Dere med enebarn

[Gjest Kvinne487]

Jeg har tre søsken som jeg ikke kunne klart meg uten. Vi møtes nesten hver dag og to av oss drar alltid på ferier sammen. 
 

Nå har jeg bare 1 barn fordi jeg ble ung enke og tanken på et nytt barn med noen andre er usmakelig for min del. Min søster har også et barn og er skilt, så vi er samme sort på en måte. Ønsker ikke flere barn av mange grunnet egentlig.

[Hundejente]

Jeg skulle ønske sønnen min (8) hadde søsken, men er glad jeg ombestemte meg og ikke fikk flere (før jeg fikk barn, tenkte jeg at jeg ville ha 2). Jeg tror jeg er en mye bedre mamma med bare ett barn, selv om jeg ikke vet. Passer på å ofte ha med venner hjem, på overnatting, på hytta etc, selv om det selvsagt ikke blir det samme som søsken.

[AnonymBruker]

Vi har ett barn på 20 år og angrer ikke en dag på at vi stoppet der. Hun har aldri savnet søsken. 

Anonymkode: a4c8c...857

[Hannah80]

Hundejente skrev (9 minutter siden):

Jeg skulle ønske sønnen min (8) hadde søsken, men er glad jeg ombestemte meg og ikke fikk flere (før jeg fikk barn, tenkte jeg at jeg ville ha 2). Jeg tror jeg er en mye bedre mamma med bare ett barn, selv om jeg ikke vet. Passer på å ofte ha med venner hjem, på overnatting, på hytta etc, selv om det selvsagt ikke blir det samme som søsken.

Samme her:)

Når 8-åringen min kommer hjem etter å ha besøkt bestekompisen (som har mindre søsken)så sier han at han er glad for å være enebarn, for det er så godt med fred og ro🤭🤭

[AnonymBruker]

Så trist. Å oppleve barnet som klengete/klistrete. Jeg kan være drittlei leggemas og trass, men klenging opplever jeg aldri på den måten. Det er bare godt. Jeg har tre barn; ei som var enebarn i 7 år, og to tette på 2 og 3. Det var ensomt for syvåringen som ble så glad for søsken da de kom. 
Jeg har aldri angret. 
 

Men jeg tror jeg i ditt tilfelle heller mot å anbefale deg å holde deg til ditt ene. 
 

 

Anonymkode: 0b9ca...06b

[AnonymBruker]

Jeg har bare ett barn, min far er enebarn og min samboer er enebarn. 

Og kunne ikke tenkt meg ett barn til, føler jeg er alt for sliten til å få ett barn til. Skulle selvfølgelig ønske at jeg ville ha ett barn til,men nei!  

Er uansett 40 år, så tiden er gått ifra oss.

Anonymkode: d0334...392

[AnonymBruker]

Hvis flere generasjoner får enebarn er man skrekkelig alene i verden etter foreldrene dør. Inge kusiner og fettere, tanter osv. Ingen som hjelper deg slik familie gjør.

barn er slitsomt ja, men gevinsten med å ha mer enn en er større en bryet 

Anonymkode: a592a...467

[AnonymBruker]

Jeg har kun ett barn som nå er syv år. Har vært veldig frem og tilbake på om vi skal ha en til, men foreløpig blir det kun det ene. 
Jeg ble veldig, veldig dårlig psykisk under graviditet og de første årene til barnet, i tillegg til store skader etter fødsel jeg fortsatt sliter med og en stor påkjenning psykisk etter alt som har vært tidligere. Jeg kjenner at jeg ikke har kapasitet til flere og er livredd for at jeg skal bli like dårlig igjen, da jeg jo det  det første barnet mitt å ta vare på også. 
I tillegg synes jeg aldersforskjellen nå blir veldig stor.. 

Jeg er vokst opp i en søskenflokk på fem og vi treffes jo ofte og feirer alt mulig sammen, så synes veldig synd på barnet mitt for at han ikke vil få det. Han har mange fettere og kusiner på samme alder, så håper kanskje de vil fortsette å ha et tett forhold videre i livet. 
 

Som en mellomting har vi valgt å bosette oss midt i et barne-borettslag, så han har alltid noen å være med og vi har alltid åpent hus. Det er så mange unger på samme alder her at han alltid er sysselsatt - det tror jeg hjelper!

Anonymkode: 2dd49...eca

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og er veldig fornøyd med det 😊 

Anonymkode: ac21c...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2021 den 19.04):

Jeg har søsken og det har overhodet ikke tilført mitt liv noe av vet du. Har ingen kontakt.

Anonymkode: 42e80...a5f

Her har søsken betydd MYE. Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, og sliter veldig med nære relasjoner. Klarer ikke opprettholde vennskap. Søskene mine derimot, er der uansett, og de er de eneste «vennene» jeg har i voksen alder. 
 

Er 25 år, og har ett barn selv. Synes også småbarnsfasen har vært tøff, og har derfor vært veldig usikker på om jeg vil ha flere. Men nå som barnet er 3 år, er det betydelig mye lettere, og jeg har begynt å vent meg til tanken på en til. Babytiden og trassalderen er en veldig liten fase i forhold til livet sett i et større perspektiv. Du er kanskje mamma og har glede av barna dine i 50-60 år, da er 6 år (2x trass) en ganske liten brøkdel av det hele. ☺️

Anonymkode: b0b38...f0d

[OlsenHansen]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2021 den 18.28):

Tenk heller på de som fikk søsken som hater hverandre enn de som hadde det kjempegøy med et søsken. Da blir tanken på å ha et enebarn mye lettere. 

 

Anonymkode: 04fe0...dcf

Som enebarn er svaret nei. Ensomt, mye mer press og sosial tilpasning tar lenger tid å utvikle.

[AnonymBruker]

OlsenHansen skrev (9 minutter siden):

Som enebarn er svaret nei. Ensomt, mye mer press og sosial tilpasning tar lenger tid å utvikle.

Som enebarn er jeg uenig med deg. 

Anonymkode: 04fe0...dcf

[OlsenHansen]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som enebarn er jeg uenig med deg. 

Anonymkode: 04fe0...dcf

Kanskje du bare liker å få all oppmerksomheten.

[AnonymBruker]

Er veldig delt. Jeg har søsken som jeg er veldig nære. Kan ikke se for meg oppveksten eller livet nå uten dem. Mannen min har en bror som han knapt nok ser en gang i året, ingen relasjon. 
 

Mitt første barn er bare 1 år nå. Tenker at vi uansett ikke skal få et barn til for å «gi» et søsken.  Det må være fordi vi virkelig ønsker og har kapasitet til et barn til.
 

Kan tenke mange fordeler med enebarn også. Da er jo den ene forelderen alltid fri. Vi kan dyrke flere aleneaktiviteter. Barnet kan få mer oppfølging både emosjonelt og materielt. Samtidig kan en søskenrelasjon være gull verdt. Vanskelig valg. 

Anonymkode: 13883...9d7

[AnonymBruker]

Nei! Er enebarn selv og ønsket enebarn fordi jeg hadde en så god oppvekst, og fordi jeg synes det virket kjempeirriterende med småsøsken som de fleste av vennene mine hadde. 

Mannen min har en søster, men de kommer ikke overens, så han også ønsket enebarn. 

Anonymkode: b3574...c7a

[AnonymBruker]

Har enebarn, synes det er godt å både ha tid og råd til å følge opp skikkelig, og også å ha tid til seg selv.

Har en søster som jeg kommer godt overens med, men vi hadde lite glede av hverandre i oppveksten og møtes ca en gang i året, selv om vi snakkes på telefon ofte. Mannen har en bror, som han har veldig lite kontakt med, og aldri har hatt noe forhold til. De er totalt ulike og totalt uinteressert i hverandre, og mannen har alltid ønsket at han heller var enebarn. 

 

Å ha søsken er heller ingen garanti for å ha noen å dele byrden med gamle syke foreldre med. Jeg kjenner mange der kun en i søskenflokken tar alt ansvaret for foreldrene. Det må føles verre enn å bare være enebarn, tenker jeg.

Anonymkode: f3777...ee8

[AnonymBruker]

Kjæresten min på 35 år har kun ett barn og det synes han er helt topp, han har overhode ikke lyst på flere. 😊 Barnet har to halvsøsken hos moren, så barnet er sånn sett ikke enebarn da. 

Anonymkode: 4a1a7...4ef

[AnonymBruker]

OlsenHansen skrev (På 22.6.2021 den 2.43):

Kanskje du bare liker å få all oppmerksomheten.

Jeg er også enebarn. Liker ikke oppmerksomhet i det hele tatt, men jeg liker stillhet og ro, og å ikke ha masse bråk og støy rundt meg som jeg alltid følte venner med søsken hadde. 

Jeg er uendelig glad jeg er enebarn, både i oppveksten og nå, når jeg ser hvordan mange søsken krangler og sklir fra hverandre i voksen alder også (mine foreldre og deres søsken har mye konflikt relatert til arv, og får inntrykk av at det ikke akkurat er uvanlig). 

Så det er synd du opplevde å være enebarn som vanskelig og ensomt, men det er definitivt ikke fasitsvaret heller. Alle har forskjellige erfaringer. Jeg ønsker enebarn selv nettopp pga min positive oppvekst. 

 

Anonymkode: b3574...c7a

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke enda om jeg vil angre på kun et barn. Er enda i såkalt fruktbar alder, men ingen å være fruktbar med. Men hadde nok heller dratt til Danmark enn å finne en fysisk mann. Ønska ett barn til tidligere, men det har gått over. Kunne ikke tenkt meg bleieskifte og våkenetter igjen. Er dessuten også blitt kronisk syk. 
 

Barnet er 10 år gammelt, har venner som har søsken. Hun har sagt tidligere hun ønsker seg søsken, men ser også fordelene ved å ikke ha småsøsken. 

Anonymkode: eb858...cbf

[Tanuki]

Er 32, har en gutt som blir syv i år, vi kommer til prøve på 1 til veldig snart. Har vinglet veldig mtp om jeg ville ha en til eller ikke, mannen min vil, men han er 36 år, så mener om vi skal så må vi begynne å prøve asap.