1.klassinger: populære barn

[AnonymBruker]

Anonymkode: 95bd5...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du forstår at vi ikke kan se deg, høre deg eller vite noe om deg ut over det du selv kommuniserer, ikke sant? Det er slik debatt på nett fungerer.
 

Du hadde dårlig språk (som du senere forklarte, men det kunne ikke vi vite skjønner du vel?) og du repliserte at du var assistent. 
 

Ingen av delene er egnet til å gi et inntrykk av deg som hverken spesielt tillitvekkende faglig når det gjelder akkurat det som egentlig ble diskutert i tråden på det daværende tidspunkt, nemlig hvordan det forholdt seg med populære barn og evt hvorvidt det å identifisere seg som foresatt til et populært barn medfører at man er en drittsekk som rangerer unger osv. 

 

Jeg diskuterer ikke hvorvidt vedkommende som du kranglet med bedrev flisespikkeri; det synes jeg forresten helt klart at hen gjorde. 

Det JEG la meg opp i hva at du ikke presenterte noen holdbare argumenter for at du i egenskap av din stilling skulle vite bedre enn oss foresatte. 

Anonymkode: 0e116...8dd

Du sitter jo å argumenterer for noe som ikke har skjedd. Jeg har ikke påstått at jeg er en ekspert. Heller ikke at min assistent stilling skulle ha noe å si..  Men å si at man ikke kan ta noe en assistent sier seriøst PGA at det er en assistent er merkelig, en ting jeg nevnte siden han spurte. Han kunne sakt «jeg er ikke enig i det du sier» eller «jeg tar deg ikke seriøst pga du skriver dårlig.» Hadde jeg skrevet en stil om meg selv her om hvor fantastisk jeg var så hadde han fortsatt ikke tatt noe jeg skrev seriøst «siden jeg er en assistent.» Skjønner du?

 

Hvorfor skal jeg presentere noen holdbare argumenter for at jeg i egenskap av min stilling vet bedre enn foresatte når jeg ikke har ytret det i det hele tatt? Jeg trenger ikke bevise noe jeg ikke har sakt eller ment. Dette er kvinneguiden, ikke et brev til kongen. Jeg fortalte om MINE erfaringer. Hvor står det «jeg er en ekspert og vet mye bedre enn andre her»? 
 

Kan være du er veldig faglig flink, men det sosiale tror jeg du har vært litt uheldig med.

Anonymkode: fef13...04e

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvorfor en sitter her å diskuterer når en ikke har veldig, veldig, veldig mye høyere utdanning innen forskning. 

Obbbs noe skrivefeil her? Kan ikke bli tatt seriøst da. 

Anonymkode: 95bd5...a34

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (På 26.4.2021 den 18.39):

Det med foreldre er interessant.  Selv var jeg alltid stille, sjenert og er ganske introvert. Mannen min derimot er selvsikker, utadvent etc. Gutten vår er mest lik faren, men kanskje enda mer utavdent og trygg på seg selv. Jeg er norsk og mannen min er fra Asia, sammen bor vi i et 3dje land, så da gutten vår begynte på skole i år (skoleåret begynner i mars her) så var språk et stort problem. Han ligger etter, og nesten ingen av klassevennene eller læreren snakker engelsk. Det som "redder" han er at han uansett ikke er redd for å ta kontakt, invitere til lek og være aktiv i timen, så han likevel greid å skaffe seg mange venner og er definivit populær. 

Ja, jeg tror også at det ligger noe i dette med hvor introvert eller ekstrovert man er. Samt hvor selvhevdende man er. Jeg har to døtre, hvorav den ene har blitt betegnet som "populær" å leke med i barnehagen og den andre ikke. Hun som er populær, er veldig sosialt anlagt. Hun har f.eks. ingen problemer med å ta kontakt med fremmede barn hun møter ute. Søsteren er sjenert, og kunne ikke funnet på å gå bort til noen hun ikke kjente. Begge to har mye fantasi, og er ganske like der. Men med den eldste, ser jeg at hun får med andre på sin fantasilek. Hun er ikke nødvendigvis bare snill og inkluderende, jeg tror hun styrer en del, men de andre barna ser ut til å godta det. Lillesøster ikke tar initiativ til å få med andre enn søsteren eller noen få barn i barnehagen hun leker mye med, og hun er helst med på det andre finner på, hvis hun får innpass.

Jeg er stille og sjenert selv, mannen min er ikke det. Jeg var ikke populær på ungdomsskolen, husker jeg, der ble det plutselig viktig å være likt av alle, og da plaget det meg. Men på barneskolen var det aldri noe problem. Jeg var ganske sikkert ikke populær der heller, men jeg hadde mine. Og jeg kan ikke huske at det var viktig å være populær enda da. 

Anonymkode: 4cb17...156