Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for alle svarene. Jeg ble litt paff. Og følte meg først rett og slett litt lurt. Han har et så bra ytre. Dette er kanskje ikke så farlig. Helt ærlig var jeg også litt flau. Her har jeg gått rundt og vært stolt av forfatterkjæreste med livet på stell, og så er det ikke så på stell likevel. 

Anonymkode: a3781...b85

Er fasade så viktig for deg så fortjener han bedre.

Anonymkode: 73297...f94

  • Liker 10
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har ingen av dere sånne følelser selv? Jeg forteller jo ikke dette til ham. Jeg ville aldri gjort det. Jeg kan føle det samme over meg selv. Jeg er jo klar over å bry seg om kjærestens jobb og fasade er tabu, men føler ikke andre noen gang på det samme? Jeg er tross alt anonym her også. Fordi jeg vet dette er ting jeg ikke burde føle på...

Og så er det også kontrasten. Han så på ham som så uoppnålig. Jeg tenkte at han var så mye mer vellykket enn meg. Jeg forsto ikke hva han så i meg. Og så er vel dette det første jeg har sett av en negativ side hos ham. Og det er jo ikke en helt ubetydelig ting heller.

Anonymkode: a3781...b85

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og så er vel dette det første jeg har sett av en negativ side hos ham. Og det er jo ikke en helt ubetydelig ting heller.

Negativ side hos ham? Han har da ikke valgt sykdommen selv, men taklet den og tydeligvis gjort bra suksess som forfatter evt annet også siden han tydeligvis har økonomien på stell. Det er da en positiv side mener jeg da. 

Anonymkode: 73297...f94

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet

At han er ufør i en viss prosent, null problem. Men Asberger er en diagnose som gjerne påvirker mye i mellommenneskelige relasjoner, det hadde jeg vel vært mere skeptisk til. Man «vokser» det ikke av seg nei, men lærer seg strategier for å opprettholde en «god nok» funksjon i livet. Er dette den ene i livet, så bruk lang tid på å bli kjent 

Anonymkode: 11c72...4db

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har ingen av dere sånne følelser selv? Jeg forteller jo ikke dette til ham. Jeg ville aldri gjort det. Jeg kan føle det samme over meg selv. Jeg er jo klar over å bry seg om kjærestens jobb og fasade er tabu, men føler ikke andre noen gang på det samme? Jeg er tross alt anonym her også. Fordi jeg vet dette er ting jeg ikke burde føle på...

Anonymkode: a3781...b85

Du virker litt overfladisk. Dette er vel kanskje definisjonen. Og selv om han er vellykket, så ser du en liten sprekk i fasaden og blir redd for at fasaden skal revne.

Du må snakke med han om det sånn at han kan hjelpe deg å forstå. Sannsynligvis setter han pris på om du er direkte om disse tingene.

Hvis du liker han, hans karaktertrekk og måte å være på. Så har det vel ikke noe å si hva man kaller det ? Skal faktisk ganske mye til før noen får diagnosen. Men at folk har ett og annet trekk er ikke så uvanlig.

At the end of the day. Det eneste som er vesentlig er om dere to fungerer sammen eller ei. ALLE har sine ting en partner må klare å forholde seg til for at det skal fungere.

Anonymkode: 8739a...731

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har ingen av dere sånne følelser selv? Jeg forteller jo ikke dette til ham. Jeg ville aldri gjort det. Jeg kan føle det samme over meg selv. Jeg er jo klar over å bry seg om kjærestens jobb og fasade er tabu, men føler ikke andre noen gang på det samme? Jeg er tross alt anonym her også. Fordi jeg vet dette er ting jeg ikke burde føle på...

Og så er det også kontrasten. Han så på ham som så uoppnålig. Jeg tenkte at han var så mye mer vellykket enn meg. Jeg forsto ikke hva han så i meg. Og så er vel dette det første jeg har sett av en negativ side hos ham. Og det er jo ikke en helt ubetydelig ting heller.

Anonymkode: a3781...b85

Jeg bryr meg ikke om fasade, om hva slags jobb, stilling, lønn e.l. han måtte ha. Det eneste jeg bryr meg om hos en potensiell livspartner er at han er en jeg liker å tilbringe tid sammen med, som jeg kommuniserer godt med, at han er snill mot meg og at vi har noenlunde likt verdisyn. Så det eneste feltet jeg kanskje kan tenke noe liknende som deg er hvis en potensiell partner har veldig annerledes ambisjonsnivå enn meg, men din kjæreste jobber og virker da nokså aktiv? Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor dette er noe du reagerer på først nå som du har fått vite hvor han får halvparten av inntekten sin fra, men ikke reagerte over aktivitetsnivået eller ambisjonene hans før dette. 
Synes du bør spørre deg selv hvorfor du har slike idéer som at du er verdt lite og at andre mennesker er verdt mer enn deg. Og hvorfor du tenker at fasaden, stillingstittelen og slikt er så viktig? Og hvordan tenker du egentlig at en kjærestes stillingstittel avspeiles på deg, og hvorfor er det viktig for deg? 

Anonymkode: 034cc...ca0

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ser ikke problemet. Det finnes så utrolig mange skjønne mennesker der ute som er helt eller delvis ufør. Hvis mannen ellers er ok og dere fungerer sammen, så ikke gi ham opp. Når du har levd en stund, vil du se at sånt ikke betyr noe som helst "at the end of the day". Det er utrolig vanskelig å finne den rette og det som betyr noe er kjærlighet og godhet dere imellom.

Og ja, det er riktig at mange med høytfungerende asperger lærer seg strategier og blir bedre på å tolke og forstå mellommenneskelig kommunikasjon.

Jeg kjenner folk uten noen diagnose som er noen drittsekker og folk med asperger som er empatiske og skjønne mennesker. Ikke la en diagnose farge ditt syn på ham.

Anonymkode: 808f7...f71

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

50% ufør - eller 100% for den saks skyld - kunne ikke brydd meg mindre. Asperger? Ville nok fått et par alarmbjeller til å ringe - bare nok til å undersøke ekstra nøye. Men det er personlige preferanser siden jeg nok er den rake motsetning til typiske Aspergere - andre kan nok trives godt. Men om jeg i dette dypdykket fikk høre at han mente han hadde «vokst det av seg» ... vel, DA ville jeg blitt ekstremt skeptisk. Man kan nok lære seg å leve med det/tilpasse seg bedre med årene, men det er en medfødt «tilstand» (i mangel på et bedre ord) i hjernen som overhodet ikke forsvinner.

Anonymkode: 1d9ad...468

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (På 20.5.2021 den 23.04):

Jeg dater en mann som jeg har tenkt kanskje er "han ene". Han er intelligent, interessant, kjekk og vi har begge den samme, sære humoren. Han er forfatter og holder kroppen ved like. Nylig fortalte han meg at han har aspergers syndrom og er 50% ufør. Han fortalte at han har vokst av seg diagnosen, men når han blir for overveldet over lengre tid så kan han få sekundærproblemer som depresjon og etter mange år med veldig stort press og intervjuer og reiser så ble han sykemeldt og da også 50% ufør. Jeg sa ikke noe der og da, men har tenkt en del. Hva ville dere tenkt om "drømmemannen" fortalte dere dette? 

Anonymkode: a3781...b85

Ryddet for mulig identifiserende opplysninger. Perelandra, mod. 

Han har rett i at man bare får diagnosen asperger om man er plagd av symptomene, men de kognitive sidene er uansett de samme. Han tenker som en asperger. 

Anonymkode: 650e6...cd1

Endret av Perelandra
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor gammel er du, og ønsker du deg barn? Ser ingen grunn til å tvile på det han sier, han hadde jo ikke trengt å fortelle deg hvor pengene kommer fra hvis han hadde vært en snylter. Og han er helt sikkert noens drømmemann.

Men hvis du ser for deg familie og barn ville jeg tenkt meg om noen ganger til. For livet med barn er overveldende og inneholder press. Og hvis han får tilbake symptomer av det får dere brått en veldig vanskelig situasjon. Som ikke er så lett å tilrettelegge seg ut av.

Anonymkode: 9b5c4...137

Asperger syndrom er også arvelig.

AnonymBruker
Skrevet

Best å la han gå, så han kan finne en skikkelig kjæreste.

Virker som han fortjener en bra dame.

Anonymkode: ff940...123

  • Liker 5
Gjest Råååsa
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for alle svarene. Jeg ble litt paff. Og følte meg først rett og slett litt lurt. Han har et så bra ytre. Dette er kanskje ikke så farlig. Helt ærlig var jeg også litt flau. Her har jeg gått rundt og vært stolt av forfatterkjæreste med livet på stell, og så er det ikke så på stell likevel. 

Anonymkode: a3781...b85

Skulle du ha han på utstilling? Få han premiert? 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for alle svarene. Jeg ble litt paff. Og følte meg først rett og slett litt lurt. Han har et så bra ytre. Dette er kanskje ikke så farlig. Helt ærlig var jeg også litt flau. Her har jeg gått rundt og vært stolt av forfatterkjæreste med livet på stell, og så er det ikke så på stell likevel. 

Anonymkode: a3781...b85

Kjenner meg igjen i historien din.... Jeg gikk mange runder på om jeg ville fortsette forholdet. jeg gjorde det- men så etter endel tid at grunnene til at han var ufør kom mer frem. Depresjonen tok mer over blant annet. Det var tungt å være i forholdet etter noen år.

Anonymkode: 91540...ca5

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for alle svarene. Jeg ble litt paff. Og følte meg først rett og slett litt lurt. Han har et så bra ytre. Dette er kanskje ikke så farlig. Helt ærlig var jeg også litt flau. Her har jeg gått rundt og vært stolt av forfatterkjæreste med livet på stell, og så er det ikke så på stell likevel. 

Anonymkode: a3781...b85

Men mener du at livet ikke er på stell for han? Han er avklart 50% ufør (slikt tar årevis), han har inntekt, og han er ærlig med deg. Husk at det er utrolig mange som er langtidssyke eller blir uføre i løpet av livet. Å være ufør betyr ikke at livet ikke er på stell, det betyr at man har en sykdom som gjør at man ikke kan jobbe 100%. Man kan likevel ha råd til mat og hus, og ha et godt liv. Jeg er selv på avklaring, og har mann og hus. Å være ufør betyr ikke at livet er tapt.

Jeg tror du må gå litt i deg selv :) husk hva du tenkte om han før han åpnet opp og var helt ærlig med deg. Han er akkurat den samme mannen.

Anonymkode: d275a...ff8

  • Liker 4
Gjest byråkrati
Skrevet
8 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for alle svarene. Jeg ble litt paff. Og følte meg først rett og slett litt lurt. Han har et så bra ytre. Dette er kanskje ikke så farlig. Helt ærlig var jeg også litt flau. Her har jeg gått rundt og vært stolt av forfatterkjæreste med livet på stell, og så er det ikke så på stell likevel. 

Anonymkode: a3781...b85

Hehe, yikes. Tror han var den som ble lurt til å tro han hadde funnet en bra deal her, azz

AnonymBruker
Skrevet

Du må følge din egen magefølelse.

Også bør du nok tenke over om du ønsker barn, også spørre han hva hans ønsker er på det feltet. For en ting er å kunne fungere optimalt i et forhold, en annen sak er å bli foreldre og å fungere optimalt i den rollen. Når man da er ufør 50% blir det vel ikke helt optimalt? Hva skjer hvis du skulle bli alvorlig syk? Både med og uten barn. Vil han da kunne være en god emosjonell støttespiller for deg? 

Anonymkode: e8084...5cf

AnonymBruker
Skrevet

Hvis du ikke ønsker barn og kan forsørge deg selv, er det vel ikke noe problem. 

Anonymkode: 69c42...2ff

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvor gammel er du, og ønsker du deg barn? Ser ingen grunn til å tvile på det han sier, han hadde jo ikke trengt å fortelle deg hvor pengene kommer fra hvis han hadde vært en snylter. Og han er helt sikkert noens drømmemann.

Men hvis du ser for deg familie og barn ville jeg tenkt meg om noen ganger til. For livet med barn er overveldende og inneholder press. Og hvis han får tilbake symptomer av det får dere brått en veldig vanskelig situasjon. Som ikke er så lett å tilrettelegge seg ut av.

Anonymkode: 9b5c4...137

Kjernespørsmålet, dersom barn er  målet så må dere bli enige om at han er motivert og kapabel til å bli en god far.

I motsatt fall. Kos dere, gjør hva dere vil.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Han har sagt at etter han bare jobber tre dager i uken så har han ikke hatt noen problemer (det er nesten ti år siden han ble delevis ufør). Mine tanker er at han er én av to: a) Usikket til å være kjæreste om han har såpass mye psykiske problemer eller b) skattesnylter og bare ikke vil jobbe.

Anonymkode: a3781...b85

Hvis dette er de to alternative tankene dine, syns jeg du skal la han gå så han kan finne noen bedre. 

Anonymkode: e5cae...e27

  • Liker 4
Skrevet

Tråden er ryddet for brukerdebatt, avsporinger og mulig identifiserende opplysninger. 

Perelandra, mod. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...