter du. Hvorfor er du sammen med en mann du synes er ufordragelig. Utnytter du ham økonomisk? 

[AnonymBruker]

Det er ikke jeg som er gift med denne mannen. 

Jeg forstår bare ikke hvorfor hun ikke setter foten ned. Forsøker bare å forstå hun som er gift med han. Jeg kjenner jeg blir irritert på henne, og det er kanskje ikke fair.

Derfor lurer jeg på hvordan hun tenker og føler, fra andre som er i tilsvarende situasjon.

Anonymkode: 1d566...bd8

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er ikke jeg som er gift med denne mannen. 

Jeg forstår bare ikke hvorfor hun ikke setter foten ned. Forsøker bare å forstå hun som er gift med han. Jeg kjenner jeg blir irritert på henne, og det er kanskje ikke fair.

Derfor lurer jeg på hvordan hun tenker og føler, fra andre som er i tilsvarende situasjon.

Anonymkode: 1d566...bd8

Kanskje hun ikke oppfatter ham som ufordragelig? Kanskje hun er underkuet? 

[AnonymBruker]

Noe som heter fornektelsesfasen...

Anonymkode: a6a2b...f89

[AnonymBruker]

Svigermor er gift med en delvis sånn. Han er ikke slem/voldelig men hvis du slår opp ordet egoist i ordboka, så finner du bilde av han.

Bortsett fra å jobbe (vanlig 8-16, jobb med fri helger og helligdager) gjør han ikke noe annet enn og sove middag, sitte på sin brede bak, se på tv å spise peanøtter. Absolutt alt av arbeid med hus og hage faller på min svigermor ennå hun også jobber 100%. Så mens hun sliter seg helt ut og blir tynnere og tynnere blir svigerfar bare større og bredere over rompe og vom.

Sånn har det vært i alle år men, nå er i det minste ungene voksne så hun har ikke ansvar for dem i tillegg. Svigerfar er så tiltaksløs og ansvarsfravikende at det gjør meg sykt provosert. Han er nevenyttig som få når han først bestemmer seg, kunne ha bygget et helt hus fra grunnen hvis han ville, men pga at han er så lat og ofte har vondt i viljen sin så er han av typen som ville satt en bøtte under taket hvis det var lekk fremfor å faktisk fikse taket.

Hans egne hobbyer som fisking, motorsykkel og konserter orker han alltid å drive med men, klipping av gress er for slitsomt. Han bruker også masse penger på sin egen hobby og sine egne ferieturer men, hvis svigermor unner seg så mye som en ny bh så blir det ramaskrik.

Nå har det gått så langt at de lever to separate liv i samme hus. De deler ikke lenger soverom og de kommuniserer ikke. Jeg får fort melding med et par dagers mellomrom fra hver av de om hva samboer, jeg eller ungene ønsker seg til jul, bursdag ol. Listen er lang nå men, kunne vært 100 ganger så lang.

Jeg har spurt min svigermor om hvorfor hun gidder og svaret er at hun ikke vil miste huset. Med 3 barn og 7 barnebarn er hun ifølge seg selv avhengig av plassen for å holde familien samlet. Med et lavtlønnet yrke uten mange år i arbeidslivet er det kun mulig for henne å få en liten leilighet og økonomisk sett så vil det akkurat gå rundt.

Hun vil heller leve som nå enn å telle på knappene som hun sier. Jeg syntes det er trist at det skal bli livet hennes, men hun har tatt avgjørelsen selv og har valgt det beste for seg selv av 2 onder.

Anonymkode: 16095...a1c

[AnonymBruker]

Min onkel er gift med ei som kommer med nedsettende kommentarer i alle familieselskap. Det går på runde hvem som får det og i et par år nå har det vært meg og min far som er utpekt som syndebukker. Jeg gidder ikke snakke med henne med mindre jeg må. Svarer jeg igjen blir hun dødelig fornærmet og da får ikke søskenbarna mine lov til å invitere meg i sammenkomster 😂 Min onkel er en feig tøffel som ikke har baller til å ta kampen (han har selv innrømmet det). Jeg tror de er gift fordi min onkel er så gjerrig at han ikke vil miste hus og hytte. 

Anonymkode: c136e...016

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er ikke jeg som er gift med denne mannen. 

Jeg forstår bare ikke hvorfor hun ikke setter foten ned. Forsøker bare å forstå hun som er gift med han. Jeg kjenner jeg blir irritert på henne, og det er kanskje ikke fair.

Derfor lurer jeg på hvordan hun tenker og føler, fra andre som er i tilsvarende situasjon.

Anonymkode: 1d566...bd8

Kjenner meg veldig igjen det du skriver om å bli irritert men samtidig kjenne på at det er urettferdig. Jeg har dessverre ikke svar på det du spør om, for jeg lurer på det samme selv. Men jeg prøver å tenke at uansett hvor irritert jeg blir, så er det uansett mye verre for henne, da slipper irritasjonen min ofte taket. 

Anonymkode: 3d7dc...760

[AnonymBruker]

Har et familiemedlem som er gift med en sånn mann. Men de møttes da de var veldig unge, og da var han ikke sånn. Han har alltid vært en sta og bestemt mann, men han var ikke frekk og ufin da. Men han har aldri hjulpet til i hjemmet, eller med barna, og da barna ble tenåringer, startet han å bli frekk og ufin mot andre. Og dette har fortsatt selv om barna er voksne, og har flyttet hjemmefra for lenge siden. De lever og separate liv i hjemmet sitt. Hun sier at hun vil ikke gå, er redd for å være alene, vil ikke miste huset, ferier og andre økonomiske goder. 

Anonymkode: ff431...0f0

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Kjenner meg veldig igjen det du skriver om å bli irritert men samtidig kjenne på at det er urettferdig. Jeg har dessverre ikke svar på det du spør om, for jeg lurer på det samme selv. Men jeg prøver å tenke at uansett hvor irritert jeg blir, så er det uansett mye verre for henne, da slipper irritasjonen min ofte taket. 

Anonymkode: 3d7dc...760

Ser ut fra de andre svarene her at økonomi kanskje er drivkraften. Har vel vært inne på tanken selv om min søster. 

Er det penger som er avgjørende, gjør det faktisk ting nesten verre. 

Anonymkode: 1d566...bd8

[AnonymBruker]

Min mor var/er en slik person, så kanskje jeg kan bidra litt.

Som allerede nevnt så var det mye økonomi i bildet, jeg vokste opp fattig og vi eide ikke nåla i veggen. Gaffateipede vintersko var helt standart. Så det var ikke det at partner var rik eller noe slikt, men rett og slett hadde hun ikke penger til å bo selvstendig uten å få noe tilskudd fra det offentlige. Når du så legger til at vi bodde på en liten plass og slike ting som offentlig bistand går hyppig med jungeltelegrafen, så valgte hun slike menn over å bli nedverdiget fordi hun mottok offentlig støtte. For får du noe støtte så blir du så ekskludert sosialt. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, hjemplassen min er skikkelig giftig. Så selv om det handler om penger så handler det ikke om høyere standard nødvendigvis. Denne regelen med at penger ikke er alt er det kun folk som ikke har opplevd fattigdom som tror på.

Min mor gjør delvis dette enda men i det minste funnet noen som i alle fall ikke er slem, snarere det motsatte, men er ellers litt, ja, eksentrisk. Igjen, min mor er blitt syk og trenger litt praktisk bistand i det dagelige, men igjen vil ikke ha noe fra det offentlige for da går det på jungeltelegrafen. Jeg bor 8 t unna så jeg kan heller ikke hjelpe. Prøver å overtale henne til å flytte hit jeg bor bare for at da kan hun få all den hjelpen hun trenger og ikke en jævla kjeft bryr seg. Men er dyrere å bo her så det er nok ikke noen god løsning det heller.

Anonymkode: e7d4a...0b9

[punkyB]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

 Jeg har spurt min svigermor om hvorfor hun gidder og svaret er at hun ikke vil miste huset. Med 3 barn og 7 barnebarn er hun ifølge seg selv avhengig av plassen for å holde familien samlet. Med et lavtlønnet yrke uten mange år i arbeidslivet er det kun mulig for henne å få en liten leilighet og økonomisk sett så vil det akkurat gå rundt.

Hun vil heller leve som nå enn å telle på knappene som hun sier. Jeg syntes det er trist at det skal bli livet hennes, men hun har tatt avgjørelsen selv og har valgt det beste for seg selv av 2 onder.

Anonymkode: 16095...a1c

Nå er jo ikke dette en del av hva tråden handler om men må nesten kommentere denne. 

Her går jeg utfra at barna er store og har flyttet ut.    

Hvis hun skal ha kontakt med dere og deres barn så kan jo det skje hos dere - kanskje også da inv. søsknene til din mann med barn slik at hun treffer alle. Det må jo ikke være hun som står for husværet ? 

Det er uansett dumt å måtte bli hos en sånn mann pga. økonomi , men da burde hvertfall ikke det å ikke kunne ha plass til å treffe barn/barnebarn være hindring.   Der kunne jo dere snakke med søsknene om det samme. 

Dette hvis hun er hyggelig og han er en dust. 

[AnonymBruker]

Jeg fant en sånn mann, som til tider oppfører seg som en trassig 3 åring.

Han er ikke sånn lengre, jeg tillater det ikke og han godtar og respekterer når jeg setter foten ned. (Som må skje hyppig, men det fungerer for oss).

Anonymkode: cb1f6...6dc

[AnonymBruker]

punkyB skrev (På 23.6.2021 den 8.43):

Nå er jo ikke dette en del av hva tråden handler om men må nesten kommentere denne. 

Her går jeg utfra at barna er store og har flyttet ut.    

Hvis hun skal ha kontakt med dere og deres barn så kan jo det skje hos dere - kanskje også da inv. søsknene til din mann med barn slik at hun treffer alle. Det må jo ikke være hun som står for husværet ? 

Det er uansett dumt å måtte bli hos en sånn mann pga. økonomi , men da burde hvertfall ikke det å ikke kunne ha plass til å treffe barn/barnebarn være hindring.   Der kunne jo dere snakke med søsknene om det samme. 

Dette hvis hun er hyggelig og han er en dust. 

Ja, er enig med deg. Vi har snakket sammen om dette og vi har snakket med henne. Sagt at vi kan stå for selskaper og julefeiringer, at vi betaler togbilletter når hun kommer på besøk ( hun bor 40 min unna oss og hun har ikke bil), har sagt at hun kan bli med å handle i Sverige en helg i mnd når covid har roet seg så sparer hun inn litt matutgifter. Men, hun vil virkelig ha det store huset, og hun vil ha økonomi til å kunne gå til frisør, kjøpe garn så hun kan strikke, reise på jobbtur med venninner og slike ting uten å måtte spare i 7 mnd først. Svigerfar klager på slik unødig pengebruk som han kaller det, men som svigermor sier så kan han klage så mye han vil hun bare overser han. Hun har nok grodd litt fast også og da er det ikke bare bare å gå sikkert, selv om man vil.

Anonymkode: 16095...a1c