Stalkere i helsevesenet

[Flytendesåpe]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Tviler på det er spesielt vanlig. Jeg har riktignok blitt stalket fysisk av en tidligere psykolog, men tror nok sånne tilfeller er temmelig sjeldne. Skjønner ikke engang hvordan en behandler kan finne deg på et forum - og hvis du legger ut informasjon av en type som gir grunn til bekymringsmeldinger på et åpent forum, under fullt navn, er det vel mulig at denne eller disse behandlerne har hatt noen ekte grunner til å være bekymret...?

Anonymkode: 8aff8...810

En psykolog som har stalka deg? Var hen forelska eller var det en spesifikk grunn? Meget spesielt må jeg si. Må ha vært ekkelt for deg. 

[AnonymBruker]

Flytendesåpe skrev (1 time siden):

En psykolog som har stalka deg? Var hen forelska eller var det en spesifikk grunn? Meget spesielt må jeg si. Må ha vært ekkelt for deg. 

Nei. Her er det snakk om et tenkt tilfelle av brudd på taushetsplikt og blanding av roller privat/offentlig. En slik sak ville i virkeligheten politianmeldes umiddelbart. Vet ikke hva andre ville gjort?

Anonymkode: 04ae3...77b

[AnonymBruker]

Flytendesåpe skrev (1 time siden):

En psykolog som har stalka deg? Var hen forelska eller var det en spesifikk grunn? Meget spesielt må jeg si. Må ha vært ekkelt for deg. 

Jeg vet faktisk ikke, men vil tro han forelska seg. Han begynte å møte opp overalt jeg nevnte at jeg skulle, meldte seg inn over alt hvor jeg var medlem, begynte å konsekvent handle på Rema hundre meter fra min bolig enda han bodde over fire mil unna og jobbet enda lenger unna i samme retning, han begynte å "forhøre" meg i timene om hvor jeg kjøper klær, hvilket bibliotek jeg bruker, ville vite hvilken tannlege og frisør jeg bruker, når på dagen jeg tenkte å stemme... Han ringte ofte på kveldstid for å spørre om helt uvesentlige ting "i forhold til journalføring" osv. I utgangspunktet skulle jeg bare innom psykiatrisk for et par timers utredning for å kunne utelukke psykisk lidelse i forbindelse med diagnostiseringen av en nevrologisk lidelse, men han nektet å slippe meg og satte opp flere og flere timer selv om han var klar på at han mente jeg ikke feilte noe. Det var bare så mange formelle krav å fylle, skjemaer, møter som måtte holdes med en kollega som var på ferie, så var denne kollegaen syk og fortsatt ikke tilstede, så var det kommet et nytt skjema, så hadde de hatt det for travelt, så hadde han forlagt skjemaet så det måtte fylles ut på nytt, det var stadig nye og stadig dårligere unnskyldninger. Jeg prøvde å snakke med de over ham om dette mange ganger, men kom ingen vei, og da jeg endelig tok mot til meg og snakket med ham direkte og meldte det skikkelig begynte helvetet for alvor. Da kvalifiserte jeg nemlig plutselig til både den ene og den andre diagnosen, han ringte meg sent på kvelden og var truende og vi måtte ha enda flere timer og på hvert eneste møte med avdelingsleder og sykehusledelse osv greide han å snakke de trill rundt og til slutt greide de å få meg til å bryte fullstendig sammen ved å pushe meg hardt nok på detaljene rundt en 20 år gammel voldtekt (i tillegg til at hele situasjonen var tøff) så det endte med at jeg ikke greide å stå løpet ut og trakk klagen. En diagnose fikk jeg også, men den fjernet de igjen i det øyeblikk jeg viste de at jeg hadde lydopptak av hver eneste terapitime, hvert eneste møte og hver eneste telefonsamtale. Det endte med at han sluttet i jobben på en ukes varsel - så nå jobber han på stedet jeg opprinnelig kommer fra, på DPS der jeg var i forbindelse med voldtekten for 20 år siden, og bor 200 meter unna foreldrene mine. Så nå møter jeg ham når jeg besøker de... 

Så ja, det var ekkelt. Kjempeekkelt. 

Anonymkode: 8aff8...810

[Flytendesåpe]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet faktisk ikke, men vil tro han forelska seg. Han begynte å møte opp overalt jeg nevnte at jeg skulle, meldte seg inn over alt hvor jeg var medlem, begynte å konsekvent handle på Rema hundre meter fra min bolig enda han bodde over fire mil unna og jobbet enda lenger unna i samme retning, han begynte å "forhøre" meg i timene om hvor jeg kjøper klær, hvilket bibliotek jeg bruker, ville vite hvilken tannlege og frisør jeg bruker, når på dagen jeg tenkte å stemme... Han ringte ofte på kveldstid for å spørre om helt uvesentlige ting "i forhold til journalføring" osv. I utgangspunktet skulle jeg bare innom psykiatrisk for et par timers utredning for å kunne utelukke psykisk lidelse i forbindelse med diagnostiseringen av en nevrologisk lidelse, men han nektet å slippe meg og satte opp flere og flere timer selv om han var klar på at han mente jeg ikke feilte noe. Det var bare så mange formelle krav å fylle, skjemaer, møter som måtte holdes med en kollega som var på ferie, så var denne kollegaen syk og fortsatt ikke tilstede, så var det kommet et nytt skjema, så hadde de hatt det for travelt, så hadde han forlagt skjemaet så det måtte fylles ut på nytt, det var stadig nye og stadig dårligere unnskyldninger. Jeg prøvde å snakke med de over ham om dette mange ganger, men kom ingen vei, og da jeg endelig tok mot til meg og snakket med ham direkte og meldte det skikkelig begynte helvetet for alvor. Da kvalifiserte jeg nemlig plutselig til både den ene og den andre diagnosen, han ringte meg sent på kvelden og var truende og vi måtte ha enda flere timer og på hvert eneste møte med avdelingsleder og sykehusledelse osv greide han å snakke de trill rundt og til slutt greide de å få meg til å bryte fullstendig sammen ved å pushe meg hardt nok på detaljene rundt en 20 år gammel voldtekt (i tillegg til at hele situasjonen var tøff) så det endte med at jeg ikke greide å stå løpet ut og trakk klagen. En diagnose fikk jeg også, men den fjernet de igjen i det øyeblikk jeg viste de at jeg hadde lydopptak av hver eneste terapitime, hvert eneste møte og hver eneste telefonsamtale. Det endte med at han sluttet i jobben på en ukes varsel - så nå jobber han på stedet jeg opprinnelig kommer fra, på DPS der jeg var i forbindelse med voldtekten for 20 år siden, og bor 200 meter unna foreldrene mine. Så nå møter jeg ham når jeg besøker de... 

Så ja, det var ekkelt. Kjempeekkelt. 

Anonymkode: 8aff8...810

Herregud for en gærning. Han burde miste lisensen spør du meg. At han fortsatt får jobbe som psykolog er urovekkende, det er jo klart og tydelig at han ikke egner seg som behandler. Håper det går greit med deg i dag ❤️

[AnonymBruker]

Flytendesåpe skrev (7 minutter siden):

Herregud for en gærning. Han burde miste lisensen spør du meg. At han fortsatt får jobbe som psykolog er urovekkende, det er jo klart og tydelig at han ikke egner seg som behandler. Håper det går greit med deg i dag ❤️

Ja, jeg synes det er skremmende. Og jeg tviler på at han havna i hjembygda mi på andre siden av landet ved en tilfeldighet. Men det går bra med meg i dag, altså. Fikk den nevrologiske diagnosen til slutt, den de skulle sette hele veien, og får endelig behandling for den 😊

Anonymkode: 8aff8...810

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg vet faktisk ikke, men vil tro han forelska seg. Han begynte å møte opp overalt jeg nevnte at jeg skulle, meldte seg inn over alt hvor jeg var medlem, begynte å konsekvent handle på Rema hundre meter fra min bolig enda han bodde over fire mil unna og jobbet enda lenger unna i samme retning, han begynte å "forhøre" meg i timene om hvor jeg kjøper klær, hvilket bibliotek jeg bruker, ville vite hvilken tannlege og frisør jeg bruker, når på dagen jeg tenkte å stemme... Han ringte ofte på kveldstid for å spørre om helt uvesentlige ting "i forhold til journalføring" osv. I utgangspunktet skulle jeg bare innom psykiatrisk for et par timers utredning for å kunne utelukke psykisk lidelse i forbindelse med diagnostiseringen av en nevrologisk lidelse, men han nektet å slippe meg og satte opp flere og flere timer selv om han var klar på at han mente jeg ikke feilte noe. Det var bare så mange formelle krav å fylle, skjemaer, møter som måtte holdes med en kollega som var på ferie, så var denne kollegaen syk og fortsatt ikke tilstede, så var det kommet et nytt skjema, så hadde de hatt det for travelt, så hadde han forlagt skjemaet så det måtte fylles ut på nytt, det var stadig nye og stadig dårligere unnskyldninger. Jeg prøvde å snakke med de over ham om dette mange ganger, men kom ingen vei, og da jeg endelig tok mot til meg og snakket med ham direkte og meldte det skikkelig begynte helvetet for alvor. Da kvalifiserte jeg nemlig plutselig til både den ene og den andre diagnosen, han ringte meg sent på kvelden og var truende og vi måtte ha enda flere timer og på hvert eneste møte med avdelingsleder og sykehusledelse osv greide han å snakke de trill rundt og til slutt greide de å få meg til å bryte fullstendig sammen ved å pushe meg hardt nok på detaljene rundt en 20 år gammel voldtekt (i tillegg til at hele situasjonen var tøff) så det endte med at jeg ikke greide å stå løpet ut og trakk klagen. En diagnose fikk jeg også, men den fjernet de igjen i det øyeblikk jeg viste de at jeg hadde lydopptak av hver eneste terapitime, hvert eneste møte og hver eneste telefonsamtale. Det endte med at han sluttet i jobben på en ukes varsel - så nå jobber han på stedet jeg opprinnelig kommer fra, på DPS der jeg var i forbindelse med voldtekten for 20 år siden, og bor 200 meter unna foreldrene mine. Så nå møter jeg ham når jeg besøker de... 

Så ja, det var ekkelt. Kjempeekkelt. 

Anonymkode: 8aff8...810

Takk for at du delte. Godt eksempel på hvor maktesløs man er som pasient, og du var jo egentlig ikke pasient en gang. 

Anonymkode: cd69c...457

[AnonymBruker]

Flytendesåpe skrev (49 minutter siden):

Herregud for en gærning. Han burde miste lisensen spør du meg. At han fortsatt får jobbe som psykolog er urovekkende, det er jo klart og tydelig at han ikke egner seg som behandler. Håper det går greit med deg i dag ❤️

Hadde dette vært sant så hadde han mistet lisensen. 

Anonymkode: 74af9...540

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hadde dette vært sant så hadde han mistet lisensen. 

Anonymkode: 74af9...540

Det skal nok langt mer til, tror jeg. Jeg trakk jo klagen og de beskyttet hverandre. 

Anonymkode: 8aff8...810

[AnonymBruker]

Vikrig å sjekke tilgangslogg på helsenorge. Noen ganger står det folk der med fullt navn som ikke skulle vært der... Shit. Jeg lærer så mye i dag, T. T. T. Hva tenker du?

Anonymkode: 04ae3...77b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dette har ikke skjedd meg. Spørsmålet mitt er rent hypotetisk - tenkte kanskje dette var en vanlig problemstilling. 

Hvem skriver her med fullt navn? Moderatorene er de eneste som kan grave frem epost adresse etc. Men SLIKT gjør de vel ikke? 

Anonymkode: 04ae3...77b

Rimelig sært scenario du har hengt deg opp i med tanke på at det liksom er "helt hypotetisk". Er denne såpass søkte situasjonen så spennende at du til og med må dytte tråden opp igjen etter mange timer for å få flere svar?

Anonymkode: 8e0c0...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Rimelig sært scenario du har hengt deg opp i med tanke på at det liksom er "helt hypotetisk". Er denne såpass søkte situasjonen så spennende at du til og med må dytte tråden opp igjen etter mange timer for å få flere svar?

Anonymkode: 8e0c0...a68

Vel... Hva tror DU er tilfellet? Nå kan du lure 👍 

 

Anonymkode: 04ae3...77b

[Iia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet faktisk ikke, men vil tro han forelska seg. Han begynte å møte opp overalt jeg nevnte at jeg skulle, meldte seg inn over alt hvor jeg var medlem, begynte å konsekvent handle på Rema hundre meter fra min bolig enda han bodde over fire mil unna og jobbet enda lenger unna i samme retning, han begynte å "forhøre" meg i timene om hvor jeg kjøper klær, hvilket bibliotek jeg bruker, ville vite hvilken tannlege og frisør jeg bruker, når på dagen jeg tenkte å stemme... Han ringte ofte på kveldstid for å spørre om helt uvesentlige ting "i forhold til journalføring" osv. I utgangspunktet skulle jeg bare innom psykiatrisk for et par timers utredning for å kunne utelukke psykisk lidelse i forbindelse med diagnostiseringen av en nevrologisk lidelse, men han nektet å slippe meg og satte opp flere og flere timer selv om han var klar på at han mente jeg ikke feilte noe. Det var bare så mange formelle krav å fylle, skjemaer, møter som måtte holdes med en kollega som var på ferie, så var denne kollegaen syk og fortsatt ikke tilstede, så var det kommet et nytt skjema, så hadde de hatt det for travelt, så hadde han forlagt skjemaet så det måtte fylles ut på nytt, det var stadig nye og stadig dårligere unnskyldninger. Jeg prøvde å snakke med de over ham om dette mange ganger, men kom ingen vei, og da jeg endelig tok mot til meg og snakket med ham direkte og meldte det skikkelig begynte helvetet for alvor. Da kvalifiserte jeg nemlig plutselig til både den ene og den andre diagnosen, han ringte meg sent på kvelden og var truende og vi måtte ha enda flere timer og på hvert eneste møte med avdelingsleder og sykehusledelse osv greide han å snakke de trill rundt og til slutt greide de å få meg til å bryte fullstendig sammen ved å pushe meg hardt nok på detaljene rundt en 20 år gammel voldtekt (i tillegg til at hele situasjonen var tøff) så det endte med at jeg ikke greide å stå løpet ut og trakk klagen. En diagnose fikk jeg også, men den fjernet de igjen i det øyeblikk jeg viste de at jeg hadde lydopptak av hver eneste terapitime, hvert eneste møte og hver eneste telefonsamtale. Det endte med at han sluttet i jobben på en ukes varsel - så nå jobber han på stedet jeg opprinnelig kommer fra, på DPS der jeg var i forbindelse med voldtekten for 20 år siden, og bor 200 meter unna foreldrene mine. Så nå møter jeg ham når jeg besøker de... 

Så ja, det var ekkelt. Kjempeekkelt. 

Anonymkode: 8aff8...810

Uff, jeg håper du orker å melde dette til helsetilsynet. Det du beskriver er veldig alvorlig. Grunnen til at jeg håper du melder, er at jeg ikke vil at andre skal oppleve det samme som du opplevde. Dette var virkelig ille. Du beskriver flere grove brudd på helsepersonelloven. (Jeg forstår om du ikke orker og mener ikke å legge press på deg)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det skal nok langt mer til, tror jeg. Jeg trakk jo klagen og de beskyttet hverandre. 

Anonymkode: 8aff8...810

Ikke hvis du hadde opptak av samtalene. 

Anonymkode: 74af9...540

[AnonymBruker]

Iia skrev (1 time siden):

Uff, jeg håper du orker å melde dette til helsetilsynet. Det du beskriver er veldig alvorlig. Grunnen til at jeg håper du melder, er at jeg ikke vil at andre skal oppleve det samme som du opplevde. Dette var virkelig ille. Du beskriver flere grove brudd på helsepersonelloven. (Jeg forstår om du ikke orker og mener ikke å legge press på deg)

Nei hun orket ikke stå i det. Så hvis dette er sant så trakasserer han i verste fall noen andre. 

Anonymkode: 74af9...540

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2021 den 17.24):

Tror det er ganske uvanlig. 

Kan det være noe du forestiller deg? 

Hvis ikke kan du melde fra til arbeidsplassen. I akutt psykiatri har vi utvidet taushetsplikt. Det betyr at vi ikke en gang kan snakke om hendelser anonymisert slik man kan for eksempel i bolig. 

Anonymkode: 839ae...b2b

 

AnonymBruker skrev (På 10.5.2021 den 18.03):

Litt usikker på om jeg skjønte spørsmålet egentlig så kanskje jeg ikke egentlig svarte på det du spurte om, men om man som helsepersonell melder så skal de gjøre det i kraft av sin arbeidsgiver eller offentlige tittel, da er det det de har fått vite via jobben de melder på bakgrunn av. Om de som privatpersoner melder så kan de ikke melde med det de vet via jobben, da må i såfall de via sin stilling melde og kan da ikke være anonyme. 

Anonymkode: 2a5f5...96c

Jeg har drevet litt research i dag. Det viser seg at brudd på taushetsplikt kan gi bot og 1 års fengsel. 

Anonymkode: 04ae3...77b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ikke hvis du hadde opptak av samtalene. 

Anonymkode: 74af9...540

Jeg har jo ikke gitt noen disse opptakene. Jeg spilte av et par minutter fra starten av en terapitime, et møte med ham og avdelingslederen og en telefonsamtale, og viste fram lista med alle opptakene, daterte og navngitte. Det var nok til å få dem til å gi seg med det hele. Jeg har selvfølgelig gjemt på opptakene i tilfelle det skulle skje noe videre, men jeg har virkelig ikke noe ønske om å levere fra meg minst hundre timer lydopptak som blant annet inneholder hemmeligheter jeg aldri har fortalt andre, private helseopplysninger og beskrivelse av traumet mitt, og ikke minst private opplysninger om familiemedlemmer, så de gir jeg ikke fra meg med mindre det virkelig skulle eksplodere i ansiktet på meg igjen og han skulle begynne å utgjøre en sikkerhetsrisiko. Men det har vært rolig nå, bortsett fra at jeg ikke beveger meg utenfor huset hos foreldrene mine for å slippe å møte ham, men nå har det jo uansett vært lite reiser dit pga korona.

Anonymkode: 8aff8...810

[AnonymBruker]

Opp

Anonymkode: 3c7db...994

[AnonymBruker]

En liten oppdatering: HI er blitt realitet. 

Klage/anmeldelse er tilsendt

- aktuelt helseforetak

- aktuelle avdelinger

- statsforvalteren

- politi 

 

Håper ikke du er veldig glad i jobben din

 

Anonymkode: 04ae3...77b

[AnonymBruker]

Du virker ikke helt god. Denne tråden har i det minste styrket mistanken om at en evt bekymringsmelding ikke er tatt helt ut av det blå. 

Anonymkode: 7438f...d92