Hjelpe barn gjennom sorg

[AnonymBruker]

Jeg mistet min kjære pappa I januar d.å, datter på 8 år mistet din morfar. Bisettelsen var tøff,  datter gråt  høylytt hele seremonien.  Pappa/morfar ble kremert(etter eget ønske), det har vært vabktlig for datter og akseptere, og han ligger på navnet minnelund. 

Datter går inn og ut av sorg. Hun gråter i perioder,  spør om hun får se morfar i live igjen, hun vil ofte til minnelunden vi bor 90 min kjøring unna, og etter besøk hos mormor i dag sier hun at hun ikke liker å være hos mormor fordi morfar ikke der og sier hei når hun kommer. 

Hun er et barn som tenker mye, er sensitiv på stemninger og ansiktsuttrykk,  og hun stiller mange spm. Vi anerkjenner følelsene hennes, bekrefter at morfar er død og det er trist,  vi svarer så ærlig vi klarer på alle spm hennes.  

Bør vi søke profesjonell hjelp til henne så hun går bearbeidet det på en riktig måte? Eller kan vi fortsette som vi gjør og støtte henne igjennom prosessen? 

Anonymkode: b117f...d43

[AnonymBruker]

Jeg stemmer for det sistnevnte her, at dere fortsetter som dere gjør og støtter henne gjennom sorgen.

Flere steder i verden, f.eks. i øst-asiatiske land, har de etterlatte sitt eget minnealter over avdøde i hjemmet, med bilde av personen, blomster og lys. Det settes fram litt mat og drikke som gave, man kan tenne røkelse og be for dem. Merkedager kan markeres spesielt, det er også egne høytider der alle minnes og holder feiringer til ære for de som har gått bort.

Mange benytter hjemmets minnealter som en anledning til å ha sin egen "samtale" med avdøde, forteller om hendelser i hverdagen og hvordan de selv har det. Det som ligger bak alt sammen, er troen på at sjelen lever videre i en annen tilværelse, og at selv om de ikke lenger lever i en kropp er det likevel en kontakt med dem. De avdøde er sånn sett ikke helt borte.

Jeg synes dette er en vakker skikk, der døden aksepteres som en uunngåelig del av livet og man oppriktig sørger over dødsfall; men samtidig holder minnet levende. Jeg er helt sikker på at slike ritualer kan gi støtte og trøst til etterlatte i sorg, samtidig som deres liv fortsetter.

Anonymkode: 6f1e2...868

[AnonymBruker]

Barn går ofte inn og ut av sorgen. Dette er en prosess. Det er naturlig å kjenne på sorg og det er ikke sykelig. 
her må du snake med henne om døden og forklare at han aldri kommer tilbake. Prøv å ikke haus det opp og lag store greier ut av det, la det få gå sin gang. Snakk om fine ting dere gjorde sammen og ha fokuset på de gode minnene 

Anonymkode: a823d...46a

[SoWhat?]

Håper det går bedre med barnet Ts.

Jeg kan varmt anbefale bøker Åse Gulbrandsen skriver om barn og sorg. Hun er et fantastisk menneske og en veldig god forfatter som vet hva hun skal skrive for å lindre sorg. Bøkene hennes er gull verdt. 

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (På 20.12.2021 den 5.21):

Håper det går bedre med barnet Ts.

Jeg kan varmt anbefale bøker Åse Gulbrandsen skriver om barn og sorg. Hun er et fantastisk menneske og en veldig god forfatter som vet hva hun skal skrive for å lindre sorg. Bøkene hennes er gull verdt. 

Det går mye bedre nå. Vi kan snakke om morfar uten at det blir gråting hver gang. Hun hr selv kommet ned eks pp gode minner hun har om morfar,  og  i er pp minnelund og tenner lys når vi er på besøk hos mormor.  Årsdagen for dødsfallet er i januar,  så litt tanker får hun nok rundt den tiden. Hun husker datoer veldig godt.  

Anonymkode: b117f...d43