Samfunnets utseendefokus…

[Gjest supernova_87]

HarryDotter skrev (7 minutter siden):

Insta og facebook er ikke problemet. Det virkelige problemet er at refleksjonsevnen og evnen til å ta vurderinger som gagner livet mitt i en positiv retning, er totalt forduftet!

Man kan og skal jobbe seg utav komplekser. Ikke la seg drukne av dem. Tankene er en enorm kraft og har man fokus på å ufarliggjøre negative tanker, så vil man ikke påvirkes i den grad man pleide. Man ser jo rundt seg i samfunnet hver dag at folk ikke er perfekte. Ringer det ikke en bjelle da folkens?!

Alt skal dignotiseres! Er man lat og ikke gidder stå opp og gå på jobb, ja så er det en psykolog som gir dette fenomenet et navn. Så blir det en hvilepute for de late. Ingen tar lenger ansvar for sine egne tanker og liv. Vi elsker å flytte ansvaret over på alt annet og andre. Det er de sunne og treningsvillige som får skylden for anoreksi hos de som ikke orker osv osv...

Interessant refleksjon. Denne mangelen på refleksjonsevne, har den forduftet ut av det blå? Er det et personlighetstrekk som er arvelig, eller miljøskapt? Og dersom det er både arvelig og miljøskapt så er det vel henholdsvis enten ikke evolusjonært fordelaktig å være reflekterende, eller så er det noe i miljøet som preger oss slik at refleksjonsevnen forsvinner. Ergo ikke forduftet ut av det blå. Så hva har gjort at refleksjonsevnen har forduftet? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rainstorm said:

Interessant refleksjon. Denne mangelen på refleksjonsevne, har den forduftet ut av det blå? Er det et personlighetstrekk som er arvelig, eller miljøskapt? Og dersom det er både arvelig og miljøskapt så er det vel henholdsvis enten ikke evolusjonært fordelaktig å være reflekterende, eller så er det noe i miljøet som preger oss slik at refleksjonsevnen forsvinner. Ergo ikke forduftet ut av det blå. Så hva har gjort at refleksjonsevnen har forduftet? 

Jeg tenker at man kan være svært reflektert, men samtidig la seg rive med på dårlige dager av hva «alle» mener. Det fester seg i underbevisstheten gradvis over tid, og ikke akkurat lett å unngå i dagens sinnsyke eksponering av det «perfekte», både utseende og livet/personligheten. 

Anonymkode: f25fe...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2021 den 16.56):

Jo mer religiøse vi blir, jo mer opphengt i utseendet blir vi.

Anonymkode: 2fb1b...857

????

Det er vel heller motsatt

Anonymkode: df969...bda

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker at man kan være svært reflektert, men samtidig la seg rive med på dårlige dager av hva «alle» mener. Det fester seg i underbevisstheten gradvis over tid, og ikke akkurat lett å unngå i dagens sinnsyke eksponering av det «perfekte», både utseende og livet/personligheten. 

Anonymkode: f25fe...196

Ja, og spørsmålet er vel hvorfor rives vi mer med nå enn tidligere. Dersom @HarryDotters innlegg hevder at refleksjonsevnen på generell basis har forduftet i befolkningen som gruppe, hva har ført til det? Hvis det er slik at folk er latere nå enn før, hva gjør til det? 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Rainstorm said:

Ja, og spørsmålet er vel hvorfor rives vi mer med nå enn tidligere. Dersom @HarryDotters innlegg hevder at refleksjonsevnen på generell basis har forduftet i befolkningen som gruppe, hva har ført til det? Hvis det er slik at folk er latere nå enn før, hva gjør til det? 

Det handler kanskje om internett, vi lever annerledes enn før med konstante inntrykk og meninger fra hele verden. Så er det litt paradoksalt, for samtidig som perfeksjonspresset har økt, har politisk korrekthet økt, vi har en polarisering der vi på den ene siden skal være perfekte, samtidig som vi på den andre siden er perfekte som vi er. Og dette kan jo slå feil ut, der de som kanskje ikke hadde hatt vondt av litt forbedring skylder på samfunnet og forblir som h*n er, mens de som er mer usikre og ikke har noe spesifikt de trenger å endre, blir enda mer usikre, perfeksjonister og streber. 

Anonymkode: f25fe...196

[Gjest HarryDotter]

Rainstorm skrev (24 minutter siden):

Interessant refleksjon. Denne mangelen på refleksjonsevne, har den forduftet ut av det blå? Er det et personlighetstrekk som er arvelig, eller miljøskapt? Og dersom det er både arvelig og miljøskapt så er det vel henholdsvis enten ikke evolusjonært fordelaktig å være reflekterende, eller så er det noe i miljøet som preger oss slik at refleksjonsevnen forsvinner. Ergo ikke forduftet ut av det blå. Så hva har gjort at refleksjonsevnen har forduftet? 

Oppdragelsen. Enkelt og greit. Fokuset hos foreldrene til oppvoksende generasjon. Foreldre som ikke aner hva som rører seg der ute og som propper barna/ungdommen full av drit. Barn vokser ikke opp med en moralsk rettesnor i livet. Barna lærer ikke at det de ser på insta er fake. De lærer ikke å se seg rundt på alle de vanlige menneskene der ute, og reflektere den opplevelsen opp imot slanke og/eller muskuløse kjendiser. Vi er ikke opplært til å takle motgang....rett og slett.

"If you put your mind to it, you CAN do it"

[AnonymBruker]

Har sikkert vært slik siden tidenes morgen. Forskjellen er SOME og de som lar seg påvirke av dette. Unge kvinner som tror de må endre noe, håper de ser sin egenverd og ikke endrer seg.. Så har vi enkelte stupide manneben som har sett for mye porno. La disse mennene nå kose seg med sin ensomhet gjennom livet, trender endrer seg. 

Anonymkode: 1a229...6c3

[Gjest supernova_87]

HarryDotter skrev (3 timer siden):

Oppdragelsen. Enkelt og greit. Fokuset hos foreldrene til oppvoksende generasjon. Foreldre som ikke aner hva som rører seg der ute og som propper barna/ungdommen full av drit. Barn vokser ikke opp med en moralsk rettesnor i livet. Barna lærer ikke at det de ser på insta er fake. De lærer ikke å se seg rundt på alle de vanlige menneskene der ute, og reflektere den opplevelsen opp imot slanke og/eller muskuløse kjendiser. Vi er ikke opplært til å takle motgang....rett og slett.

"If you put your mind to it, you CAN do it"

Okei, så oppdragelsen har endret seg i løpet av de siste 40 åra. Hva er det som har ført til det da? 

Man kunne jo argumentert for at det er det man kaller et kulturelt etterslep. internett og sosiale media utviklet seg så raskt at man ikke fikk tid til å utvikle tilpassede normer og refleksjoner rundt det. At det dermed ikke er refleksjonsevnen som har forduftet, men utviklingen som har skjedd raskere enn man greide å tilpasse seg. Slik kan vel problemet være at det er en dissonans mellom de teknologiske nyvinningene, og refleksjonsevnen, heller enn at refleksjonsevnen i seg selv har blitt dårligere. 

[AnonymBruker]

Jeg har datet noen menn med gjennomsnittlig utseende, og da har jeg fått negative kommentarer rrs flere venninner. Særlig hvis det blir slutt så skal de liksom uttrykke hvor ille de synes han så ut, selv om det absolutt ikke var det som var grunnen til at det ble slutt. Jeg kan finne på å tenke inni meg st de mennene disse venninnene går for virker som noen brødhoder, men jeg ville sldri funnet på å sagt det. Dessverre merker jeg at dette påvirker meg litt. Nå har jeg funnet meg en som er både kjekk og smart, og da får jeg masse komplimenter fra venninner og bekjente på at han er kjekk, selv om de alsri har møtt ham 😕

Jeg tror dette er det moderne samfunnet. Alle ser bilder på sosiale medier og «ingen» bryr seg om de dypere tingene som man ikke kan se. Synes det er trist, og føler at de unges forbilder i dag har lite å komme med. 

Anonymkode: 92bef...baa

[AnonymBruker]

Er ikke rart mange i Norge sliter psykisk... tyr til kosmetiske operasjoner. Fordi neste hele befolkningen har en ideal om å se "perfekt" ut både karrieremessig, livet generelt og utseende.... trist utvikling...:( 

Anonymkode: 2bccd...74f

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Rainstorm said:

 

Man kunne jo argumentert for at det er det man kaller et kulturelt etterslep. internett og sosiale media utviklet seg så raskt at man ikke fikk tid til å utvikle tilpassede normer og refleksjoner rundt det. At det dermed ikke er refleksjonsevnen som har forduftet, men utviklingen som har skjedd raskere enn man greide å tilpasse seg. Slik kan vel problemet være at det er en dissonans mellom de teknologiske nyvinningene, og refleksjonsevnen, heller enn at refleksjonsevnen i seg selv har blitt dårligere. 

Det virker i hvert fall som en rimeligere forklaring enn at "folk var mye mer reflektert før i tiden". Det er ingenting som tyder på at folk var mer reflektert før i tiden, om noe så var samfunnet lagt opp til at man ikke skulle reflektere. Tanken om at barn skal lære å reflektere er svært ny. I mesteparten av historien skulle barn lære lydighet til foreldrene, staten og Gud. Barna skulle hverken tvile på foreldrenes autoritet, statens autoritet eller kirkens autoritet. 

Anonymkode: 70414...d92

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det virker i hvert fall som en rimeligere forklaring enn at "folk var mye mer reflektert før i tiden". Det er ingenting som tyder på at folk var mer reflektert før i tiden, om noe så var samfunnet lagt opp til at man ikke skulle reflektere. Tanken om at barn skal lære å reflektere er svært ny. I mesteparten av historien skulle barn lære lydighet til foreldrene, staten og Gud. Barna skulle hverken tvile på foreldrenes autoritet, statens autoritet eller kirkens autoritet. 

Anonymkode: 70414...d92

Jeg vil vel også påstå at "folk var mer reflektert før i tiden" og "folk er blitt late og uoppdragne" verken er forklaringer eller argument, men heller ufunderte meninger/påstander. Det var derfor jeg spurte i utgangspunktet, for å høre hvilket belegg som lå bak. Ser en gjennomgående tendens til at folk tror at meninger er det samme som argumenter. 

[AnonymBruker]

Helt ærlig handler det om dopamin og at de fleste må toppe dopamin enda mer i forhold til forgjengerne, og derfor synes jeg det er så teit at de siste tiårene har det egentlig vært snakk om å tilegne seg økte doser med dopamin under dekke av å være idioter. 
 

dopaminet er viktigere enn resultatet. 

Anonymkode: 8fcfd...580

[AnonymBruker]

Jeg er mann, 30!

Og jeg vil vel si at det ikke er like ille nå som da jeg var rundt 19-20. 

Det var et helt annet press da på å være veldig tynn. 
Flere nå er større og det er veldig fullt akseptert og ansees for mange som veldig fint.

Jeg kan bare snakke for menn, men for oss så har utseendet veldig mye å si. 
En dame som er sånn midt på treet kommer mye lengre enn en mann som ansees som det samme. 
Det er fakta.

Men jeg synes faktisk at det har snudd på de siste 5-6 årene kontra hva det var før. 
spesielt på damer. 
Det er veldig «inn» og være mer formfull og det er ikke bare den syltynne modell-looken som gjelder nå slik som for 10 år siden.

 

Anonymkode: 6a186...bd8

[AnonymBruker]

4 hours ago, HarryDotter said:

 

Alt skal dignotiseres! Er man lat og ikke gidder stå opp og gå på jobb, ja så er det en psykolog som gir dette fenomenet et navn. Så blir det en hvilepute for de late. Ingen tar lenger ansvar for sine egne tanker og liv. Vi elsker å flytte ansvaret over på alt annet og andre. Det er de sunne og treningsvillige som får skylden for anoreksi hos de som ikke orker osv osv...

Tror du har misforstått hvordan ting fungerer. Å gå til psykolog er ingen hvilepute. Det er ikke slik at folk kan velge mellom å jobbe og å gå til psykolog. Det er heller ikke slik at man slipper å jobbe med seg selv om man går til psykolog. Om man går til psykolog så må man jobbe med seg selv,det er jo den eneste måten man får noe ut av psykologtimene. 

Anonymkode: 70414...d92

[Gjest HarryDotter]

Rainstorm skrev (23 minutter siden):

Okei, så oppdragelsen har endret seg i løpet av de siste 40 åra. Hva er det som har ført til det da? 

Man kunne jo argumentert for at det er det man kaller et kulturelt etterslep. internett og sosiale media utviklet seg så raskt at man ikke fikk tid til å utvikle tilpassede normer og refleksjoner rundt det. At det dermed ikke er refleksjonsevnen som har forduftet, men utviklingen som har skjedd raskere enn man greide å tilpasse seg. Slik kan vel problemet være at det er en dissonans mellom de teknologiske nyvinningene, og refleksjonsevnen, heller enn at refleksjonsevnen i seg selv har blitt dårligere. 

Ja oppdragelsen har endret seg radikalt de siste 40 årene. Hvordan mine foreldre ble oppdratt, kontra hvordan jeg ble oppdratt. Og nå ser jeg hvordan mine barns generasjon blir oppdratt. Det er snart ikke lov å irettesette sine egne barn.

Alle er så opptatt med å peke på hva skolen og alle andre folk generellt må forandre for å bedre verden. Så forstår de ikke at det kun er dem selv de kan forandre.

Og ja refleksjonsevnen forsvinner samtidig som oppdragelse uteblir. Refleksjonsevne vokser i takt med å møte motstand og lære og å feile i livet. Ingen oppdragelse betyr liten livslærdom.

[Gjest HarryDotter]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Tror du har misforstått hvordan ting fungerer. Å gå til psykolog er ingen hvilepute. Det er ikke slik at folk kan velge mellom å jobbe og å gå til psykolog. Det er heller ikke slik at man slipper å jobbe med seg selv om man går til psykolog. Om man går til psykolog så må man jobbe med seg selv,det er jo den eneste måten man får noe ut av psykologtimene. 

Anonymkode: 70414...d92

Jeg sa ikke at å gå til psykolog er en hvilepute. Jeg sa at "så sier en psykolog". Altså at folk idag leser eller hører om en psykolog som mener ditt og datt er en diagnose. Så hører folk det de vil høre og bruker det som en hvilepute. You see?

Og du? Det med å være lat og ikke gidde å gå på jobb var et random eksempel. Et eksempel på at vi har blitt et diagnose samfunn. I "gamle dager" var man aktiv som barn. Nå har man visst ADHD-B-TYPE C - A+....... og når barna våre får en diagnose, så skjer det noe med oss. Da slipper vi reimene litt automatisk. Han/hun har jo "en sykdom", så da har vi ikke gjort noe galt med oppdragelsen. Pjuh! Da gir man litt slipp på ansvaret.

Endret 29. april 2021 av HarryDotter

[Gjest supernova_87]

HarryDotter skrev (13 minutter siden):

Ja oppdragelsen har endret seg radikalt de siste 40 årene. Hvordan mine foreldre ble oppdratt, kontra hvordan jeg ble oppdratt. Og nå ser jeg hvordan mine barns generasjon blir oppdratt. Det er snart ikke lov å irettesette sine egne barn.

Alle er så opptatt med å peke på hva skolen og alle andre folk generellt må forandre for å bedre verden. Så forstår de ikke at det kun er dem selv de kan forandre.

Og ja refleksjonsevnen forsvinner samtidig som oppdragelse uteblir. Refleksjonsevne vokser i takt med å møte motstand og lære og å feile i livet. Ingen oppdragelse betyr liten livslærdom.

Du svarte ikke på det jeg undret over, hva er det, tror du, som gjør at oppdragelsen har endret seg? 

[AnonymBruker]

100 menn på toppen lager usikkerheter og vi må bruke penger på å fikse de.
Så de kan tjene penger på oss som hater oss selv. Kapitalisme. 

Anonymkode: 962c8...61f

[Gjest HarryDotter]

Rainstorm skrev (43 minutter siden):

Jeg vil vel også påstå at "folk var mer reflektert før i tiden" og "folk er blitt late og uoppdragne" verken er forklaringer eller argument, men heller ufunderte meninger/påstander. Det var derfor jeg spurte i utgangspunktet, for å høre hvilket belegg som lå bak. Ser en gjennomgående tendens til at folk tror at meninger er det samme som argumenter. 

Litt av problemet idag er at selv om man støtter seg til noe forskning, så vil alltid noen skyte inn at disse forskerne har bommet, fordi "den andre gruppen forskere mener det motsatte" osv. Dette ser vi spesiellt i klimadebatten.

Hvorfor skal man være så rask med å diskreditere meninger? Å evne å se forandringer i samfunnet og å peke på det man tror er hovedårsaken til hvorfor ting har blitt dårligere/bedre, kan være like viktig og korrekt som hva en professor mener om saken. Ingen vet årsaken 100% sikkert. Men vi er da ikke blinde og døve? Og vi kan vel både spekulere og reflektere litt rundt det i en uhøytidelig diskusjon?

Jeg tror trygge rammer og en streng men omsorgsfull oppdragelse er veien til et stabilt og godt liv. Som barn trenger vi disiplin og kjærlighet. Da lærer man rett og galt. Man lærer seg hvorfor man ikke kan si og gjøre hva man vil til andre. Man utvikler empati. Og ikke minst å lære å reise seg når man går på trynet. Både fysisk og psykisk. Man lærer at å feile og å møte hinder, er bare en mulighet til å utvikle seg. Ikke å grave seg nedog syntes synd på seg selv. Man kan ikke være perfekt og vinne hele livet. Og er man overbeskyttet mot å møte livsmotstand, vil det slaget føles skrekkelig hardt den dagen man skal løsrive seg fra mor og far og ut i arbeidsliv og samfunn og man virkelig får utfordringer. Da knekker man sammen. 

Teknisk sett har aldri det å leve vært enklere enn det er nå. Aldri har vi jobbet mindre enn idag. Altav varer er tilgjengelig på et tastetrykk. Overflod av mat og teknologi. Enormt høy medisinsk standard. Høy gjennomsnittlig levetid hos menneske. Når vi da har alt.....hvorfor eksploderer depresjon og angst diagnosene i dette landet? Hvorfor er ungdommene så redde og nervøse? JEG TROR det handler om fraværet av trygghet og god oppdragelse hjemmefra. Mangel på gode rollemodeller. Og når vi ikke har det hjemmefra, da blir influensere og rølpete realitydeltagere forbildene våre.