Jeg blir syk av ignorering.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er svært belastende med mennesker som tyr til ignorering når de er fornærmet, sint, aviser, straffer meg osv.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i relasjoner med andre fordi det er så mange som bruker ignorering som middel til det ene og det andre.

Jeg blir ustabil, paranoid og kan bli suicidal av det.

Hvordan kan jeg beskytte meg selv mot passivt aggressive folk?

Anonymkode: f4496...1d9

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig at friske mennesker blir suicidal av at noen ignorerer en. Har du snakket med psykolog om hvilke verktøy du kan bruke for å takle dette på en bedre måte? 

Anonymkode: c4405...393

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke vanlig at friske mennesker blir suicidal av at noen ignorerer en. Har du snakket med psykolog om hvilke verktøy du kan bruke for å takle dette på en bedre måte? 

Anonymkode: c4405...393

Hvordan takler DU å bli ignorert? 

Anonymkode: 39686...ba1

[CorvusCorax]

Hva er grunnen til at du blir ignorert? Kanskje prøve å se innover, om dette er noe som skjer deg ofte. 

[AnonymBruker]

Hvem er det som ignorerer deg? Partneren din? Venner? Familie? Silent treatment i et forhold regnes som psykisk vold dersom dette er et fast og gjentakende mønster.

Anonymkode: c9c13...cea

[AnonymBruker]

jeg ignorerer en venn når han blir for intens og innpåsliten. for å passe på meg selv. er du et sånt menneske ts? 

Anonymkode: d6382...1f1

[AnonymBruker]

Skjerp deg. Du kan ikke endre andre mennesker. 

Anonymkode: f35d1...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvem er det som ignorerer deg? Partneren din? Venner? Familie? Silent treatment i et forhold regnes som psykisk vold dersom dette er et fast og gjentakende mønster.

Anonymkode: c9c13...cea

Aldri opplevd det fra familie, men har opplevd det både fra venner som reagerer på den måten ved uenigheter og i kjærlighet virker det som at mange systematisk ignorerer andre der jeg føler meg helt hjelpeløs. Jeg blir svært stresset i begge typer situasjoner. Det er uten tvil en av de største belastningene jeg utsettes for mentalt. 

Anonymkode: f4496...1d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Aldri opplevd det fra familie, men har opplevd det både fra venner som reagerer på den måten ved uenigheter og i kjærlighet virker det som at mange systematisk ignorerer andre der jeg føler meg helt hjelpeløs. Jeg blir svært stresset i begge typer situasjoner. Det er uten tvil en av de største belastningene jeg utsettes for mentalt. 

Anonymkode: f4496...1d9

Ja, og det er ikke noe rart heller. Ved å ignorere deg, gjør de deg maktesløs. Du aner ikke hvordan du skal fikse situasjonen, når den vil ta slutt eller om relasjonen er ødelagt for alltid.

Silent treatment innebærer at man forteller den andre: du er så verdiløs for meg at jeg ignorerer deg, du eksisterer ikke i min verden, du fortjener ikke min oppmerksomhet, du fortjener ikke å bli snakket til, du fortjener ikke å bli møtt med respekt.

Det er feigt, manipulativt og nedpsykende å bruke ignorering som en strategi for å løse problemer i en nær relasjon.

Jeg har et søsken som oppfører seg sånn mot meg, det kjennes helt forferdelig ut og jeg kjenner at det gjør meg helt ustabil mentalt fordi jeg aldri vet om hun denne gangen kanskje aldri mer vil snakke med meg igjen. Jeg skjønner deg veldig godt, Ts.

Anonymkode: c9c13...cea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, og det er ikke noe rart heller. Ved å ignorere deg, gjør de deg maktesløs. Du aner ikke hvordan du skal fikse situasjonen, når den vil ta slutt eller om relasjonen er ødelagt for alltid.

Silent treatment innebærer at man forteller den andre: du er så verdiløs for meg at jeg ignorerer deg, du eksisterer ikke i min verden, du fortjener ikke min oppmerksomhet, du fortjener ikke å bli snakket til, du fortjener ikke å bli møtt med respekt.

Det er feigt, manipulativt og nedpsykende å bruke ignorering som en strategi for å løse problemer i en nær relasjon.

Jeg har et søsken som oppfører seg sånn mot meg, det kjennes helt forferdelig ut og jeg kjenner at det gjør meg helt ustabil mentalt fordi jeg aldri vet om hun denne gangen kanskje aldri mer vil snakke med meg igjen. Jeg skjønner deg veldig godt, Ts.

Anonymkode: c9c13...cea

Kjønner deg godt ts fordi jeg har ett søskenbarn som ignorer meg.
 

Jeg har bestemt meg for at hun har ødelagt våres relasjon med å ignorere meg så jeg har blokkert hu og har valgt å ikke ha noe med hu å gjøre lengre. 

Anonymkode: 1c099...4c2

[Nathea]

Det kan hende de ikke vet hva de skal si eller gjøre. At de blir satt ut og er redd for om de sier noe galt eller gjør noe feil. At de blir usikre på seg selv og at de ikke vet hvordan de skal håndtere situasjonen. 

[AnonymBruker]

Syns at dette er umoden og barnslig og de ødelegger veldig for seg selv!! 

Anonymkode: 1c099...4c2

[lillevill]

Ghosting er feigt. Men noen ganger hoster man for å spare vedkommede for smerten de vil føle når personen konfronterer dem. 

Om du TS sier at du blir psykisk dårlig av å bli ignorert, hvordan vil du reagere når de forteller deg sannheten da? Hva om de vet at du er så dårlig? Hva om de forstår at de risikerer at du blir kjempedårlig om de konfronterer deg? Dette er en dynamikk du lager ved å ikke ta tak i din psykiske helse. Angst er noe som kan bekjempes ved å snakke med psykolog vet du.

Du må ta tak i din psykiske helse, slik at du kan takle konfrontasjoner.

Det er vanlig å miste kontakt med folk. Du må kunne tørre å spørre "du, jeg har merket at du tar avstand. Synes du jeg kontakter deg for mye? Det er helt ok, jeg vil bare vite hva som skjer." Det krever mye styrke å stå i det, og granske seg selv uten å gå helt i Kjellern. Og kunne se det fra deres synspunkt også, og ville at både du selv og dem skal ha det bra i relasjonen.

[Nathea]

Kanskje de gjør det uten å tenke på det selv. At de gjør det helt ubevisst? 
 

Jeg fryser ofte til selv fordi jeg ikke vet hva jeg skal si eller gjøre i akkurat den situasjonen. Jeg er så usikker på meg selv og jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre i hver eneste situasjon. Så i stedet for å si noe blir de heller tause fordi de blir satt helt ut.

[AnonymBruker]

lillevill skrev (32 minutter siden):

Ghosting er feigt. Men noen ganger hoster man for å spare vedkommede for smerten de vil føle når personen konfronterer dem. 

Om du TS sier at du blir psykisk dårlig av å bli ignorert, hvordan vil du reagere når de forteller deg sannheten da? Hva om de vet at du er så dårlig? Hva om de forstår at de risikerer at du blir kjempedårlig om de konfronterer deg? Dette er en dynamikk du lager ved å ikke ta tak i din psykiske helse. Angst er noe som kan bekjempes ved å snakke med psykolog vet du.

Du må ta tak i din psykiske helse, slik at du kan takle konfrontasjoner.

Det er vanlig å miste kontakt med folk. Du må kunne tørre å spørre "du, jeg har merket at du tar avstand. Synes du jeg kontakter deg for mye? Det er helt ok, jeg vil bare vite hva som skjer." Det krever mye styrke å stå i det, og granske seg selv uten å gå helt i Kjellern. Og kunne se det fra deres synspunkt også, og ville at både du selv og dem skal ha det bra i relasjonen.

 Jeg tåler selv verbalt brutale konfrontasjoner relativt godt vil jeg si. Jeg viser ydmykhet, sier unnskyld og viser følelser om den andre også gjør det og prøver rydde opp om det lar seg gjøre. Ved ignorering føles ting overveldende og større for meg. Jeg blir veldig lei meg og rett og slett frynsete av det. Jeg bruker mye tid og energi på tanker rundt det i en grad at det går ut over hverdagen min. Jeg blir aldri ferdig med det og blir svært engstelig for å møte det mennesket som ignorerer meg i ulike sammenhenger. Jeg opparbeider også over tid hat, hevntanker og voldsomt sinne mot de som gjør dette mot meg, fordi de gjør meg så vondt. Jeg kan reagere svært dårlig dersom de tar opp kontakten på et senere tidspunkt når jeg endelig har lagt det bak meg f.eks. Særlig om de tar kontakt som at ingenting noensinne skjedde. Da kan jeg blir svært verbalt ufin. 

ts

Anonymkode: f4496...1d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan takler DU å bli ignorert? 

Anonymkode: 39686...ba1

Jeg synes type "silent treatment" er så teit at det er komisk, så jeg for min del responderer ikke på slikt i det hele tatt og går videre i livet med meg og mitt. Når vedkommende da tar kontakt igjen etter en stund, påpeker jeg at silent treatment for det første er dårlig oppførsel og for det andre har de sikkert merket at jeg ikke gidder å bruke energi på slikt tøv. For det komiske er at det aldri slår feil at slike mennesker tar kontakt igjen. 

De fleste blir perpleks når man setter ord på deres oppførsel og forteller hva man synes om den.

Så nei, jeg blir ikke suicidal og ustabil. Da bør man selvfølgelig oppsøke hjelp for ens egen del.

Anonymkode: c4405...393

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg syns det er svært belastende med mennesker som tyr til ignorering når de er fornærmet, sint, aviser, straffer meg osv.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i relasjoner med andre fordi det er så mange som bruker ignorering som middel til det ene og det andre.

Jeg blir ustabil, paranoid og kan bli suicidal av det.

Hvordan kan jeg beskytte meg selv mot passivt aggressive folk?

Anonymkode: f4496...1d9

Synes du skal bestemme deg for å ikke godta slik oppførsel og tillate deg selv å annerkjenne at de som gjør det mot deg er umodne og at de prøver å manipulere deg/klarer ikke å være ærlig med seg selv eller andre, de er ikke ditt problem. Ikke responder og la dem få noe igjen for slik oppførsel.

Ble selv utsatt for dette av forelder i barndommen og pleide å reagere sterkt, få dårlig samvittighet, prøve å løse konflikten og ta på meg skyld npr dette skjedde. Har innsett at disse menneskene vet utmerket godt hva de holder på med, og at jeg ikke skal godta det. De liker å leke offere for å slippe å ta ansvar. Begynn å sette grenser så vil du nok se at denne barnslige oppførselen avtar. Gjør den ikke det er det kanskje ikke mennesker du trenger i livet ditt  Du kommer til å bli gradvis bedre på det krever litt øvelse.

Anonymkode: 8c99f...67c

[AnonymBruker]

Når jeg ignorerer er det for å hvile hodet mitt, ikke fordi jeg er slem. 
 

Har faktisk blitt psykisk syk av mennesker som forventer at man skal være konstant ‘på’. Dere er faktisk ikke så mye verdt. 

Anonymkode: 2a2f7...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan takler DU å bli ignorert? 

Anonymkode: 39686...ba1

Jeg tar det opp med personen på en voksen måte, og forklarer at det er en oppførsel jeg ikke aksepterer. Om det ikke går så avslutter jeg vennskapet/forholdet til personen som oppfører seg slik. Slike mennesker ønsker jeg ikke i livet mitt. Evnen til å kommunisere er en del av det å være en voksen person. 

Anonymkode: 9bada...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 Jeg tåler selv verbalt brutale konfrontasjoner relativt godt vil jeg si. Jeg viser ydmykhet, sier unnskyld og viser følelser om den andre også gjør det og prøver rydde opp om det lar seg gjøre. Ved ignorering føles ting overveldende og større for meg. Jeg blir veldig lei meg og rett og slett frynsete av det. Jeg bruker mye tid og energi på tanker rundt det i en grad at det går ut over hverdagen min. Jeg blir aldri ferdig med det og blir svært engstelig for å møte det mennesket som ignorerer meg i ulike sammenhenger. Jeg opparbeider også over tid hat, hevntanker og voldsomt sinne mot de som gjør dette mot meg, fordi de gjør meg så vondt. Jeg kan reagere svært dårlig dersom de tar opp kontakten på et senere tidspunkt når jeg endelig har lagt det bak meg f.eks. Særlig om de tar kontakt som at ingenting noensinne skjedde. Da kan jeg blir svært verbalt ufin. 

ts

Anonymkode: f4496...1d9

Ignorering er jo vondt. Forstår jo at det er vanskelig å takle. Og at du blir sint når de endelig tar kontakt forstår jeg og. Men vi må nok gjennom livet og oppleve en slik dynamikk med noen mennesker. Kansje det hadde hjulpet deg å lære å takle det på en måte som gjør at din hverdag ikke blir så påvirket.

Anonymkode: ffff7...ee9