Samlivsbrudd med baby 4mnd

[Korres]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Mulig dumt spørsmål, men hvorfor kan ikke far ha sin pappaperm? Altså, hvorfor frata far og barnet den unike muligheten? Hvorfor skal det være annerledes bare fordi dere ikke er sammen? Det er jo gull verdt for relasjonen mellom far og barn.. Om barnet ikke skal bo hos far helt eller delvis så tidlig, så kan vel far enten komme til deg og ta seg av barnet der, hente barnet hos deg eller du levere barnet til han på dagtid? 

Anonymkode: f4728...9ad

Tenkte jeg og!

 

hva med å foreslå at permisjonene går som vanlig, men at du får 100% samvær til barnet er f eks 1,5 år?

[AnonymBruker]

Da får hans del av permisjon, 100% sikkert, bare les på nav. 

Og 50/50 kan han bare drømme om med ett så lite barn....

Anonymkode: 42173...89d

[Thyra]

Korres skrev (16 minutter siden):

Tenkte jeg og!

 

hva med å foreslå at permisjonene går som vanlig, men at du får 100% samvær til barnet er f eks 1,5 år?

Hva er 100 % samvær?? Betyr det at den andre får null samvær?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Såvidt jeg ser står det ingenting negativt i innlegget du siterer og heller ingen kritikk.
Og du må da være enig i at det er lov å være nysgjerrig på hva som er grunnen når de går fra hverandre kun 4 måneder etter fødsel? Det høres jo veldig merkelig ut.

Anonymkode: ba72e...f66

Kan da være mange gode grunner til det. Vold, utroskap, kanskje de egentlig aldri var forelsket men prøvde seg på et forhold etter at et ONS endte i graviditet...

Frekkulf skrev (40 minutter siden):

Hvem er HR og EMD? 
Det har jo ingenting å si hvem som har vært hjemme i permisjon frem til nå. 

Det har ALT å si for babyen hvem som har vært hjemme til nå.

Anonymkode: 1c4c2...d4f

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (39 minutter siden):

Men for å snu på det:

Det aller beste for alle parter er om far selv innser etter samtaler på FVK at ikke 50/50 er anbefalt og lurt.

Å «bare gi beskjed til NAV», samt sette opp så steil front fra start er å be om helvete.

Det er superdyrt å havne i retten. 

Det beste er om man faktisk samarbeider på BEGGE sider, dersom det er mulig.

 

Selvsagt. Jeg skrev gangen i det for å informere og beroliger ts. Fvk har ingen myndighet, og om far ikke vil høre så blir der etter. Far må uansett møte til mekling først før han kan sende inn en stevning. 

Superdyrt trenger det ikke å være. Har betalt 50-70k hver gang her. 

 

For å samarbeide, må man være to. Om far står på sitt, er det lite ts kan gjøre. 50/50 på en baby er ikke rett! 

Anonymkode: 1b738...e3c

[AnonymBruker]

Svarer alle uten å sitere jeg, da det ble mange svar. Dette er forøvrig ts. 

Vi går fra hverandre fordi jeg er lei av å ha to barn i hus. I svangerskapet fløy han ut på fest, bidro ingenting i hjemmet og var lite støttende. Godtroende meg tenkte at det ville endre seg når barnet kom. Når barnet var en uke, stakk han på fest, kom hjem stupfull, spydde ned bad og trapp. Jeg tar baby hver natt, stortsett hver morgen, og hele dagen. Jeg rydder, vasker, handler, lager mat. 

Han har stått opp med barnet maks 10 ganger, og alle gangene har jeg funnet han sovende på sofaen med baby i babygym eller i vippestol. Om han har fri, så sitter han oppe til langt på natt og sover til 12-15 en plass. 

Så jeg er lei av å være sur hver dag. Jeg er lei av at han ødelegger min permisjon, lei av å slite meg ut over skuffelse. 

Om vi krangler blir han stygg i munn, slår opp vegger/bord selv med barnet i nærheten. Jeg er lei av å høre jeg er hysterisk, dritt kjerring, takler mamma rollen dårlig og generelt bare er dritt. Jeg er lei av at han sier "nå skal jeg hvertfall aldri fri, nå får du aldri flere barn" fordi han er sint. 

Misforstå meg rett, jeg er overhodet ikke perfekt. Jeg har vært utrolig mye sint og tverr, mye skyldes hans oppførsel, men noe har jeg rett og slett bare vært dust på. 

Jeg har ingen som helst intensjon om å holde barnet borte fra faren sin, han er en super pappa når han vil! Han leker, koser og styrer. Han bare er en ræva kjæreste mot barnets mor, altså meg. 

Jeg synes ikke 50/50 er riktig for et lite barn, en baby faktisk. Og han har heller aldri hatt barnet mer enn 4 timer alene. Jeg skjønner ikke hvordan han tror at han skal klare å ha barnet så mye, samtidig med all festlighetene han vil opprettholde, sitte oppe langt på natt, og sove til langt på dag når baby ikke er slik. Jeg er helt med på 50/50 når barnet er større. 

Og jo, han var noe lik før vi fikk barn. Men svangerskapet var ikke planlagt, men han var like mye med på å beholde som meg. Og ja, jeg kan vel takke meg selv for å ha havnet her, men jeg ville aldri vært foruten barnet mitt, så jeg hadde gjort det igjen. 

Jeg takker for alle tips, jeg vet ingenting om dette, og synes det er kjempe synd at familien blir splittet. Men jeg tror oppriktig det er det beste for barnet vårt. 

Etter barnet er lagt, om han forsøker å si noe mer da, så skal jeg bare si vi tar det i mekling. Problemet er bare at han følger etter meg, kjefter og repeterer seg til det uendelige frem til jeg til slutt får mark og svarer. Man blir sprø av å høre "hører du hva jeg sier" en forskjellige lydnivået uansett hvor man går i lange tider. 

Nå ble det fryktelig mye tekst, beklager det. 

Anonymkode: 310db...739

[Brunello]

Korres skrev (39 minutter siden):

Tenkte jeg og!

 

hva med å foreslå at permisjonene går som vanlig, men at du får 100% samvær til barnet er f eks 1,5 år?

Det er vanskelig å dele permisjonen når man ikke bor sammen.

[AnonymBruker]

Hvem av dere skal flytte? Du får ikke endret adresse på baby uten fars underskrift, og det er viktig at du ikke endrer din adresse uten at barnets blir endret samtidig dersom det er du som skal flytte. 

Du kan overta fars permisjon uten hans samtykke så lenge du kan bevise at dere ikke lenger er sammen. 

Det du beskriver at fars oppførsel kan defineres som psykisk og materiell vold. Prøv å samle så mange beviser som mulig på denne oppførselen. Dersom du føler deg truet bør du ta kontakt med krisesenter, de kan hjelpe deg på veien videre. 

Masse lykke til!

Anonymkode: 483a5...2d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvem av dere skal flytte? Du får ikke endret adresse på baby uten fars underskrift, og det er viktig at du ikke endrer din adresse uten at barnets blir endret samtidig dersom det er du som skal flytte. 

Du kan overta fars permisjon uten hans samtykke så lenge du kan bevise at dere ikke lenger er sammen. 

Det du beskriver at fars oppførsel kan defineres som psykisk og materiell vold. Prøv å samle så mange beviser som mulig på denne oppførselen. Dersom du føler deg truet bør du ta kontakt med krisesenter, de kan hjelpe deg på veien videre. 

Masse lykke til!

Anonymkode: 483a5...2d7

Han må flytte, jeg eier og han får ikke lån. 

Jeg ønsker ikke å samle beviser mot ham, jeg ønsker et godt samarbeid. Jeg er bare totalt uenig i 50/50, og jeg forstår heller ikke at han med sin livsstil og oppførsel skal ha baby 100%.

Jeg føler meg ikke truet, dette er min normal, uansett om det høres kjipt ut eller ikke. 

Takk for svar! 

Anonymkode: 310db...739

[AnonymBruker]

Hei hei, jeg har ikke lest alle svarene i tråd den, men ville bare si at jeg ble alene med min datter da hun var fire måneder nøyaktig. Far fikk ikke omsorg mer enn annenhver uke +1 dag i uken. Den ene dagen i uken måtte vi fjerne ta det rett og slett ble for stressende for barnet. Hun fikk migrene og klarte rett og slett ikke forholde seg til å bytte sovested så ofte. Far var heldigvis veldig forståelsesfull og skjønte at dette var til barnets beste. Ønsker deg masse lykke til❤️

Anonymkode: 6aa48...422

[AnonymBruker]

Thyra skrev (1 time siden):

Kan jeg spørre hvordan det ble etter bruddet? Fikk du hovedomsorgen? Har far samvær? Måtte du gå til rettssak? Å leve med aggresjon, psykisk sykdom, psykisk vold, alkoholisme eller annet rusmisbruk med et lite barn er uholdbart. Men å måtte sende et lite barn på samvær under slike forhold er nesten enda verre. 

Han sluttet å drikke og går til psykolog for å få hjelp, men har nok selvinnsikt til å skjønne at han ikke har kapasitet til å ta seg av et barn. Så jeg har hovedomsorgen og han har ikke fast samvær. Han er på besøk stort sett hver dag og passer ham de få gangene jeg trenger barnevakt. Håper jo etter hvert at han blir så bra at han kan ha litt samvær, for så lenge han ikke er til fare for barnet vil jeg at de skal være mest mulig sammen og få et godt forhold. Jeg måtte bare dra for at han skulle skjønne hvor ille det var, han skjønte det ikke før. Og det er for mye ødelagt til at vi kan finne sammen igjen dessverre, uansett hvor frisk han blir.

TS: Støtter deg fullt ut ❤

Anonymkode: 9a0d9...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Han må flytte, jeg eier og han får ikke lån. 

Jeg ønsker ikke å samle beviser mot ham, jeg ønsker et godt samarbeid. Jeg er bare totalt uenig i 50/50, og jeg forstår heller ikke at han med sin livsstil og oppførsel skal ha baby 100%.

Jeg føler meg ikke truet, dette er min normal, uansett om det høres kjipt ut eller ikke. 

Takk for svar! 

Anonymkode: 310db...739

Du ønsker kanskje ikke å samle bevis mot han, men du gjør smart i å skrive ned og samle bevis med en gang.
 

Jeg får enda behov for det jeg skrev for over 10 år siden. 
Han høres veldig lik ut min eks, og det har vært flere runder i retten. Alt jeg har skrevet ned har kommet meg til gode. 

Anonymkode: 1b738...e3c

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Svarer alle uten å sitere jeg, da det ble mange svar. Dette er forøvrig ts. 

Vi går fra hverandre fordi jeg er lei av å ha to barn i hus. I svangerskapet fløy han ut på fest, bidro ingenting i hjemmet og var lite støttende. Godtroende meg tenkte at det ville endre seg når barnet kom. Når barnet var en uke, stakk han på fest, kom hjem stupfull, spydde ned bad og trapp. Jeg tar baby hver natt, stortsett hver morgen, og hele dagen. Jeg rydder, vasker, handler, lager mat. 

Han har stått opp med barnet maks 10 ganger, og alle gangene har jeg funnet han sovende på sofaen med baby i babygym eller i vippestol. Om han har fri, så sitter han oppe til langt på natt og sover til 12-15 en plass. 

Så jeg er lei av å være sur hver dag. Jeg er lei av at han ødelegger min permisjon, lei av å slite meg ut over skuffelse. 

Om vi krangler blir han stygg i munn, slår opp vegger/bord selv med barnet i nærheten. Jeg er lei av å høre jeg er hysterisk, dritt kjerring, takler mamma rollen dårlig og generelt bare er dritt. Jeg er lei av at han sier "nå skal jeg hvertfall aldri fri, nå får du aldri flere barn" fordi han er sint. 

Misforstå meg rett, jeg er overhodet ikke perfekt. Jeg har vært utrolig mye sint og tverr, mye skyldes hans oppførsel, men noe har jeg rett og slett bare vært dust på. 

Jeg har ingen som helst intensjon om å holde barnet borte fra faren sin, han er en super pappa når han vil! Han leker, koser og styrer. Han bare er en ræva kjæreste mot barnets mor, altså meg. 

Jeg synes ikke 50/50 er riktig for et lite barn, en baby faktisk. Og han har heller aldri hatt barnet mer enn 4 timer alene. Jeg skjønner ikke hvordan han tror at han skal klare å ha barnet så mye, samtidig med all festlighetene han vil opprettholde, sitte oppe langt på natt, og sove til langt på dag når baby ikke er slik. Jeg er helt med på 50/50 når barnet er større. 

Og jo, han var noe lik før vi fikk barn. Men svangerskapet var ikke planlagt, men han var like mye med på å beholde som meg. Og ja, jeg kan vel takke meg selv for å ha havnet her, men jeg ville aldri vært foruten barnet mitt, så jeg hadde gjort det igjen. 

Jeg takker for alle tips, jeg vet ingenting om dette, og synes det er kjempe synd at familien blir splittet. Men jeg tror oppriktig det er det beste for barnet vårt. 

Etter barnet er lagt, om han forsøker å si noe mer da, så skal jeg bare si vi tar det i mekling. Problemet er bare at han følger etter meg, kjefter og repeterer seg til det uendelige frem til jeg til slutt får mark og svarer. Man blir sprø av å høre "hører du hva jeg sier" en forskjellige lydnivået uansett hvor man går i lange tider. 

Nå ble det fryktelig mye tekst, beklager det. 

Anonymkode: 310db...739

Oooooook.

Tar tilbake alt jeg sa, han må du sørge for at IKKE får hverken permisjon eller 50/50.

Han driver med trusler, aggressiv og voldelig atferd. 

[Voksenmann]

Mann her. 50/50 er galskap for en baby. Så lenge mor har normale omsorgsevner så bør mor ha omsorgen de 3 første årene av et barns liv. Far kan og bør være tilstede i barnets liv men ikke i 50 prosent. Kan ikke se for meg at FVK ser på dette annerledes. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Håper han får 50% ! Det er da vitterlig hans barn også. Hva feiler det dere her inne?! 2021 og fremdeles gamle ekle holdninger.

Anonymkode: 7d04a...784

Kanskje fordi vi har litt kunnskaper om tilknytning og tenker på hva som er best for babyen? Og det gjør heldigvis enhver dommer i en rettssak og. 
Det er en baby det er snakk om. Det er ikke en dukke. 
Men du vet vel bedre enn alle andre med din doktorgrad i Bedre-Vitenskap🤣

Av og til så er det bedre å holde kjeft og bli mistenkt for å være idiot, enn å åpne kjeften og fjerne enhver tvil. 
 

Anonymkode: 122f2...f84

[AnonymBruker]

Frekkulf skrev (2 timer siden):

Hvem er HR og EMD? 
Det har jo ingenting å si hvem som har vært hjemme i permisjon frem til nå. 

Hva vet du om det? 
Vet du bedre enn eksperter og fagfolk? 
😂

Anonymkode: 122f2...f84

[BukkenAskeladd]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har bestemt oss for å gå fra hverandre. 

Jeg har skjønt vi må på mekling, skal ringe å bestille time i morgen. 

Men er det gitt at mor får fars permisjon? At baby blir boende med meg, selv om jeg ikke ammer? 

Samboer sier han skal ta meg til retten for å få 50/50 med en gang, noe j3g er sterkt i mot med en så liten baby. 

Anonymkode: 310db...739

Kanskje dere trenger litt tid fra hverandre?

Dere er voksne og må finne ut av ting selv, men å gå fra hverandre er sjeldent en god ide

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Håper han får 50% ! Det er da vitterlig hans barn også. Hva feiler det dere her inne?! 2021 og fremdeles gamle ekle holdninger.

Anonymkode: 7d04a...784

En BABY er ikke en plante som kan sendes frem og tilbake! Å tro det er gamle, ekle holdninger!

Anonymkode: 1857a...b78

[AnonymBruker]

Du eier boligen? Bra, da må du få ham til å flytte. Så snart han har meldt flytting har du omsorgen. Og husk at fvk bestemmer ingenting. Det er dere to som må bli enige. Forhåpentligvis tar han til vettet og forstår at han ikke har noen sjanse. Muligens har han allerede skjønt det, og prøver å presse deg til å gå med på det. Si nei, skaff advokat om nødvendig.

Anonymkode: ff4a2...7de

[ops2]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Han må flytte, jeg eier og han får ikke lån. 

Jeg ønsker ikke å samle beviser mot ham, jeg ønsker et godt samarbeid. Jeg er bare totalt uenig i 50/50, og jeg forstår heller ikke at han med sin livsstil og oppførsel skal ha baby 100%.

Jeg føler meg ikke truet, dette er min normal, uansett om det høres kjipt ut eller ikke. 

Takk for svar! 

Anonymkode: 310db...739

Du lever i et helvete, og kaller det normalt? Skjønner du ikke at han er i stand til å lyve om deg til FVK, til barnevernet, til alle slags instanser? Det blir ditt ord mot hans. Ta opp kjeftingen hans, når han er stygg i munnen og slår i veggen og møbler. Da kan han lyve til han blir blå i trynet.

At han vil ha 50/50, er bare et maktspill. En trussel. Han er ikke i stand til å ha et barn 50%.

Du må konsentrere deg om å få han ut av huset. Jeg gjentar, har du ingen støttespillere? Ikke vær for stolt til å be om hjelp.

Helst skulle du skiftet lås når han er ute, og satt hans ting utenfor døra.