Dere som ikke liker å kjøre men tok lappen. Fortell

[AnonymBruker]

Tok lappen kun fordi jeg visste at hvis jeg ventet lenge ville ikke foreldrene mine lengre betale for den.

Jeg er ikke spesielt glad i å kjøre bil. Jeg opplevde kjøretimer/øving nokså stressende. I dag, mange år senere, har jeg et mer avslappet forhold til bilkjøring. Anser meg selv for å være en trygg sjåfør. Kjører heller for sakte og passivt enn fort og offensivt. 

Anonymkode: 1b0e3...050

[AnonymBruker]

Tok lappen for 11 år siden, var først for 3 år siden jeg fikk snev av kjøreglede (hvis det er finvær, lite trafikk og god musikk på). Tror det handlet om å få litt rutine, før det kjørte jeg litt i ferier bare. Stresser fortsatt noe vilt i by, parkeringshus, på glatta etc. 

Anonymkode: 49d43...088

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har aldri fått kjøregleden.
Har hatt lappen i 13 år, og kjørt mye.
Første bilen kjøpte jeg mange år etter jeg tok lappen, ofrid jeg måtte ha bil for å komme meg til jobb.
Byttet jobb til en jobb som innebar veldig mye kjøring til kunder, både bykjøring i Oslo og nærliggende byer, og lengre turer ned til Halden og området der.
Føler meg relativt trygg bak rattet nå, har jo hatt uendelig mange timer bak rattet.
Men jeg synes rett og slett det er kjedelig. Har glede av at jeg kommer meg fram og tilbake, og bil gir frihet i forhold til handling og valg av jobb, men jeg kjører fordi jeg må, ikke fordi jeg vil.

Jeg synes det er kjempekoselig med lengre bilturer, også bilturer kun for kosen sin del, så lenge jeg får sitte i passasjersetet!

Anonymkode: d35a2...e22

Ja jeg elsker å være passasjer! Blir aldri lei av å sitte i bil (som passasjer). Både i framsetet og baksetet. Elsker å bare sitte på i timevis.

Godt å lese at jeg ikke er alene. Så fint at dere vil dele. Letter litt på trykket for min del.  Føler at alle i verden elsker å kjøre bil og er så kompetent at det ikke er måte på 😔 

Anonymkode: be632...e6e

[AnonymBruker]

Jeg tok lappen i voksen alder fordi jeg bodde et sted der det var nødvendig å kjøre bil. Nå har vi flyttet igjen, har ikke egen bil, men syns absolutt det er praktisk å kunne leie bil en gang i blant. Kjøreglede kan jeg ikke si kom noen gang, men man blir mindre stressa etterhvert i alle fall. Jeg liker ikke å kjøre steder jeg ikke er kjent, eller parkere steder med dårlig plass, men ellers så går det jo helt greit. Føler bilkjøring er et nødvendig onde, men er glad for at jeg har lappen tross alt.

Anonymkode: b78f8...242

[Gjest TheCatLady]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har aldri fått kjøregleden.
Har hatt lappen i 13 år, og kjørt mye.
Første bilen kjøpte jeg mange år etter jeg tok lappen, ofrid jeg måtte ha bil for å komme meg til jobb.
Byttet jobb til en jobb som innebar veldig mye kjøring til kunder, både bykjøring i Oslo og nærliggende byer, og lengre turer ned til Halden og området der.
Føler meg relativt trygg bak rattet nå, har jo hatt uendelig mange timer bak rattet.
Men jeg synes rett og slett det er kjedelig. Har glede av at jeg kommer meg fram og tilbake, og bil gir frihet i forhold til handling og valg av jobb, men jeg kjører fordi jeg må, ikke fordi jeg vil.

Jeg synes det er kjempekoselig med lengre bilturer, også bilturer kun for kosen sin del, så lenge jeg får sitte i passasjersetet!

Anonymkode: d35a2...e22

Jeg også elsker å dra på bilturer, men som passasjer. Trodde egentlig at jeg ville like å kjøre selv siden jeg er så glad i lange bilturer, men synes det er stress. Det er nok der det ligger siden jeg liker å sitte og se ut av vinduet og slappe av.

Kanskje, som noen nevnte, bil med automatgir ville hjulpet meg med å slappe av litt mer. 

[AnonymBruker]

Hatet det, angst, og vonde tanker. Så klarte aldri å ta lappen mens jeg bodde hjemme.

Fikk etterhvert en jobb der jeg måtte kjøre for å ikke bruke evigheter på kollektivtransport hver dag. Og en fantastisk og tålmodig mann. 

Vi øvde og prøvde. Jeg tok alt obligatorisk. Det krevde enormt med mental styrke, og pusteøvelser. Men tok sertifikatet. 

Og da løsnet det. Er nå en veldig god sjåfør, også i storbyer i utlandet, har kjørt både i Roma og London. Koster meg ingenting å sette meg bak rattet, og selv mannen som lærte meg å kjøre mener jeg er en bedre by-sjåfør enn han.

Har ingen kjøreglede, bilkjøring er kjedelig. Men foretrekker alltid å kjøre, fremfor å sitte på, for da har jeg kontrollen. 

Anonymkode: 147fa...18e

[AnonymBruker]

TheCatLady skrev (2 timer siden):

Jeg også elsker å dra på bilturer, men som passasjer. Trodde egentlig at jeg ville like å kjøre selv siden jeg er så glad i lange bilturer, men synes det er stress. Det er nok der det ligger siden jeg liker å sitte og se ut av vinduet og slappe av.

Kanskje, som noen nevnte, bil med automatgir ville hjulpet meg med å slappe av litt mer. 

Ja jeg blir helt klart å bare kjøre automatgir. Forsøker lære manuell gir bare for å kunne det i det minste, men det er så stress selv når jeg mestrer det.

Anonymkode: be632...e6e

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tatt lappen, har oppkjøringen igjen. Har strøket noen ganger faktisk og det skyldes at jeg ikke liker meg på veien i det heletatt. Jeg har vært livredd bak rattet, slitt med å få med meg alt, redd for å gjøre feil, kjøre feil og livredd andre sjåfører og tullet de finner på. I tillegg har jeg slitt med å bli komfortabel i bilene til trafikkskolen eller pappa sin som jeg øvelseskjørte med, for jeg var jo bare innom nå og da. 

Løsningen min var å gå over til automat. Nå slipper jeg "å krangle" med et girsystemet jeg ikke fikk kontroll på. Jeg har også kjøpt meg en egen bil som jeg øvelseskjører med. Det har virkelig gjort at jeg falt til ro bak rattet og fikk til å ta kontroll på kjøretøyet. Det er bare to uker siden men jeg føler en helt annen ro og selvtillit når jeg og bilen min er ute å kjører. 

Dersom du har penger kan du vurdere å kjøpe deg en bil du også. Det er dyrt, men å ta kjøretimer i det uendelige koster også mye penger. Det er lange ventelister hos vegvesenet og korona gjør det ikke bedre. 

Anonymkode: 83a19...b89

[AnonymBruker]

Automatgir! Prøv det og se om det løser noe av stress. Det er absolutt verdt å bytte til automat. Du sparer deg for mye frutrasjon 

Anonymkode: 97483...6b3

[AnonymBruker]

Tok lappen da jeg var 30, da var jeg endelig motivert nok etter at bestefaren min døde noe som gjorde at bestemoren min aldri kom seg noe sted for hun hadde ikke lappen så hun satt bare hjemme og kunne ikke delta på noe lenger. Og det skremte meg nok til å begynne på lappen. 

Låner bilen til moren min innimellom bare for å kjøre litt rundt så jeg ikke helt glemmer hvordan det gjøres. Men har null kjøreglede. Men det er veldig deilig å ha lappen allikevel. Vil heller ha den og aldri trenge å bruke den, enn å ikke ha den i det hele tatt. 

Anonymkode: 54a2b...398

[AnonymBruker]

Kjøreglede finnes først og fremst bare i bilreklamene. For meg og sikkert de fleste handler det om å komme fra A til B effektivt og trygt uten å fryse eller å bli for sliten. Om bilturen er bra er det pga hyggelige passasjerer eller at musikken er bra, aldri selve bilen eller kjøringen. Har kjørt i ni år.

Anonymkode: c2d4c...bf5

[AnonymBruker]

Kan man ta lappen bare på automatgir, eller må man klare begge?

Anonymkode: 919fa...85c

[Stoltskeiv]

Følte jeg måtte pga det var så store forventinger og mas. Så jeg tok lappen for å slippe maset. kjørte ikke på 3 år fordi jeg ikke turte.

men så bestemte jeg meg for at jeg skulle ta tak i angsten. Så jeg kjøpte bil. Også kjørte jeg masse. Det tok et år før jeg ble helt trygg. Og nå elsker jeg å kjøre. Nå vil jeg helst kjøre. Kjører heller selv enn å sitte på med andre. Men det var en lang prossess. 

[AnonymBruker]

Jeg var 40 når jeg endelig fikk lappen. Hadde holdt på i ca 8 mnd, litt til og fra. var nok et håpløst tilfelle. Hadde alle lærerene på hele kjøreskolen. Tror de måtte bytte på meg for å få avlastning 🤣,Ripa opp alle bilene som var der, kjørte med brekket på osv. Tror de var rimelige lettet når jeg endelig fikk lappen. Hadde angst for å kjøre, og var kvalm og under kjøretimene. Det hjalp ikke på nervene med irriterte kjørelærere. Var noen tålmodige sjeler der og de lærte en mest av. Eneste grunnen til at jeg ikke sluttet var at jeg har nødt å kjøre bil pga jobb, små barn osv. Angrer ikke idag på at jeg holdt ut. Har kjørt skadefritt i 7 år men det første halve året var jeg en stor irritasjonsfaktor i trafikken. Så eneste som hjalp her var stahet og mengde trening. Kjører hver dag men skal ikke påstå jeg elsker det. Helt greit, ikke noe mer enn det. 

Anonymkode: 6e62f...1f4

[AnonymBruker]

Jeg tok ikke lappen før jeg var 27,er nå 36. Jeg hadde veldig angst for å kjøre. For meg hjalp det å gå i terapi. Jeg måtte ha lappen fordi vi va på vei til bygge oss hus på bygda der samboeren min er fra. Det er kjempe dårlig busstilbud her. No har vi ett barn på 2 år og samboeren jobber mye borte over lengre tid. Da er det greit å ha lappen med tanke på kjøring til og fra barnehagen, helsestasjonen og div andre nødvendige ting. Jeg tok lappen på manuell gir,men kjører automat no. Det hjelper veldig for jeg var veldig redd for bakkestart. No kan jeg gjerne ta meg en kjøretur bare for å få lufta hodet litt. Sette på god musikk å bare kjøre på måfå. 

Anonymkode: 08097...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kan man ta lappen bare på automatgir, eller må man klare begge?

Anonymkode: 919fa...85c

Ja, det kan du. Du kan ta lappen på automatgir men da har du bare lov til å kjøre biler med automatgir. Dersom du tar lappen med manuelt gir, kan du kjøre begge. 

Anonymkode: 83a19...b89

[starken]

Jeg var i en bilulykke for noen år siden, og siden da har jeg vært redd for biler. Vanskelig å gå på et fortau, over gangfeltet, vanskelig å sitte på andre i i bil. Jeg bor på en liten plass med dårlige bussforbindelser, så å kjøre opp var viktig for meg. Jeg var et nervevrak hver kjøretime. Det hjalp å øvelseskjøre med mamma, hun er så forsiktig og presser ikke på. Pappa derimot utfordret meg ekstremt mye. Det var veldig ubehagelig. Det er 1,5 år siden jeg kjørte opp. Jeg kjører enda veldig forsiktig, og andre sjåfører stresser meg ekstremt mye. Men jeg greide det, og er ikke like redd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kjøreglede finnes først og fremst bare i bilreklamene. For meg og sikkert de fleste handler det om å komme fra A til B effektivt og trygt uten å fryse eller å bli for sliten. Om bilturen er bra er det pga hyggelige passasjerer eller at musikken er bra, aldri selve bilen eller kjøringen. Har kjørt i ni år.

Anonymkode: c2d4c...bf5

Akkurat.

Jeg har virkelig, aldri, forstått de som bare skal "kjøre en tur". Det er jo noe av det kjedeligste som finnes. 

Anonymkode: 147fa...18e

[Ego]

Jeg svarer ut fra overskriften, for jeg er ikke spesielt glad i å kjøre selv om jeg føler meg komfortabel med det. 

Husker jeg brukte litt lenger tid enn nødvendig på å ta lappen, nettopp fordi jeg ikke så på sertifikat som annet enn en praktisk greie. 

Har ikke hatt behov for - eller ønske om - egen bil. Synes fortsatt det er kjedelig å kjøre. Men - å ha lappen gir jo muligheter og friheter jeg ikke ville hatt ellers. Som å spare tid ved å låne jobbil heller enn å være avhengig av (svært begrensede) offentlige løsninger i en periode dette var aktuelt for arbeidsoppgaver. Eller kunne leie bil på ferie. Fortsatt kjedelig å kjøre, men får sett og gjort langt mer enn jeg ellers ville. 

Hadde jeg hatt full forståelse av disse fordelene den gang jeg tok lappen, ville kanskje motivasjonen også vært litt sterkere. 

Beste råd: kjør, selv om du ikke kjenner noen kjøreglede. Kjør nok til at du føler du har grei kontroll. Så får heller det positive være at du vet å bruke et greit hjelpemiddel. 

[AnonymBruker]

Tok lappen fordi jeg bodde på bygda. Flyttet til Oslo. Ikke kjørt en bil på 10 år. Anbefales.

Anonymkode: 6e54e...866