Søster overvektig. Hjelp!

[AnonymBruker]

Uff. Jeg har en venninne/ kollega som er i samme situasjon. Og utfra det hun sier virker det som legen støtter henne i å unngå aktivitet.

Det som er trist er at hun for noen år siden fikk et flere ukers opphold på rehabilitering/ kosthold. Da skjerpet hun seg litt, og så mye friskere og mer energisk ut. (Men reiste hjem i helgene og da var det vanlig kosehelg med familien). Nå jobber hun redusert, og får mye tilpasset på jobb. Men ser bare tung ut, ikke som i vekt. Men at alt går litt tungt. 

Har prøvd å invitere henne med på små rusleturer/ lett aktivitet. Men... Det eneste jeg alltid får ja til er kafé. Har også prøvd å få henne med på sykkel, el-sykkel, da hun også klager på knærne. Men det er også uaktuelt.

 

Anonymkode: 7f881...36d

[AnonymBruker]

 Kan du tenke deg noe du skammer deg over, er flau over og/eller ikke liker med deg selv, hele tiden bli påminnet av de rundt? 

Hvordan hadde det følt? Ville du ha endret på det fordi andre påpeker det hele tiden, eller fordi du oppriktig ønsker å gjøre noe med det?

Du gjør bare vondt verre. 

Anonymkode: c355d...195

[Kittykat]

Du kan ønske å hjelpe din søster så mye du vil, men ingenting kommer til å skje før søsteren din vil at ting skal skje. Jeg er selv overvektig. Jeg vet veldig godt at jeg er overvektig og ikke passer inn i dagens samfunn med tanke på kroppsideal. Jeg har i tillegg en prolaps i korsryggen pga vekten rundt magen, jeg har begynt å få litt vondt i knærne og i tillegg så har jeg også utviklet diabetes type 2. Jeg er fremdeles ung heldigvis og kan snu dette. 

Jeg har begynt å spise mindre porsjoner og byttet ut noen matprodukter med de lettere variantene, som fra lettmelk til skummet melk, fra hvitost til lettost, fra soft flora til soft flora lett, fra brød til grove knekkebrød/grovt brød, magre kjøttpålegg som kylling og kalkun osv.  Og jeg kjøper nå bare litt snacks og brus til helgen istedenfor masse som jeg gjorde før. Jeg har også begynt å gå tur. Og vekten går nedover. Sakte, men den går nedover.

Man må bare starte et sted. Det er vanskelig å komme i gang, for alt virker som et ork å sette i gang. Jeg har tatt museskritt, kan man si. Først begynte jeg med kostholdet og størrelsen på porsjonene. Det var litt vanskelig i begynnelsen, men det har gått seg litt til. Nå skal jeg begynne med aktivitet. 

Det du kan gjøre, er å lage sunn mat når din søster er hos deg. Men ikke kommenter vekten hennes. Det har motsatt effekt. Jeg har fått min vekt kommentert og det førte bare til at jeg fikk enda dårlige selvbilde og selvtillit, og ikke ville være med å gjøre noe. Og så endte det opp med at jeg syntes synd på meg selv og trøstespiste. Så det ble en ond sirkel. 

For meg så måtte det faktisk en livstilssykdom til før jeg fikk fingeren ut. Jeg slipper heldigvis å bruke medisin for min diabetes pr i dag. Uansett, ikke kommenter vekten hennes og lag sunne retter når hun skal spise hos deg. Det er, desverre, ikke noe annet du kan gjøre. Hun må være villig til å ta steget selv, med mindre hun får en klar beskjed fra legen (som f eks slank deg eller dø, for å sitte det litt på spissen).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Etter å ha vært normalvektig i alle år, opplevde jeg å bli undervektig. Årsaken var intenst følelsesmessig stress og gamle traumer som utløste en psykose. Jeg klarte knapt å spise, og sov bare tre timer hver natt. Senere, da jeg ble litt bedre psykisk, tok det lang tid før jeg klarte å stoppe vektnedgangen og legge på meg.

Det var svært forskjellig hvordan folk reagerte når de så at jeg ble tynn. Flere kunne si: "Hvorfor er du så tynn? Hva spiser du egentlig?" Da jeg svarte at jeg hadde vært syk, ble jeg bare fnyst av: "Blir vel ikke tynn av å være syk vel!" Jeg kunne få høre spydigheter om narkotikamisbruk eller anoreksi. Det var veldig sårt å bli kritisert slik pga. vekt, for jeg hadde det jo ikke bra psykisk. Jeg var jo inderlig klar over hvordan kroppen så ut, og jeg hadde fått fysiske plager pga. undervekt.

Iblant opplevde jeg å bli stirret på ute på gata, sånn sjokkert blikk. Da ble jeg enda reddere for å gå ut.

Andre igjen nevnte ikke vekta mi med ett ord - bortsett fra når jeg gjorde det selv. Og da sa de: "Ja, jeg ser det. Hvordan går det med deg egentlig?" Og da kunne jeg fortelle hva jeg slet med, og folk lyttet. Ingen formante meg om å gjøre noe annet enn å snakke med legen, få ordentlig hjelp. Og legen min konsentrerte seg også om min psykiske tilstand, heller enn kroppen min.

Jeg vet godt at nervesammenbrudd og psykose ikke akkurat er normaltilstander, og at mitt tilfelle er et eksempel på usunn vekt forårsaket av underliggende psykiske problemer. Jeg vet at det ikke er slik for alle, at det kan være mange andre grunner. Men tingen er at det som virkelig ikke var til hjelp, var de som fokuserte veldig på vekta mi og bare den, og kom med kritikk og formaninger om kropp og mat.

P.S. Apropos diskusjonen her om høy/lav forbrenning - ja, det er forskjeller:

https://www.lommelegen.no/annet/artikkel/myter-og-fakta-om-forbrenning/69027929

Anonymkode: de2a7...f52

Sa jeg noen gang at det ikke finnes noen individuelle forskjeller? Nei. Men at slanke folk er tynne er en myte og en unnskyldning overvektige ofte bruker for å unnskylde overvekten sin. 

Anonymkode: 5095b...8af

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2021 den 1.28):

Min søster er overvektig. Burde vel veid ca det samme som meg (70kg), men veier altså 50kg mer. Synes det er sårt å se på at hun ikke gjør noe med dette. Vi har snakket litt om dette, hun vet hun er overvektig, men kommer med masse unnskyldninger for å ikke gjøre noe med det. 

Hun har problemer med knærne. Hun skylder derfor på at hun ikke kan trene. Sannheten er vel at knærne muligens ville blitt bedre dersom de ikke ble belastet av overvekt...Hun klager på at det er 2 trapper opp til leiligheten hennes og ser derfor etter ny leilighet (selv om hun egentlig elsker å bo der hun bor). Hun er også på jakt etter kjæreste, men med en gang noen sier  (tinder) de liker å gå tur, være litt aktiv osv, så sletter hun de. Hun tar også bilder hvor hun ser MYE tynnere ut og bruker gamle bilder. Synes synd i henne, for et par har forlatt daten veldig raskt. Sikkert fordi de så for seg en annen. 

Hun snakker mye om at hun spiser sunt og at det bare virker som kroppen hennes trives med vekten hun har. Hun spiser "sunt" i ukedagene, men fredag, lørdag og søndag er det mye kos. Selv om hun spiser sunt i ukedagene så spiser hun gjerne det dobbelte av det jeg spiser. Det blir jo dobbelt så mange kalorier. I helgene er det ofte usunn middag med mye kalorier som lasagne, pizza, mat med "god saus og poteter" som hun kaller det (fløtegratinerte poteter, saus med masse fløte). Hun spiser alltid to store porsjoner. Til frokost er det gjerne 3 rundstykker med kaloriholdig pålegg (dobbel salami, tykt lag smør, mye majones, rekesalat/div salater med majones). Også er det helmelk "fordi det er mye bedre enn lettmelk". Gjerne 2-3 glass. Utenom dette er det ofte en hel pose chips, en del godteri, bolle/annet søtt når hun er på butikken. Og dette både fredag, lørdag og søndag. I ukedagene er det også litt ekstra kos, men hun omtaler det som "men det er jo bare bittelitt, det kan ikke gjøre noe, må jo kose meg litt". Dvs. en softis, noen kjeks, bær med kremfløte (mye fløte), noe fra varmdisken på vei hjem fra jobb. 

Grunnen for at jeg vet hva hun spiser er fordi jeg har sett det når jeg har overnattet hos henne, vi har vært på butikken og hun har plukket med seg litt å spise på vei hjem osv. 

Jeg merker også at hun begynner å unngå en del ting. Skal resten av familien på tur så står hun over. Skal hun på hyttetur med venninner så har hun ALLTID ekstra vondt i knærne så hun står over turer og aktiviteter og sier hun heller får lage mat til de kommer hjem osv. 

Hun går jevnlig til legen. Jeg antar jo at legen har snakket med henne om at vektnedgang kan hjelpe på knærne. Jeg har prøvd å ymte frempå at hun kanskje bør begynne med en livsstilsendring, men det kommer bare unnskyldninger. Jeg har sagt at vi kan trene sammen, gå turer. Har forslått helt enkle turer som å gå rundt et vann hvor det er helt flatt. Jeg prøver å lage litt sunn mat hvis hun er invitert til meg. Men hun tar alltid med noe ekstra som "hygge". 

Hva kan jeg gjøre? Synes det er vanskelig. Men føler hun lar seg selv forfalle. Jeg mener ikke at hun trenger å gå ned til lik vekt som meg, men det hadde jo vært en ide å kanskje komme seg under 100kg...Jeg er jo også redd for helsen hennes. Men hun sier alt er bra, for det har legen sagt. 

Anonymkode: 5a7dc...309

Jeg tenker at dette ikke er ditt problem. Hun går jevnlig til legen og du bør la henne være helt i fred med sitt. Forandring kommer når hun er moden for det. Forandring bør komme innenifra og derfor er det ingenting du kan si eller gjøre for at hun skal gjøre det du ønsker. Gi henne kjærlighet og aksepter henne slik som hun er uten at du prøver å påvirke henne. 

Tenk ut ifra deg selv. Hva er det du sliter med - Tenk på det du sliter med og så kommer det en person som forteller deg hva du skal gjøre. Hva gjør du da? - Akkurat det motsatte. 

[Jytte]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Uff. Jeg har en venninne/ kollega som er i samme situasjon. Og utfra det hun sier virker det som legen støtter henne i å unngå aktivitet.

Det som er trist er at hun for noen år siden fikk et flere ukers opphold på rehabilitering/ kosthold. Da skjerpet hun seg litt, og så mye friskere og mer energisk ut. (Men reiste hjem i helgene og da var det vanlig kosehelg med familien). Nå jobber hun redusert, og får mye tilpasset på jobb. Men ser bare tung ut, ikke som i vekt. Men at alt går litt tungt. 

Har prøvd å invitere henne med på små rusleturer/ lett aktivitet. Men... Det eneste jeg alltid får ja til er kafé. Har også prøvd å få henne med på sykkel, el-sykkel, da hun også klager på knærne. Men det er også uaktuelt.

 

Anonymkode: 7f881...36d

Du breiker og spytter ut ord som tragisk, skjerpet seg, slutt med det. Det er fordømmende og fører kun til det motsatte. Du møter henne i ditt eget negative lys? Og det tror du på. 

DEN NAKNE GARTNER skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at dette ikke er ditt problem. Hun går jevnlig til legen og du bør la henne være helt i fred med sitt. Forandring kommer når hun er moden for det. Forandring bør komme innenifra og derfor er det ingenting du kan si eller gjøre for at hun skal gjøre det du ønsker. Gi henne kjærlighet og aksepter henne slik som hun er uten at du prøver å påvirke henne. 

Tenk ut ifra deg selv. Hva er det du sliter med - Tenk på det du sliter med og så kommer det en person som forteller deg hva du skal gjøre. Hva gjør du da? - Akkurat det motsatte. 

Dette. 

Vet dessverre om damer som etter voldtekt har lagt på seg, som en beskyttelse mot oppmerksomhet fra menn. De finnes de også, men de vil sjelden fortelle deg om det. Og hvorfor skulle de si det. 

Jeg var også i den fella, men veide kun åtte kilo for mye. Jeg visste at det var en av grunnene, det tok noen år før ting løsnet. Jeg klarte å holde vekta stabil og var fornøyd, men åtte kilo er ikke faretruende selv om jeg følte meg tjukk. 

For hver kilo jeg gikk ned, og når jeg ikke hadde gått ned et gram fikk jeg høre at jeg så finere ut av en "søster", det var som å få et slag i ansiktet, for jeg fikk aldri starte samtalen selv. 

Ja har utgitt bok om det på et forlag for hundre år siden, med masse gode råd, men ingen av rådene er av typen Spis deg slank, finn en enkel utvei. Den er saklig. Mye takket være min gode konsulent. Hun endret noe, jeg fikk ikke anbefale noen å gå ned på under 1500 kcal, og ikke oppmuntre til å gå ned over halvt kilo i uka. Med vanlig mat, ingen hokus pokus. Det var rett før internet ble in og bøker out, tjente litt, men ble ikke millionær. 

Ingen vet hva andre går gjennom. Ikke lag en slanke-middag, lag noe helt normalt. Du kan nærme seg inn på at du er bekymret, men sier i det samme at du tror hun klarer det selv, forelå at dere drar og griller, ta med potetsalat, ikke lek strenge frøken Grei. 

Jeg har skrevet her under et annet nick for tjue år siden, foreslo 5-2 metoden, men fikk mye motbør. Skrev at jeg ofte tok en bolle med rosiner til lunsj, eller en softis, men at jeg ikke spiste en hamburger i tillegg. Fikk masse støtte. 

Man må telle kalorier ut og inn, men det kan ligge sykdom bak. Og det er ikke vi som skal telle. 

 

[Gjest Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sa jeg noen gang at det ikke finnes noen individuelle forskjeller? Nei. Men at slanke folk er tynne er en myte og en unnskyldning overvektige ofte bruker for å unnskylde overvekten sin. 

Anonymkode: 5095b...8af

Det må være slitsomt å hele tiden være på et slags korstog mot overvektige. 

Jeg kan opplyse om at alle overvektige er fullt klar over at de er overvektige. De er ikke tjukke i hodet. Veldig mange kan også det meste om slanking, kosthold og metoder for vektnedgang. Problemet er mye mer sammensatt enn folk som aldri har hatt et vektproblem, kan forstå. Det er jo ikke det minste merkelig at overvektige føler de må unnskylde vekten sin i møte med sånne som deg og din like, med deres dårlig skjulte forakt og nedlatenhet.

TS bør la være å kommentere søsterens vekt, helse og behov for trim, og heller oppføre seg som om den overvektige søsteren hennes er et menneske. Ikke kun en person med et vektproblem. Det er utrolig slitsomt med folk som alltid skal komme med velmente råd til andre hele tiden. Om søsteren ønsker en endring, så er det kun opp til henne selv å finne ut av det, finne rett motivasjon, og sin måte å gjøre ting på.

[AnonymBruker]

Era Vulgaris skrev (24 minutter siden):

Det må være slitsomt å hele tiden være på et slags korstog mot overvektige. 

Jeg kan opplyse om at alle overvektige er fullt klar over at de er overvektige. De er ikke tjukke i hodet. Veldig mange kan også det meste om slanking, kosthold og metoder for vektnedgang. Problemet er mye mer sammensatt enn folk som aldri har hatt et vektproblem, kan forstå. Det er jo ikke det minste merkelig at overvektige føler de må unnskylde vekten sin i møte med sånne som deg og din like, med deres dårlig skjulte forakt og nedlatenhet.

TS bør la være å kommentere søsterens vekt, helse og behov for trim, og heller oppføre seg som om den overvektige søsteren hennes er et menneske. Ikke kun en person med et vektproblem. Det er utrolig slitsomt med folk som alltid skal komme med velmente råd til andre hele tiden. Om søsteren ønsker en endring, så er det kun opp til henne selv å finne ut av det, finne rett motivasjon, og sin måte å gjøre ting på.

Helt enig! Det er noe så utrolig nedlatende ved å skulle «hjelpe» folk som er overvektige på den måten TS skisserer her. 

Anonymkode: 98c6b...808

[AnonymBruker]

Era Vulgaris skrev (2 timer siden):

Det må være slitsomt å hele tiden være på et slags korstog mot overvektige. 

Jeg kan opplyse om at alle overvektige er fullt klar over at de er overvektige. De er ikke tjukke i hodet. Veldig mange kan også det meste om slanking, kosthold og metoder for vektnedgang. Problemet er mye mer sammensatt enn folk som aldri har hatt et vektproblem, kan forstå. Det er jo ikke det minste merkelig at overvektige føler de må unnskylde vekten sin i møte med sånne som deg og din like, med deres dårlig skjulte forakt og nedlatenhet.

TS bør la være å kommentere søsterens vekt, helse og behov for trim, og heller oppføre seg som om den overvektige søsteren hennes er et menneske. Ikke kun en person med et vektproblem. Det er utrolig slitsomt med folk som alltid skal komme med velmente råd til andre hele tiden. Om søsteren ønsker en endring, så er det kun opp til henne selv å finne ut av det, finne rett motivasjon, og sin måte å gjøre ting på.

Har jeg sagt overvektige er dumme? Nei. 

Anonymkode: 5095b...8af

[AnonymBruker]

Søsteren din vet nok utmerket godt at hun er overvektig, og at det også er grunnen til vonde knær osv. 

Det er en fin tanke å ville hjelpe, men det kan fort gjøre vondt verre. Du blir mas, støy og stress. Når (og om) hun blir motivert nok for å gå ned i vekt, vet hun nok at hun kan kontakte fastlegen sin for hjelp. 
 

Det samme er jo med en som feks. røyker. Det er ikke bare å si til personen at hn skal slutte, og at det er helsefarlig. Personen vet at det helsefarlig, men må finne sin motivasjon til å slutte. Ikke alle finner motivasjonen, og ytre «hjelp» blir oppfattet som mas. 

Anonymkode: 50af1...040

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg tenker at du skal se serien «Eit feitt liv» på NRK, kanskje spesielt episode fire; «Fat Shaming».  Kanskje det vil hjelpe deg til å forstå søsteren din bedre. 
 

Hilsen tjukkasen, som har slanket seg 40 kg én gang, og 30 kg to ganger, og likevel er tjukk nå. 

Anonymkode: 237c1...faf

[Nooni]

Du får ikke gjort så mye med det, hun må selv ønske en endring for at det skal skje en endring. Vi er frie mennesker og har rett til å ødelegge oss selv, om det er hva vi ønsker. 

Hun innbiller seg selv om at hun spiser sunt og er frisk og aktiv, sannsynligvis vil hun fortsette å opprettholde dette bildet helt frem til det skjer noe som gjør at hun tvinges til å forholde seg til fakta; skade, sykdom el.a. 

Mitt forslag er at du sier til henne at du er bekymret for henne fordi du er glad i henne, men det tror jeg kanskje at du allerede har gjort. Ut over det syns jeg du ikke skal mase så mye om vekt, det forsterker bare skam. 

[BlackBeauty90]

Huff, dette høres helt ut som ei venninne jeg har. For en tid tilbake spurte hun om jeg kunne gjette hvor mye hun veide. Det synes jeg var fryktelig vanskelig, spes siden hun er stor i høyden også. Så i hodet mitt tenkte jeg 130, men jeg sa 120. Det viste seg at jeg tippet feil, hun var "rundt" 150, sa hun. Men siden alle gjettet feil, og siden hun var frisk, så var det ikke farlig for henne.

Det skal også sies at samme venninne er akkurat som søsteren din når det gjelder fysisk aktivitet. Fjellturer og spaserturer dropper hun alltid. Treningsstudio skjer ikke. Går vi trapper så puster og blåser hun seg oppover, med innlagte pauser og "klaging" på kondis. Kanskje ikke så rart når BMI nærmer seg 50?

[AnonymBruker]

Hun spiser vel mye fordi hun sliter psykisk med noe. Har du prøvd å nøste i hva hun plages med? Trenger ikke fokusere på vekta hennes og pushe på henne et sunt kosthold. Hun er nok klar over at hun er feit og spiser usunt. Men hun har kanskje behov for å komme til bunns i noe annet? 

Anonymkode: 1fab5...051

[AnonymBruker]

La henne finne utav det selv. Ikke vær en med velmenende råd som sårer du også. 

Anonymkode: 917f7...026

[AnonymBruker]

Er du så overvektig, er det bare slankeoperasjon som hjelper.

Er som en over her skrev.

En alkoholiker kan ikke drikke bare litt, og en narkoman kan ikke dope seg bare litt.

Anonymkode: f8dbb...262

[AnonymBruker]

Hvor stor er søsteren din?

https://imgur.com/a/srx2l94 (eksempler på fedme grad 1, 2 og 3). Selv liker jeg kun grad 2 og 3.  Er hun singel? Kanskje jeg passer med henne?

Anonymkode: 6793c...758

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Er du så overvektig, er det bare slankeoperasjon som hjelper.

Er som en over her skrev.

En alkoholiker kan ikke drikke bare litt, og en narkoman kan ikke dope seg bare litt.

Anonymkode: f8dbb...262

Tull og tøys. Jeg veide 110 kg i oktober, og er nå snart nede i 90 kg. Har sneket seg på gradvis, i kombinasjonen 3 barn og krevende jobb.

En dag meldte jeg med på roede. Mest for å følge en venninne. Gikk ned 10 kg på 6 uker. Etter kurset slakket jeg ned litt, men holder på de gode vanene i hverdagen. Spiser met mett, men er veldig bevisst på hva jeg spiser. Har til og med en ruskedag i uka, der jeg spiser snacks og drikker vin.

Så... Av og til er det enklere enn man tror, bare man får litt hjelp med kostholdet.

Anonymkode: 7f881...36d

[MarianneE]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Tull og tøys. Jeg veide 110 kg i oktober, og er nå snart nede i 90 kg. Har sneket seg på gradvis, i kombinasjonen 3 barn og krevende jobb.

En dag meldte jeg med på roede. Mest for å følge en venninne. Gikk ned 10 kg på 6 uker. Etter kurset slakket jeg ned litt, men holder på de gode vanene i hverdagen. Spiser met mett, men er veldig bevisst på hva jeg spiser. Har til og med en ruskedag i uka, der jeg spiser snacks og drikker vin.

Så... Av og til er det enklere enn man tror, bare man får litt hjelp med kostholdet.

Anonymkode: 7f881...36d

Dette er jeg helt enig i. Å gå ned i vekt handler etter min mening om porsjonsstørrelse på maten og viljestyrke. Jeg var kjempe flink og gikk ned 25 kilo på et år, jeg veide mat for å ha kontroll og ikke lure meg selv med å tro at porsjonen var mindre enn det den var om jeg brukte øyemål, jeg hadde et kaloribudsjett og fulgte det ganske bra, og jeg trente. Lørdager spiste jeg hva jeg ville, men bare mindre. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man kan ta den samtalen én gang. Du kan fortelle du er bekymret, veldig glad i henne og at du stiller opp om hun noen gang skulle trenge det. Samtidig synes jeg man skal informere om at man ikke skal mase om det mer, men at da vet hun at du er der dersom hun vil prate om det eller gjøre en endring. At du skal mase om vekt og aktivitet hver gang du er med henne må være forferdelig irriterende. 

Anonymkode: b3de1...688