Psykisk sykdom og vennskap

[AnonymBruker]

Jeg er inne i en dårlig fase psykisk fordi det skjer masse krevende rundt meg som stjeler alt av krefter. 

Jeg er delvis ufør pga psyken og psyken har alltid hindret meg i mye fordi jeg ikke har krefter til å gjøre det jeg vil. Helt enkle ting, som å gå på café med venner, men også større ting. Jeg trenger ekstremt mye egentid og kan ikke finne på så mye med andre mennesker. Hvertfall ikke ting som tar flere dager. Møter vel et annet menneske enn min samboer to ganger i måneden...

Dette har ført til et ensomt liv. Jeg er heldig som har noen venner, men jeg føler jeg ikke får pleid vennskapene slik jeg ønsker og slik vennskapene har behov for for å kunne bli bedre og utvikle seg.

Jeg har ikke høy sosial status og dette påvirker jo veldig hva jeg blir bedt med på. Så jeg føler jeg er den kjedelige venninnen som man bare kan ta en kopp kaffe med innimellom.

Jeg snakker ikke mye om sykdommene mine, jeg er en aktiv lytter og får høre at jeg er en god venn og at folk anser meg for å være ekte, varm og omgjengelig. Faktisk snakker venninnene mine mest om seg selv og sitt når jeg møter dem, de vet veldig lite om meg egentlig.

Men jeg føler meg så mislykket. Nå på sommeren har 'alle' venninnene mine planer med sine andre venner, ingen planer med meg. De skal på hytteturer og teltturer og kjøreturer. Ingen er hjemme i juli og jeg blir alene.

Føler meg så mislykket som er syk og som ikke kan være med på noe som er gøy fordi det blir overveldende. Jeg hater å være syk og jeg begynner å bli bitter. Hater det også. Er så lei meg. Jeg vil orke mer, klare mer, føle meg normal og føle at folk vil ha meg med på ting. Men så vet jeg at jeg ikke kan det og at det kanskje er derfor folk ikke ber meg med. Jeg får jo hele tiden Snapmeldinger og oppdateringer på Insta om hva de gjør med andre. Det er så frytelig sårt!! 

I dag har jeg en skikkelig dårlig dag. Beklager dette innlegget. Måtte bare få det ut og vil ikke klage om hvor mislykket jeg er til venninnene mine og gi de enda mindre lyst til å henge med meg.

Jeg vet det finnes folk som ikke har venner i det hele tatt, jeg klarer ikke forestille meg hvordan det er. Kan bare si at jeg føler virkekig med dere!

Anonymkode: 8a91e...228

[skreppamedleppa]

Jeg pleier vanligvis å hoppe over "jeg er så ensom nå om sommeren" tråder ellers så synes jeg det ofte kan bli litt mye syting og klaging over en årstid jeg selv er veldig glad i. Men jeg stoppet opp med deg og fikk en enorm medfølelse for deg❤️

Det er ikke alltid så lett, ikke alle dager er gode og det er lov å ha en kjip dag der en bare har lyst å vise fingeren til sykdom, egne følelser omkring seg selv og den situasjonen en er i. 

Selv har jeg laget meg en "hygge" liste på kipe dager:

*koseklær
*te
*tente lys og røkelse
*popcorn
*bok
*nytt sengetøy
*lørdagsmiddag
*dagbokskribling
*skrive brev
*film
*dusj og selvpleie
*puste/yoga
*podcast
* takknemlighetsliste

Du må selvsagt finne dine gode ting men ikke en plass har jeg ført opp *følge med på alt jeg går glipp av på some... Det kan være vanskelig men av og til fortjener både du og some en pause.

Ta vare på deg selv i dag og i sommer..

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (11 timer siden):

Jeg pleier vanligvis å hoppe over "jeg er så ensom nå om sommeren" tråder ellers så synes jeg det ofte kan bli litt mye syting og klaging over en årstid jeg selv er veldig glad i. Men jeg stoppet opp med deg og fikk en enorm medfølelse for deg❤️

Det er ikke alltid så lett, ikke alle dager er gode og det er lov å ha en kjip dag der en bare har lyst å vise fingeren til sykdom, egne følelser omkring seg selv og den situasjonen en er i. 

Selv har jeg laget meg en "hygge" liste på kipe dager:

*koseklær
*te
*tente lys og røkelse
*popcorn
*bok
*nytt sengetøy
*lørdagsmiddag
*dagbokskribling
*skrive brev
*film
*dusj og selvpleie
*puste/yoga
*podcast
* takknemlighetsliste

Du må selvsagt finne dine gode ting men ikke en plass har jeg ført opp *følge med på alt jeg går glipp av på some... Det kan være vanskelig men av og til fortjener både du og some en pause.

Ta vare på deg selv i dag og i sommer..

Tusen takk!! 🥰

Veldig hyggelig av deg å svare, spesielt når du kan føle at folk klager for mye. Det jeg skrev var jo intet annet enn klaging. 😅 Men tusen takk for de gode ordene dine, snille du.

Jeg lurer på om det kan være slik at det er litt tilfeldig hvem som blir ensomme?

Jeg er ikke så selvsikker, men når jeg ser hvordan folk kan behandle hverandre så får jeg helt hakeslepp. Jeg leser mye her på KG også, om folk som regelrett tråkker på vennene sine. 

Jeg vet jeg ikke er sånn. Jeg vet jeg er en god venn. Likevel føler jeg at den sosiale statusen min som halvt trygda og ellers i et lavtlønnsyrke gjør at jeg blir bedt med på enda mindre ting enn jeg ville gjort om jeg var akkurat samme person men med bedre jobb, bolig og klær. Jeg er verken opptatt av sosiale medier eller fotogen. Jeg føler jeg blir holdt 'skjult' av de vennene jeg har.

Tror det er det som gjør ekstra vondt. At når folk gjør ting med andre så skal ansiktsbilder legges ut og de tagger vennene de er sammen med. Når de er sammen med meg så legges det bare ut bilder av maten vi spiser og det er spisestedet som blir tagget. Dette er jo bare en overfladisk ting, men det er likevel veldig tydelig og blir en stor greie fordi jeg føler jeg ikke er bra nok.

Anonymkode: 8a91e...228

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Tusen takk!! 🥰

Veldig hyggelig av deg å svare, spesielt når du kan føle at folk klager for mye. Det jeg skrev var jo intet annet enn klaging. 😅 Men tusen takk for de gode ordene dine, snille du.

Jeg lurer på om det kan være slik at det er litt tilfeldig hvem som blir ensomme?

Jeg er ikke så selvsikker, men når jeg ser hvordan folk kan behandle hverandre så får jeg helt hakeslepp. Jeg leser mye her på KG også, om folk som regelrett tråkker på vennene sine. 

Jeg vet jeg ikke er sånn. Jeg vet jeg er en god venn. Likevel føler jeg at den sosiale statusen min som halvt trygda og ellers i et lavtlønnsyrke gjør at jeg blir bedt med på enda mindre ting enn jeg ville gjort om jeg var akkurat samme person men med bedre jobb, bolig og klær. Jeg er verken opptatt av sosiale medier eller fotogen. Jeg føler jeg blir holdt 'skjult' av de vennene jeg har.

Tror det er det som gjør ekstra vondt. At når folk gjør ting med andre så skal ansiktsbilder legges ut og de tagger vennene de er sammen med. Når de er sammen med meg så legges det bare ut bilder av maten vi spiser og det er spisestedet som blir tagget. Dette er jo bare en overfladisk ting, men det er likevel veldig tydelig og blir en stor greie fordi jeg føler jeg ikke er bra nok.

Anonymkode: 8a91e...228

Du sier det bare er overfladiske ting, men jeg skjønner deg, det er ofte de små tuene som kan velte store lass..

Jeg er nok litt av den eldre garde når det gjelder some. Jeg er veldig opptatt av personvernet til folk og således er det nok enklere for meg å legge ut bilde av mat eller en film eller natur eller bål, gjerne bare ta med at de er fire føtter fremfor to.. Skjeldent jeg poster bilder med venner kanskje bortsett fra "oppsummering av året" innlegg, typ: "20 glimt av de 8 årene som gjemte seg i 2020", men selv da sender jeg bilde til alle de jeg har med og spør om lov til å legge ut Så jeg er mer i den gaten.. Men jeg kan ha forståelse for at det kan være vondt å se de eksemplene du nevner om en alerede er litt nedtrykt fra før.

Jeg tror det er veldig tilfeldig hvem som er ensome og ikke, jeg har aldri følt at det har noe å gjøre med den som er ensom (jojo unntak finnes jo). Jeg tror det er mye skam med å være ensom, usunn skam. Men ofte er det kjempe interessante mennesker som innehar en vennskaps integritet og en innstilling til det å være venn som mange med flust av bekjentskaper og venner kanskje ikke innehar. Du virker som et slikt menneske, og det synes jeg du skal være stolt av.. Jeg kan også lese innlegg her på kg og få litt hakeslepp og være gla for at innenfor min lille flokk så ville slikt (dårlig vennekultur)  være rimelig utenkelig.. Og da priser jeg meg lykkelig for at selv om flokken min er liten og at jeg selv ikke har noen å være med hele tiden så er de ekte, gode, kvalitetsfolk.. 

Jeg vet ikke om svarene mine hjelper deg så mye, blir mye "tankesvev" fremfor konkrete ting og ord kanskje..  Men jeg ville bare si at jeg ser deg og du virker genuint som et menneske flere burde ha i flokken sin og tatt vare på

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2021 den 10.44):

Jeg er inne i en dårlig fase psykisk fordi det skjer masse krevende rundt meg som stjeler alt av krefter. 

Jeg er delvis ufør pga psyken og psyken har alltid hindret meg i mye fordi jeg ikke har krefter til å gjøre det jeg vil. Helt enkle ting, som å gå på café med venner, men også større ting. Jeg trenger ekstremt mye egentid og kan ikke finne på så mye med andre mennesker. Hvertfall ikke ting som tar flere dager. Møter vel et annet menneske enn min samboer to ganger i måneden...

Dette har ført til et ensomt liv. Jeg er heldig som har noen venner, men jeg føler jeg ikke får pleid vennskapene slik jeg ønsker og slik vennskapene har behov for for å kunne bli bedre og utvikle seg.

Jeg har ikke høy sosial status og dette påvirker jo veldig hva jeg blir bedt med på. Så jeg føler jeg er den kjedelige venninnen som man bare kan ta en kopp kaffe med innimellom.

Jeg snakker ikke mye om sykdommene mine, jeg er en aktiv lytter og får høre at jeg er en god venn og at folk anser meg for å være ekte, varm og omgjengelig. Faktisk snakker venninnene mine mest om seg selv og sitt når jeg møter dem, de vet veldig lite om meg egentlig.

Men jeg føler meg så mislykket. Nå på sommeren har 'alle' venninnene mine planer med sine andre venner, ingen planer med meg. De skal på hytteturer og teltturer og kjøreturer. Ingen er hjemme i juli og jeg blir alene.

Føler meg så mislykket som er syk og som ikke kan være med på noe som er gøy fordi det blir overveldende. Jeg hater å være syk og jeg begynner å bli bitter. Hater det også. Er så lei meg. Jeg vil orke mer, klare mer, føle meg normal og føle at folk vil ha meg med på ting. Men så vet jeg at jeg ikke kan det og at det kanskje er derfor folk ikke ber meg med. Jeg får jo hele tiden Snapmeldinger og oppdateringer på Insta om hva de gjør med andre. Det er så frytelig sårt!! 

I dag har jeg en skikkelig dårlig dag. Beklager dette innlegget. Måtte bare få det ut og vil ikke klage om hvor mislykket jeg er til venninnene mine og gi de enda mindre lyst til å henge med meg.

Jeg vet det finnes folk som ikke har venner i det hele tatt, jeg klarer ikke forestille meg hvordan det er. Kan bare si at jeg føler virkekig med dere!

Anonymkode: 8a91e...228

Jeg vet hvordan det føles, jeg har det på akkurat samme måten. I tillegg er jeg singel og barnløs, så jeg er helt alene mesteparten av tiden. Jeg lever som en 90-åring her jeg sitter i stolen min foran tv’n hele dagene, og ser/snakker sjelden med folk. Er egentlig veldig sosial og hadde et stort nettverk av venner og bekjente før jeg ble så dårlig fysisk at jeg ikke lenger klarte å være med. Og deretter kommer de psykiske problemene, vonde tanker, sorgen over alt som skulle blitt, som ikke ble noe av, og frykten for at resten av livet skal bli like ille. Man prøver alt av behandlinger, både for det fysiske og det psykiske, men det hjelper minimalt. Ekstra deprimerende er det når det er sommer, og «alle« andre har masse kjekke planer sammen. Jeg glemmes, eller velges bort, for jeg kan jo ikke ditt, og jeg klarer jo ikke datt. Det har blitt  deprimerende liv, og jeg ser ingen løsning.

Så hva kan vi gjøre? Tar gjerne imot råd, så følger denne tråden. Og sender deg en kjempeklem, ts❤️ Har du det fint sammen med mannen din? Må være godt å ha han der iallefall, en å småprate med, en å spise måltider med, en som kan gi deg en god klem, en som elsker deg❤️

Anonymkode: a5a2d...aa1

[AnonymBruker]

- kan du og mannen din finne på noe hyggelig sammen? 🥰 Jeg og eksen gjorde masse koselig sammen som jeg klarte å være med på, bare det å sette seg i bilen sammen, med to gode campingstoler i baggasjen, finne et fint sted ved vannet og bare sitte og nyte bølgeskvulp, fuglekvitter, og en nydelig utsikt. Sånt kunne gjøre dagen min såå mye bedre. Føler ikke samme gleden når jeg må gjøre sånt alene, det blir mer styr, syns jeg. Men sammen med en partner man slapper helt av sammen med, så er det helt supert🥰

Anonymkode: a5a2d...aa1