Flytte inn i nytt nabolag, greit å gjøre oppmerksom på at man er sjenert / sosial angst?

[AnonymBruker]

Jeg er snart 40 år, så for å si det veldig enkelt - det er dessverre slik jeg er. For ordens skyld så er jeg mann.

Jeg liker å være ute og ilag med mennesker, men jeg «vet aldri» hva jeg skal si, klarer ikke ta initiativ eller lede en samtale. 

Det gjør ofte at folk går fra å være interessert i meg på starten, til å miste den helt etter hvert. Og det forstår jeg jo. Problemet er at jeg fort kan oppfattes som sær og avvisende. 

Nå skal vi snart flytte inn i et nytt nabolag med våre to barn, og jeg er redd for å igjen bli oppfattet som avvisende og sur/sær. Går det an å gjøre mine nye naboer bevisst på dette? Fortelle dem det på noe vis? At grunnen til at jeg ikke prater så mye er at jeg er veldig sjenert. Ikke bare for min egen skyld, men også for dem sin del. Vil ikke at folk skal tro jeg er den suringen i nabohuset bare fordi jeg ikke er så pratsom 😥 Tenker også for barna våre sin skyld.

Anonymkode: 6ec8e...f2d

[AnonymBruker]

Det går an, men det må jo være i en naturlig setting… F eks når kona di hilser på nærmeste naboer og kommer i prat med dem, kan hun jo si litt om det dersom det faller seg naturlig. Ikke send ut rundskriv, liksom! 

Anonymkode: 26cd0...d2a

[AnonymBruker]

Det hadde passet seg om konen din kan nevne at du er sjenert i en naturlig setting, altså om hun prater med naboene uten at du er der. 

Anonymkode: 036e0...11b

[AnonymBruker]

Erfaringsmessig hjelper det lite og ingenting. Folk vil fortsatt se deg som sær. Noen vil kalle deg «gæern», andre «rar». Men noe mer forståelse kommer du nok ikke til å møte. 

Anonymkode: 294d7...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er snart 40 år, så for å si det veldig enkelt - det er dessverre slik jeg er. For ordens skyld så er jeg mann.

Jeg liker å være ute og ilag med mennesker, men jeg «vet aldri» hva jeg skal si, klarer ikke ta initiativ eller lede en samtale. 

Det gjør ofte at folk går fra å være interessert i meg på starten, til å miste den helt etter hvert. Og det forstår jeg jo. Problemet er at jeg fort kan oppfattes som sær og avvisende. 

Nå skal vi snart flytte inn i et nytt nabolag med våre to barn, og jeg er redd for å igjen bli oppfattet som avvisende og sur/sær. Går det an å gjøre mine nye naboer bevisst på dette? Fortelle dem det på noe vis? At grunnen til at jeg ikke prater så mye er at jeg er veldig sjenert. Ikke bare for min egen skyld, men også for dem sin del. Vil ikke at folk skal tro jeg er den suringen i nabohuset bare fordi jeg ikke er så pratsom 😥 Tenker også for barna våre sin skyld.

Anonymkode: 6ec8e...f2d

Nei da overlater du på en måte alt sosialt ansvar på dem. Det er også beklemmende å måtte forholde seg til at naboen deler for personlige ting. Hva skal det hjelpe for, eller endre på deres opplevelse av deg? For deg vil det bli en hvilepute, mens det du trenger er å utfordre deg selv. Benytt mulighet til å gi et godt inntrykk, spill rolle som den helt ok vennlige naboen.

Anonymkode: 6056f...51a

[visp]

Nei, tror ikke det er så lurt å si noe som helst:) La det bare ligge for sjansen er stor for at de blir unormalt oppmerksomme på deg om du skal drive og "advare" de.

Bare vær deg selv; det er mer enn bra nok.

[AnonymBruker]

Jeg har lest et sted at det er de mest sjenerte gutta som er villest i senga

Anonymkode: 5b328...356

[Gjest byråkrati]

Bare om du "timer" det riktig. I enkelte situasjoner kan det oppleves avvæpnende og åpent, i andre kan det virke som om du påtvinger dine problemer på andre. Det sosiale liv er ikke alltid så enkelt..

Men jeg tenker at dersom du har erfaring med at folk går lei deg, så kan du like gjerne prøve. Hva har du å tape når du vet de mest sannsynlig vil mistolke deg om du ikke sier noe og ender opp alene uansett? Prøv deg frem og se an reaksjonene

[AnonymBruker]

Jeg lar ikke være å spørre om eventuell lekeavtale fordi en forelder er sjenert, men det som hjelper er jo å være litt ute. 

Jeg merker jo på folk om de er sjenerte/tilbakeholdne eller veldig overivrige, trenger ikke forklare det

Men om du kommer i samtale flere ganger med feks noen som har barn i ca samme alder kan du jo i en naturlig setting si «ja, jeg er jo en veldig sjenert type - men får nok prøve å bli kjent med nabolaget» eller noe sånt om de spør om du kjenner noen der eller noe sånt 🤷‍♀️

Det jeg synes er viktig er det å hilse med et lite smil. 

Gidder man ikke det tar jeg det som mangel på høflighet. 

Anonymkode: 7974e...57d