✨ Vinterbaby ✨

[bittelillebolla]

@Niny Super dupert! Da blir det maling! 👏 

[Fhuzzy]

Det er så fint å høre at du har det så bra, at formen er forholdsmessig bra og at du har så mye å glede deg til 🥰 Det blir sikkert kjempefint med ny leilighet og bedre plass! Vi er jo på husjakt selv om dagen, men her er markedet så presset at det overhodet ikke er sikkert at vi er på plass innen baby kommer. Håper jo selvsagt at det blir litt mer fart nå som sommeren er her da 

Blir spennende å høre hvordan det gikk hos JM! Og ny TUL! Jeg hadde ikke så mye spørsmål jeg heller, men noe dukket selvsagt opp underveis. Håper du får ei som er hyggelig og som du får god kontakt med!  Har du spurt spesifikt om mannen din kan få være med på førstkommende TUL? Jeg var hos offentlig gyn etter henvisning fra JM og min samboer fikk være med så lenge han hadde på munnbind 🥰  

[Eira2020]

Fhuzzy skrev (På 14.6.2021 den 10.18):

Det er så fint å høre at du har det så bra, at formen er forholdsmessig bra og at du har så mye å glede deg til 🥰 Det blir sikkert kjempefint med ny leilighet og bedre plass! Vi er jo på husjakt selv om dagen, men her er markedet så presset at det overhodet ikke er sikkert at vi er på plass innen baby kommer. Håper jo selvsagt at det blir litt mer fart nå som sommeren er her da 

Blir spennende å høre hvordan det gikk hos JM! Og ny TUL! Jeg hadde ikke så mye spørsmål jeg heller, men noe dukket selvsagt opp underveis. Håper du får ei som er hyggelig og som du får god kontakt med!  Har du spurt spesifikt om mannen din kan få være med på førstkommende TUL? Jeg var hos offentlig gyn etter henvisning fra JM og min samboer fikk være med så lenge han hadde på munnbind 🥰  

Sent svar her, har vært litt avlogget for en periode 😅 Veldig takknemlig for god form, faktisk tidvis så bra at jeg enda kan glemme litt av at jeg er gravid innimellom 🙊 Det blir godt å komme på plass ja, og være takknemlig for at vi slipper trapper og barnevogn etterhvert 😅 Så spennende med husjakt da! Får håpe det plutselig skulle dukke opp noe passende for dere 🥰

Jeg skal få oppdatert dagboken min her etterhvert nå, har hvertfall bare hatt gode opplevelser hos jordmor og med ny ultralyd 💕 Det var ikke mulig for mannen å bli med nå sist dessverre, men det gjør at vi gleder oss desto mer til neste gang 😄 “Bare” 3 uker til 

[Eira2020]

10+0 🎉

Endelig bikket tosifret antall uker!! Oppdateringene mine her inne blir visst bare sjeldnere og sjeldnere, men det henger nok naturlig sammen med at det er mer som skjer nå mot sommeren, og etter at jeg delte nyheten med familie og enkelte venner har jeg også fått mindre behov for å skrive her. Det er så deilig å kunne snakke med andre om alt som skjer! Spesielt de venninnene jeg har som også er gravide nå 🥰 

Uansett, siden sist har jeg:
1. Vært på første svangerskapskontroll hos jordmor. Det gikk veldig fint! Det var fint å komme i gang med, og så blir det en lang pause til neste gang med legetime og sikkert OUL i mellom 🙊 På neste kontroll hos jordmor (i oktober!) skal også mannen være med, det tenker jeg blir fint. Vi ble også påmeldt fødselskurs i november 😱 Innen da tenker jeg alt begynner å føles mer virkelig! 

2. Vært på enda en tidlig ultralyd i uke 9 - med mål om å få en mer nøyaktig termindato. Hjertet slo fortsatt, små hender og føtter var blitt tydelig synlige siden forrige UL i uke 7 og den lille drev og krøllet på seg underveis i undersøkelsen 🥰 Vi ble vel ikke så veldig mye klokere når det gjaldt termin da, ettersom jeg nå ble satt 3 dager tilbake. Jeg tror fortsatt 10+0 er mest riktig basert på symptomene jeg hadde rundt EL, EL-tester og registrert tempøkning, så jeg forholder meg fortsatt til det. Fastlegen min forholder seg derimot til at jeg i dag er 9+4. Så får vi nå se 🙈. 

3. Hele den nærmeste familien har fått vite om graviditeten ❤️ Til og med min søster som bor utenlands. Det var veeldig rart å snakke om et så stort tema over FaceTime for første gang. Ser om mulig enda frem til å forhåpentligvis få sett henne i sommer nå! Det var likevel rørende, selv om avsløringen ble digital. Vi har til nå delt nyheten med noen få nære venner, og på fredag skal jeg fortelle enda to venninner når vi skal «ut å drikke vin» sammen 🙊 Gleder meg!

Nå kommer nye høydepunkter for oss på løpende bånd: flytting til ny bolig i neste uke, å bikke over til uke 12 om bare to korte uker, så legetime for prøvetaking og ny ultralyd (privat) på samme dag i starten av uke 13 - rett før 3 uker ferie! Ser veldig frem til den ultralyden siden mannen endelig skal få se lille nurket på skjerm for første gang da ❤️ Så håper jeg bare alt er bra der inne. Forsøker å tenke positive tanker og skyve vekk bekymringstankene som dukker opp fra tid til annen. Gleder meg også veldig til å begynne å få mage. Jeg har en venninne som ligger akkurat 9 uker foran meg i løypa, og hun har blitt så fin nå 🥰 Jeg har også kjøpt den mye omtalte gravidputen 🎉 Etter flere dager med vondt i ryggen slo det meg at jo tidligere jeg kjøper denne, jo mer utbytte vil jeg jo få 💸 Venter enda på den i posten, og tenker kanskje den er fin å ta med på ferien i sommer også 

[Amatariel]

Så koselig og innholdsrik oppdatering 😊 Gratulerer med 10 uker til deg også!

Skjønner godt du syns det skjer mye når du både har hatt svangerskapskontroll, TUL nr.2, masse folk som vet (sant at det blir mer virkelig da) og at du straks skal flytte! Kjære vene 😳 At dagene dine går da er veldig forståelig. Men jeg setter likevel veldig pris på at du kommer innom her innimellom for å oppdatere ❤️

Koselig med din gravide venninne! Min søster er nøyaktig 8 uker foran meg, så jeg skjønner hva du mener. Koooselig å se hennes babybump nå! Om ikke alt for lenge så er det vi som er der 😊

[Eira2020]

12 uker 

Så var vi omsider kommet til den kanskje aller mest nevnte milepælen. Den eneste jeg visste om allerede før prøving og graviditet ble et faktum i mitt eget liv 🙊

Det føles aller mest godt å ha kommet helt hit, samtidig som jeg også føler litt på at jeg virkelig har få symptomer som minner meg på at jeg er gravid nå lengre… Leser jo at dette også er ganske vanlig rundt uke 12, så prøver å slå meg til ro med det. Ryggen verker ikke lengre slik den gjorde for noen uker tilbake, sulten er kanskje ikke like ekstrem som i starten og jeg er litt mer opplagt og på plass nå. Eller så har jeg bare blitt mer vandt til at den nye normalen er at jeg samlet sett har litt mindre å gå på enn før? 🤷‍♀️ Ikke lett å si.

En ting er hvertfall sikkert - jeg har hatt lye mindre å gi i flytteprosessen 🙈 Der har mannen vært en helt! Nå begynner vi å komme litt på plass, og jeg tror vi vil trives! Blir fint å bruke høsten på å lage barnerom og barnesikre alt nå 🥰 

Vi venter enda litt med å dele nyheten med enda flere, vil gjennomføre ny ultralyd først for å være sikker på at alt er i orden der inne 🥺 Heldigvis bare 6 dager igjen! Spent på om det kan være antydninger til kjønn også, om gynekologen har lyst å tippe litt 🙊 Vi føler begge to av en eller annen grunn at det kaaanskje kan være er ei liten jente - om vi er dårlige til å gjette gjenstår å se ❤️ 

[Amatariel]

Gratulerer så mye med 12 uker 😊 Så deilig egentlig at symptomene avtar litt. Er jo godt å føle seg som seg selv. Det blir tidsnok tungt og vokdter her og der. NYT. Og bare 6 dager til UL... whiii! Vi får telle ned sammen. 9 dager på meg.

[Lillrex]

Hurra for 12 uker finfin milepæl det 😁

Man blir etterhvert vandt med å være redusert påenmåte og, er veldig spent på åssen det blir etter graviditeten, om man plutselig føler seg som sitt gamle selv igjen..? 🤔 Men da har man en liten en å passe på som sikkert krever sin del energi 🙈 

Herlig å være i gang med flytting, blir nok fint å bruke høsten på klargjøring, tror nok tiden nå vil gå veldig fort 😁

Gleder meg til oppdatering etter ultralyd, det blir spennende!

[Annabel]

Hurra! Gratulerer så mye med 12 uker! For en milepælMasse lykke til med UL som nærmer seg nå- gleder meg til oppdatering☺️❤️

[bittelillebolla]

Hurra for 12 uker! 🙌 Så fint at dere allerede har begynt å komme i orden i deres nye hjem. Åå, tenk å skulle forberede barnerom da! 🥰 Skjønner godt at du gleder deg til det! Blir spennende med UL. Håper de vil være med å gjette litt. Har hørt at mors intuisjon ofte er rett når det gjelder barnets kjønn, men har hørt om mange som har tatt feil også. 😅 Gleder meg på dine vegne! ❤️

[nilci]

Hurra hurra for 12 uker! For en følelse det må være! 🥰🌷Det må være såå koselig å tenke på barnerom 😍 

[Fhuzzy]

Hurra og gratulerer med 12 uker ! 

Det er jo en stor milepæl! Og det må være litt deilig å føle seg litt mer ovenpå igjen. Skjønner at det også er litt blandede følelser, men alle mine 6 () apper sier at det er helt normalt på dette tidspunktet ☺️ Gleder meg sånn til å høre hvordan det går på TUL! 🤞🏻❤️

[Eira2020]

Tusen takk for fine kommentarer @Amatariel @Atticmess @Annabel @bittelillebolla @nilci@Fhuzzy 🥺❤️ Blir jo helt rørt av at så mange ønsker meg lykke til med både flyttingen og ultralyd og det hele! 
Jeg skal se om jeg får tatt en liten svipptur innom deres dagbøker også - ellers kommer jeg nok til å oppdatere litt her innimellom bare når jeg føler at det er noe nytt å skrive om 🥰

[Eira2020]

12+5 

I dag kommer det et lite syteinnlegg fra meg. Jeg tror og håper at grunnen til at jeg innimellom er lei, nedfor, sur og sint skyldes hormoner. Det er akkurat som om enkelte av mine (dårlige) personlighetstrekk er blitt noe forsterket den siste tiden. Har krangla litt med mannen angående dette med alkohol og sene kvelder denne helgen…

Før jeg ble gravid (og når retningslinjer har tillatt det så klart) har vi hatt et utstrakt sosialt liv preget av hyppige middagsbesøk, sene kvelder med vin og musikk ++ Etter jeg ble gravid har jeg forsøkt å være med på det jeg har hatt lyst til/orket, men med en forventning om at når det sier «stopp» hos meg, vil jeg at jeg og mannen takker for oss. Dette er da enten fordi jeg er tom for energi/det er sent på kveld eller andre begynner å bli veldig beruset. Så kommer vi til det punktet vi har støtt på av uenigheter: han mener at det er urimelig av meg at vi begge skal «ha det kjipt», mens jeg mener han bør ta hensyn og dra hjem sammen med meg når jeg sier jeg er sliten. Ofte har dette endt med at han blir igjen der vi er, kommer hjem 2-4 timer senere enn meg og da vekker meg som sover (ufrivillig) når han endelig er hjemme…

Jeg vet at jeg noen ganger kan forvente litt mye, men på akkurat dette punktet føler jeg virkelig at det er jeg som har rett 😅 Er det noen andre som har innspill? Hvor mye er fornuftig å forvente at den som ikke er gravid gjør for å tilpasse seg situasjonen til den andre, og hva er å forlange for mye? Jeg klarer ikke å unngå å tenke at det er litt urettferdig at hans liv er helt det samme, mens mitt allerede har endret seg så drastisk - så trøtt og sliten, humørsvingninger, masse matvarer og alkohol jeg må unngå, oppblåst og ikke komfortabel i egen kropp, for ikke å glemme bekymringene har hver eneste dag om at jeg ikke er sunn nok, får sovet nok eller er «flink» nok som gravid for første gang.

Jeg sitter med en følelse av at han skulle ha fått vært med på mer av svangerskapskontrollene med meg, at det kanskje hadde gjort mer inntrykk på han om fagfolk hadde fortalt litt mer inngående om hvordan hele denne prosessen kan være for den ene parten i parforholdet. I dag er det bare vondt og litt vanskelig å føle seg så alene selv om man skal ha barn sammen. Heldigvis kommer endelig ultralyden vi skal på sammen til uka, tror det kan bli litt fint for oss ❤️

[Amatariel]

Jeg syns absolutt ikke det er urimelig av deg å forvente at mannen blir med deg hjem. Kommer kanskje litt an på hvor ofte dere er ute sånn, men om det ikke er såå ofte så syns jeg han bør hensynta deg først. Er det ofte så kan han sikkert få være igjen enkelte ganger... 

Vi er ikke så utprega festfolk, trives best med netflix i sofaen hjemme. Men de gangene vi er ute så drar vi hjem sammen. Vi hadde en hendelse forrige helg da. Skulle besøke et vennepar nesten 1 time unna. Skulle få middag, og visste det ville bli sent med brettspill, snacks og drikke. Mannen min er veldig glad i alkohol i helgene - syns nesten ikke det er kos på en lørdagskveld uten øl. Det syns jeg bare er tull! Han styrer som han vil hjemme, men denne kvelden sa jeg at jeg ikke ønsket at han skulle drikke. Rett og slett fordi jeg ikke ville kjøre bil den timen hjem (såå kveldstrøtt og føler meg uforsvarlig i trafikken da). Han blir jo irritert da, for jeg er jo 'edru uansett' og syns jeg må klare å kjøre. Men da blir jeg sta, og han vet bedre enn å krangle med meg 😅 så ble brus på han gitt. 

Man må vel egentlig ha en dialog på disse tingene, men enig i at det er vanskelig når hormonene herjer i oss. Og jeg tror faktisk mannfolk glemmer at vi gror baby. Ikke ser de det ennå, og ikke kjenner de det. Jeg prøver å unnskylde ham med det. Men minner han også på det! Jeg ser også frem til UL til uka slik at han kan SE at det er faktisk en liten baby inni der. 

[bittelillebolla]

Kjære deg! ❤️ Jeg skjønner godt at slike situasjoner er vanskelig, og jeg forstår godt at du ønsker at han skal bli med deg hjem. Jeg synes heller ikke du forventer for mye av han, om dette er viktig for deg. Jeg har hørt litt på podcasten til Iselin Guttormsen, hvor hun flere ganger har nevnt at det skulle vært en samtale mellom far og helsepersonell, i graviditeten hvor de snakker om den følelsesmessig forandringen kvinnen går igjennom. Det er lett å henge seg opp i det øyet kan se, men det finnes jo så mye under overflaten også. Så mange følelser, så mange tanker og kanskje nye behov. Kanskje økt behov for nærhet, økt behov for trygghet, eller økt behov for å føle seg elsket eller sett. Eller rett og slett økt behov for å være alene. Det kan jo også skje. En graviditet kan spille inn på mange områder, og ofte blir den delen vi ikke kan se med det blotte øye litt glemt. Om jeg var deg, så ville jeg satt meg ned og tatt en ordentlig prat med mannen din om hvilke behov du har, og hvorfor du føler slik du gjør. Prøve å få han til å forstå fra din sine også. Ta heller praten når dere ikke er på fest, og når han ikke står midt oppi situasjonen med alkohol innabords. Synes det alltid er så mye lettere å snakke om ting i etterkant, og når man er hjemme i fred og ro.  

[Lillrex]

Jeg syns det er fantastisk at du orker å være med på litt jeg, all creds til deg! 😊 Jeg vet ikke med deg, men jeg har hvertfall hatt et stort behov for nærhet under graviditeten. Så jeg blir fort ganske needy iforhold til hva jeg er når jeg ikke er gravid (glad i nærhet da og, men nå vil jeg koses på og være inntil kjæresten så mye som mulig). Så jeg hadde nok absolutt reagert helt likt. Vil jo gjerne hjem da for å slappe av og kose meg sammen med kjæresten, ikke dra hjem og føle seg alene.. Føler ikke det er for mye å kreve under graviditeten når vi gror en baby, syns vi fortjener den oppmerksomheten. Men er nok lurt som bittelillebolla sier, og ta praten utenom festen. Jeg ville kanskje prøvd å tilrettelegge avogtil slik at han kan bli igjen i blant. Men ville satt pris på om det kom som et forslag fra meg, og at kjæresten sin første reaksjon var å reise hjem sammen med meg.

Tror dessuten at det stemmer godt dette at det er vanskelig for dem å forstå alt som skjer, både det å skjønne konseptet av at vi gror en bebbis, men også alt som river i oss. Økte mengder hormoner, økt behov for nærhet osvosv. Kan nok absolutt stemme at mulighet for å være med på svangerskapskontroller hadde hjulpet, men jeg tror som førstegangsforeldre så kan det være vanskelig å forstå både hva som skjer men og den store gleden som venter i andre enden. De sier jo at jenter blir mødre med en gang man blir klar for det, mens gutta blir fedre når de holder den lille i armene. Så når han sitter med den lille i armene vil han nok i større grad sette pris på jobben du har gjort, det er kanskje bare litt vanskelig å forstå den akkurat nå.

Håper dere får tatt en god prat om det ❤️ 

[Eira2020]

Amatariel skrev (16 timer siden):

Jeg syns absolutt ikke det er urimelig av deg å forvente at mannen blir med deg hjem. Kommer kanskje litt an på hvor ofte dere er ute sånn, men om det ikke er såå ofte så syns jeg han bør hensynta deg først. Er det ofte så kan han sikkert få være igjen enkelte ganger... 

Vi er ikke så utprega festfolk, trives best med netflix i sofaen hjemme. Men de gangene vi er ute så drar vi hjem sammen. Vi hadde en hendelse forrige helg da. Skulle besøke et vennepar nesten 1 time unna. Skulle få middag, og visste det ville bli sent med brettspill, snacks og drikke. Mannen min er veldig glad i alkohol i helgene - syns nesten ikke det er kos på en lørdagskveld uten øl. Det syns jeg bare er tull! Han styrer som han vil hjemme, men denne kvelden sa jeg at jeg ikke ønsket at han skulle drikke. Rett og slett fordi jeg ikke ville kjøre bil den timen hjem (såå kveldstrøtt og føler meg uforsvarlig i trafikken da). Han blir jo irritert da, for jeg er jo 'edru uansett' og syns jeg må klare å kjøre. Men da blir jeg sta, og han vet bedre enn å krangle med meg 😅 så ble brus på han gitt. 

Man må vel egentlig ha en dialog på disse tingene, men enig i at det er vanskelig når hormonene herjer i oss. Og jeg tror faktisk mannfolk glemmer at vi gror baby. Ikke ser de det ennå, og ikke kjenner de det. Jeg prøver å unnskylde ham med det. Men minner han også på det! Jeg ser også frem til UL til uka slik at han kan SE at det er faktisk en liten baby inni der. 

Tusen takk for svar @Amatariel ❤️ Det hjelper virkelig å få litt feedback fra andre på disse tingene. Jeg er enig i dine betraktninger, og tenker at han av og til skal få være ute sent hvis han vil det helt klart. Men da er det bedre at det skjer de gangene jeg ikke er med utgangspunktet tenker jeg. Vi finner nok ut av dette mer etterhvert. Skjønner at det må være vanskelig å forstå helt hva som skjer, halvparten av tiden forstår jeg det jo ikke helt selv engang 🙈 

bittelillebolla skrev (16 timer siden):

Kjære deg! ❤️ Jeg skjønner godt at slike situasjoner er vanskelig, og jeg forstår godt at du ønsker at han skal bli med deg hjem. Jeg synes heller ikke du forventer for mye av han, om dette er viktig for deg. Jeg har hørt litt på podcasten til Iselin Guttormsen, hvor hun flere ganger har nevnt at det skulle vært en samtale mellom far og helsepersonell, i graviditeten hvor de snakker om den følelsesmessig forandringen kvinnen går igjennom. Det er lett å henge seg opp i det øyet kan se, men det finnes jo så mye under overflaten også. Så mange følelser, så mange tanker og kanskje nye behov. Kanskje økt behov for nærhet, økt behov for trygghet, eller økt behov for å føle seg elsket eller sett. Eller rett og slett økt behov for å være alene. Det kan jo også skje. En graviditet kan spille inn på mange områder, og ofte blir den delen vi ikke kan se med det blotte øye litt glemt. Om jeg var deg, så ville jeg satt meg ned og tatt en ordentlig prat med mannen din om hvilke behov du har, og hvorfor du føler slik du gjør. Prøve å få han til å forstå fra din sine også. Ta heller praten når dere ikke er på fest, og når han ikke står midt oppi situasjonen med alkohol innabords. Synes det alltid er så mye lettere å snakke om ting i etterkant, og når man er hjemme i fred og ro.  

Takk for fin kommentar @bittelillebolla❤️ Dette med økt behov for nærhet er et viktig aspekt, som jeg kanskje ikke har vært oppmerksom nok på faktisk. Skal sjekke ut podcasten du refererer til, har hørt på den tidligere - men ikke med graviditet som tema tror jeg ☺️ Og ja, jeg tror helt klart at vi skal gjøre noen klare avtaler i fremtiden før vi drar ut på ting. Så vet vi begge hva som er planen for kvelden og det slipper å bli dårlig stemning ut av det. 

Atticmess skrev (2 timer siden):

Jeg syns det er fantastisk at du orker å være med på litt jeg, all creds til deg! 😊 Jeg vet ikke med deg, men jeg har hvertfall hatt et stort behov for nærhet under graviditeten. Så jeg blir fort ganske needy iforhold til hva jeg er når jeg ikke er gravid (glad i nærhet da og, men nå vil jeg koses på og være inntil kjæresten så mye som mulig). Så jeg hadde nok absolutt reagert helt likt. Vil jo gjerne hjem da for å slappe av og kose meg sammen med kjæresten, ikke dra hjem og føle seg alene.. Føler ikke det er for mye å kreve under graviditeten når vi gror en baby, syns vi fortjener den oppmerksomheten. Men er nok lurt som bittelillebolla sier, og ta praten utenom festen. Jeg ville kanskje prøvd å tilrettelegge avogtil slik at han kan bli igjen i blant. Men ville satt pris på om det kom som et forslag fra meg, og at kjæresten sin første reaksjon var å reise hjem sammen med meg.

Tror dessuten at det stemmer godt dette at det er vanskelig for dem å forstå alt som skjer, både det å skjønne konseptet av at vi gror en bebbis, men også alt som river i oss. Økte mengder hormoner, økt behov for nærhet osvosv. Kan nok absolutt stemme at mulighet for å være med på svangerskapskontroller hadde hjulpet, men jeg tror som førstegangsforeldre så kan det være vanskelig å forstå både hva som skjer men og den store gleden som venter i andre enden. De sier jo at jenter blir mødre med en gang man blir klar for det, mens gutta blir fedre når de holder den lille i armene. Så når han sitter med den lille i armene vil han nok i større grad sette pris på jobben du har gjort, det er kanskje bare litt vanskelig å forstå den akkurat nå.

Håper dere får tatt en god prat om det ❤️ 

Hehe, jo takk for det @Atticmess! Jeg har jo heldigvis vært veldig lite plaget i første trimester, men den veldige trøttheten/utslittheten har jeg så absolutt fått smake på 😅 Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om økt behov nærhet, og at det hadde vært fint å føle på at hans første reaksjon var å bli med meg hjem når jeg etterhvert kjenner at energikvoten er brukt opp. Enig i at han absolutt skal få ha sine sene kvelder innimellom, men tenker det er bedre at det da kan være de kveldene jeg blir hjemme på sofaen fra starten av 

Tror også du har rett i dette med at vi (kanskje spesielt som førstegangsforeldre) har et helt forskjellig utgangspunkt når det gjelder å ta inn over seg det som er i ferd med å skje. Jeg føler jo allerede at livet mitt har endret seg veldig, mens han vil jo ikke egentlig merke dette skikkelig kanskje før vi er blitt tre. Satser på at vi finner litt ut av disse tingene underveis ❤️

Endret 12. juli 2021 av Eira2020

[Annabel]

Hvordan går det med deg om dagen, @Eira2020?🥰

[Amatariel]

Jeg tenker også på deg, og håper du har hatt en fin sommer! Når har du OUL? 8 dager igjen for meg...