AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #1 Skrevet 17. juni 2021 Hva er vanlig liksom? 1. Har du gråtet i forbindelse med at besteforeldrene dine døde? (enten det var når du fikk vite om det eller i begravelsen eller etterpå). 2. Dersom alle 4 er døde.. Gråt du da alle døde? Da bare den 1ne døde? Eller gråt du ingen av gangene? 3. Ta gjerne med om du er mann eller kvinne Anonymkode: ae3f1...587
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #2 Skrevet 17. juni 2021 4. Og dersom du gråt, gråt du bare den 1ne gangen eller gråt du flere ganger? Anonymkode: ae3f1...587
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #3 Skrevet 17. juni 2021 Faktisk ikke, kun da morfar døde da jeg var 10 år, i begravelsen. De tre andre har jeg ikke grått for, men var ikke i begravelsene til de. Kvinne Anonymkode: cf13a...a6d
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #4 Skrevet 17. juni 2021 Kvinne. Nei. Hadde ikke noe nært forhold til dem. Gråter ikke så lett generelt, da Anonymkode: 2594b...de8
Morten1 Skrevet 17. juni 2021 #5 Skrevet 17. juni 2021 Nei, tenkte ikke mye over det. Hadde ikke noe med de å gjøre på slutten (både mor og far side) da trakk seg unna 8 år tidligere.
Gjest Elder Millennial Skrevet 17. juni 2021 #6 Skrevet 17. juni 2021 Gråt ikke når jeg fikk beskjeden, det var ventet, men gråt i begravelsen.
Pakini Skrevet 17. juni 2021 #7 Skrevet 17. juni 2021 Har mistet mine 4 besteforeldre. Hadde nært forhold til alle. Har grene flere ganger over at de er død. Kan feks høre en sang på radioen, og da tenke på de. Kommer gjerne noen tårer da ♥️ Men vil tro det er helt normalt og naturlig for noen. 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #8 Skrevet 17. juni 2021 kvinne Farmor- gråt litt i begravelsen, ikke senere, dødsfallet var ventet og det var godt for henne å endelig slippe. Farfar- hylgråt nesten i begravelsen, klarte ikke å slutte. Dødsfallet kom brått på. Morfar- gråt litt når jeg fikk beskjeden, gråt i begravelsen, har grått litt senere når det kommer noe som minner meg sterkt om han, vi hadde tett bånd. Mormor lever Anonymkode: 3d0d6...8b0
S4050-R40B Skrevet 17. juni 2021 #9 Skrevet 17. juni 2021 Hadde bare bestemor jeg. Alle de andre var døde før jeg ble født. Vi var veldig tette og jeg kunne alltid søke trøst, råd og selskap hos bestemor. Hun døde når jeg var 16, og jeg gråt ja. Både når jeg fikk vite, og i begravelsen, og før og etter begravelsen. Ikke konstant altså, men tidvis. 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #10 Skrevet 17. juni 2021 Mormor og morfar døde da jeg var liten, husker dem knapt, så antar jeg ikke gråt? Farmor og farfar hadde jeg ikke noe forhold til, kjente dem ikke og var ikke i begravelsen deres heller. Anonymkode: 21015...5bc
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #11 Skrevet 17. juni 2021 Den eneste besteforelderen jeg kjente var mormor, og jeg gråt veldig da hun døde. Dødsfallet kom ikke uventet, men det var trist likevel for jeg var glad i henne. Anonymkode: c0d6d...9ab
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #12 Skrevet 17. juni 2021 Den ene døde før jeg ble født, to av dem da jeg var under skolealder, husker ikke hvordan jeg reagerte da. Den siste døde da jeg var 19. Gråt både da jeg fikk dødsbudskapet og i begravelsen, og sikkert litt etterpå også. Anonymkode: 6267a...2e3
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #13 Skrevet 17. juni 2021 Gråt veldig da bestemor døde. Hun var et lys i livet mitt og vi var veldig nære. Også nå kan det komme en tåre eller to selv om 15 år har gått. Bestefar gråt jeg ikke for, han hadde det så vondt den siste tiden at jeg var glad han døde så han slapp å lide mer. Gråt også da mormor døde, selv om vi ikke hadde et så tett forhold. Hun likte de fleste barnebarna bedre enn meg. Morfar gråt jeg ikke for. Var glad han døde. Forferdelig menneske. Anonymkode: 27b31...ee9
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #14 Skrevet 17. juni 2021 Morfar døde før jeg var født, mormor døde da jeg var liten så gråt ikke da. Men gråt mye da farmor og farfar gikk bort for noen år siden, og det er fortsatt vondt å tenke på. Anonymkode: f2393...6eb
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #15 Skrevet 17. juni 2021 Nei, gjorde ikke det. Måtte holde meg for ikke å begynne å le i den ene sin begravelse. Det er visstnok også en naturlig reaksjon selv om det virker crazy. Anonymkode: 0bb5e...6a7
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #16 Skrevet 17. juni 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Nei, gjorde ikke det. Måtte holde meg for ikke å begynne å le i den ene sin begravelse. Det er visstnok også en naturlig reaksjon selv om det virker crazy. Anonymkode: 0bb5e...6a7 Helt normalt. Jeg lo i oldemors begravelse, ikke under selve sermonien, men etterpå knakk jeg sammen 🙈 Anonymkode: 3d0d6...8b0
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #17 Skrevet 17. juni 2021 Gråt veldig når farmor døde, det skjedde i utlandet, men hun kom til Norge i «live» og lå på sykehuset i halvannen uke, først en uke i karantene og så noen dager for at nærmeste familie skulle få ta farvel, gråt også i bisettelsen, var 13år. Gråt når morfar døde, det skjedde veldig uventet, gråt også i bisettelsen, var 21år. Gråt ikke når mormor døde, tårene trillet litt i bisettelsen men det var pga talen til to av søskenbarna mine, var 27år. Gråt ikke når farfar døde, det var godt at han fikk slippe for han var veldig, veldig syk, gråt i bisettelsen, var 30år. Anonymkode: 46033...55d
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #18 Skrevet 17. juni 2021 AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Hva er vanlig liksom? 1. Har du gråtet i forbindelse med at besteforeldrene dine døde? (enten det var når du fikk vite om det eller i begravelsen eller etterpå). 2. Dersom alle 4 er døde.. Gråt du da alle døde? Da bare den 1ne døde? Eller gråt du ingen av gangene? 3. Ta gjerne med om du er mann eller kvinne Anonymkode: ae3f1...587 Ja jeg gråt så jeg knapt fikk puste da farmor døde. Besteforeldrene mine på mamma sin side døde da hun var 18, så de har jeg aldri møtt, så farmor var liksom «min første» nære som ble borte. Da farfar døde noen år senere så gråt jeg også like mye: de var noen fantastiske mennesker, jeg savner de fortsatt ❤️ Anonymkode: d0209...236 1
pia mater Skrevet 17. juni 2021 #19 Skrevet 17. juni 2021 To døde før jeg ble født, en lever enda og en døde da jeg var seks år gammel. Jeg gråt både da jeg fikk vite det, under syning og i begravelsen. De siste årene har det vært noen unge dødsfall i slekten (både ventet og uventet), men ingen jeg var spesielt nære. Gråt ikke. 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #20 Skrevet 17. juni 2021 Gråt ikke når bestefar eller morfaren min døde, hadde ikke noe med de å gjøre. Møtte bare bestefaren min én gang, møtte ikke morfar i det hele tatt. Mistet bestemoren min når jeg var 14, gråt mye siden vi hadde et nært og godt forhold ❤️ Mormor har jeg hatt veldig sporadisk kontakt med opp gjennom, men hun har på en måte alltid vært der likevel, så jeg vet jeg blir lei meg den dagen hun ikke er blant oss lengre. Kvinne Anonymkode: 46ea2...bbe
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå