Tenåring som "hater" meg.

[AnonymBruker]

Min tenåringsgutt synes jeg er håpløs, urettferdig osv. Han kaller meg ofte stygge ting og skylder på meg uansett hva det er, selv om jeg prøver så godt jeg kan.

I dag skulle han f.eks rekke en buss til et arrangement. Jeg var på jobb, men ringte i god tid for å minne han på om det. Ringte og sendte sms flere ganger for å forsikre meg om at han rakk det, men han kom likevel for sent. Da skyldte han på meg og kalte meg ufine ord og en dårlig mor og at det var min oppgave og sørge for at han kom seg av sted. Det endte med at jeg måtte hive meg i bilen og kjøre han. De andre foreldrene fikk være med inn på arrangementet sammen med sine, men ikke jeg. Det var flaut for han og de andre mødrene var kule, men ikke jeg. Han sårer meg ofte og han mener det han sier. Han raserer rommet, roper og gråter om han ikke får lov til enkelte ting han er for ung til.

 

Vi har ellers en "normal" familie og grei økonomi. Han får det han trenger og vel så det. Men skyver oss lengre og lengre vekk og gjør det på en stygg måte. Hvordan klarer de andre mødrene å beholde et så fint forhold til sine barn, mens vårt blir mer og mer skakkjørt? Hva bør jeg gjøre for å forbedre meg? (Han oppfører seg like ille mot far og mot lillebroren er han nesten voldelig til tider). 

Ps: ingen diagnose som har vært mistenkt tidligere. Dette er noe som har utviklet seg i løpet av puberteten virker det som

Anonymkode: 177f6...190

[Era Vulgaris]

Høres helt normalt ut, spør du meg. Det "hører" liksom med puberteten det der. Det jeg ville gjort annerledes, var å latt være å hive meg i bilen og kjørt han etter en sånn tirade fra han. Jeg ville satt meg ned med han i "fredstid" og tatt en samtale om måten han snakker til deg på. Fortalt at det er urettferdig og sårende, og at det finnes andre måter å få ut frustrasjon på. De trenger fortsatt veiledning selv om de vokser til.

Jeg har selv to sønner som nå er voksne, og har vært gjennom den fasen. Nå har vi et helt normalt, sunt forhold til hverandre, og de sier til og med at de er glad i meg  Så det blir bedre.

[AnonymBruker]

Enig med den over. Ta det i fredstid og det må sikkert gjentas 100 ganger. Kommer en dag ting ordner seg mellom dere. 

Anonymkode: cbb9b...b8d

[AnonymBruker]

Han høres skikkelig bortskjemt ut. Om du ikke passer på, har du oppdratt en fyr som tar med seg denne bedritne oppførselen inn i kjæresteforhold, og tror at sånt skal aksepteres. Sett grenser! Nei, det er ikke normal oppførsel. Litt utagering, ja, men å skylde på deg for alt og bevisst såre? Nei, det hadde jeg ikke akseptert. 

Anonymkode: 3d5e3...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

mot lillebroren er han nesten voldelig til tider). 

 

Igjen. Sett grenser. 

Anonymkode: 3d5e3...a91

[Kenelz]

Dere som mener at det er normalt.. Er dere opprinnelige norske? 

Normalt er det å være sint på foreldrene sine, men at de har baller til å si stygge ting er ikke normalt. 

Han virker veldig utakknemlig og bruker deg som syndebukken for alt det «vonde». 

Min tips er kommunikasjon, klare grenser og ingen belønning for dårlig oppførsel.

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (4 minutter siden):

ingen belønning for dårlig oppførsel.

Helt enig. Å kaste meg i bilen for å kjøre en  halvvoksne sønn som utagerer og skylder på meg for at han selv ikke gidder å komme tidsnok er helt uaktuelt. 

Anonymkode: 3d5e3...a91

[AnonymBruker]

Hvorfor kastet du deg i bilen etter å ha hørt han kalle deg stygge ting og attpå til minnet han på det? 
Han burde kommet for sent, er jo han det er flaut for. Konsekvenser og regler trenger de, selv om de er tenåringer. En skal ikke unnskylde de hele tiden med at de er tenåringer og en fase. Både tenåringer og foreldre skal behandle hverandre med respekt.  

Anonymkode: 994ea...7b5

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri kjørt en som er så stygg! Dessuten er han gammel nok til å lære å ta ansvar og selv følge med på klokka for å rekke en buss. 
 

Det er klart at han fortsetter med samme oppførsel når den blir belønner. Og ang lillebroren, her må du faktisk sette deg mer i respekt! Det samme gjelder faren 

Anonymkode: f3cc6...42f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor kastet du deg i bilen etter å ha hørt han kalle deg stygge ting og attpå til minnet han på det? 
Han burde kommet for sent, er jo han det er flaut for. Konsekvenser og regler trenger de, selv om de er tenåringer. En skal ikke unnskylde de hele tiden med at de er tenåringer og en fase. Både tenåringer og foreldre skal behandle hverandre med respekt.  

Anonymkode: 994ea...7b5

Dette. Min ene tenåring var ofte sint på meg, men hun kalte meg ikke stygge ting, for det aksepterer jeg ikke. Man behandler hverandre med respekt. Og hun lærte tidlig at jo bedre hun behandler oss, jo bedre behandler vi henne, og hun får lov til mer. Man belønner jo ikke dårlig oppførsel.

Anonymkode: 55cd6...7cf

[Kenelz]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt enig. Å kaste meg i bilen for å kjøre en  halvvoksne sønn som utagerer og skylder på meg for at han selv ikke gidder å komme tidsnok er helt uaktuelt. 

Anonymkode: 3d5e3...a91

Skal love deg om jeg hadde gjort det mot mine foreldre så hadde «belønningen» min vært: Blitt hjemme uten teknologi og venner. 

Er det bare meg eller har dagens foreldre blitt skikkelige «snowflakes»? Setter ikke klare grenser, redd for å bli mislikt/ikke kul nok, vil heller være venner enn foreldre, osv.

Endret 19. juni 2021 av Kenelz
skrivefeil

[AnonymBruker]

Helt greit at det går ei kule varmt noen ganger, men det der er ikke greit. Dårlig oppførsel får konsekvenser, og dårlig oppførsel over tid får større konsekvenser. Jeg tåler tenåringstrass på samme måte som jeg tålte småbarnstrass, men på et visst punkt bikker det over til uakseptabel oppførsel som må tas tak i. Hadde det der vært min tenåring så hadde han selv måttet ta ansvar for at han kom for sent, og det å kalle meg stygge ting hadde vært KOMPLETT uakseptabelt. Respekt avler respekt.

Her må dere sette dere ned i fredstid og legge grunnleggende kjøreregler ellers har du snart en voksen drittunge.

Anonymkode: 93541...3d6

[AnonymBruker]

Hvis han er tenåring, så er det på tide å behandle ham som en stor gutt. Du avtaler på forhånd at han har ansvar for å komme seg ivei selv. Småprate litt om hvordan, når gå ivei til bussen, pakke i god tid, om han trenger litt støtte på sånt. Så kan du ringe 1 gang for å høre hvordan det går/minne ham på, max. Hvis du driver å sender masse sms og ringer, så u-ansvarliggjør du ham, skjønner? Han vil jo ikke strekke seg da. Og så blir han sur for at du behandler ham som en litengutt. Og så har jo du indirekte tatt over ansvaret for at han kommer seg ivei, så da er det lett å skylde på deg når det gikk skeis.

- La være å ta over ansvaret som må være hans. Ikke ta over. Hjelp ham å planlegge hvis behov, ikke mer.

- Kun gjør ham tjenester hvis han behandler deg ordentlig.

Hvis du hiver deg rundt, etter at han har skjelt deg ut grovt, så får han jo ikke noe respekt for deg. Respekt må læres. Iblandt på den tøffe måten.

Anonymkode: a0e03...ba2

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (5 minutter siden):

Er det bare meg eller har dagens foreldre blitt skikkelige «snowflakes»?

Helt ærlig, jeg tenker ikke at dette handler om «dagens foreldre», men om «gutteforeldre». Det er en grunn til at så mange gutter vokser opp til menn som utøver psykisk vold mot kjærestene sine. 

Anonymkode: 3d5e3...a91

[Ulrikke]

Har ei på 15, og aldri i verden om jeg hadde holdt på sånn. Kunne minnet på en gang, så klart - men så hadde det vært hennes ansvar å passe tiden, og hadde hun vært ufin og frekk hadde jeg på INGEN måte kjørt henne, og aldri i verden om jeg hadde ringt og minnet på neste gang...

Snakk med ham når ingen er sinte. Si at du ikke kommer til å finne deg i at han snakker sånn til deg heretter, og at det er hans ansvar å passe tiden for ting han skal, du kommer ikke til å hjelpe ham med mindre han spesifikt ber om det og gjør det i en hyggelig tone. 

Du må sette grenser for deg selv. Han velger selv hvordan han oppfører seg (han kan ikke skylde på at du er teit og at det er derfor han oppfører seg som han gjør!), og DU velger hva du finner deg i. Du skulle satt ned foten for lenge siden! Men det er aldri for seint, men du må gjennomføre!

[AnonymBruker]

Høres ut som meg som ungdom. Jeg ble helt vanlig og har ett godt forhold til foreldrene mine i dag

Anonymkode: 460d4...4e9

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Min tenåringsgutt synes jeg er håpløs, urettferdig osv. Han kaller meg ofte stygge ting og skylder på meg uansett hva det er, selv om jeg prøver så godt jeg kan.

I dag skulle han f.eks rekke en buss til et arrangement. Jeg var på jobb, men ringte i god tid for å minne han på om det. Ringte og sendte sms flere ganger for å forsikre meg om at han rakk det, men han kom likevel for sent. Da skyldte han på meg og kalte meg ufine ord og en dårlig mor og at det var min oppgave og sørge for at han kom seg av sted. Det endte med at jeg måtte hive meg i bilen og kjøre han. De andre foreldrene fikk være med inn på arrangementet sammen med sine, men ikke jeg. Det var flaut for han og de andre mødrene var kule, men ikke jeg. Han sårer meg ofte og han mener det han sier. Han raserer rommet, roper og gråter om han ikke får lov til enkelte ting han er for ung til.

 

Vi har ellers en "normal" familie og grei økonomi. Han får det han trenger og vel så det. Men skyver oss lengre og lengre vekk og gjør det på en stygg måte. Hvordan klarer de andre mødrene å beholde et så fint forhold til sine barn, mens vårt blir mer og mer skakkjørt? Hva bør jeg gjøre for å forbedre meg? (Han oppfører seg like ille mot far og mot lillebroren er han nesten voldelig til tider). 

Ps: ingen diagnose som har vært mistenkt tidligere. Dette er noe som har utviklet seg i løpet av puberteten virker det som

Anonymkode: 177f6...190

Han er frekk og uoppdragen, og du altfor snill. 

Ikke ring for å minn han på ting. Han er stor og må lære å ta ansvar selv. Han kaller deg stygge ting og du kaster det du har i hendene og kjører han? Det fortjente hanhvertfall ikke. Han skulle blitt hjemme og tenkt over oppførselen sin. Og du får ikke være med inn fordi du ikke erbra nok? ..  jeg har ikke ord. 

Du bør ikke gi han noen som helst goder/penger/tjenester før han snakker til deg på en ordentlig måte.

[bundaberg]

Søk hjelp NÅ.

 

[AnonymBruker]

Huff så vondt, men vær så snill: Sett deg i respekt. Si tydelig i fra at du ikke finner deg i å bli snakket til på den måten. Han kan få være så sint som han bare vil, men han behandler familien sin (og andre) med respekt. Fortell ham at du uansett er glad i ham og husk at han innerst inne er glad i dere også. 

Anonymkode: 4d1af...6a6

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Dere har helt rett, ser bjørnetjenesten jeg bidrar med her. Men han er/har ikke vært sånn hele tiden. Det startet med puberteten for ca 1 år siden. 

Faren er mye strengere og tar fra han mobil og playstation når han går for langt. Det fører til at han ikke vil snakke eller se på oss i lang tid. Og han mener vi behandler han som en unge, mens alle de andre kompisene får spille og spise så mye og så lenge de vil.

Før var han en rolig og høflig kar, nå har han sinneanfall 3-4 ganger om dagen og det går mest ut over meg og broren. Han ber om unnskyldning (vet ikke om han mener det). Men det at han skammer seg over meg, det mener han virkelig. Han vil ikke sees sammen med oss lengre. 

 

Har prøvd å forklare han at om han behandler oss bra, så vil vi behandle han på samme måte. Gjensidig respekt rett og slett. Men alt dette er glemt etter 1 minutt. Han har kommet så mye for sent, at lærerne har ringt oss flere ganger. Derfor har jeg hjulpet han med å rekke ting. Han klarer ikke pakke eller planlegge ting selv. Skikkelig slitsomt. 

Anonymkode: 177f6...190