Skal stemødre belastes med traumene til bonusbarn?

[AnonymBruker]

Hun trenger et klart og tydelig nei. Både til ting og  til sånn oppførsel. Her må far være tydelig og si at sånt ikke er akseptabelt. Hvis ikke bør hun bare la være å komme. 

Anonymkode: ebfa9...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kommer hun på besøk fordi hun vil, eller fordi noen tvinger henne? Jeg hadde også oppført meg som dritt om jeg ble tvunget til noe i den alderen 

Anonymkode: c423a...2ab

Er nok litt tvang bak. Ikke fra min side. Sannheten er at hun er veldig lykkelig hos sin mor, og nærmiljøet der. Hun mistet vel egentlig kontakt med far da foreldrene skilte seg. Mor fikk omsorg, flyttet bort, og jenta har trygghet i moren og hennes familie.

Men min samboer ønsker selvsagt kontakt med sin datter. Jeg også,har jo ønsket en god relasjon. Og vi hadde det lenge. Men nå er det bare ikke noe kjekt lenger, alle besøk er preget av en forferdelig vondt stemning og hun jobber hardt fra hun kommer til hun drar med å lage dårlig stemning. Uansett hva vi gjør, og vi gjør MYE, så gir det seg ikke. 

Anonymkode: 97c38...97d

[AnonymBruker]

Dere må sette noen gode rammevilkår for at hun skal føle en trygghet når hun er der. Nei, du skal ikke finne deg i at hun oppfører seg dårlig, si klart ifra om hva som er akseptabel oppførsel og hva som er uakseptabelt. Vær omsorgsfull. Det å la en tenåring gjøre hva de vil eller utagere slik de vil er ikke bra.

Det høres ut som hun ikke vet hvordan hun skal takle dette selv. Har far satt seg ned og prøvd å prate med henne? Spør henne hvorfor hun oppfører seg slik hun gjør. Det er åpenbart at hun trenger hjelp til å forstå selv.

Anonymkode: 785ca...6ae

[AnonymBruker]

Far og datter bør gå i familieterapi sammen. Bare de to, i alle fall i starten. Til psykolog, ikke helsesøster.

Anonymkode: db507...ce9

[jabx]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg vet at min samboer og barnets mor har et vanvittig hat til hverandre. Barnet var nok ikke helt planlagt og de to burde nok aldri bodd under samme tak. 

Anonymkode: 97c38...97d

Da er vel barnet påvirket av holdninger fra moren, regner jeg med. Med andre ord, omsorgssvikt.

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hun trenger et klart og tydelig nei. Både til ting og  til sånn oppførsel. Her må far være tydelig og si at sånt ikke er akseptabelt. Hvis ikke bør hun bare la være å komme. 

Anonymkode: ebfa9...e4a

Så du syns man bare skal gi opp datteren sin? 

[AnonymBruker]

jabx skrev (Akkurat nå):

Da er vel barnet påvirket av holdninger fra moren, regner jeg med. Med andre ord, omsorgssvikt.

Moren har konstant snakket med faren og hans familie ja. 

Anonymkode: 97c38...97d

[Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Far og datter bør gå i familieterapi sammen. Bare de to, i alle fall i starten. Til psykolog, ikke helsesøster.

Anonymkode: db507...ce9

Dette er det beste forslaget så langt. Jenta tester grenser, og finner ingen, så derfor drar hun det så langt at det blir uspiselig. Far klarer ikke ramme henne inn på grunn av sin dårlige samvittighet, også blir det en nedadgående spiral. Jenta har det vanskelig, men klarer ikke å uttrykke det på en sunn måte. Det er nok ikke lett for henne å komme på besøk til en familie hvor hun ikke finner plassen sin. Hvis mor attpå til har snakket ned far (spekulasjon fra min side), kommer hun i en voldsom lojalitetskonflikt. Hun trenger å snakke med en profesjonell. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Drite i? Prøvd i 4 år å fikse dette. Ble bedre da jeg kom inn i bildet, men har blitt verre nå. Spesielt etter hun fikk halvsøsken her. 

Anonymkode: 97c38...97d

Altså det var du som sammenlignet henne med nevøen din og masse andre skilsmissebarn, og mener at hun ikke skal ha noen problemer med det fordi det finnes andre som ikke har like store problemer med det. Men hun er et INDIVID, sin egen person altså, akkurat som du! Derfor hjelper det ikke å sammenligne henne med andre, det hjelper ikke deg og det hjelper i hvertfall ikke henne. 

 

Men alt til side.

Hva om far og datter hadde dratt på noen helgeturer sammen f.eks? Telttur, hyttetur, gjøre noe gøy sammen? For meg høres det ut som om hun ikke fikk bearbeidet å miste familien sin, og når det kommer nye barn til så føler hun vel at hun er satt litt til side kanskje? Hun er eldst og får heller ikke like mye dull og kos, hun finner kanskje ikke tilbake til den gamle følelsen av å være barn i armkroken til pappa. Jeg tror far og datter hadde hatt godt å ære være sammen bare de to jeg, komme nærmere hverandre, bli kjent med hverandre igjen. 

Anonymkode: 10f39...f58

[PM75]

Som svar på spørsmålet spørsmålet - nei, det er ikke ditt ansvar. Du har forsøkt med det du kan med hyggelige rammer rundt besøk og imøtekomme på en positiv måte. Men det er far og mor som må kunne samarbeide om rammer rundt datteren. 

[AnonymBruker]

Har du valgt en mann med barn, får du barna på kjøpet. Ville du hatt en mann som ikke ville ha noe med dine barn å gjøre? 

Anonymkode: 4bebf...e68

[Ulven]

Jeg synes det høres som jenta ikke vil være hos far, gitt det du har skrevet om mor og at jenta ikke føler tilknytning til nærmiljøet der dere bor og til familien deres, og derfor lager så mye f...skap hun bare klarer for at dere skal gi opp samværet.

Hun er 14 og gir veldig klart uttrykk for at hun ikke ønsker dette samværet og da bør hun få slippe. En så negativ relasjon som dere har nå er det ikke hensiktsmessig å fortsette å jobbe med, og du bør be far si fra til jenta at hun fra nå kan bestemme når hun vil komme på besøk. Forhåpentligvis vil ting endre seg når hun blir ung voksen.

[AnonymBruker]

Ulven skrev (7 minutter siden):

Jeg synes det høres som jenta ikke vil være hos far, gitt det du har skrevet om mor og at jenta ikke føler tilknytning til nærmiljøet der dere bor og til familien deres, og derfor lager så mye f...skap hun bare klarer for at dere skal gi opp samværet.

Hun er 14 og gir veldig klart uttrykk for at hun ikke ønsker dette samværet og da bør hun få slippe. En så negativ relasjon som dere har nå er det ikke hensiktsmessig å fortsette å jobbe med, og du bør be far si fra til jenta at hun fra nå kan bestemme når hun vil komme på besøk. Forhåpentligvis vil ting endre seg når hun blir ung voksen.

Alt tyder på at hun ikke vil ja. Trives ikke her. Men som far er det et stort nederlag. Så det kan ikke jeg si høyt. 

Anonymkode: 97c38...97d

[Ulven]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Alt tyder på at hun ikke vil ja. Trives ikke her. Men som far er det et stort nederlag. Så det kan ikke jeg si høyt. 

Anonymkode: 97c38...97d

Etter min mening har du ikke noe valg annet enn å si dette til far, for fortsetter dette ødelegger dere hele familien. Og forholdet mellom halvsøsknene tar så skade at det ikke blir mulig å reparere.

Fosterbarnet mitt hadde en mer eller mindre lik adferd, og hun har fortalt i voksen alder at det ikke var noe vi kunne ha sagt eller gjort for å bedre situasjonen. Når ungdommen var der hun var, og stebarnet ditt er der hun er, har man brukt opp alle verktøyene i verktøykassa som kan passe. Når man ikke har støtte fra den andre forelderen heller, kan dere se langt etter at dette vil rette seg i den alderen ungdommen er i. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men jeg spør egentlig hva jeg som stemor skal finne meg i. Jeg må innrømme at jeg har begynt å grue meg til hun kommer, det er en prøvelse å gå tre dager og høre på konstant trakassering og bare smile og være snill. Det er ikke noe hyggelig lenger. Virkelig, vi har det ikke bra. Det er masse krangel og hun er i konstant kamp. Hun har begynt å be oss skru av alle filmer vi starter på. Vi måtte bytte 5 ganger sist, ble til slutt ikke noe film. Jeg tror hun gjør sånt ned vilje, for å ødelegge alle ting som skal være hyggelige. Jeg har mange slike eksempler. Det eneste hun er positiv til er shopping. 

Anonymkode: 97c38...97d

Jeg tror at dere er nødt til  å være trygge voksne som setter tydelige grenser. Slutt å løpe og hoppe etter hennes order, ikke dra på shopping hver gang og kjøpe alt hun peker på. Ikke la henne få lov til å bytte film til alle er i dårlig humor og ingen orker å se lenger. Slutt å pøse på med gaver og tjenester. Jeg skjønner at det er lettere sagt enn gjort å snu "trenden", men det blir ikke noe bedre av å la henne få styre hele husholdningen med ufin oppførsel. Det er ikke sunt for en 12-13 åring å ha en slik "makt" over familien, hun er blitt en aldri så liten tyrann hjemme hos dere og at dere legger dere over ende ved hvert minste krav, øker bare hennes forakt for dere. 

Anonymkode: d8d93...f18

[sicario]

Syntes generelt alt for mange barn belastes med steforeldre.

for mange steforeldre har urealistiske forventninger til hvordan det er å være sammen med en som har barn fra tidligere forhold.

virker som om mange ikke forstår at de alltid vil og må komme i andre rekke for partneren sin.
 

at man forstår og aksepterer det, for så å ikke gå videre med forholdet er jo helt fair. 

[AnonymBruker]

Hvor var traumene i dette?

Anonymkode: 80f4e...e43

[vintage]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg tror at dere er nødt til  å være trygge voksne som setter tydelige grenser. Slutt å løpe og hoppe etter hennes order, ikke dra på shopping hver gang og kjøpe alt hun peker på. Ikke la henne få lov til å bytte film til alle er i dårlig humor og ingen orker å se lenger. Slutt å pøse på med gaver og tjenester. Jeg skjønner at det er lettere sagt enn gjort å snu "trenden", men det blir ikke noe bedre av å la henne få styre hele husholdningen med ufin oppførsel. Det er ikke sunt for en 12-13 åring å ha en slik "makt" over familien, hun er blitt en aldri så liten tyrann hjemme hos dere og at dere legger dere over ende ved hvert minste krav, øker bare hennes forakt for dere. 

Anonymkode: d8d93...f18

Tror dette er svært viktig. Dette blir ikke bedre av at dere er konstant på tilbudssiden, ts. Tilby faste og trygge rammer sammen med tydelige grenser. Det skaper mer trygghet enn det dere holder med på nå. 

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har nå gjennom tre- fire år forsøkt å stille opp for min stedatter i begynnelsen av tenårene så godt jeg kan. Hun bor hos sin mamma, men besøker oss noen helger innimellom, og i blant i ferier. Det er ganske sporadisk når hun kommer, og det er på hennes premisser besøkene skjer. Når hun kommer har hun ingen interesse av å ha kvalitetstid sammen. Hun er stort sett ufin mot sin far og trakkaserer han. Det er konstant latterliggjøring av han, sånn har det vært alle årene jeg har vært i dette forholdet. Så det er ikke tenåringsrelatert, hun holdt sånn på som ti åring også.

Det er helt tydelig at hun har økonomiske motiver når hun kommer hit. Stort sett starter hvert besøk med en liste på alt hun trenger. Blir full krig her hvis ikke dette fikses i løp av helgen. Ellers er det å lage mat og fikse alt for henne. Konstant til trakkaserende ord til far 

Jeg har fått nok. Jeg er drittlei. Jeg orker ikke ha det sånn. Hun hater faren sin. Hun hater å være her. Hun hater sine halvsøsken som er her. Jeg har gitt og gitt, vært ustanselig snill. Men hun blir bare verre og verre. Hun er så frekk, blir ikke sagt et pent ord lenger. Moren har hovedansvar, og det er helt tydelig at alt er perfekt hos mor , men suger hos oss. Hun vilaldri møte min familie, som øser henne med gaver gitt gjennom meg. Hun vil ikke møte sin far sin familie. Hun vil ikke strekke seg en tomme for oss.

Det ender nesten alltid med dårlig stemning på slutten av helgen. Vi har det rett og slett ikke noe hyggelig lenger. Vi lager mat, drar på turer, shopping, kjører langt for å finne hennes spesialbutikker. Men det blir verre og verre. Sist begynte hun krangle over en milkshake hun skulle ha på en kafe. Jeg forstår enda ikke hva som skjedde. Nå forstår jeg ikke hva hun bli sint for mer.

Hva i alle dager skal man gjøre med en slik situasjon? Hun hater oss virker det som. Eller hater tiden med oss. Skal det være sånn? Skal jeg bare finne meg i det? 

Anonymkode: 97c38...97d

Dere må ha grenser. Det går ann å ha det selv om dere også vil gjøre det trivelig. Jeg tror hun er bitter på skilsmissen. Fordi det for henne ikke bare handler om foreldre som er uenige,men at han forlot HENNE, og at hun nå ikke vet helt hva hun skal gjøre med følelsene sine. Hun er sikkert misunnelig på nye familien og vil ha tilbake sine småbarnsårs omstendigheter. Uansett hva hun føler så skal hun ikke ha noen evig rett til å være urimelig. Det er på høy tid å opplyse henne om realiteten. Om hva hun bør være takknemlig for, hva dere gjør for henne og at familiesituasjonen nå er slik den kommer til å være. Hun kan velge å komme for å ha et fint samvær og være glad for tiden sammen, eller hun kan velge å la det være. Jeg tror ikke hun forstår til det fulle hva dere faktisk gjør for henne og hvor dårlig hun oppfører seg. Hun er nok for opptatt med å protestere til faktisk å tenke. 

Desverre er ofte samværsforelders eneste kort å gi økonomiske fordeler og null grenser. Litt som å bli lokket inn i candyland. Fint en stund men det varer ikke. Tross alle protester så er vi mennesker svært glad i grenser. Fordi det gir oss forutsigbarhet og trygghet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Far og datter bør gå i familieterapi sammen. Bare de to, i alle fall i starten. Til psykolog, ikke helsesøster.

Anonymkode: db507...ce9

Jeg tror dette er kjernen i hele saken, TS.

Anonymkode: 01b7d...fb7