Liker den jeg er når jeg er alene, men ikke den jeg er når jeg er sosial

[AnonymBruker]

Det er så frustrerende. Når jeg er alene så føler jeg meg som en interessant person, føler meg sterk og under utvikling mot noe bra. 

Mens når jeg er med andre føler jeg alt jeg sier og gjør bare blir krøll. Alle rundt meg snakker godt sammen og er trygge på seg selv. Etter å ha prøvd å "henge med" en stund så faller jeg av og vil bare dra hjem. Sier jo ikke dette til de jeg er med, men tenker det inni hodet mitt. 

Når jeg kommer hjem så er selvtilliten på bunn og jeg bruker lang tid til å komme til hektene igjen. 

Er det noen som har vært sånn tidligere og har klart å endre/snu/bedre seg litt på det? Kjenner meg vel litt igjen i introvert, og nesten alltid når jeg leser om det her inne så trives den introverte med og ha det sånn og "det bare er sånn". Men hva hvis man ønsker endring? 

Hilsen en som hater å være sånn. 

 

Anonymkode: 50355...aaf

[AnonymBruker]

Ja, jeg har det sånn og jeg har sosial angst. 

Føler meg som en interessant person som har mye å komme med når jeg er alene, men når jeg er sammen med andre blir jeg stotrende og usikker. Roter det til når jeg snakker og virker dum. 

Aner ikke hvordan man skal endre dette. Ofte får man tips til å drive med eksponeringsterapi og kognitiv terapi, men ingen av delene har hjulpet meg. Tror det er fordi slike sosiale situasjoner "bekrefter" det jeg er redd for, men det kan jo være at noe lignende vil hjelpe deg. 

Jeg mener ikke at du har en diagnose altså. Kanskje du bare trenger å bygge opp selvtilliten din på dette og endre tankegangen rundt. Vet ikke, men jeg ville bare skrive at jeg opplever det samme og vet hvordan det er. 

Anonymkode: fd1ab...44b

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Ofte får man tips til å drive med eksponeringsterapi og kognitiv terapi, men ingen av delene har hjulpet meg. Tror det er fordi slike sosiale situasjoner "bekrefter" det jeg er redd for, men det kan jo være at noe lignende vil hjelpe deg. 

Har det likt. Skulle så gjerne blitt litt bedre... Blitt mer bekvem og trygg i sosiale settinger. Men jo mer jeg trener på det jo mer sliten blir jeg. Er så fortvilende. 

Anonymkode: 50355...aaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har det likt. Skulle så gjerne blitt litt bedre... Blitt mer bekvem og trygg i sosiale settinger. Men jo mer jeg trener på det jo mer sliten blir jeg. Er så fortvilende. 

Anonymkode: 50355...aaf

Du må kanskje omgås andre mennesker, som du passer sammen med.

Sosial kan bety så mangt, mange tror det handler om å flokke seg med andre mennesker. Det er mer på hvordan du kommuniserer med mennesker.

Anonymkode: e28f4...4af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har det likt. Skulle så gjerne blitt litt bedre... Blitt mer bekvem og trygg i sosiale settinger. Men jo mer jeg trener på det jo mer sliten blir jeg. Er så fortvilende. 

Anonymkode: 50355...aaf

Ja, det er nettopp det jeg også sliter med. Er fortsatt like utrygg i mange situasjoner. Det hjelper ikke å eksponere seg om man alltid sitter anspent og er utrygg. Folk er ofte ikke spesielt hyggelige og skal kommentere hvorfor jeg ikke prater og at jeg må prate mer osv. Synes det er slitsomt at det alltid skal være i fokus og mas rundt det. Blir bare mer utrygg av det. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må kanskje omgås andre mennesker, som du passer sammen med.

Sosial kan bety så mangt, mange tror det handler om å flokke seg med andre mennesker. Det er mer på hvordan du kommuniserer med mennesker.

Anonymkode: e28f4...4af

Mulig det stemmer at man må finne folk man er komfortabel med, men synes selv ikke at det er så lett å finne de menneskene.

Anonymkode: fd1ab...44b

[AnonymBruker]

Har ikke alle det sånn, da? Mer eller mindre? Jeg kjenner på dette innimellom, og jeg vet at alle vennene mine kjenner på det fra tid til annen. Tenker det er helt naturlig. 

Anonymkode: 5769a...839

[AnonymBruker]

Jeg har det mye slikt jeg og. Jeg får mer selvtillit, bedre selvfølelse, mer energi og føler meg i toppform når jeg er på ferier, spesielt i utlandet. 
Jeg har reist alene med barna, men også med mann og barn.

Liker å farte litt alene også når jeg er i utlandet. Kjenner jeg vokser som person og føler meg mer interessant, og jeg er mye hyggeligere som person og. Og har også lyst til å pynte meg mer og er generelt litt fresehere

MEN så kommer jeg hjem igjen til Norge og begynner på jobb. Sakte men sikkert så krymper jeg igjen og blir den gamle meg igjen.

Leste akkurat litt om akkurat dette. Visst du vokser opp med samme vennegjeng så er dem vane med å ha deg slik. Men forandre du deg til mer en positiv og sterkere person så blir venneforhold mer i ubalanse og venner (ubevisst) forsøker å få deg ned på det nivået som du engang var.

Det samme gjelder gjenforening fra dem du gikk på ungdomsskolen eller videregående med. Selv om du ikke har sett dem på tjue år og du har kanskje blitt en anerkjent lege, advokat eller noe annet. Men når dere treffes igjen så er (blir) du satt i bås igjen slik du engang var og blir den nerden som alle så ned på den gang. Har sikkert ett ord for dette.   

Anonymkode: c1864...465