Flere som mistet alle vennene til psykisk sykdom?

[AnonymBruker]

Jeg hadde flere venninner i barndommen og ungdomstiden, men så ble jeg psykisk syk og mistet alle sammen 😔er det flere i samme situasjon? Altså som har mistet alle og sitter igjen med ingen? 

Anonymkode: b8e2b...831

[AnonymBruker]

Er mange det, både syke og de som ikke er syke.

Ting skjer når man blir eldre.

Folk orker jo ikke være venner med folk som har utfordringer, sier seg jo selv. Livet er kort.

Anonymkode: 8a9fd...61c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært spesielt åpen om mine utfordringer med venner, men jeg opplever at de psykiske problemene mine har påvirket meg så mye at jeg har mistet flertallet. For min del handler det mest om svært lav selvtillit. Jeg har også et annet psykisk problem som gjør meg litt fjern. 

Men jeg vet ikke hvorvidt de falt fra på grunn av den psykiske sykdommen. Nå tror jeg det handler om selvtilliten min, men det kan ligge mange årsaker til grunn her.

Kan jeg spørre på hvilken måte du har vært åpen om dine psykiske vansker? Sikker på at dette er årsaken? På hvilken måte tror du at dette kan være grunnen, hvis jeg kan spørre? Har du trukket deg tilbake liksom? 

Sender en klem ❤️ 

Anonymkode: ac93b...1ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde flere venninner i barndommen og ungdomstiden, men så ble jeg psykisk syk og mistet alle sammen 😔er det flere i samme situasjon? Altså som har mistet alle og sitter igjen med ingen? 

Anonymkode: b8e2b...831

Jeg. Klarte ikke ta vare på meg selv, eller relasjoner. Stått uten venner lenge. Mange synes nok jeg er rar i sosiale sammenkomster, men tviler på at folk tenker jeg er uten venner egentlig. Har bare akseptert at jeg aldri kommer til å ha en vennegjeng igjen.

Anonymkode: e8cbd...e7e

[AnonymBruker]

Ganske mange. Men spørsmålet er jo om de da var venner i utgangspunktet?

Anonymkode: 33ff2...1f6

[Chriistiinee]

Ja. Jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og det er vanskelig å holde på venner da.

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut en del venner opp gjennom årene. Noen fordi de sliter meg ut psykisk og andre fordi vi bare lever ulike liv. Med årene forandrer man seg jo, får mann, barn, jobber på ulike tider av døgnet. Vanskelig å møtes og holde kontakt med folk. De fleste av mine venner er barnløse, og alt det sosiale skjer i helgene, mens jeg har aldri fri i helger. Orker heller ikke å sitte timesvis i tlf. Og ingen besøker hverandre i ukedagene. Og når noen tar initiativ til å møtes for å gå en tur, ta en kaffe el. passer det ikke for den andre. Det blir vanskelig. Je ghar slitt mye med psyken de siste par årene, og føler ikke at de nørmeste forstår seg på det. Hvor sliten jeg blir etter en dag på jobb osv, eller hvor mye det kreves når man har barn hjemme. Jeg har nok blitt mer selvsentrert pga psyken, som har gjort at jeg fokuserer mest på meg selv og ikke orker å bry meg så mye om andre. Det er synd, men det føles veldig riktig her og nå.

Anonymkode: 26607...362

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har nok blitt mer selvsentrert pga psyken, som har gjort at jeg fokuserer mest på meg selv og ikke orker å bry meg så mye om andre. Det er synd, men det føles veldig riktig her og nå.

Dette er det nok mange av oss som har tenkt, inkl meg. Og det er dette som er hovedgrunnen til at vennskap, ekteskap og øvrige relasjoner blir ødelagt. Å skylde på de psykiske problemene mine sluttet jeg med for flere år siden, det burde du også gjøre. Folk blir lei av å høre sånt etter en viss tid. Når du i tillegg skriver du er selvsentrert så sier det seg selv at det er en kombinasjon som blir tung for andre, og de orker ikke. 

Hvordan får du til å være sånn samtidig som du oppdrar barn? Har du mann, hva gjør du hvis det blir slutt? 

Anonymkode: 71850...185

[AnonymBruker]

Jeg hadde en periode jeg var depressiv, langt nede og velsig deprimert. Likevel ønsket jeg å fremdeles kunne være sosial og med på ting, så pleide si ja til å bli med på ting med venninegjengen for så å trekke meg samme dag og avlyse.. ikke greie komme meg ut allikavel.. noenganger klarte jeg ikke engang si fra at jeg ikke kommer.. og en gang trakk jeg meg fra en ferdig avtalt og planlagt tur samme dag...

De ditchet meg hele gjengen til slutt, sluttet invitere meg.. idag 5 år senere har jeg det bra, men aldri fått komme inn i gjengen igjen..

Anonymkode: d853c...0ba