Hvorfor er så mange så dårlige på avvisning?

[AnonymBruker]

Hva er greien? Tror folk at de er den eneste i verden eller noe? Er det slik at de som ikke takler å bli avvist liker absolutt alle de møter, og dermed mangler fullstendig forståelse for når de selv blir avvist? Eller er det slik at det å like noen/ikke like noen er eksklusivt til for dem selv? Hva er greien? Er det mangel på kontroll som kommer til uttrykk? Hvordan kan man kontrollere et annet menneske i utgangspunktet? Ingen liker å bli kontrollert selv, så hvorfor skal det plutselig være sånn den andre veien? Skjønner ikke helt greien, bare. Følelser skal man jo ta ansvar for selv og følelser er ikke så interessante. Følelser er interessante i en slags kontekst, ikke følelser ut av det blå. 

Anonymkode: c2dfd...4e5

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd mye avvisning i tidlig oppvekst, og avvisning er derfor en traumetrigger for meg.

Anonymkode: e4a98...9b1

[Gjest ABM]

Alle følelser er interresante,...ser du litt inn i materien ser du at følelser er det som virkelig driver verden, ikke kalde rasjonelle tanker

[AnonymBruker]

Folk som er trygge i seg selv tåler å bli avvist. De tenker "nei vel" og går videre, finner andre muligheter som de vet er der et steds.

Andre er grunnleggende utrygge i seg selv(det kan være mange grunner til dette, f.eks. alvorlig avvisning tidlig i livet), og tåler derfor avvisning dårligere. De har gjerne et intenst behov for bekreftelse og anerkjennelse, og opplever det som at hele deres person rakner pga. andres nei.

Anonymkode: 8997e...69c

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva er greien? Tror folk at de er den eneste i verden eller noe? Er det slik at de som ikke takler å bli avvist liker absolutt alle de møter, og dermed mangler fullstendig forståelse for når de selv blir avvist? Eller er det slik at det å like noen/ikke like noen er eksklusivt til for dem selv? Hva er greien? Er det mangel på kontroll som kommer til uttrykk? Hvordan kan man kontrollere et annet menneske i utgangspunktet? Ingen liker å bli kontrollert selv, så hvorfor skal det plutselig være sånn den andre veien? Skjønner ikke helt greien, bare. Følelser skal man jo ta ansvar for selv og følelser er ikke så interessante. Følelser er interessante i en slags kontekst, ikke følelser ut av det blå. 

Anonymkode: c2dfd...4e5

Jeg kan svare enkelt; Det finnes millioner av årsaker til dette, og å liste det opp vil ta for lang tid, så jeg korter ned listen litt, til ett punkt:

-Mennesker er forskjellige, og påvirkes ulikt av våre individuelle liv.

Anonymkode: 35f54...fa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Folk som er trygge i seg selv tåler å bli avvist. De tenker "nei vel" og går videre, finner andre muligheter som de vet er der et steds.

Andre er grunnleggende utrygge i seg selv(det kan være mange grunner til dette, f.eks. alvorlig avvisning tidlig i livet), og tåler derfor avvisning dårligere. De har gjerne et intenst behov for bekreftelse og anerkjennelse, og opplever det som at hele deres person rakner pga. andres nei.

Anonymkode: 8997e...69c

Skillet er jo i det du sier innledningsvis. Folk som VET at de også har andre muligheter, tar ikke avvisning så tungt.   For en som IKKE VET at de har andre muligheter, fordi de ikke har det, er en avvisning fra én person det samme som å bli avvist av verden.  Handler ikke nødvendigvis om å være «trygg i seg selv» men om hva en avvisning betyr. For den som også har andre muligheter betyr en avisning selvfølgelig noe helt annet enn for en som da forblir alene på nyttårsaften eller i sommerferien eller lørdagen eller hva det måtte være.

Anonymkode: ae635...147

[AnonymBruker]

Det handler om egobeskyttelse. Blir du avvist, dumpet eller fraskilt må det være fordi han er psykopat eller narsissist. Har han ikke lyst å date mer er det fordi han er en player. For det kan jo umulig være sånn at det ikke er alt ved en selv som er så veldig sympatisk, eller tiltrekkende for alle på denne jord. Skulle en dømt etter KG, ville en fått inntrykk av at dette landet her flommer over av narsissister og psykopater.

Og ingen måte å avvise på er akseptabel heller, for da går man jo glipp av en grunn til å klandre noen andre. Over SMS? Ikke akseptabelt! Han burde møtt meg face to face. Face to face? Ikke akseptabelt! Han kunne gjort det over SMS hvis han uansett skulle avvise, så slapp han å ydmyke meg.

Meg meg meg. Jeg fortjener. Jeg har rett på. 

Anonymkode: ecbf3...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har opplevd mye avvisning i tidlig oppvekst, og avvisning er derfor en traumetrigger for meg.

Anonymkode: e4a98...9b1

Samme her. En avvisning oppleves som om alt det trygge kollapser.

Anonymkode: 0b82c...fe0

[CorvusCorax]

Hva tror du? Om man mister noen man elsker kan det føles som et dødsfall. Skjønner godt at mange som blir dumpet føler på heftig kjærlighetssorg. 

[Gjest ABM]

CorvusCorax skrev (26 minutter siden):

Hva tror du? Om man mister noen man elsker kan det føles som et dødsfall. Skjønner godt at mange som blir dumpet føler på heftig kjærlighetssorg. 

Jess og følelser er ikke å spøke med, mange vil gå gjennom ild og kuleregn for å slippe kjærlighetssorg. Plussen er vel at en blir vant til å bli avvist også, og med årene tenker en at det var kanskje ikke så farlig:)

[CorvusCorax]

ABM skrev (8 minutter siden):

Jess og følelser er ikke å spøke med, mange vil gå gjennom ild og kuleregn for å slippe kjærlighetssorg. Plussen er vel at en blir vant til å bli avvist også, og med årene tenker en at det var kanskje ikke så farlig:)

Man blir vel aldri vant til å bli dumpet om man har følelser. Men om det er snakk om avisning etter noen dates, så er det jo noe helt annet  - og noe man bør tåle. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hva er greien? Tror folk at de er den eneste i verden eller noe? Er det slik at de som ikke takler å bli avvist liker absolutt alle de møter, og dermed mangler fullstendig forståelse for når de selv blir avvist? Eller er det slik at det å like noen/ikke like noen er eksklusivt til for dem selv? Hva er greien? Er det mangel på kontroll som kommer til uttrykk? Hvordan kan man kontrollere et annet menneske i utgangspunktet? Ingen liker å bli kontrollert selv, så hvorfor skal det plutselig være sånn den andre veien? Skjønner ikke helt greien, bare. Følelser skal man jo ta ansvar for selv og følelser er ikke så interessante. Følelser er interessante i en slags kontekst, ikke følelser ut av det blå. 

Anonymkode: c2dfd...4e5

Lav sosial kompetanse medfører at man må takke ja til de få vennskapene man får. Da føles en avvisnings enormt psykisk belastende. 

Anonymkode: 48703...956

[Hannabanna]

Har forståelse for at det må være kjipt å bli avvist og ikke ha stor omgangskrets for eksempel. Jeg har vært heldig der og alltid hatt mange venner. Jeg gjør også en innsats for å inkludere kolleger eller folk jeg møter på en annen måte, spesielt hvis jeg oppfatter at de har liten omgangskrets og ønsker flere venner feks. Noen ganger så ender dette opp med å gå helt over styr. Ett eksempel er en venninne som alltid slet med å opprettholde relasjoner, å gjerne kunne skrive meldinger eller ringe flere ganger i døgnet for alle mulige slags grunner. Fikk ho ikke svar (jeg orket ikke å forholde meg til ho hele tiden) så kom det flere meldinger, og det oppsto en eller annen krise så jeg måtte ringe henne. Til slutt ble det for mye, å jeg måtte si ifra at dette orket jeg ikke lenger, da all det negative hun kom med slet sånn på meg. Jeg ba om mindre kontakt og at vi heller kunne avtale og møtes og snakke sammen. Dette tålte hun ikke og vi er ikke venner i dag. Jeg forstår at det kan være traumatisk å bli avvist, men når man står på den andre siden, har man ofte gode grunner til det man gjør. 

[Hannabanna]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Lav sosial kompetanse medfører at man må takke ja til de få vennskapene man får. Da føles en avvisnings enormt psykisk belastende. 

Anonymkode: 48703...956

Det er også enormt psykisk belastende å måtte forholde seg til ett annet menneske på deres premisser hele tiden. 

[Gjest ABM]

CorvusCorax skrev (33 minutter siden):

Man blir vel aldri vant til å bli dumpet om man har følelser. Men om det er snakk om avisning etter noen dates, så er det jo noe helt annet  - og noe man bør tåle. 

Absolutt, har du nok helt rett i kjære du! 😉

[Gjest Hvemsomhelst]

Er en grunn til at jeg er temmelig usosial og ikke slipper folk innpå meg privat.  Det går greit det, man venner seg til det og det er en måte å fungere på.

Endret 9. mai 2021 av Hvemsomhelst

[AnonymBruker]

Man føler jo at man ikke er bra nok. Å bli avvist av noen man ikke liker er jo ikke like ille som å bli avvis av en man elsker eller liker veldig godt. Man tror jo at det er gjensidig og så får man slengt i fjeset at man ikke er likanes likevel. Det går jo på selvfølelse og selvverd. 
 

Det kommer jo an på hvordan avvisningen er og hvor mange ganger man er blitt avvist. 

Anonymkode: 5d5d8...cb0

[AnonymBruker]

Folk ønsker å bli av..av noen. Det har fint lite med storhetstanker om seg selv å gjøre. Folk blir de lei seg om de blir avvist av personer de selv liker fordi det er vondt å ikke blir likt tilbake. Og det er normalt. Et ønske om å bli likt har heller ingenting med å ønske kontrollere andre mennesker å gjøre. Du er rett og slett fullstendig på bærtur i HI og virker å ha lave sosiale ferdigheter eller noe. 

Anonymkode: 9ade9...7de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det handler om egobeskyttelse. Blir du avvist, dumpet eller fraskilt må det være fordi han er psykopat eller narsissist. Har han ikke lyst å date mer er det fordi han er en player. For det kan jo umulig være sånn at det ikke er alt ved en selv som er så veldig sympatisk, eller tiltrekkende for alle på denne jord. Skulle en dømt etter KG, ville en fått inntrykk av at dette landet her flommer over av narsissister og psykopater.

Og ingen måte å avvise på er akseptabel heller, for da går man jo glipp av en grunn til å klandre noen andre. Over SMS? Ikke akseptabelt! Han burde møtt meg face to face. Face to face? Ikke akseptabelt! Han kunne gjort det over SMS hvis han uansett skulle avvise, så slapp han å ydmyke meg.

Meg meg meg. Jeg fortjener. Jeg har rett på. 

Anonymkode: ecbf3...2aa

Dessverre helt sant. 

Anonymkode: b783c...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det handler om egobeskyttelse. Blir du avvist, dumpet eller fraskilt må det være fordi han er psykopat eller narsissist. Har han ikke lyst å date mer er det fordi han er en player. For det kan jo umulig være sånn at det ikke er alt ved en selv som er så veldig sympatisk, eller tiltrekkende for alle på denne jord. Skulle en dømt etter KG, ville en fått inntrykk av at dette landet her flommer over av narsissister og psykopater.

Og ingen måte å avvise på er akseptabel heller, for da går man jo glipp av en grunn til å klandre noen andre. Over SMS? Ikke akseptabelt! Han burde møtt meg face to face. Face to face? Ikke akseptabelt! Han kunne gjort det over SMS hvis han uansett skulle avvise, så slapp han å ydmyke meg.

Meg meg meg. Jeg fortjener. Jeg har rett på. 

Anonymkode: ecbf3...2aa

Fint oppsummert.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Lav sosial kompetanse medfører at man må takke ja til de få vennskapene man får. Da føles en avvisnings enormt psykisk belastende. 

Anonymkode: 48703...956

Enig i denne, mange har lav kompetanse. Da ender de opp med å kontrollere og trykke ned andre.

Hannabanna skrev (2 timer siden):

Har forståelse for at det må være kjipt å bli avvist og ikke ha stor omgangskrets for eksempel. Jeg har vært heldig der og alltid hatt mange venner. Jeg gjør også en innsats for å inkludere kolleger eller folk jeg møter på en annen måte, spesielt hvis jeg oppfatter at de har liten omgangskrets og ønsker flere venner feks. Noen ganger så ender dette opp med å gå helt over styr. Ett eksempel er en venninne som alltid slet med å opprettholde relasjoner, å gjerne kunne skrive meldinger eller ringe flere ganger i døgnet for alle mulige slags grunner. Fikk ho ikke svar (jeg orket ikke å forholde meg til ho hele tiden) så kom det flere meldinger, og det oppsto en eller annen krise så jeg måtte ringe henne. Til slutt ble det for mye, å jeg måtte si ifra at dette orket jeg ikke lenger, da all det negative hun kom med slet sånn på meg. Jeg ba om mindre kontakt og at vi heller kunne avtale og møtes og snakke sammen. Dette tålte hun ikke og vi er ikke venner i dag. Jeg forstår at det kan være traumatisk å bli avvist, men når man står på den andre siden, har man ofte gode grunner til det man gjør. 

Du må slutte å tror at du inkluderer noen, hold avstand. Mennesker finner hverandre selv, du kan ikke tvinge deg på noen. Tror at du gjør en god ting.

Når det kommer til kollegaer så må du være veldig forsiktig, la jobben være PÅ jobb! 

Anonymkode: de9ed...f0d