Skal stemødre belastes med traumene til bonusbarn?

[AnonymBruker]

Har nå gjennom tre- fire år forsøkt å stille opp for min stedatter i begynnelsen av tenårene så godt jeg kan. Hun bor hos sin mamma, men besøker oss noen helger innimellom, og i blant i ferier. Det er ganske sporadisk når hun kommer, og det er på hennes premisser besøkene skjer. Når hun kommer har hun ingen interesse av å ha kvalitetstid sammen. Hun er stort sett ufin mot sin far og trakkaserer han. Det er konstant latterliggjøring av han, sånn har det vært alle årene jeg har vært i dette forholdet. Så det er ikke tenåringsrelatert, hun holdt sånn på som ti åring også.

Det er helt tydelig at hun har økonomiske motiver når hun kommer hit. Stort sett starter hvert besøk med en liste på alt hun trenger. Blir full krig her hvis ikke dette fikses i løp av helgen. Ellers er det å lage mat og fikse alt for henne. Konstant til trakkaserende ord til far 

Jeg har fått nok. Jeg er drittlei. Jeg orker ikke ha det sånn. Hun hater faren sin. Hun hater å være her. Hun hater sine halvsøsken som er her. Jeg har gitt og gitt, vært ustanselig snill. Men hun blir bare verre og verre. Hun er så frekk, blir ikke sagt et pent ord lenger. Moren har hovedansvar, og det er helt tydelig at alt er perfekt hos mor , men suger hos oss. Hun vilaldri møte min familie, som øser henne med gaver gitt gjennom meg. Hun vil ikke møte sin far sin familie. Hun vil ikke strekke seg en tomme for oss.

Det ender nesten alltid med dårlig stemning på slutten av helgen. Vi har det rett og slett ikke noe hyggelig lenger. Vi lager mat, drar på turer, shopping, kjører langt for å finne hennes spesialbutikker. Men det blir verre og verre. Sist begynte hun krangle over en milkshake hun skulle ha på en kafe. Jeg forstår enda ikke hva som skjedde. Nå forstår jeg ikke hva hun bli sint for mer.

Hva i alle dager skal man gjøre med en slik situasjon? Hun hater oss virker det som. Eller hater tiden med oss. Skal det være sånn? Skal jeg bare finne meg i det? 

Anonymkode: 97c38...97d

[Gjest Lama_Drama]

Da er det på tide å finne fram ordet "nei".

[AnonymBruker]

Hva har dette med traumer å gjøre? 

Anonymkode: 816e2...1b9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hva har dette med traumer å gjøre? 

Anonymkode: 816e2...1b9

Det lurte jeg på og.

Anonymkode: db4f2...458

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva har dette med traumer å gjøre? 

Anonymkode: 816e2...1b9

Det tenkte jeg også? Hvilket traume er det stedatteren har opplevd? Eller sikter du til tenåringstrass?

[Vera]

Her er det nok mye mer til historien? Du sier hun er traumatisert - hva består traumene av? Hvorfor er hun traumatisert. 
Hva er grunnen til at kontakten med far er så sporadisk? Hvorfor har ikke far «krevd» mer samvær med oppover årene? 
Det kan være vondt for et barn å bare ha sporadisk kontakt med sin biologiske forelder - mens stesøsken får være sammen med far/mor hele tiden. 

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (Akkurat nå):

Det tenkte jeg også? Hvilket traume er det stedatteren har opplevd? Eller sikter du til tenåringstrass?

Far sier hun er sånn fordi hun er bitter over skilsmissen som skjedde for 7 år siden. Mener hun har traumer 

Anonymkode: 97c38...97d

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Far sier hun er sånn fordi hun er bitter over skilsmissen som skjedde for 7 år siden. Mener hun har traumer 

Anonymkode: 97c38...97d

Skilsmisse er helt klart en vond og opprivende hendelse for et barn. Hvis faren mener at hun enda sliter med skilsmissen og har fått traumer så bør han få henne utredet og behandlet hos BUP. Traumer bør tas tak i tidlig. Man kan ikke la det skure og gå.

[AnonymBruker]

Vera skrev (Akkurat nå):

Her er det nok mye mer til historien? Du sier hun er traumatisert - hva består traumene av? Hvorfor er hun traumatisert. 
Hva er grunnen til at kontakten med far er så sporadisk? Hvorfor har ikke far «krevd» mer samvær med oppover årene? 
Det kan være vondt for et barn å bare ha sporadisk kontakt med sin biologiske forelder - mens stesøsken får være sammen med far/mor hele tiden. 

Jeg vet at min samboer og barnets mor har et vanvittig hat til hverandre. Barnet var nok ikke helt planlagt og de to burde nok aldri bodd under samme tak. 

Anonymkode: 97c38...97d

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (1 minutt siden):

Skilsmisse er helt klart en vond og opprivende hendelse for et barn. Hvis faren mener at hun enda sliter med skilsmissen og har fått traumer så bør han få henne utredet og behandlet hos BUP. Traumer bør tas tak i tidlig. Man kan ikke la det skure og gå.

50% er skilsmissebarn. Jeg kjenner mange skilsmissebarn, blant annet sønn til min bror! Han er superhøflig. 

Anonymkode: 97c38...97d

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

50% er skilsmissebarn. Jeg kjenner mange skilsmissebarn, blant annet sønn til min bror! Han er superhøflig. 

Anonymkode: 97c38...97d

Barn reagerer veldig forskjellig på livskriser. Noen takler det fint, mens andre bukker under. Noen blir innesluttet, mens andre utagerende. Et barn er ikke vanskelig. Det har det vanskelig. Er barnet traumatisert av situasjonen trenger hun profesjonell hjelp.

[Vera]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet at min samboer og barnets mor har et vanvittig hat til hverandre. Barnet var nok ikke helt planlagt og de to burde nok aldri bodd under samme tak. 

Anonymkode: 97c38...97d

Men du sier hun er traumatisert - er det gjennom deres dårlige forhold du mener hun er blitt traumatisert? 
 

Jeg skjønner godt jenta..hun gjør nok opprør mot far som bare har hatt sporadisk samvær..

[AnonymBruker]

Denne jenta har nok mange vonde følelser inni seg, å vet ikke hvordan hun skal håndtere disse. Virker som at hun har vokst opp i et destruktivt hjem, og hvis ikke foreldrene har tatt seg tid til å virkelig snakket med henne når de ble skilt, så kan hun bære på mye skyld.

Jeg tenker at hun må ha hjelp, og hvis ikke foreldrene kan samarbeide om det, så må rett og slett far prøve å ordne noe. Dette er ikke en normal oppførsel av en tenåring. 

Anonymkode: 0dad1...ce0

[Vera]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Denne jenta har nok mange vonde følelser inni seg, å vet ikke hvordan hun skal håndtere disse. Virker som at hun har vokst opp i et destruktivt hjem, og hvis ikke foreldrene har tatt seg tid til å virkelig snakket med henne når de ble skilt, så kan hun bære på mye skyld.

Jeg tenker at hun må ha hjelp, og hvis ikke foreldrene kan samarbeide om det, så må rett og slett far prøve å ordne noe. Dette er ikke en normal oppførsel av en tenåring. 

Anonymkode: 0dad1...ce0

Veldig enig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

50% er skilsmissebarn. Jeg kjenner mange skilsmissebarn, blant annet sønn til min bror! Han er superhøflig. 

Anonymkode: 97c38...97d

Øh, så fordi du kjenner noen andre som har det bra så skal du drite i den som ikke har det så bra? Alle historier er forskjellige, alle mennesker er forskjellige!

Anonymkode: 10f39...f58

[Gjest Chroma]

Far vet at hun har hatt det vondt og vanskelig i flere år, men aldri skaffet henne hjelp!? 

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (2 minutter siden):

Barn reagerer veldig forskjellig på livskriser. Noen takler det fint, mens andre bukker under. Noen blir innesluttet, mens andre utagerende. Et barn er ikke vanskelig. Det har det vanskelig. Er barnet traumatisert av situasjonen trenger hun profesjonell hjelp.

Det har vært helsesøster på banen. Moren ringte han i fjor og sa hun hadde sagt hos helsesøster at hun har et vanskelig forhold til sin far.

Men jeg spør egentlig hva jeg som stemor skal finne meg i. Jeg må innrømme at jeg har begynt å grue meg til hun kommer, det er en prøvelse å gå tre dager og høre på konstant trakassering og bare smile og være snill. Det er ikke noe hyggelig lenger. Virkelig, vi har det ikke bra. Det er masse krangel og hun er i konstant kamp. Hun har begynt å be oss skru av alle filmer vi starter på. Vi måtte bytte 5 ganger sist, ble til slutt ikke noe film. Jeg tror hun gjør sånt ned vilje, for å ødelegge alle ting som skal være hyggelige. Jeg har mange slike eksempler. Det eneste hun er positiv til er shopping. 

Anonymkode: 97c38...97d

[AnonymBruker]

Kommer hun på besøk fordi hun vil, eller fordi noen tvinger henne? Jeg hadde også oppført meg som dritt om jeg ble tvunget til noe i den alderen 

Anonymkode: c423a...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Øh, så fordi du kjenner noen andre som har det bra så skal du drite i den som ikke har det så bra? Alle historier er forskjellige, alle mennesker er forskjellige!

Anonymkode: 10f39...f58

Drite i? Prøvd i 4 år å fikse dette. Ble bedre da jeg kom inn i bildet, men har blitt verre nå. Spesielt etter hun fikk halvsøsken her. 

Anonymkode: 97c38...97d

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det har vært helsesøster på banen. Moren ringte han i fjor og sa hun hadde sagt hos helsesøster at hun har et vanskelig forhold til sin far.

Men jeg spør egentlig hva jeg som stemor skal finne meg i. Jeg må innrømme at jeg har begynt å grue meg til hun kommer, det er en prøvelse å gå tre dager og høre på konstant trakassering og bare smile og være snill. Det er ikke noe hyggelig lenger. Virkelig, vi har det ikke bra. Det er masse krangel og hun er i konstant kamp. Hun har begynt å be oss skru av alle filmer vi starter på. Vi måtte bytte 5 ganger sist, ble til slutt ikke noe film. Jeg tror hun gjør sånt ned vilje, for å ødelegge alle ting som skal være hyggelige. Jeg har mange slike eksempler. Det eneste hun er positiv til er shopping. 

Anonymkode: 97c38...97d

Full forståelig at situasjonen er uhåndterbar, men jenta har det jo helt kaotisk inni seg og klarer ikke å regulere seg selv. Det er ingen unnskyldning, men hun trenger hjelp. Profesjonell hjelp.