Inviterer dere uoppdragne barn hjem?

[Gjest WhisperingWind]

Fiffig skrev (51 minutter siden):

Lærere og systemet stiller ikke samme krav til folk med diagnoser; hele poenget med en diagnose er å justere forventninger og praksis rundt barnet. Blei boksa i armen av en med klar psykisk utviklingshemming på bussen for noen uker sia, og jeg reagerer helt klart annerledes enn jeg ville gjort dersom det var noen uten diagnose. Det håper jeg da alle ville gjort? Alle system vi omgir oss med forskjellsbehandler jo utfra hvilke vilkår man kommer til verden på. Det mest rettferdige er jo å behandle folk ut fra hvem de er og ikke forsøke å presse alle mennesker inn i den samme, trange firkanten uansett hvem de er. Når det kommer til barn, har jeg sett begge deler. Foreldregrupper der man har gått inn for å inkludere barnet med konsentrasjonsvansker eller andre vansker, og foreldregrupper der det ene barnet, som har venner i friminuttet, aldri har det på fritida. 

Så ja; jeg veit at for noen foreldre spiller det ingen rolle om barnet har det vondt hjemme eller en diagnose, det er bare en "drittunge" i deres øyne uansett. 

Ikke nødvendigvis "drittunge", men om barnet er helt ute av kontroll så sier det seg selv at man ikke kan forvente at foreldre som ikke kan håndtere ekstremt utagerende atferd hjemme hos seg

[AnonymBruker]

Blir alltid så trist av slike tråder her på forumet. Mange som er veldig dømmende. Har et barn i nabolaget som har foreldre der barnevernet er involvert (har vært åpen om det). Barnets oppførsel er ikke eksemplarisk, men får selvsagt komme på besøk. Møter barnet med varme og klare regler. It takes a village…

Anonymkode: 76ae5...e54

[Vera Vinge]

Jeg liker å tenke at jeg inviterer alle barn barna leker med hjem, men i praksis må jeg jo innrømme at de barna som har vært her og vært veldig krevende å hanskes med (gjelder kun et par, som bare ikke har hørt etter eller vært veldig voldsomme og ødelagt ting osv), det er jo ikke de jeg helst vil invitere raskt igjen, når jeg har andre barn å ta meg av, inkl et yngre som er sliten etter bhg. Ser at han som nå er 9 år og har egen tlf ikke lenger trenger meg til å avtale med venner. Men vet det er en som ikke er så mye rundt på besøk og trekker seg litt unna de andre, han passer jeg på å foreslå for besøk i blant (men han er høflig, altså). Vil jo gjøre mitt for at alle skal bli inkludert, men syns samtidig det bli med hverandre hjem-kjøret enkelte legger opp til fra ganske tidlig, blir litt voldsomt i hverdagen. Er noe annet med min eldste som kan farte mer rundt og avtale selv og hvor det ikke er noe stress å ha vennene hans på besøk. Mer styr med bhg-barn og 1.klassegutter med mye energi.

[AnonymBruker]

Vi er muslimer og veldig redde for hvem som kan påvirke våre barn. I klassen til sønnen min er det blant annet et lesbisk kjæresteparr som vi unngår å invitere hjem. Vi ønsker helst at våre barn kun skal henge med muslimer.

Anonymkode: 97698...2a3

[Fiffig]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I enkelte tilfeller har det lite å si om barnet har en diagnose. Hvis jeg ikke klarer å håndtere barnet, så hjelper det jo ikke. F.eks nabogutten som slår og ødelegger ting og aldri hører på meg og er sterkere enn meg. Det går rett og slett ikke å ha ham på besøk her uten foreldrene. De klarer å snakke til ham på riktig måte så han hører etter, men jeg klarer det ikke.

Det betyr ikke at jeg dømmer ham (eller foreldrene) eller har noe imot ham, vi er mer enn gjerne (og ofte) sammen med hele familien. Og han er ingen drittunge, han er en god gutt mesteparten av tiden, jeg mangler bare kompetansen til å håndtere ham når han slår seg vrang, og da hjelper det ikke meg at det er en grunn til at han gjør det.

Anonymkode: a9f82...1be

Det høres ut som dere har funnet en ordning som fungerer, og han får være sosial under ordnede forhold ut fra hva som er hans utfordringer. Det er jo veldig fint. Det blir jo noe helt annet enn at barnet aldri får være med noen. Bravo til dere! 

[AnonymBruker]

Skikkelige drittunger har jeg kun invitert hjem sammen med foreldre. Hvis foreldrene er like ubrukelige blir det ikke igjen (typ, foreldre som bare står og ser på at ungen kliner pizza i sofaen, knekker ting, river ned gardinene, hopper i sofaen, drar hunden i halen...) Hvis foreldrene faktisk griper inn og dermed hindrer at ungen lager store materielle skader på huset mitt eller traumatiserer dyrene mine, så kan jeg fortsette å invitere, sammen med foresatte. Jeg har ikke kapasitet til å være barnevakt for barn med sånn type adferdsvansker.

Puny skrev (2 timer siden):

Jeg legger meg ikke opp i hvem barna vil invitere hjem. Det er deres venner. Noen liker jeg bedre enn andre, å ha på besøk, men det er ikke min oppgave å bestemme hvem barna mine skal være venner med…

I mitt hjem kan jeg selvsagt bestemme ast ingen som ødelegger, stjeler, plager dyr etc, får tilgang, uavhengig av om barnet mitt ønsket å leke med det barnet.

 

Dere som synes alt er greit, er dere veldig rike? Siden dere tydeligvis har råd å bare erstatte ting destruktive drittunger ødelegger?

Anonymkode: e5d5e...75f

[Puny]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skikkelige drittunger har jeg kun invitert hjem sammen med foreldre. Hvis foreldrene er like ubrukelige blir det ikke igjen (typ, foreldre som bare står og ser på at ungen kliner pizza i sofaen, knekker ting, river ned gardinene, hopper i sofaen, drar hunden i halen...) Hvis foreldrene faktisk griper inn og dermed hindrer at ungen lager store materielle skader på huset mitt eller traumatiserer dyrene mine, så kan jeg fortsette å invitere, sammen med foresatte. Jeg har ikke kapasitet til å være barnevakt for barn med sånn type adferdsvansker.

I mitt hjem kan jeg selvsagt bestemme ast ingen som ødelegger, stjeler, plager dyr etc, får tilgang, uavhengig av om barnet mitt ønsket å leke med det barnet.

 

Dere som synes alt er greit, er dere veldig rike? Siden dere tydeligvis har råd å bare erstatte ting destruktive drittunger ødelegger?

Anonymkode: e5d5e...75f

Jeg har aldri fått noe ødelagt (ikke noe viktig i alle fall). Den dårlige oppførselen har gått på frekkhet, høyrøstethet, dårlig hygene etc. 

[Tatja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir alltid så trist av slike tråder her på forumet. Mange som er veldig dømmende. Har et barn i nabolaget som har foreldre der barnevernet er involvert (har vært åpen om det). Barnets oppførsel er ikke eksemplarisk, men får selvsagt komme på besøk. Møter barnet med varme og klare regler. It takes a village…

Anonymkode: 76ae5...e54

Du har skjønt det. Slike som deg kan bety en stor forskjell, for barn som strever. 

[AnonymBruker]

Helst ikke. Men innimellom "må" man. I barnebursdag inviteres alle guttene i klassen, 1-2 av dem er virkelig en håndfull.  Men sånn er det. 

Mannen har også 2 nevøer som er helt grusomme, de er her når vi inviterer til jul og familieselskap. 

Utenom dette prøver vi å unngå det så langt det går an

Anonymkode: c7fe1...507

[AnonymBruker]

Vi inviterer alle. Hvis det blir mye krøll gir jeg tydelig beskjed om hvilke regler som gjelder hjemme hos oss, og hvis ikke det funker må de leke ute. 
Det har virka greit til nå, men det er ingen «gærne» unger i klassen til eldste. Noen uoppdragne, men det løses med å gi tydelig beskjed om hva som gjelder her. (De andre barna her er i bhg-alder og har sjelden besøk)

Anonymkode: 7d22c...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Blir alltid så trist av slike tråder her på forumet. Mange som er veldig dømmende. Har et barn i nabolaget som har foreldre der barnevernet er involvert (har vært åpen om det). Barnets oppførsel er ikke eksemplarisk, men får selvsagt komme på besøk. Møter barnet med varme og klare regler. It takes a village…

Anonymkode: 76ae5...e54

Jeg er så enig, men filosofien om at «it takes a village…» er dessverre i ferd med å bli borte fra det norske samfunnet, med noen hederlige unntak. 

Jeg var en sånt barn. Heldigvis var tidene annerledes, så det var plass til en som meg. Tror nettopp det var med på at det ble folk av meg som voksen. 
Da jeg selv hadde mindre barn, var alle velkomne, men jeg prøvde å gi litt ekstra omsorg til de jeg skjønte trengte det mest. 

Anonymkode: 1b76f...199

[AnonymBruker]

Puny skrev (11 timer siden):

Jeg har aldri fått noe ødelagt (ikke noe viktig i alle fall). Den dårlige oppførselen har gått på frekkhet, høyrøstethet, dårlig hygene etc. 

Da hadde jeg nok tolerert mer, men her har flere dyre ting blitt ødelagt, til dels med foreldre til stede som ikke gjør noe for å stoppe adferden (eller tilby seg å erstatte).

Men de fleste barn er jo heldigvis ganske greie. Det har vært et søskenpar (med foreldre som bare sitter tafatt og glor), og et barn der foreldrene er veldig på og passer på. Siste får komme sammen med mor eller far, den to første unngår jeg å ha i hus så sant jeg kan. Ting som har blitt ødelagt; TV, symaskin, yogamatte (klippet opp!), et skatoll, og i tillegg mange bøker med utrevne sider, brettspill som knekkes og ødelegges, knekke av deler på leker, knuse servise... Jeg orker ikke å utsette meg og familien min for sånt.

Anonymkode: e5d5e...75f

[Rosa Dartle]

Ja, alle er velkomne hos oss.

[Tuba]

Alle ungene sine venner er velkomne hos oss. De barna som trenger venner mest er ofte de som oppleves som "vanskelige". Men jeg må innrømme at jeg av og til sender gjengen ut i hagen hvis det blir for mye å ha dem lenge inne.

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er så enig, men filosofien om at «it takes a village…» er dessverre i ferd med å bli borte fra det norske samfunnet, med noen hederlige unntak. 

Jeg var en sånt barn. Heldigvis var tidene annerledes, så det var plass til en som meg. Tror nettopp det var med på at det ble folk av meg som voksen. 
Da jeg selv hadde mindre barn, var alle velkomne, men jeg prøvde å gi litt ekstra omsorg til de jeg skjønte trengte det mest. 

Anonymkode: 1b76f...199

Så fint å lese ❤️ Jeg var også et vanskelig barn som ikke hadde det bra og vet at jeg innimellom oppførte meg ufordragelig. Heldigvis fikk jeg flere sjanser og i dag har jeg ikke kontakt med de jeg ble oppdratt av, og jeg har klart meg bra med mastergrad og et trygt og godt hjem for barna mine å vokse opp i.

Det er viktig å huske at det ikke er barnas skyld om de ikke oppfører seg, det er de voksne. Og barna bør ikke straffes for det.

Vi har innimellom et barn på besøk der det virker som det er fri oppdragelse og mye voldsom atferd. Løper i alle private skuffer, helt vill inni huset, og det hender jeg må ta meg et glass vin når han har dratt hjem. Tenker at han trenger venner og et nettverk minst like mye som andre, og han er hjertelig velkommen hos oss.

[AnonymBruker]

Alle er velkommen hos oss ❤️. Jeg har aldri nektet noen, bortsett fra at jeg nektet sønnen min på 13 år å være med en 15 pr gammel gutt som stjal, røykte hasj og var i stadig konflikt med politiet.

Anonymkode: 45c6a...381

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vi er muslimer og veldig redde for hvem som kan påvirke våre barn. I klassen til sønnen min er det blant annet et lesbisk kjæresteparr som vi unngår å invitere hjem. Vi ønsker helst at våre barn kun skal henge med muslimer.

Anonymkode: 97698...2a3

Er nok ikke et stort tap for dem:)

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg kommer til å gjøre det ja. Ikke aktuelt enda. Hørte en foreldrekoden podcast med Hedvig Montgomery og har fått inntrykket av at man skal passe seg for å gjøre alt knirkefritt og perfekt rundt barnet. Å være med barn som gjør ting annerledes, som utfordrer normene kan bidra til mye nyttig refleksjon for barn. Kanskje spesielt om man prater om det i etterkant.

Anonymkode: 54f2e...23b

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Vi er muslimer og veldig redde for hvem som kan påvirke våre barn. I klassen til sønnen min er det blant annet et lesbisk kjæresteparr som vi unngår å invitere hjem. Vi ønsker helst at våre barn kun skal henge med muslimer.

Anonymkode: 97698...2a3

Troverdig.

Anonymkode: 54f2e...23b

[AnonymBruker]

Alle er velkommen. I vårt hus må de følge våre regler. De får en advarsel, «sånn gjør vi ikke i vårt hus, vi gjør sånn i stedet…» (om noen slår eller fryser ut osv) 

 

Alle blir fortalt at ved matbordet for eksempel, lukker vi leppene når vi tygger. 
Og roser når de får det til. 
 

Tror det er viktig for barn, for de er bare barn, at de har trygge klare voksne omkring seg. 
 

Synes alle skal ta en titt på denne jeg; 

 

 

 

Anonymkode: 39008...efd